Viser innlegg med etiketten fosterbarn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fosterbarn. Vis alle innlegg

torsdag 11. desember 2014

Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.






















søndag 9. mars 2014

Frostgraven av Sonja Holterman (med krim-smakebit)

I anledning den internasjonale kvinnedagen  8. mars i går la jeg Frode Granhus` Djevelanger litt tilside og kastet meg over den splitter nye boka til Sonja Holterman ; Frostgraven.  Det høres litt kult ut å si det slik, men sannheten er at jeg brant etter å lese boka, etter å ha hørt forfatteren snakke om den på et bokmøte på Hovedbiblioteket sist torsdag. Jeg startet like så godt og leste den nesten i ett strekk kun avbrutt av litt spising og TV-titting utpå lørdagskvelden. Det sier jo litt...



fredag 19. april 2013

Rystende fra den eldste datteren i Alvdalssaken. Mammas Svik av Anne- Britt Harsem

Mammas svik er Elines historie. Eline er det fiktive navnet til den eldste datteren av mora som ble dømt i Alvdalssaken.  Eline har fortalt sin historie om en barndom gjennomsyret av vold og overgrep, om årene i fosterhjem og institusjon, om et hjelpeapparat og nærmiljø som sviktet totalt. Historien er ført i penn av Anne-Britt Harsem.


tirsdag 5. mars 2013

Mitt tematips (6): En sekser på terningen

Denne uke utfordrer Bokbloggeir oss med å finne frem et innlegg om en bok som vi synes fortjener en sekser. Jeg tok en titt på mine bøker på Bokelskere.no, der jeg gir bøker terningkast noen ganger. Der hadde jeg gitt terningkast 6 til noen få bøker. Jeg gir ikke så lett seksere. Da skal boka være bortimot perfekte på alle måter, eller ha noe helt særegent over seg.

mitt tematips
De bøkene jeg ga terningkast 6 er:

* Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned

* Doris Lessing: Skihasta

* Kari Hesthamar: So long Marianne

* Tom Egeland: Sirkelens ende

* Carina Hultin Dahlmann: Juicy!

* Lars Amund Vaage: Skuggen og dronninga

* Ida Løkas: Det fine som flyter forbi

* Gillian Flynn: Mørke rom

og

tirsdag 27. november 2012

Jeg nekter å skrive om Jeg nekter..nesten.

Ikke fordi boka er dårlig, for det er den ikke. Jeg skal ikke slakte den, så ta det med ro. Men jeg var heller ikke overbegeistret. Det er noe eget med bøker som blir så veldig kritikerrost og som veldig mange lovpriser. Per Pettersons bøker er slike. Jeg leste Ut å stjæle hester, som jeg forsåvidt likte, men som ikke satte spor i meg. Jeg leste Jeg forbanner tidens elv, som jeg ikke husker noe av. Jeg har lest Jeg nekter.


Jeg nekter - Per Petterson

Jeg tror det må handle om smak og behag fordi jeg ikke helt greier å se hvorfor Petterson blir så lovprist som han blir. Hvorfor han selger så mye, hvorfor folk er såååå begeistret?

mandag 1. oktober 2012

Fin liten bok om å flytte i fosterhjem

Cornelia flytter i fosterhjem er tittelen på en fin liten bildebok som er beregnet på små barn, i samtale med voksne.



9788293184102     Dette er en tynn liten bok med fine tegninger samt  enkel og lettforståelig tekst om lille Cornelia som skal flytte i fosterhjem. Mamma er syk og greier ikke å ta seg av Cornelia. Den viser på en sannferdig og fin måte hvordan bli-kjent- og flytteprosess for et fosterbarn foregår, samt at den forklarer på en grei måte hvorfor akkurat Cornelia må i fosterhjem. Den er beregnet for voksne som skal snakke med barn om det å flytte i fosterhjem. Det kan gjelde fagfolk, foreldre, slekt, venner, naboer, lærere, barnehageansatte som vil ha et godt redskap til å snakke med aktuelle barn om dette vanskelige temaet.

Boken har forord av barnepsykolog Magne Raundalen samt et tillegg med en brukerveiledning skrevet av Jon-Håkon Schultz, forsker ved NKTVS. (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)

onsdag 22. august 2012

Sterkt om et følelsesmessig skadd barns vei mot et selvstendig voksenliv. Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbauch.



Først må jeg bare si at denne boka er noe av det mest medrivende jeg har lest på lenge. Det finnes ikke et dødt punkt i denne boka, som handler om den tilknytningskadde jenta Victoria og hennes kamp for å finne veien til et godt voksenliv. Jeg startet torsdags kveld, og leste den ferdig natt til søndag. Kun avbrutt av måltider, handling, helgevask og noe TV-titting. Faktisk så var det godt med litt pauser i lesingen, fordi dette er en særdeles sterk historie, som trengs å fordøyes litt innimellom.