Artemisia anbefaler: To gode barne- og ungdomsbøker fra debutanter Elin Brend Bjørhei og Solgunn Solli.

 Det er alltid gøy når tidligere (og tildels nåværende) bokbloggere gir ut bøker. Jeg har vært en del av bokbloggermiljøet siden 2012 og kjenner Elin og Solgunn gjennom det og flere bokbloggertreff. Elin var også en av initiativtakerne til Bokbloggerprisen i sin tid.  Elin er forfatter av en romanserie, men har nettopp debutert med en spenningsbok for større barn og ungdom på Kagge forlag. Solgunn har debutert på eget forlag med en bok for eldre barn/ungdom fra 2.verdenskrig. Jeg er så heldig å ha fått bøkene med signatur og har likt det jeg har lest. Siden jeg kjenner dem føler jeg meg litt for inhabil til å gi en nøytral anmeldelse, men jeg vil gjerne si noen ord og anbefale bøkene videre, noe jeg synes de fortjener.

En skjult tragedie av Roger Albrigtsen og Knut Flovik Thoresen

Omsider fikk jeg lest denne boka. Jeg er i utganspunktet ikke så glad i krigslitteratur, men da jeg ble spurt om jeg ville ha denne boka, synes jeg det var noe med det som fenget nysgjerrigheten min. Selv om dette er en historie fra 2.verdenskrig, er det også en historie om et liv som tok slutt, fortielser og traumer som etterlatte måtte leve med resten av livet. Dette er den sterke historien om Elsa, 6 år, som så sin mor bli skutt og drept av en norsk spesialsoldat under en operasjon med allierte i Øksfjord i 1941. 

Ferielesing. Hjorth&Rosenfeldt #6, Øyas hemmelighet av Patricia Wilson og Hardanger av Marit Eikemo

 Kort kort om tre gode bøker jeg har lest mens jeg har vært på Kreta. Øyas hemmelighet begynte jeg på rett før jeg dro hjemmefra. Det samme med Hardanger. Alle tre er bøker som har stått i hylla en stund. Tre kryss for det:) 

Tilsammen er bøkene på over 1000 sider. Spennende, engasjerende, lett  å lese. En krim, en såkalt feelgood (med alvorlig historie fra 2.verdenskrig) og noveller i Eikemos småironiske og samtidsaktuelle stil.

Kaneltreet av Patricia Wilson . Interessant og gripende historisk roman fra Rhodos, Hellas.

 Jeg startet å lese denne romanen mens jeg var på Rhodos. (kom hjem derfra for en uke siden). Jeg har et par bøker av Patricia Wilson fra Kreta, som jeg enda ikke har lest, men kom over denne fra Rhodos, da jeg gjorde søk på litteratur derfra. Jeg liker å lese bøker med handling fra land jeg reiser til. Rhodos har jeg ikke vært på før. Fant svært lite på norsk, kun Kaneltreet og en novelle av Agatha Christie.  Wilson er britisk, bor på Kreta, og har også skrevet en roman fra Santorini, som jeg ikke finner oversatt til norsk.

Kaneltreet er en historisk roman av typen som veksler mellom nåtid og fortid, samt at det er en generasjonshistorie.

Morfar pustet ved havet av Trude Teige

 Trude Teige er en allsidig forfatter. Jeg har lest krimserien hennes om Kajsa Coren, men ikke de andre. Jeg har Mormor danset i regnet liggende ulest, men valgte å lese Morfar pustet ved havet, som er en oppfølger, selv om bøkene fint kan leses uavhengige av hverandre, visstnok. Boka var ganske interessant, den. Fengende de første 100 sidene, men fortsettelsen er jeg mer ambivalent til. 

Slagmark av Roar Ræstad. Verdig sluttpunkt for kvartetten (krim fra 2.verdenskrig)

 Roar Ræstad, bosatt i Trondheim, er ute med sin fjerde bok om etterforsker Gabriel Navarseth, som jobber i Trondheim under 2. verdenskrig.  Historisk krim som viser gråsoner og de vilkår man jobbet under i et okkupert land. Navarseth er egentlig motstandsmann og sjonglerte jobben med to agendaer. For det tyske Statspoliti, lokalt politikammer og for et fritt Norge. I denne boka viser kalenderen vår 1945, og krigen nærmer seg en ende. 

Diktsirkel mai- 21. Ut av hylla!

 Kategorien i runden for mai er en bok som har stått i hylla lenge ulest. Har du ikke uleste diktbøker i hylla, kan du låne en bok, det er greit. Det viktigste er å lese noe. Men dess lenger ulest, dess bedre.

Jeg har ikke så mange uleste diktsamlinger i hylla, men noen er det, med unntak av samlede-dikt-samlinger der jeg ikke har lest alt (av Haldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Olav H. Hauge og Andre Bjerke, samt denne av Rumi som jeg har avbildet).

Oppdraget av Hans Olav Lahlum

 Jeg har faktisk ikke lest en bok av Hans Olav Lahlum enda, men jeg har lenge hatt det på tapetet. Jeg har derimot hørt og sett Lahlum snakke om sine bøker og andre aktuelle temaer ganske mange ganger. Han er kunnskapsrik, morsom og engasjert, men hvordan han skriver, se det, vet jeg først nå. Riktignok er ikke Oppdraget en del av krimserien hans, ei heller biografi som han også har skrevet, men en slags spenningsroman fra andre verdenskrig. En nett liten retro-roman, som jeg gjerne anbefaler videre.

Landskap i eksil av Bertolt Brecht (Artemisias diktsirkel juli/august 2020)

Litt på etterskudd med innlegg og bok, men bedre sent enn aldri. Denne samlingen med dikt av tyske Bertolt Brecht har jeg brukt ganske lang tid på å lese. Ikke fordi den er kjedelig eller vanskelig, men fordi jeg ikke har vært i diktmodus på grunn av at det har skjedd så mye annet i sommer. Og så er den lang. Det er jo flere samlinger og enkeltdikt i en bok. Bra er den og verdt å lese, selv om ikke alt fenget like godt. Naturlig nok.

Ravnens time av Roar Ræstad (krim)

Roar Ræstad er en dyktig krimforfatter som er bosatt i Trondheim. Han har skrevet tre krimromaner om betjent Gabriel Navarseth som jobber i Statspolitiet i Trondheim under 2.verdenskrig. Ræstad er historiker av utdanning og jobber ellers som lærer på Strinda videregående skole. At han er historiker vitner om kunnskap og en spesiell interesse for 2.verdenskrig som kommer godt frem i bøkene hans. Jeg har nå lest den tredje i serien; Ravnens time, som kom ut i 2018.

De som er elsket av Victoria Hislop - flatt om en konfliktfylt periode i den greske historien

Jeg har likt en del av de historiske romanene til Victoria Hislop, særlig de fra Hellas, men også den fra den spanske borgerkrigen (Hjemkomsten) og Kypros (Soloppgang) som også hadde et krigstema. Hislop er dyktig på research og bygger romanene sine på historisk dramatiske begivenheter. Så også i hennes siste; De som er elsket, hvor vi får innblikk i Hellas vanskelige tid fra 2.verdenskrig og til Hellas ble et demokrati igjen i 1975. Men denne siste boka synes jeg var mer flat og langdryg.

Diktlesesirkel november- 18: Klassikere. Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas

I november leser vi klassikere i diktlesesirkelen. Jeg har flere samlede dikt i hyllene. Blant annet av Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Hans Børli og Andre Bjerke. Jeg har også en del andre i esker nede i kjelleren, som jeg vurderte å hente frem, som Erling Christie og Tor Jonsson, to av mine gamle favoritter. Jeg tok den makelige veien og valgte en av dem som sto i hylla, men det var også et pluss å velge noe jeg ikke har lest før. I Vesaas samlede dikt er det 20 diktsamlinger (ifølge innholdslisten) , og absolutt ikke lett å velge. Siden en annen bok med tittel Tung Tids tale har blitt så populær og prisvinnende , valgte jeg den. Olaug Nilssens roman fra 2017 med samme navn, hentet tittelen fra nettopp diktet til Vesaas.  Så hvorfor ikke se på den koblingen.

Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

Simon Strangers nyeste roman er en sterk historie om en jødisk familie som flyttet inn i boligen der Rinnanbanden bodde under andre verdenskrig. Ja, riktig, Rinnan, Henry Rinnan & co. Hvorfor gjorde de det? Det er det Stranger ønsket å finne ut av da han dukket ned i dette stoffet og fikk ideen om å skrive en roman om det.

Lansering av Ravnens time av Roar Ræstad på Antikvariatet i Trondheim

I kveld arrangerte Roar Ræstad og forlaget Vigmostad § Bjørke lansering av Ræstads tredje bok om Gabriel Narvarseth i Trondheim. Det var stappfullt og mange fikk ikke sitteplass. Antikvariatet Bok og bar, har ellers en trivelig ramme med bokhyller, bøker og en flott utsikt til Nidelven.

Bildet:Redaktør Marius Antonsen bokbader Roar Ræstad.

Lempi av Minna Rytisalo - finsk drama

Nå har jeg lest den kritikerroste finske debutromanen Lempi. Også bokbloggere har trykket boka til sitt bryst, og de sterke blogginnleggene fristet meg til å lese den. Det er alltid en fare med for store forventninger når en bok blir lovprist, og det led nok min lesing av. Jeg synes boka forsåvidt var god, men den tok meg ikke som den har tatt andre. Jeg ble ikke slått av banen, satt ut eller noe, selv om det er elementer som er svært sterke.

Unike kunstnerportrett: Charlotte av David Foenkinos og Jeg, Unica av Kirstine Reffstrup. Og litt om Berlin og om Gunnar Berg.

For en stund siden var jeg i Svolvær og ble nysgjerrig på en billedkunstner derfra som døde alt for ung. Han het Gunnar Berg og er kjent som en av Lofotkunstnerne. Han levde fra 1863 til 1893. I forbindelse med at jeg begynte å finne ut mer om ham, ble jeg også nysgjerrig på noen andre bøker om billedkunstnere som var skrevet i romans form. Jeg er også intunet på billedkunstnere for tiden siden jeg har valgt dem som kategori i Moshonistas biografilesesirkel i april. I en artikkel
i Klassekampen 13.januar i år skrev Karin Haugen om trenden med at stadig flere biografiske romaner ser dagens lys, at det har gått fra det selvbiografiske til det biografiske- fra autofiksjon til exofiksjon. Der dukket de to kunstneromanene jeg nå har lest, opp. Jeg la dem på minnet, og summen av alt dette er grunnen til at jeg skaffet meg dem og fikk et driv til å lese dem.

Kort om Rigels øyne av Roy Jacobsen

Den tredje boka om Ingrid fra Barrøy, øya på Helgelandskysten, kom i 2017. Jeg fikk ikke lest den da, men deltok på et bokmøte med Roy Jacobsen i Trondheim hvor han snakket om romanen. Sist fredag så jeg boka var tilgjengelig som ukeslån på biblioteket og rasket den med meg. Nå er den ferdiglest.

Napolislekten av Domenica de Rosa

Når jeg så forsiden på denne romanen, tenkte jeg at den ga assosiasjoner til Ferrantes Napolikvartett. Og det gjør den jo med en slik tittel, men originaltittelen er faktisk The Italian Quarter, og boka er ikke ny. Den ble utgitt på engelsk i 2004 og nylig utgitt på norsk. Den er også helt annerledes. Mer om det lenger ned i innlegget.

Elven av Roar Ræstad - en meget god oppfølger av debuten Sovende hunder

Historiker og lektor Roar Ræstad debuterte i 2014 med krimromanen Sovende hunder fra 2.verdenskrig i Trondheim. Han fikk god kritikk for debuten. Selv likte jeg den også godt, selv om jeg så forbedringspotensial (det skulle vel bare mangle av en debut egentlig) . I Elven møter vi igjen politibetjent Gabriel Navarseth og hans kolleger på kammerset og i Statspolitiet.  Det er alltid spennende å lese en andrebok i en serie, og Elven innfridde skikkelig.

Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Karin Kinge Lindboe har skrevet en personlig bok, hvor hennes far forteller om sine opplevelser fra krigen og sitt opphold i Sachsenhausen. Hun besøker han på sykehjemmet hvor han holder på å forsvinne fra vår verden.