Beginning Norwegian 1952 - Text

EGINNING
NORWEGIAN
THIRD EDITION
COMPtETBLT REVISED
BEGINNING NORWEGIAN
BEGINNING
NORWEGIAN
A Grammar and Reader
BY
EINAR HAUGEN
Thompson Professor of Scandinavian Languages
University of Wisconsin
Third Edition Completely Revised
GEORGE G. HARRAP & CO. LTD

LONDON TORONTO WELLINGTON SYDNEY
BELFAST
REFERENCE
LIBRARY
.
JU.V-
Zi -ic s?
8fl|-
First published in Great Britain 1937

by George G. Harrap & Co. Ltd.
182 High Holbom, London. W.C.i
New revised Edition 1957
Copyright. AH rights reserved
Manufactured in Great Britain
Printed in Great Britain by

William Clowes and Sons, Limited, London a
and Beccles
BELFAST
REFERENCfl
LIBRARY
PREFACE
The present (third) edition has been thoroughly overhauled in the
light of experience with the book through twenty years of use by the
writer and his colleagues. While the content and organization of
sections on
the lessons have been left substantially unchanged, the
pronunciation and spelling have been completely rewritten. The
phonetic respelling has been changed throughout the book. Addi-
tional conversation practice has been made available,
in keeping with
a trend in American classroom teaching. The spelling has been

brought into line with that of most current Norwegian books and
newspapers, following the reform of 1938. The forms here adopted
approach those which are sometimes called ‘moderate,’ but no
attempt has been made to follow the official spelling slavishly. This
book is under no obligation to meet the norms imposed on the schools
where these do not reflect current usage. Throughout the book
numerous minor changes have been made which it is hoped may be
regarded as improvements. Some of these were suggested by
colleagues, among whom it is a pleasure to acknowledge
especially
Professor Sverre Arestad, of the University of Washington, for his

painstaking criticisms.
This book is written for students without previous knowledge of
the language, either for classroom use or for home study. Its
aim
is to present in convenient form those
elements of the language
which are indispensable to a reading knowledge. The first five
lessons state the chief facts of Norwegian pronunciation; the next
twenty summarize the basic elements of grammar; the last nine
supplement the knowledge gained with abundant reading and dis-
cuss certain minor points of grammar which turn up often enough
tobe worth noticing.
The vocabulary is strictly limited to about eight hundred of the
thousand most important words and idioms, as determined by their
frequency in literary Norwegian and their value for the selections
BEGINNING NORWEGIAN
chosen. A student who knows these words thoroughly will under-
passage of
stand about eighty per cent of the words he meets in any
gradually as
average difficulty. The words are introduced as
possible, in passages which illustrate their actual use.
In order to
not
conform with this plan each selection has been rewritten, so as
beginner. Any
to introduce too many stumbling blocks for the
words not contained in the basic vocabulary which it was impossible
the same
or undesirable to eliminate are explained in footnotes on
page, and the student is not required to learn them.
The reading selections were chosen not primarily for their literary
merit, but in order to provide varied and amusing reading during
be hoped that
the tedious process of learning grammar. It is to
this book
even the student who goes no further in his studies than
may receive a favorable impression of Norway and a desire to learn
more about her art, literature, history, geography, and folklore.
The following titles are recommended as introductory to such
further study:
Norway (Pub. by the Norway Travel Association, Oslo, 1948.
113 pp.).
Facts about Norway (Oslo, 1951. 64 pp.).
Karen Larsen, A History of Norway (New York, 1948. 591 pp.).
Harald Beyer and Einar Haugen, A History of Norwegian
Literature (New York, 1956. 344 pp.).
Frede Castberg, The Norwegian Way of Life (London, 1954.
110 pp.). .....
Philip Boardman, How to Feel at Home in Norway revised
edition
,
(Oslo, 1950. 205 pp.).

Wisconsin,
Janice Stewart, The Folk Arts of Norway (Madison,
1953. 246 pp.).
Harlan Major, Norwegian Holiday (New York, 1950. 268 pp.).
purposes,
In presenting the grammar of a language for pedagogical
and particularly a language with such varying standards as modem
Norwegian, it has only too often been necessary to simplify. Only
the margin
the trained student of language will realize how narrow is
between simplification and falsification in grammar. Exceptions have
PREFACE
generally been eliminated, and differences in usage rarely indicated.
The standard of educated speech in the city of Oslo has been followed
as closely as possible. Anyone looking for more precise formulations

following
and more detailed information will have to go to the
guides:
standard works, which have been the writer’s constant
(Oslo, 1921).
August Western, Norsk Riksmals-Grammatikk
J.
Brynildsen, Norsk-Engelsk Ordbok (3 utg., Oslo, 1927).
Riksmals-Ordbok
T. Knudsen and Alf Sommerfelt, Norsk
(Oslo, 1930 ff.).
Ivar Alnjes, Norsk Uttale-Ordbok (2 utg., Oslo, 1925).
Olav N®, Norsk Grammatikk I (Oslo, 1952).
Rettsknvmngs-
Jakob Sverdrup and Marius Sandvei, Norsk
Ordbok, Bokmal (Oslo, 1940).
following
The writer wishes to acknowledge the kindness of the
individuals and publishers in permitting him to use copyrighted
material: Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, for the pictures by Otto
16A, 22E, 27B,
von Hanno in lessons 6-9 and the selections 13, 14,
selections from
31A 33A; and Aschehoug and Co. (W. Nygaard) for
GabrielScott’s story Solvfaks. He is particularly grateful to Mr.
Hans Bergersen, Overkerer at Toyen Skole, Oslo, for permission to
combine with his own word count the results of Mr. Bergersen’s
*
simultaneously executed count.
The writer also acknowledges themany valuable suggestions he
has gained from friends and colleagues at
Wisconsin and elsewhere.
Haugen, whose
His greatest debt, however, is to his wife, Eva Lund
have materially re-
keen ear and sure feeling for Norwegian usage
duced the imperfections of the book.
Suggestions to Teachers
The lessons have been arranged so as to give the individual
rW considerable freedom in his method. Some things may be

tca
and the order in which the parts of the lesson are taken up
reading,
may well be varied. Each lesson consists of five parts (I) a
:
and intro-
which illustrates the grammatical principles of the lesson
duces the new words; (II) a series of questions in Norwegian, which
ygi BEGINNING NORWEGIAN
should be made in the formation of complete
the basis for class drill
sentences; if desired, they be written out; (III) a vocabu-

may also
lary containing the

idioms, with pronunciation if
new words and
necessary, and grammatical forms; (IV)
examples of the grammatical
principle, with questions on the examples,
and concise statements of
various types to drill the
the underlying rules; (V) exercises of
students in the vocabulary and grammar of the
lesson.
It is suggested that the reading be

gone over in class, with pro-
nunciation by the teacher, and questions and
answers in Norwegian.
grammatical
The students should be encouraged to formulate the
rules themselves before being asked to
memorize the versions given.
The exercises be used for either oral or written work, and in
may
even
either case the whole sentence should always be repeated,
each group of five
though only a single word is to be filled in. After
exercises is included; at this point it
would
lessons a series of review
on the material learned. The grammar
be well to give a short quiz
thereafter reading should
should be stressed in lessons 6-25, while
occupy the central place. . .
begin with
The teacher wiU have to decide whether he wishes to
lesson I, with the conversation practice
between lessons V and VI,
maturity of his students,
or with lesson VI. This will depend on the
pronunciation and conversa-
and on his own tastes in the matter of
they can
tion. The first five units can be postponed until later, or
intensive pronunciation practice, so that
a good
become the basis for
conversation practice
foundation is laid for conversation. The
learned may be used as a
should be memorized, so that the phrases
framework for later conversations based on the
lessons.
will find his work greatly aided if his

students have a
The teacher
good Norwegian song book and a map of
Norway to consult The
following are inexpensive and useful:
Mads Berg Skolens Sangbok
Ivar Refsdal, Skolekart
(Aschehoug, Oslo, 1953), about 60 cents, and
over Norge (Oslo), about 30 cents.
Suggestions to the Student

and the writer of this
There is one purpose which your instructor
to read and speak the
book have in mind: helping you learn
PREFACE
Norwegian language. This purpose cannot be accomplished without
your constant and active co-operation.
May we make these suggestions at the very outset:
1. Languages are learned through constant repetition. Every
time you re-read your assignment, either silently or aloud, you are-
increasing your mastery of the language.
2. The unit of speech is the sentence rather than the word.
When you meet a new word, learn the sentence in which it appears.
Seize every occasion to repeat the sentences which appear in this
book. Form new sentences by varying the ones you have already
learned. Every sentence learned may serve as the model of in-
numerable others.
3. The more closely you can imitate your instructor’s pronuncia-
tion, the better. Be a perfect parrot; it is the only way to get away
from an inaccurate and slovenly carry-over of English pronunciation
into Norwegian. Get rid of that Anglo-American accent when you
read and speak Norwegian!
When you have finished this book, you are ready to go on to
Reading Norwegian (Appleton-Century-Crofts, New York, 1940) by
the same writer. This book contains 170 pages of interesting reading
material, carefully graded with a complete vocabulary. If you should
wish to develop your conversational skill, you are referred to this
writer’s Spoken Norwegian (Henry Holt, New York, 1946). For
independent reading and writing you will need dictionaries. The
best aid to the reading of ordinary novels and newspapers is
Norwegian-English School Dictionary by Theodore Jorgenson and
Peder Gaidai (St. Olaf College Press, Northfield, Minnesota, 1955).
For more difficult reading you may need to use J. Brynildsen,
Norsk-Engelsk Ordbok (Aschehoug, Oslo, 1927). If you wish to write
Norwegian, you will need Th. Gleditsch, English-Norwegian
Dictionary (Allen and Unwin, London, 1950).
BELFASt
REFERENCB
LIBRARY
CONTENTS
S5S
SssssSSs
BELFAST
REFERENCE
LIBRARY)
INTRODUCTION
English and Norwegian. The English and Norwegian languages
have much in common. Even a casual glance at the following pages
will atonce reveal numerous correspondences and similarities
between the two. This resemblance is not accidental, but is an
evidence of common ancestry and parallel historical development.
If we trace the history of the peoples now inhabiting England and
Norway some two thousand years back, we find that the ancestors
of both were members of Germanic tribes living along the coasts of
the Baltic and North Seas. They spoke dialects of a common
language and shared a common culture. In later centuries the
Germanic tribes settled in various countries and gradually developed
the nationalities which we know today as German, Dutch, English,
and Scandinavian. As time went on, their Germanic dialects
developed into the national languages of today. Most of these are
study,
too far apart to be mutually understandable without special
except for the three Scandinavian languages. Yet it is not hard to
recognize the basic kinship of the Germanic languages even today.
As against the Romance languages (French, Spanish, Italian), or the
Slavic languages (Russian, Polish, Czech), they form a distinct
group, with related words and similar grammatical forms.
The most obvious evidence of the close relationship between
English and Norwegian is the large number of so-called “cognate”,
i.e. related words. Some words are quite identical in form, though
the pronunciation may be different: arm, best, bite, finger, flat,
land. In other words there is a difference of only one or two
letters, and the relationship is quite obvious begynne (begin), blod
:
(blood), skal (shall), selv (self), far (father), komme (come), kniv
(knife), bok (book). Finally there are related words in which the
changes of time have so obscured the relationship that it may require
some study to detect it: egen (own), sje (sea), ku (cow), nabo
(neighbor), bunn (bottom). An observant student will soon
2 BEGINNING NORWEGIAN
u frequently corresponds to English
discover that Norwegian long
are seen to be cognate to
house
ou aw so that hus, ut, fugl,
ku ,
to oo
‘out
’
'fowlIn some words long o will correspond
’
‘cow.’
—
(bok- book* blod—blood,
to-two), long ei to o (stein-stone
tynn-thm), and sk to sh
bein-bone), t to th (tenke-think,
fish, frisk—fresh, skal—
shall).
(fisk—
V
in so many cases t
The danger of hunting for cognates is that
Norwegian stol is a chair not a
meanings too have changed. Thus
kinn a cheek, not a chin
a corner, not a crook;
is
stool; krok is
happens that some meanings of a

word correspond whi e
It also
Thus bein means ‘bone but it also
(and m
others do not.
‘band, b'ltonly.nthe se
commonly) means ‘leg’; band means
of bird, while
English refers to a special kind
of a ribbon; ‘fowl’ in
fugl includes all birds. And one
may be sure that *e emotional
the same as that of its Enghs
Teel’ of a Norwegian word is rarely
cognates is a useful aid
cognate. In spite of this, the discovery of
strange vocabulary, as we 1 as ^
constant
to memory in approaching a It
between the two languages
reminder of the close kinship
that both languages have
borrowed from
must also be remembered
natur, histone, and onkelare
French and Latin; such words as
to the languages of southern
evidences of our mutual indebtedness
El
Norwegian is further
Thefondamental relationship of English and
grammatical forms and word
demonstrated by the similarity of their
In contrast to French and Latin,
for example they have m
order.
verbs, modal auxihanes
common such features as strong and weak
and the position of adjccUve^ I
the function of the perfect tense, simplest
general Norwegian and English stand together as having the
grammatical forms of all modem European languages.
Norwegian. In ancient t.mes the
The Historical Development of
and Danish than
language of Norway was more similar to Swedish
of the language known
if today. All three nations spoke varieties
it
A large and significant literature
w^ com-
as Old Scandinavian. more m
some of it in Norway, but much
posed in this language,
a Norwegian colony. In
the 8 “
Iceland, originally
active, rapidly expanding nation, with grea
to 1200 Norway was an
INTRODUCTION
commercial and colonizing enterprises, extending even to the New
World (Leif Ericson, a.d. 1000). Through a series of misfortunes,
however, the powerful centralized kingdom of thirteenth-century
Norway was deprived of native leadership. The succession to the
throne passed to the royal house of Denmark, and in 1397
this
union, which also included Sweden, was formally sealed at

Calmar,
in Sweden. As a result Norway did not again secure an
independent
form of government until the great age of revolutions in modern
times. After four centuries of national subordination, Norway in
with
1814 attained internal independence in an outward union
Sweden which lasted until 1905. Since 1905 Norway has been a
sovereign nation, except for the years 1940-45, when the
country
occupied by German forces and a government in exile functioned
was
in London.
It has frequently been said, but hardly
with any justice, that
during
Danish oppression caused Norway to lose her native language
matter is that the
the four centuries of union. The truth of the
efforts of the Dano-Norwegian kings to unify their kingdom were
less effectual than those of most other European

sovereigns. And
national develop-
yet the union had far-reaching consequences for the
ment of Norway. During the years when other nations were
developing
gradually passing from the medieval to the modern period,
national coherence and modem organs of
government, Norway
probably
remained apart from this development. Her people were
corresponding classes in other
as happy and prosperous as the
countries, but the focus of her cultural life lay in
Copenhagen, in a
the absolute
land which was even then felt as foreign. There was
monarch of Denmark-Norway, the court and the entire fashionable
its far-reaching influence on
life of the age, and the university with
centuries Denmark
the cultural life of the two nations. During these
developed a unified language of her own, based on the
fashionable
speech of Copenhagen, just as France and England were

doing in
their respective capitals. But in Norway no such opportunity was
sufficient wealth and
present, for there was no community there with
Copenhagen. And since Norwegians could under-
prestige to rival
the age of
stand Danish with a little effort, it became customary in
to write Danish. The
the Reformation for educated Norwegians
books of the new church were all in Danish,
and it never seems to
of that day that Norway
have occurred to either Dane or Norwegian
should have a written language of her own.
century, witn
things remained even down into the nineteenth
So
and better Danish
educated Norwegians learning to write better
Along with the
and gradually modifying their speech accordingly.
political independence of 1814 came
the realization that this so-
called Norwegian language was really

‘ ’ Danish. Among the more
this was a disgrace and a
ardent patriots the feeling arose that
in the muon with
reminder of the inferior position of Norway
headed by the
Denmark. An agitation sprang up around 1835,
to make the language more
great poet Henrik Wergeland (1808^45),
problem of language has almost
Norwegian. Since that time the
the literary and political
constantly been one of the burning issues in
life of Norway. Today there is general agreement that Norway
there is still a violent
should have a language all her own, but
contention over the ways and means.
the cities of Norway,
Briefly stated, the situation is this: In
particularly Oslo, the capital, there has
developed in the educated
in part on written
middle class a spoken Norwegian which is based
that no Dane would
Danish, but with so many Norwegian elements
with the greatest social
recognize it as his own. This is the language
prestige in Norway, the language of
Wergeland, Bjom-
and cultural
as nksmal and
son, and Ibsen. It is variously known in Norway
literature are Knut
bokmal. Its greatest representatives in modern
frequently heard
Hamsun and Sigrid Undset; it is the language most
in parliament, pulpit, classroom, and
good society; it is overwhelm-
ingly the language of science, commerce,
and journalism. By means
successive spelling reforms, in 1907, 1917,
and 1938 its
of three
closely with its spoken
written form has been made to agree very
referred to as Dano-
form. Because of its origin, it is frequently
this book, in its latest an
Norwegian.’ It is the language taught in
spelling, and will here be known simply as
it
most phonetic
‘Norwegian.’ , .
have never felt at

Yet there are a great many Norwegians who
INTRODUCTION
home in this language. It did not have time to get a foothold
among the common people before the separation from Denmark,
and its partly foreign origin has branded it among certain patriotic
groups. Outside the cities most Norwegians have continued to
speak dialects not based upon Danish, but lineally descended from
the Norwegian speech of ancient times. This influence is marked
in the lower-class speech of the cities, which contains more ‘Nor-
wegian’ elements ( e.g ., feminine endings) than the upper-class
speech. As one travels out from the cities into the countryside, the
dialects grow more and more characteristically Norwegian, with less
and less Danish admixture. In some of the remote valleys of central
and western Norway the patriots of the nineteenth century dis-
covered dialects which seemed to them to have the authentic native
quality that they missed in the standard language of their country.
And a great linguistic genius, Ivar Aasen (1813-96), conceived the
idea that if one studied the most ‘genuine’ native dialects, those
which were most like Old Norse, one might create a form of Nor-
wegian equivalent to what the national language would have been
had Norway never been united with Denmark. He proceeded to
carry his idea into execution and in 1853 published his first specimen
of this new language. He called it landsmal, a name by which it
often known (though nynorsk is now official); in English it
is still
may be called ‘New Norse’.

The movement thus begun has been growing in strength, so that
today these two languages are officially on an equal footing as
national languages. A
bitter warfare has been waged between them,
a warfare hoped may some day end in mutual compromise

which it is
and conciliation. New

Norse has the support of considerable
sections of rural Norway, especially in the West, and has able advo-
cates in school, church, and press. It is a musical language, though
grammatically more complex than Dano-Norwegian, and has been

cultivated in literature by such masters as Aasmund Vinje, Arne
Garborg, and Olav Duun. Its influence has been felt in the develop-
ment of Dano-Norwegian also, which is growing more Norwegian
year by year, absorbing ‘dialectal’ elements at a rapid rate. The
younger generation in the cities is extremely hospitable to forms
would have called ‘vulgar,’ but which really
which their elders
In recent years a
represent a growth in national distinctiveness.
official channels to promote
deliberate effort has been made through
encouraging those forms
the amalgamation of the two languages by
that are common to them. Most of the political factions are com-
language which some
mitted to a policy of convergence in a common
But this goal
have baptized samnorsk or ‘United Norwegian’.
appears to be far off, and the efforts made in this direction have
created much dissension and bitterness.

The extraordinary situation here outlined may seem confusing to
It that this development is not

must be emphasized
the foreigner.
arbitrary or wilful; an inevitable consequence of the long
it is
liberation of Norway. Partly
national dependence and subsequent
of forms, Norwegian has
as a result of the extraordinary clash
developed an expressiveness and a subtlety of shading
which are not
inferior to those ofany other modem tongue. The dialects have
been drawn upon to an extent unparalleled elsewhere, and the
forms, which
language enjoys a luxuriant abundance of words and
is
certainly a testimonial to vigor and life. A person who has learned

to read one spelling needs only a few
simple rules to guide him
practice in
through the others. It may even be claimed that this
juggling various spellings is excellent training
towards the study of
Swedish and Danish. Norwegian has moved from a spelling
co-
inciding with that of Danish towards one much more

like that of
Swedish. This is due to the natural kinship of Norwegian

and
Swedish, and gives Norwegian a position intermediate between
Danish and Swedish.
Norwegian in America. Emigration from Norway to America
began around 1825 and reached its peak in the 1880’s. It is estimated
that nearly a million persons emigrated from Norway,
a strikingly
high number for so small a country. The states where Norwegians

settled in the greatest numbers were Illinois, Wisconsin, Minnesota,
Iowa, and the Dakotas. The bulk of this emigration
took place
while official Norwegian was still Danish, and for this reason one
usually finds in Norwegian books and newspapers published in
this
country a somewhat outdated form of Norwegian. On the other

INTRODUCTION
hand, most of the spoken Norwegian in this country is broadly
dialectal, because the mass of the immigrants came from the
country-
side. In spite of this the immigrants showed no great interest in

the New Norse movement, and with a few notable exceptions clung
to the older Dano-Norwegian.
But although they took little part in the linguistic development of
the mother country, practically all Norwegian dialects here under-
went a development of their own, one that was peculiarly American.
They absorbed hundreds of words and phrases from American
English. Norwegian-American children frequently grew up without
words like ‘fence,’ ‘field,’ ‘street,’ ‘pail’ were
realizing that English
not also Norwegian words. They heard them used constantly in
Norwegian forms, with Norwegian endings, and only a visit to
Norway, or familiarity with Norwegian literature, could open their
eyes to the peculiar traits of American Norwegian. For further
information on this subject see Einar Haugen, The Norwegian
Language in America (2 vols., University of Pennsylvania Press, 1953).
For these reasons most Americans of Norwegian ancestry who
learned to speak Norwegian at home learned a dialectal Norwegian
which was markedly different from that taught in this book. If they
learned to read the language, they often saw only those older, more
Danish forms of Norwegian which have long since vanished in
Norway.
BELFkSX
REFEREE
LlBRftRX
BELFAST
REFERENCE
LIBRARY
F0RSTE LEKSE
CONCERNING PRONUNCIATION
is a
1 Importance. The basic requirement in language learning
interested in learning to
good pronunciation. Even if you are most
read, you should master the sounds
of the language. You will
their music.
remember the words better and gain a truer feeling for
Pronunciation is even more important for those who plan to speak a
It is embarrassing to
language, as most learners surely hope to
do.
only to discover that
meet speakers of a language you have learned,’
‘
they do not realize you

you do not understand them, or even that
are speaking their language! The
model which all learners should
try to imitate is the pronunciation
of native speakers, that is, people
accepted without comment by those who
have
whose speech is
learned the language in their childhood.

Few people succeed in
of their teens; but
becoming native speakers after the beginning
well enough to be
everyone can learn to speak a new language
require what is called
understood by native speakers. This does not
intelligence, but is primarily a matter
a ‘musical ear’ or high native
It requires time and effort,
of (1) mimicry and (2) memorization.
plus a sincere desire for successful
communication.
that you listen
2. Mimicry. Mimicry, or imitation, requires
hear as accurately as possible.
sharply and try to reproduce what you
speech habits of your
Your chief handicap in this enterprise is the
fails to hear accurately what the
native language. The learner often
has been trained to hear
speaker of a new language says, because he
an entirely set of sounds.
different The speech habits ingrained in
the vocal organs to form
childhood include not only the way one uses
individual sounds, but also the way these are
combined mto sequences,
the movement of pitch, and
the way they are stressed and slurred,
Learning the sounds
the way the sequences are split up by
pauses.
of a new set of habits,
of a new language means the establishment
interference between
some of which are so close to the old ones that
CONCERNING PRONUNCIATION
them is almost unavoidable. For practical purposes some of the
differences can be ignored and certain English sounds carried over
into Norwegian. But others are so different that no English sound
should be substituted for them. The only recourse for learning
these is to hear them spoken by a native speaker or a
mechanical
reproduction of his speech. Thanks to magnetic tape, recordings
are now coming within the reach of everyone
and make a useful
supplement even when a live speaker is available, especially for
repetition and drill. Not all native speakers are equally desirable
models; some have accents that are considered inferior by speakers
of other social groups. In the case of Norway it is best to select a
member of the educated middle class, preferably with an urban
background. Educated Oslo speech probably has the greatest
prestige, but other urban accents are also acceptable.
3. Phonetic RespelUng. It is not always possible to predict the
pronunciation of a Norwegian word from its spelling, or vice versa.

As in most other languages, the spelling omits a good deal of informa-
tion, especially about pitch and stress patterns;
and in some cases it
is directly misleading. Of course, it is less so than English, which
is notorious for such inconsistencies as write, Wright, right and rite

for the same sounds, or pronouncing the spellings lead, read, bow
in two different ways. The ideal spelling of a language should be
one in which each symbol corresponded to one sound
and each
sound to one symbol. In this book we shall make occasional use of
to guide the learner
a spelling which approaches this ideal, in order
where the standard spelling is misleading. This simplified, or
phonetic, spelling will be placed in brackets after the
standard
spelling. For example, the word land land, country will be followed
[lann], which shows that the d is silent and the nd is
by pronounced
as if it were written nn. Similarly vil [vill] will shows that this
word is pronounced as if written with 11 rather than 1. But it must
be remembered that the values of the symbols in the respelling are
not those of English, but of Norwegian; they must be learned.
Each
letter and symbol will be taken up for discussion in
lessons II-IV,
where their phonetic values are described; in lesson V their repre-
sentation in the standard spelling is discussed.

4. Phonetics. The descriptions in lessons II-IV make use of some
technical phonetic terms, which will here be briefly defined and
exemplified. A knowledge of phonetics is useful in the learning of
any foreign language, since it enables one to talk about and
identify sounds in terms of vocal movements and positions.
But no description can take the place of mimicry, and for this
reason some teachers and learners will choose to skip this part of the
Sounds are classified as either vowels or consonants, the former

produced by relatively wide openings of the vocal passages, the
latter by relatively narrow openings or closure.
Vowels are either monophthongs or diphthongs, the former single,
the latter double. The monophthongs are classified (1) by the size of
the opening as high (narrow), mid (medium), or low (open) (2) by the ;
place of greatest narrowing in the mouth as front (tongue tip), central

(tongue blade), or back (tongue rear); (3) by the shape of the lips as
rounded (pursed) or unrounded (retracted). As examples for practice
you may use such monophthongs as those of English pat, pet, pit, pot,
put, and putt. Of these the high are pit and put, the mid pet and
putt (and pot in British English), the low are pat (and pot in most
American English). The front are pit, pet, and pat, the central are
putt and pot (in American), the back are put and pot (in British).
The rounded are put and pot (in British), while the rest are unrounded.
The vowels ordinarily written a, e, i, o, oo, ou, and oy are mostly
diphthongs, in spite of their spellings.
Consonants are classified (1) by the vibration of the vocal chords
as voiced (with vibration) or voiceless (without); (2) by the point of
greatest narrowing as bilabial (both lips), labio dental (lips and teeth),
dental (tongue tip and teeth), alveolar (tongue tip and gums), palatal
(tongue and the hard palate), or velar (tongue and the soft palate, or
velum) (3) by the manner of contact as stop (closure), nasal (nose
;
open), affricate (double closure), sibilant (s-like sound), lateral

(opening along side of tongue), retroflex (tongue-tip turned up), or
semi-vowel (narrowing). Spirant is used below about all consonants
that are neither stops nor nasals. In English the voiced consonants
are b dg (as in go) j l m n ng r th v w y (as in you) St zh
(as in this)
VOWELS
(the sound of si in vision)-, the voiceless are ch fh kp s sh t th (as in
thin). The bilabials are bmp to, the labio-dentals fv, the dentals
(strictly interdental) th (in thin) and th (in this), the alveolars din
rstz, the palatals chj shy zh, the velars ghkng. The stops are
bdgptk, nasals mnng ,
affricates chj, sibilants s sh z zh, lateral l,
retroflex semi-vowels h toy.

r,
Phrasing is the arrangement of sounds into meaningful groups,

which is done by modifying their length, pitch, stress, and juncture.
Sounds may be long or short their pitch may be high, mid, or low,
;
their stress may be emphatic, primary, secondary, or weak-, their

juncture (the breaks in their sequence) may be either internal or
external. Examples of these phenomena will be postponed until
Norwegian phrasing is discussed.
5. Exercise. a native speaker ? (2) Why is it impor-
(1) What is
(3) What is the learner’s chief

tant to mimic native speakers ? handi-
cap in mimicry? (4) What do the habits of speech include? (5) How
can mechanical recordings be used? (6) What kind of native
speaker should be preferred ? (7) How can spelling be misleading ?
(8) What purpose will a
phonetic respelling serve? (9) Do the
symbols of the respelling represent Norwegian or English sounds?
If you wish to learn the phonetic terms used above, drill on the
English examples given before a mirror; study the application of
the terms to each sound, watching (or feeling) the movements of
the vocal organs.
ANNEN LEKSE
THE VOWELS
1. Monophthongs. There are nine monophthongs [a: e: i: o: u:
y: se: 0 4:], which occur in such words as ta [ta:] take, se

:
[se:]
see, ni [ni:] nine, bo [bo:] dwell, ku [ku:] cow, ny [ny:] new, bae
[bae:] baa, do [do:] die, s& [sa:] so. The

colons in the phonetic
respelling mark them as long and stressed, as they always are
:
when pronounced by themselves. Their phonetic values are as
follows
High i; y:
Mid e: 0:
The unrounded vowels are not difficult, [i:] is like English e, but
less diphthongal, [e:] is like a drawn-out English i in bid, ill, think,
or at least higher than the e of bed. [a::] is much like the English
a in bad, hat. [a:] is like ah, the a in father, though some pronounce
it farther back.
The real problem is the rounded vowels, for which there are no
satisfactory English substitutes. We can divide them into protruded
and puckered, according to the nature of the lip rounding. The
protruded are [y: 0: a:], with a rather large opening and a slight
rounding and protrusion of the lips, [y:] resembles German ii, but
is less rounded and therefore closer to [i:]. [0:] resembles German
0 and French eu (in bleu), but is also less rounded, [a:] is an o-sound
(as the circle over the letter indicates), like that in English for, but
more rounded. The puckered vowels are [u: o:], for which the lips
are drawn close together and inward, even more than for English to
in woo. [u:] is so far forward in the mouth that it has an [i:]-quality
in it; one hears a similar u in rude. Sue as pronounced by some

American Southerners, [o:] is the hardest of Norwegian vowels; it
is not like either o or 00, but somewhere between.
The mid-vowels [e: 0: a:] often have a slight off-glide which makes
them sound like [eaeoasaie], but this is not recommended, [as]
occurs only before [r] except in its own name [*:] and the word
given in the listabove.
Exercise. Practice saying the vowels with preceding consonants,
VOWELS
and distinguish similar vowels: bi be bas, di
in series that illustrate
dedae, fifehihehae, sisesas; bi by be bo, di dy de do etc.;
fas,
by bu bo, dy du do, fy fu fo etc. bo ba bas ba, do dii dae da etc.

;
2. The short vowels. Each of the above vowels can also occur short
and is then written without the colon: [a e i o u y ae o 4], These
have qualities that are similar to those of the corresponding long
vowels, but are shorter and crisper, like English e in bet or a in about-,
for speakers of English they require a good deal of practice. While
the long vowels are always strongly stressed, the short vowels may be
either strongly or weakly stressed. When they are strongly stressed,
they must be followed by a long consonant, which will here appear
in the respelling as a doubled consonant. Examples of the short
vowels with doubled consonants are: katt [katt] cat, sett [sett] seen,
sitt [sitt] Ms own, sott [sott] disease, gutt [gutt] boy, nytt [nytt]
news, herr [haerr] Mr., sett [sett] sweetly, fatt [fitt] gotten, [a] is
like English u in cut, [e] like e in set, [i] like a shortened ea in seat,
[ae] the a of Harry (in Eastern America and Britain). Examples
like
of the short unstressed vowels are: sofa ['so:fa] sofa, spise [spi:se]
eat, hellig [helli] holy, moro [morro] fun, furu [fu:ru] pine, byri
[byrf:] bureau, erfare [aer'fa:re] experience (v.), ekonomisk
[ako'no:misk] economic, aha [aha:] aha. It is an important rule that
unstressed [e] is slurred so that it sounds like the e of German Gate,
or something like English a in senate or sofa. But this sound must
not be confused with Norwegian unstressed [a], from which it is
clearly distinct, as in the words jente [jennte] girl and jenta [jennta]
the girl; observe the difference between the way sofa is pronounced
in the two languages, [ae] occurs only before [r] plus consonant,
except in tredve thirty, which some pronounce [traeddve].
Exercise. Practice saying the short vowels with preceding or
following consonants, in series that distinguish similar vowels : itt ytt
ett ott, bitt bytt bett butt, ditt dytt dett datt, fitt fytt fett fatt, hitt
hytt hett hott etc.; aerr arr, bserrbarr, daerr darr etc.; ynnunn,
bynn bunn, dynn dunn etc. buss boss bass bass, fuss foss fass fass,
;
guss goss g&ss gass etc. Practice the distinction between long and
short with pairs like these : sat satt, set sett, sit sitt, sot sott, sut sutt,
sytsytt, faerfaerr, fatfatt, fit fatt; hakehakke, hekehekke, hikehikke,
: ,
hokehokke, hukehukke, hykehykke, h$re hacrre, hake hakke, hake
hlkke etc.
3. Diphthongs. There are six diphthongs: [ai: ei: ui: teu: ay: Si:],
which occur in such words as hai [hai:] shark nei [nei:] no, hui
[hui:] shout, sau [saeu:] sheep, hay [hay:] hay, koie
[kai:e] shanty.
In these the first vowel is always short, but under strong stress the
second element is long and is like a long consonant; [ai:] could
also
be written [ajj], showing that the second element is more prominent

than in corresponding English sounds (cf. high, hay, boy). The
qualities of each vowel are those given above for the short vowels;
some pronounce [ei] as [aei] and [ecu] as [au] (the pronunciation
[;evv] is not recommended). The nearest equivalents in English
i for [ai], a for [ei], ooie for [ui],
are, respectively,
ou (especially in
Southern American house) for [aeu], ir (as in New York-ese bird)
for [ay], and oy for [3i]. The diphthongs also occur short and
unstressed, when they will be written without the colons, e.g. in
ayeblikkelig [aye'blikkeli] instantly. The most important diph-

thongs are [ei asu ay]; the others occur only in a small number of
words.
Exercise. Practice saying the diphthongs with preceding or
following consonants: bai bei bui bseu bay bai, dai dei daeu dui day
dii etc.; aik eik uik Eeuk ayk 5ik, aim eim uim sum aym aim etc.
TREDJE LEKSE
THE CONSONANTS
1. Simple consonants. There are eighteen simple consonants
[b d f g hj k kj 1 m n ng p r s sj t v], which occur in such words as by
[by:] city, da f& [fS:] get, gd [g&:] go, ha [ha:] have, gi [ji:]
[da:] then,
give, ku kje [kje:] kid, le [le:] laugh, ma [ma:] moo, n&

[ku:] cow,
[n&:] now, eng [eng:] meadow, pa [p&:] on, ro [ro:] rest,
si [si:] say,
ski [sji:] ski, to [to:] two, vi [vi:] we. Their phonetic values are as
follows
THE CONSONANTS
Most of these can be matched with English consonants correspond-

ing to the same letters. The stops [b dgp t k] and the nasals
[mn ng] are close to the English sounds; the [ng] is pronounced as
in singer, not with the audible [g] of finger. The dentals [d t n 1]
differ in having the tip of the tongue farther forward; the English
sounds are alveolars. This is most conspicuous in the case of
[1J,
which is ‘thin’ or ‘light’ in comparison with the English 1, especially
The American pronunciation of / as a voiced
after front vowels.
sound approaching d in words like city must be avoided. The
spirants [vfsh] are close to English; note that there is no a
or zh, so that the letter i must never be pronounced as in busy
or vision. A popular East Norwegian pronunciation of [1] after
labial and velar stops and back vowels as English r with a flap
[‘thick /’], e.g. in sol [so:l] sun, bla [bla:] blue, folk [fallk] people, is
not recommended.
The remaining spirants require more attention, [j] is like
y in
you\ [sj] is like sh in shoe; but [kjj is unlike any English sound. The
nearest equivalent is German ch in ich; [kj] is the voiceless counter-
part to [j].sounds like a strong [h]; if you have trouble imitating
It
it, place your tongue firmly in the position of ee [i:]
and without
moving it, blow out like a kettle blowing off steam. Some pronounce
it with a preceding [t], making it sound almost like English ch;
but
this is not recommended.
The [r] is generally tongue-trilled; in Oslo the trill is weak.
English r should be avoided; if you have trouble imitating tongue-
trilled [r], try making the noise of a motor: rrrrrrr. It occurs in
some
Italian and Spanish, in the diction of English singers, in
and in England between vowels in
speakers’ pronunciation of three,
the
words like very (American t in city is also similar). In
cities (and some of the countryside) of
western and southern
Norway from Bergen to Tvedestrand a different r is heard, the
so-called uvular r produced by narrowing in the back of the mouth
is like the r of Danish, French,
and
or by vibrating the uvula; this
German.
[d t n 1 s] is
In East Norwegian the [r] that occurs before dentals
regularly absorbed by these into simple retroflex
consonants which
phoneticians write [d t n 1 ?]. To Americans who pronounce
r after
vowels this will sound a little like their own rd, rt, m, rl,
and sh,
[n&rssk] Nor -
barn [ba:rn] child may sound like barn and norsk
words, but
wegian like ‘nushk’. This takes place not only within
er du
between neighboring words, e.g. far din [fa:r din] your father
,
[je:r du] are you. This pronunciation is not indicated in the

respelling, since many Norwegians (especially in
western Norway)
do not make this change; the [r] remains, though it may be

unvoiced
before [t] and [s], . ...
Practice saying the consonants in combination

with
Exercise.
following or preceding vowels: ba da fa ga ha ja
ka kja la ma
distinction
na ang pa ra sa sja ta va etc.; drill especially on the
kje, sji kji.
between [sj] [kj], which are easily confused: sja kja, sje
and
in various positions, e.g. ra tra ar ara, re tre er
era etc.
Practice the [r]
2. Long In the initial position illustrated above, the

consonants.
the preceding lesson, after
consonants are all short. But as stated in
also be long and will then be written double in
the
vowels they can
This serves at the same time as a mark of stress,
on
respelling.
short
which see lesson IV. Long consonants occur only after
vowels; they are held longer than English consonants,
which are not
For example, the tt of kitty is no
really long in spite of the spelling.
different from the t of city but in Norwegian the tt of
hatter [hatter]
;
hats is quite different from the t of hater [ha:ter]

hates. The [tt]
sounds
sounds more like the f’s of English cat-tail-, [kk] is not like the
[stakkar]
of stacker, but more like those of stock-car (cf. stakkar
poor fellow).
:
THE CONSONANTS 17
All the consonants can be long except [h] and [j], while [v] is long
only before another consonant, e.g. in evne [evvne] ability. After
a stressed vowel [ng] is always long; instead of doubling it, we shall
write a colon as with the vowels lang Pang:] long.: The other two-
letter symbols will be doubled as follows: [kkj] is long [kj], [ssj] is
long [sj], bikkje [bikkje] cur, aesj [aessj] ish. The combinations
e.g.
of [r] with dentals will normally have the dentals doubled to show
length; only [rddrttrss] occur, as in ferdig [fserddi] through, vaert
[vaertt] been, vers [va:rss] verse. But whenever East Norwegian
does not absorb the following dental, so that the [r] remains
distinct, it will be doubled instead: verdig [vaerrdi] worthy, and
in formal pronunciation herlig [haerrli] glorious, hjerte [jaerrte]
Exercise. Practice saying pairs with long and short consonants:

bakebakke, kakekakke, lake lakke, makemakke, nakenakke; bate
batte, kate katte, late latte etc.; ban bann, dan dann, gan gann; ben
benn, hen henn etc. Practice saying the consonants long between
vowels: tabbe tappe tadde tatte tagge takke tamme tanne tange talle
tarre taffe tasse tassje takkje etc.
3. Consonant clusters. Most of the consonant clusters of Nor-
wegian are similar to those of English and should not cause much
difficulty, once the simple consonants are mastered. Those that
occur at the beginnings of words are as follows
-n sn kn gn fn
-1 si spl ski pi kl bl gl 11
-r spr str ski pr tr kr br dr gr fr vr

-j spj stj pj tj bj dj fj mj nj ij
Examples of most of these will be found in the glossary, [sm sn]

are as in English pen gn] are pronounced as written, e.g. in kne [kne:]
;
knee, gnage [gna:ge] gnaw, not silent as in English. Although [fn]

is not English, it should be easy: fnugg [fnugg] speck, fnyse [fny:se]
BEGINNING NORWEGIAN
snort. The dusters with -v are not English, but correspond to
clusters with -w: svinge [sving:e] swing, skvaere [skvae:re] square
(sails), tvilling [tvilling] twin, kvalitet [kvalite:t] quality, dvele
[dverle] dwell, [si] is best pronounced as in English, although the
pronunciation [sjl] considered cultivated in East Norwegian
is
initially, e.g. slh [sj Id:] hit, but not elsewhere, e.g. Oslo [osslo]
rather than [ossjlo], the capital of Norway. The clusters with [-1]
and [-r] have English equivalents, when Norwegian sounds are
substituted, except for [vr], e.g. vrak [vra:k] wreck.
Most of the clusters with [-j] occur in English, but are there
limited to the position before oo, e.g. in spew, stew, pugh, tune, beauty,
due, few, mute, new, rule (some of these only in some dialects). The
following examples show that in Norwegian they also occur before
other vowels: spjeld [spjell] damper, stjerne [stjaeime] star, pjatt
[pjatt] chatter, tjene [tje:ne] earn, bjorn [bjo.-rn] bear, djevel
[dje:vel] devil, fjord [fjo:r] fjord, mjau [mjaeu:] mee-ow, nja [nja:]
mm-yes, Rjukan [rju:kan] a place.
Other clusters occur between and after vowels, but only the follow-
ing are likely to cause any problems of pronunciation: (1) [-n] after
[m ng v] in words like hamn [hammn] harbor, vogn [vang:n] wagon,
ravn [rawn] raven. (2) Combinations like the following: [ngt] in
langt [lang:t] far, [psk] in lapsk [loppsk] runaway, [tsk] in hatsk
[hattsk] hateful.
Exercise. Practice saying the initial clusters with each of the
vowels sma sna kna gna fna sva tva kva dva sla etc. sme sne kne etc.
: ;
Say rapidly ten times: gnage kuknoken [gna:ge ku:-kno:ken]

gnaw the cow’s knuckle.
FJERDE LEK.SE
PHRASING
1. Definition. Sounds are joined into syllables, the syllables into
measures, the measures into phrases and so on up. This we may
call the phrasing of a language, as stated earlier. The devices used
PHRASING
for this purpose are the modifications of the sounds which we have
listed as their length , stress, pitch, and juncture. They are often
neglected by learners because they are inadequately marked in the
spelling and are difficult to describe; but they are essential to a
good pronunciation and need to be mastered, at least in part. Only
the most obvious features can be sketched here. The syllable is the
simplest grouping of sounds: each vowel makes up one syllable,
together with preceding and following consonants. The syllable
can be long or short, bear various degrees of stress and pitch, and
be set off by junctures or not. A syllable with primary stress forms
the nucleus of a measure consisting of preceding or following weakly
or secondarily stressed syllables; the measure in Norwegian is held
together by a pitch pattern, or melody. Each measure forms part
of a phrase, consisting of one or more measures marked off by an
intonation or pause. The phrases can be combined into larger
utterances, but this is sufficient for our purposes. In the phrase
hvordan gar det? ['vorddan 'ga:r-dc ] how goes it? there are
four syllables, combined into two measures with primary stress on
the first syllable of each; at the end there is a phrase intonation which
ends high, as indicated by the raised line [ '].
2. Stress. Length has already been presented in connection with
the vowels and consonants, marked in the respelling by respectively
colon and doubling. A syllable which contains either a long vowel
or a long consonant is long; no syllable can contain both. But long
syllables are also stressed, in the sense that they have either primary
or secondary stress. All other syllables are short, which is the same
as saying that they have weak stress and may be called unstressed.
The primary stress may be intensified by adding what we shall call
emphatic stress, making it louder than normal; but this does not
long syllable. The fact that stress and length

affect its position as a
go together in Norwegian makes it possible to use the same symbols
for both. Every word pronounced by itself (as an independent
utterance) must have at least one long syllable; if it has more than
one, the first always bears the primary stress, the second secondary
stress. These have only one long syllable, namely the first: takke
[takke] thank, fare [fa:re] danger-, these have two: jernbane
[j£e:m-ba:ne] railroad, kristendom [krissten-damm] Christianity.
The presence of secondary stress on [-damm] in the last word, with
a slight lengthening of the [m], can be heard by comparing it with
English Christendom, where the last syllable is weak. But the
English-speaking learner is likely to think he hears a secondary, or
even primary, stress on the last syllables of the other words; this is an
illusion, due to the high pitch of the phrasal intonation, as we shall
see below. In connected speech many changes in stress occur,
whereby the form words of the language are downgraded, so that they
lose their primary stress and become either secondary or weak. The
form words include especially the articles, adverbs, prepositions,
pronouns, and auxiliary verbs. Note what happens in the sentence
han vil g& [han vil ga:] lie wants to go, where the two first words
have lost the stress indicated by the respellings [hann] and [vill] in the
vocabulary. These stresses reappear only if it is desired to emphasize
one of these words as a contrast: he wants to go (not she).
The location of stress within each word is fixed by usage, as in
Fngiish The general ride is: in most words the first syllable is
stressed (as in all the Germanic languages, including English). The
most important exceptions are: (1) Certain prefixes are unstressed,
e.g. be-, er-, for- (with verbs), ge-, as in betale [be'tade] pay,
erfaring [an'fatring] experience, gevser fgevas:r] gun, forsta [farsta:]
understand. (2) Prepositions

combined with other words to make
new words are unstressed, as in imot [imo:t] against, fordi [fdrdi:]
forresten [fa’ressten] however-, some
because, idet [ide:] in that, as,
of these are written in two words, as i dag [i da:g] today, av
now
sted [av away, but were formerly written as one. (3) Some
ste:]
longer words of various types have the stress on a later syllable, as

alvorlig [al'va:rli] serious, skomaker [sko'ma:ker] shoemaker,
t&lmodig [tal'mo:di] patient, umulig [u'mu:li] impossible, laererinne
[kerer"inne] woman teacher, spasere [spa'se:re] stroll. (4) Some
words of recognizably French, Latin, or Greek origin (usually found
in English also, but with a different stress pattern), e.g.
student
[studennt] student, professor [processor] professor, kultur [kultu:r]
culture, geografi [geografi:] geography, geografisk [geo'gra:fisk]
geographical. In a good many of these words stress on the first
PHRASING 21
syllable is often heard, but is not regarded as socially acceptable ;

it
is often used to characterize folk speechon the stage.

3. Pitch. The musical
impression which Norwegian speech often
makes on foreign listeners is due to its special use of pitch. Varia-
tions in pitch occur as expressions of individual temperament, or of
emotional disturbances, but we are not now concerned with that.
There is a regular pitch pattern both in English and Norwegian, but
the two are quite different, especially in East Norwegian. West
Norwegian is more like English, so that the English learner is often
taken for a westerner in Norway. In the following we shall disregard
the western system and describe the pitches of East Norwegian.
If we use a system of low, mid, and high lines to mark the approxi-
mate levels reached by the pitch, we shall find that an English sentence
like ‘He’s a friend of mine’ is pronounced: —He’s a friend of
mine The corresponding Norwegian sentence might be pro-
nounced: —
Han er en Venn av meg In the English sentence
.
the main stress is accompanied by a high pitch, in the Norwegian

one by low; in the English sentence the end of the statement is
associated with low pitch, in the Norwegian with high. To the
English ear the Norwegian statement sounds like a question, since
many questions end on a high pitch in English.
Without going into too many details, we shall clarify this dis-
tinction by calling the pitch of the primary stress its accent, and the
pitch of the rest of the measure or phrase its intonation. We may
say that in English the normal accent is high, while in Norwegian it is
low. But the situation is complicated by the fact that Norwegian
has two kinds of accent to the English one: these we shall call Accent
1 and 2. A similar division is found in Swedish and some kinds of
Danish. In the sentence given above, venn bore Accent 1 ; this is
the simple low pitch associated with all stressed monosyllables. But
polysyllables may have either Accent 1 or 2 and we shall place the
marks ['] and ["] before the stressed syllable wherever it is needed to
distinguish them. A syllable with Accent 2 begins high and falls
to low, e.g. the first syllable of are fibre] oar\ the learner will at first
be unable to distinguish this from aret [’a:re] the year, but the two
are quite distinct to all native speakers of Norwegian. Only the
3
.
the language.
a<w> nt distinguishes these and hundreds of other pairs in
distinction; only
Nevertheless, the learner can safely disregard this
if he wishes to acquire a native
pronunciation is it important.
stress on the last
Since all monosyllables and polysyllables with
have Accent 1 and most polysyllables with stress
on the first
syllable
syllable have Accent 2, we shall not mark these. Hence we shall
year, [a:re] oar, forsta [ftrsti] understand,

but [
are] the
write [a:r]
Polysyllables with Accent 1 belong
year, forteUe [far'telle] tell.
to the following groups: (1) Most words not stressed on the first
syllable, e.g. betale [be'taile] pay, and some combinations of for
with adjectives, e.g. for mange [far 'mang:e] too many, but efi
Accent words to which

lmrerinne [laerer"inne] woman teacher. (2) 1
the definite article has been suffixed, e.g.

arene [’a:rene] the years
arene [a:rene] the
(from the plural indefinite 4r years), as against
-el or -er which were mono-
oars (from firer oars). (3) Words in
['hassel] hazel, synger
syllables in Old Norwegian, e.g. hassel
Many words borrowed from other languages,
Psyng:er] sings. (4)
e.g. konsul [’kannsul] consul, losje ['lo:sje] lodge Some additional
pairs distinguished by accent alone are bender ['benner] farmers vs.
[benner] beans, ullen [’ullen] the wool vs. ullen [ullen]
woolly,
banner
the female cook.
kokken [’kakken] the male cook vs. kokken [Hkken]
After the low reached by both accents in the stressed syllable,
rise to the end of the measure.
there is a tendency for the intonation to
feature of East
This low-high melody is a characteristic sing-song
syllable, as in
Norwegian, and may either be concentrated on one
liv [ li; V —
] life
or spread out on a whole series, as in livsforsikring
'liffsfarsikkring ~
] life
insurance. It may even include following
[
words, especially pronouns and negative and

modal adverbs, as m
livet mitt [ 'lirve-mit my life or kommer han ikke
[ 'kammer-an-ike ]
— ]
isn’t he coming? Each of these constitutes

a single measure. ...
and the like are
4. Juncture. Hesitations, pauses, intonations
we are lumping all of these under
used to mark off speech divisions;
either internal (within die
These may be
the name of juncture.
word) or external (at the borders of the word). The
symbol for
internal juncture, which is chiefly found in
compounds, is a hyphen
SPELLING AND PUNCTUATION 23
[-]; this could distinguish, for example, between the transitions in

husvale and husvant [hu:s-vannt] familiar with
[hu:-sva:le] comfort
the house. The spellings do not indicate whether the break comes
before or after the [s], A word like ulykkeskatten can theoretically
be divided either before or after the [s], making either [u:lykke-
skatten] the unlucky treasure or [u:lykkes-katten] the unlucky cat.
External juncture is written as a break between words, but there is
some doubt as to whether words are actually separated by any
phonetic division; for the most part they run together, at least for
the duration of the measure. But at the end of phrases and sentences,
there are intonational junctures which can be significant. The
intonation described above does not have to stay high at the end of
a sentence. If a previous part of the sentence has been given
emphatic stress, it falls to low. If the speaker wishes to indicate
that now he is through for good, it may also fall. If it remains high
to the end, it is an indication of continued interest by the speaker
in what he is saying and in the responses of his listener.
Exercise. Adequate drill on the material of this lesson would
require recorded examples, so that it is probably best learned in
connection with the conversations after Lesson V. Review here
the terms used to describe the phrasing. Make sure you understand
what is meant by: the four elements of phrasing; the syllable; the
measure; the phrase; a long syllable; the respelling of a stressed
syllable; primary and secondary stress; emphatic stress; weak stress;
downgrading of stress; rules for location of stress; the two accents;
the use of accents in the vocabulary; the normal intonation; internal
juncture; external juncture.
FEMTE LEKSE
SPELLING AND PUNCTUATION
1. Spelling of 1938. The present spelling of Norwegian was
adopted in 1938; the changes from earlier spellings of the language
are listed in this writer’s Reading Norwegian page 170, and there is
M
Spoken Norwegian pages
a general discussion of spelling in his
considerable choice among
238-40. The latest spelling permits
will see other spellings
various forms, and in the literature the learner
more conservative i.e. like
of some words. They may either be
,
Even before this

Danish, or more radical, i.e. like New Norse.
spelling Norwegians had adopted the practice of changing the
to agree with their own
spellings of foreign words in their language
like byra [byra:]
speech habits. This is the reason for spellings
sigar [siga:r] cigar, sjafor [sjffinr] chauffeur.
But
bureau (office),
foreign spellmgs, e.g.
family names will often preserve older and
Lie [li:], Friis [frits], Duun [du:n], Krohn
[kro:n], Wiik or Wug
[vi-k], Ziegler
['sitgler], [kvamm], Munch [mong:k],
Qvam
2 The alphabet. with that of English, except for
This is identical
end, in that order. When®
the addition of ® 0 & (M 0 A) at the
forms ce and o (6). 1 he
and 0 are written by hand, they have the
used whenever
names of the letters are as follows; they should be
you spell Norwegian words:
;K, ilH fB.* IE

“f
y
e
T ]
?
[
rte"?
]
u
£U [°u1
-Ur
I
4
'dlbelt-vc:]
a basic value close to that suggested by

its
While each letter has
name, in many cases the same as the one it has in the respelling, some
letters have ambiguous and misleading pronunciations. The most
important will be listed in the next sections.
Norwegian: sjlfor, tanke, hjelpe,
Exercise. Spell aloud in
livsforsikring, umulig, Irene, v®re,
hvem stave, dobbelt, te,
Wedel, Quisling, Zetterstrom, Christoffersen,

synge, are, bit,
Each of the monophthongs listed in II.l and IL2

3. 7’L vowels.
orthography
isnormally written with the same letter in the standard
diphthongs in
as was used in the respelling; the same is true of the
II.3, except that [am] is written
au and [li] is written oi. _ The vowel
Some
symbols are therefore: a e i o u y ® a 0 ai au
ei oi ui 0y.
vowels, however, are written in other

ways in certain words or
:
SPELLING AND PUNCTUATION 25
sequences: [e] = ae, [i] = e, [o] = u, [as] = e, [

0] — y, [4] = o,
[ei] = eg (in one word ek). For this reason some words have
misleading spellings, which are here listed
e is pronounced (1) [ae] before rd, rr, rs, rt, as in verden
['vaerrden] the world, herr [haerr] Mr., vers [vserss] verse, ert [aertt]
pea\ also by some in tredve [traeddve, treddve] thirty. If the d of
rd is silent, the e is [as:] gjerde [j®:re] fence, ferdig [f<e:ri, faerddi]
:
(2) [ae:] before r in four very common words:

ready. der [dae:r]
there, er [ae:r] is (are), her [hae:r] here, hver [vae:r] each. (3) [i:]
in the pronouns de [di:] they and De [di:] you (formal). (4) Slurred
when unstressed (see above II.2), vanishing completely after the
dental stops and nasal [dtn] before [n] and [1], e.g. hatten
[’hatt(e)n] the hat, mannen ['mann(e)n] the man, titel [’titt(e)l]
title ; cf. English n in button.
o is pronounced (1) [4] as a rule when it is short, e.g. lokk [14kk]
lid, gjennom [ jennam] through-, but there are many exceptions, e.g.
ost [osst] cheese, and even pairs like koste, which is [kasste] cost,
but [kosste] brush. (2) [4:] in some words before g and v, e.g. og
[a:, 4:g] also, lov [14: v] law, sove [s4:ve] sleep.
u is pronounced [o] in some words before fif, kk, m, ng, e.g. skufif
[skoff] drawer, sukker fsokker] sugar, dum [domm] stupid, ung
[ong:] young-, but cf. sukker [sukker] sighs.
is pronounced [0] in sytten [satten] seventeen and sytti fsatti]
y
seventy.
x is pronounced [e:] or [e] whenever it does not occur before r;
formerly this applied to many words whose spelling has now been
changed to e; a few words still remain with ae, e.g. fael [fe:l] awful,
hael [he:l] heel, saed [se:d] seed, vaeske [vesske] liquid.
For the pronunciations of eg and ek as [ei] see below, under g
and k.
Exercise. Write the respellings of bo, vaere, mann, hus, sove, dum,
f4, verdig, de, hatten, skuff, lokk, gjerde, ser (sees), hael, koste (cost),
sytti, sukker (sugar), herre, ost, hver.
4. The consonants. Each of the consonants listed in III.l can be

spelled in the standard orthography with the same letter as was used
in the respelling: bdfghjkkjlmnngprssjtv. In certain
: ; :
in other ways
words or sequences, however, some of them are spelled
[kj] = k, tj; P] = M. [n] = nd; [ng]
[f] =
v; m=
g, gj. hj, lj;
= g. n; = b, [r] rd, [sj] = sk, skj; [t] = d; [v] = hv. In
[p]
=
foreign words and proper names that have not
been fully adapted to
including the
Norwegian spelling other deviations will be found,
use of the letters c q w
x z, which are never found in native words.
[k] elsewhere;
Their sound values are: c [s] before front vowels,
qu [kv]; w[ks]; z [s].
[v]; Other misleading spellings are as
x
follows
b is pronounced [p] before s absolutt [apsolutt] absolutely, Ibsen
:
['ippsen] the author.

d is pronounced [t] before s and t: guds [gutts] God s, godt
(1)
long vowels god [go:] good but in some
[gjtt] well-, (2) silent after :
literary ones, or
words and contexts, especially the more solemn or
before another vowel, it may be pronounced, e.g.
dad [do:d] death
vs. gode [go:e] good
vs. dod [do:] dead, et gode [go:de] a benefit
(pi.), glede [glc:de] joy vs. slede [sle:e] sleigh; (3) silent after r:
bord gard [g4:r] farm-, before vowels it may also be

[bo:r] table,
[rdl verden ['vaerrden] the world ferdig [faerddi] or [fae:n]
e.g. ,
[n] in the clusters

ready, in verd [viertt] worth it is [it]; (4) as [1] or
evening, til lands
Id and nd when final in the word: kveld [kvell]
herring-, elsewhere it may also
[te lanns] by land, silden [sillen] the
heldig [helldi]
be [d] eldre [’elldre] older handle [hanndle] trade,
: ,
lucky, mandig [manndi] manly, but holde [halle] hold.
is pronounced (1) [k] before s

and t: dags [dakks] day’s, lagt
g
i y (ei 0y) gi [£]**>«, begynne
[be'jynne]
[lakkt] laid-, (2) before
[j]
begin, geit [jei:t] goat; also before j:

[jo:re] do;
:
gjore but not m

foreign words: logikk [logikk] logic; (3) [ng] before
n (after vowels):
vogn Agnes [’angmes] proper name; but in the
[ving:n] wagon,
that it be
sequences egn and ogn cultivated pronunciation requires
pronounced [i] or [y] regn [rei:n, reng:n] rain; dogn [doy:n
:
dongm]
day and night; (4) [i] after e also in the pronouns jeg [jei:] I, meg
[mei:] me, you, seg [sei:] one’s self; (5) silent in the suffix
deg [dei:]
not
-(l)ig: darlig [da:rh] poor, darligere [da:rliere] poorer, but
before -st: d&rligst [daulikst] poorest; silent also in
some words: og
[i:] and, ogsa [kssS] also, felge
[folle] follow, morgen [ma:em]
SPELLING PUNCTUATION 27
morning, middag ['midda(g)] dinner, sendag ['s 0nnda] Sunday

(and the other days of the week), but with the suffixed article either
['sonndagen] or ['sonndan].
h is silent before j and v: hjem [jemm] home, hvem [vemm]
who{m).
k is pronounced (1) [kj] before i y (ei 0 y) kirke
: [kjirrke] church,
kyss but not in some words of foreign origin: koye

[kjyss] kiss,
[koy:e] bunk-, also in combination with j kjore [kj 0 :re] drive-, for its
:
combination with s see below; (2) [i] in the word seksten [sei.-sten]
sixteen (but not in seksti [’sekksti] sixty).
1 is silent before j: lj& [jib] scythe.
n is pronounced [ng] before k tenke [teng:ke] think.
:
s is pronounced in combination with j, k, and kj as the palatal

sibilant here written [sj], sj and skj being always [sj], sk only before
i y (ei 0y) sjo [sjo:] sea, skje [sje:] spoon, ski [sji:] ski, sky [sjy:]
:
cloud, skoyte [sjoy:te] skate (but skay [skoy:] fun).
t is (1) silent in the pronoun det [de:] it, that and the suffixed
neuter article: huset ['hu:se] the house, vaerelset [vse:rlse] the room;
note that it is pronounced in huset [hu:set] housed (2) combined ;
with j and pronounced [kj] in some words: tjue [kju:e] twenty,

tjsere [kja::re] tar, but tjene [tje:ne] earn.
v is (1) silent after 1 in the words halv [hall] half, selv [sell] self,
tolv [tall] twelve, tolvte [tallte] twelfth, but nowhere else; (2) pro-
nounced [f] before s and t: stivt [sti:ft] stiffly, til havs [te haffs]
at sea.
Final consonants are often silent when words lose their stress:
skal [skall] shall becomes [ska]; skal ikke [skakke] shan’t av ;

[a:v]
of becomes [a], til [till] to becomes [te], vil [vill] will becomes
[vi] etc.
Exercise. Write the respelling for absolutt, sogn, kiste, skje, egn,
sild, hard, stod, taket (the roof), mandig, mandag, hvorfor, halv,
tolv, sand, logn, tjaere, hjerte, kylling, gikk, lagt, folge.
S. Length. Long consonants are doubled when they are final or
followed by vowels: takk [takk] thanks, penn [penn] pen, visse
[visse] certain (pi.). In such words the standard orthography (since
1917) is identical with the respelling. The doubled consonants
permit us to infer that the preceding vowels are short. If there is
only one consonant, or none, we may infer that the vowel is long, but
vowel length is not otherwise marked: ta [ta:] take tak [ta:k] roof,
,
vise [vi:se] show. The rule holds only if the vowel is stressed,
however, since all unstressed vowels are short: tobakk [tobakk]
tobacco, moro [morro] fun.
long consonant before other consonants is written single hans
A :
[hanns] his, hest [hesst] horse, lukt [lokkt] smell. But if the follow-
ing consonant is an inflection, it may be written double (1) if the
inflection is the possessive -s or (2) if the result would be confusing:
manns [manns] man’s visste [visste] knew vs. viste [vi:ste]
;
showed. The rule for reading is that all clusters are to be read with
long consonant unless the second consonant is part of the
first
inflection; in that case it may be long as in trygt [trykkt] safely, ropt

[roppt] called, livs [liffs] life’s, or short as in pent [pe:nt] prettily, hest
[he:st] hoarsely, lavt [la:ft] low (neut.).
Other misleading spellings (1) The following consonants are not
:
doubled: m
in final position: lam [lamm] lamb, but lammet
[’lamme] the land) 1 and r in a few words like 0l [oil] beer and smor
;
[smorr] butter-, s in possessives: til sjos [te sjoss] at sea; v: stovel

[’stowel] boot. (2) In some words that are
frequently downgraded
in stress (cf. IV.2) the final consonants are written single although
they are long under stress: at that, den the, din your, et a, for for,
han he, hen away, hos at, hun she, hvis if, igjen again, kan can,
man one, men but, min my, nok enough, nar when, sin one’s own,
skal shall, til to, vel well, vil will. (3) Some words of foreign origin
carry over misleading spellings from other languages, e.g. double
consonants for short billett : [bilett] ticket, grammatikk [gramatikk]
grammar, or single consonants for long: negativ ['neggativ] negative,
typisk ['typpisk] typical.

Exercise. Write the respelling for: han, billett, kam, mors
(mother’s), smor, kan, kaste, maske, hovel (rhymes with stovel).
6. Phrasing. Stress can only be inferred from the writing of
doubled consonants, as noted above; in general, it has to be supplied
from one’s knowledge of the spoken language. The spelling does
not show, e.g., that potet potato is [pote:t], while sotet sooty is
:
SPELLING PUNCTUATION 29
[so:tet], or that bese look over is [bese:], while lese read is [le:se].
Where confusion is likely, an acute accent may be written, especially

in foreign words: alle [ale:] avenue, supe [supe:] souper, dinner.
Emphatic stress is marked by italics, or by spacing the letters.
Musical accent is not marked, but can often be inferred from the
rules given above. Intonation is sometimes marked by exclamation
points and question marks, but a period does not necessarily mean a
low pitch. For the marking of junctures see the following paragraph.
7. Punctuation. (1) Word division. Spaces are used as in
English to separate words, except that compounds are always written
together, rarely with hyphen. This results in long words like
livsforsikringsselskap, which English would write in three words
life insurance company. Compounds with stress on the second word
are supposed to be written apart, but were formerly written
together, and some are still so written: i dag [i da:g] today, i gar
[i ga:r] yesterday, but imot [imo:t] against. (2) Hyphenation. At

the end of a line words are divided as follows : (a) Compounds and
derivatives are divided between their parts: all-tid always, laerer-
inne woman teacher, bror-skap brotherhood-, (b) Other words are
divided so that the last consonant before a vowel goes with the
vowel: fa-re go, vak-re pretty (pi.), erg-re annoy.
(3) Capitalization. Capitals are used as in English, except that
(a) names of days or months, titles of persons, names of languages,
and pronouns referring to the Deity are not capitalized: sondag

Sunday, jul Christmas, januar January, professor H. Professor H.,
norsk Norwegian; (6) only the first word of a book title or proper
name has to be capitalized (though some do more): De forente
stater or De Forente Stater The United States; (c) the pronoun
jeg I is not capitalized, but the pronoun of formal address De you
(and its inflectional forms Dem, Deres) is, as well as the old-fashioned
plural I ye; (d) lines of poetry are not capitalized unless there is
some other reason for doing so.
(4) Marks of punctuation. These are the same as in English,
except that the quotation marks are usually « » or “ They are
used as in English, except that (a) commas are often used between
complete sentences, where English usage would prefer periods or
CONVERSATION PRACTICE
It is suggested that the following conversations

be memorized by
the student at the very beginning of his course. They will
serve as
practice in pronunciation and as an introduction to the

words and
grammatical forms of Norwegian. These are all common phrases,
the small change that people use to establish friendly relations.
They
should be mimicked from a native speaker in chorus and individually
until they are learned and then performed in groups of two
or before
the cW The phonetic respelling in the middle column shows

recordings
many of the elisions of rapid speech; it is based on actual
by educated Oslo speakers, but could of course show many variations.
A free translation is included in the third column, since
many of
these words are not in the vocabulary.
I. Greetings and Answers

:
CONVERSATION PRACTK
i
It
] ]
BEGINNING NORWEGIAN
[das ba:re runnt joirne „_] It’s just around the
[ga rett framm — ] Walk straight ah«id.
Forstar De meg ? [farstair di mei ]
A Nei, jeg forstar Dem [nei: je farsta:r dem ikke No, I don’t understand
VdDe si det igjen ? [viTdi si:de ijenn ~ Will you say it again?
B Nei, jeg skal ga med [nei: je ska "ga:-me-dem
-J
IV. On Speaking Norwegian
\ Snakker De norsk ? [snaker di: narssk —] Do you speak Norwegian ?
Mei* jeg vil gjerne laere [men jei vil^ jserrne lasre But’ I would like to learn
jeg leser norsk pa [jei 'le :ser n&rssk pa sko den I’m studying Norwegian
;tar De hva jeg sier ? [farsta
ar De snakker lang- pa: nar di snaker la Yes, when you speak

#
slowly.
te De norsk [hotrte di: narssk jemme Did you hear Norwegian
emme? “] at horn
Dr snakket pa:~ fa:r h mo:r snaket Ye

norsk. id narssk _]
lasrte ikke [me ei: lse:rte ike 'spr&:ge 1
A Hvor kom Deres for- [vorkammu r'eUdre Where did

eldrefra? fra—
3 Far var fra Oslo ogmor rfa:rvarfra< io.Tfra Father was 1
fra Telemark.
A. Hvorfor leser De no
Non
] ]
THE INDEFINITE ARTICLE 33
V. In a Restaurant
pise? ['va ska vi ha: 4 spi:se —] What shall wt
B Jeg skal ha et par [jei: ska !
to have some
Hvor er smorbradlisten ? [vorr se ^smorrbra-lissti
A Kelneren kommer med :m

['kellnem 'kammer-nn
'kammer-me- The waiter •
itrakks ] it right a'
spist 'middag j Have

lei: baare ’fro:-k4sst breakfast.
vsersse go: 'va ska de < What will
Of course, here you

beef widi
tek. —
Og en kopp kaffe, takk. [a en kapp kaffe tal
B Jeg skal ha to smar- [jei: ska ha to: 'an
ettmed laks, og ett med [ett me lakks a

geitost. jei:t-osst —
Og sa et glass melk, [a sa: et glass mellk takk l
-]
Alter eating:
A Kan jeg fa regn: [kann jei fa rei:ningen ] Can I get the check ?
K Vaer sa god, d ['vasrsse go: de: blir Here you are, that will be
femmten kroner ] fifteen kroner.
['vsersse go: (Hands him the money.)
[mang:e takk — ]
]
Thank you very much.
.
[takk fa(r) ’ma:ten _J Thanks for the food.
[veil be'kamme ]
You’re welcome.
SJETTE LEKSE
THE INDEFINITE ARTICLE
I. Read and interpret:
Et klassevaerelse
Hvor Vi er p& en skole. Vi er i et vasrelse. Dette

er vi naf
er et klassevserelse. Et klassevaerelse er et vierelse p4 en skole. I
et vterelse er det tak, gulv og vegger. Hva er det ? Det er et tak,
det er et gulv, og det er en vegg. Det er fire vegger i et vasrelse
Dette eren stol. En stol stir pa et gulv. Jeg star pa
et gulv. Hva
stSr jeg pS? Pa et gulv. Jeg sitter pa en stol. Hva sitter jeg p&?
Pa en stol. Her er det en dor. Jeg &pner en dor. Hva iipner jeg?
Er det et vindu eller en dor ? Det
En dor. Her er det et vindu.
er en dor. Jeg gar pa et gulv. Hvor gar jeg? Pa et gulv. Star
det en stol her? Ja. .
Dette er en bok. Hva er det? Det er ogsa en bok.

Herharjeg
enbok. Her har jeg en penn. Er dette en bok eller en penn? Det
erenpenn. Dette er en finger. Her har jeg fem fingrer. Dette er
en hand. Det er en fot. Jeg star pa en fot. Jeg setter en fot pa
en stol. Hvor setter jeg en fot? Pa en stol. Dette er en
arm.
Jeg har en arm her og en arm der.

En katt er et dyr. En hund er ogsa et dyr. Har jeg en katt her ?
Nei. En hund er ikke det samme som en katt.
Her er det en gutt og en pike, en mann og en kvinne. Det er fire

mennesker. fin pike er liten, og en er stor. Dette er en pike, fin
og
kvinne er stor, og en kvinne er liten. En gutt er et menneske,
det «ammp er en pike. Men en hund er ikke et
menneske. En
hund er et dyr. En mann og en kvinne er mennesker.
II. Answer these questions in Norwegian:
Hvor er vi na? Hva er et klassevaerelse? Hvor er det et tak,
en vegg, en stol, vindu ? Hva star jeg pa ? Hva

en dor, et gulv, et
sitter jegpa ? Hva gar jeg pa ? Hva er dette (en bok) ? Hva har
jeg her (en penn) ? Loft opp en hand, en finger,
en bok, en penn,
en arm. Har De en katt? Hva er en katt? Er en hund ogsa et
dyr? Er en hund det samme som en katt? Er en gutt
liten eller
stor? Er en kvinne liten eller stor? Er en hund et menneske?

Har De en hund ? Er det en stor eller en liten hund ?
III. Learn the following words and expressions:
en arm an arm det samme som [de samme sam]

en (ei) bok abook die same as
De [di:] you dette [dette] this
der [dsc:r] there et dyr an animal
det [de:] that, it; de er there is, are en (ei) der a door
35
:
But there are many exceptions, and nouns not referring to living
creatures also have gender. You have to know the gender of a noun
whenever you wish to add the plural or definite endings, or select the
right form of its modifiers, such as the articles, the possessives, and
the adjectives.
Rule 2. The indefinite article. The word that corresponds in
meaning to English a (an) has three forms, one of which is selected
for use with thenoun according to its gender: en with masculine,
ei with feminine, et with neuter nouns. Instead of these terms, we
may them en-nouns, ei-nouns, and et-nouns. In the vocabu-
call
book every noun will be preceded by its article to show
laries of this
the gender. The article should be memorized with the noun.
Note: Older Dano-Norwegian, like Danish, had a combined
masculine and feminine gender, called common gender, but with the
forms of the masculine. Feminine gender, which is very popular
in speech, has only recently won recognition in writing and is now
required in the schools. But its status is uncertain and the
still
learner would do best to use it sparingly. Only a native speaker

can be sure of when it is appropriate: while it is universal for items
of rural life like ku cow, it may be offensive for persons of exalted
station like dronning queen.
V. Drill on the following
A. Fill in the correct form of the indefinite article before these

nouns: menneske, pike, dor, finger, fot, penn, skole, vindu, arm.
B. Be prepared to insert any of the nouns learned in this lesson
in whichever of the following sentences makes the best sense. The
teacher will give you a noun at random chosen from this lesson:
Jeg er — Jeg er ikke —
Jeg har Jeg har ikke
C. Fill in complete answers to the following questions: 1. Er en
mann et menneske ? Ja,— 2. Hvor er det et tak, et gulv, og fire
vegger? I — 3. Hva sitter jeg pS? De (you) _ etc. 4. Hva
er det? Deter
D. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences
with the aid of the English words supplied in the second line. Write
INDEFINITE ARTICLE 37
the sentences out in full, underlining the words you have supplied.
Note that verb forms like ‘are sitting’ and ‘does have’ are rendered
in Norwegian by one word: sitter, har. Notice that the blanks do
not indicate the number of words needed (in some cases parentheses
indicate that there may be different ways of, completing the
sentences):
1. Vi er i vasrelse. 2. gutt er og en er stor.

We are in a room. A boy is little and a man is large.
3. er stor skole.
This is a large school.
4. Har De hund hund ?
Do you have a small dog or a large dog?
5. Hva De pa? 6. sitter pa —
stol.
What are you sitting on ? I am sitting on a chair.
7. Apner De ? 8. De fingrerpa. hand.

Are you opening a window ? You have five fingers on one
9. menneske — som dyr.

ikke
A human being not the same an animal.
is as
10. Jeg _ pa _ gulv og _ pa — setter fot

I stand on a and place one foot on a
floor chair.
11. Det er _ og _ — fire i et

There a is and four walls in a room.
ceiling
12. Er hund katt? — — p& gulv. 13. liten
Is that a dog or a A
cat ? walks on a little girl floor.
14. Loft opp — — har _ penn.

15. Ja,
Lift up an arm. Yes, we have a pen too.
E. Vocabulary drill. 1. Find opposites to: liten, sitter, ja, gutt,

mann, her, dette, en hund. 2. Name a word closely connected with
each of the following: apner, en arm, en stol, et vaerelse, en vegg.

SYVENDE LEKSE
PLURAL OF NOUNS

Et hjem
Dette er et vaerelse i et hjem. Det er mange vaerelser i ethjem.
I et vaerelse er det fire vegger, et tak og et gulv. Her ser vi en vegg
i et vaerelse. Arne heter en liten gutt. Han bor her. Arne er et
barn. Alle gutter og piker er bam.
Det er av en gris. Vi ser to bilder. Det er ogsa en stol,
et bilde
en seng, bord og noen beker. Arne sitter pa en stol og leser.
et
Han leser i en bok. Han har ogsa en klokke. Han ser pi den.
Arne sitter ved et bord og leser i en bok. Han har ogsa en seng.
Ni ligger han i den. Det er mange senger i et hjem. Det er ogsa
mange bord og stoler. Mennesker bor i hjem. I alle hjem er det
vaerelser, og i alle vaerelser er det vinduer, tak og gulv.
Alle mennesker har hender og fetter. Hvor mange fetter har De ?
Jeg har to fetter. Jeg har ogsa to hender og to armer. Men jeg
har ti fingrer, fem pi hver hand. Dette er et eye. Jeg har to oyne.
PLURAL OF NOUNS 39
Dette er et ore. Jeg har to orer. Dette er et bein. Jeg har to

bein. Dette er et ansikt. I et ansikt er det to ayne, en nese, en
munn og to kinn, ett pi hver side. Har et menneske to neser eller
to munner? Nei, ingen har mer enn en nese og en munn. Men
vi har alle sammen to kn*r. Menn og kvinner har alle sammen
ansikter. I alle ansikter er det ayne, nese, kinn og munn.
II. Answer in Norwegian:
Hvor er det et vaerelse? Hva er det i et vterelse ? Hva heter en

liten gutt? Hva heter De? Er De en liten gutt? Hva er De?
Hvor bor Arne ? Er gutter barn ? Er piker barn ? Er en mann et
barn ? Hva ser vi et bilde av ? Hvor mange bilder er det ? Hva
mer er det i et vserelse ? Er det en stor seng eller en liten seng?
Hva sitter Arne pa? Hva sitter han ved? Hva leser han i ? Har
han mer enn en bok ? Hvor ser vi en klokke ? Hva ligger Arne i ?
Er det mer enn en stol her ? Hva bor mennesker i ? Er det vaerelser
i alle hjem? Har De mer enn en hand? Hvor mange fetter har
jeg? Er en hind det samme som en arm? Hvor mange ayne har
jeg? 0rer, bein, ansikter, kinn, neser? Hvor ser vi to kinn?
Hvor mange knter har De ? Hva ser vi i et ansikt ?
III. Learn the following words:

hver [vterr] each
allesammen all of (us, you, them)
et ansikt a face; plural -er ingen [ingten] no one
et kinn [kjinn] a cheek plural kinn
;
en (ei) klokke [klakke] a clock; plural
et barn a child; plural bam

et bein a leg plural bein
;
et kne [kne:] a knee; plural knaer
et bilde [billde] a picture; plural -r leser read(s)
bor dwell(s), live(s) ligger ['ligger] lie(s)
et bord [bo:r] a table plural bord
;
mange [mang:e] many
en gris a pig; plural -er

han [hann] he
heter is the name of, is called
et hjem [jemm] or en heim a home;
plural hjem
ser pa look(s) at ved [ve:] by, near
en side a side; plural -r et ore an ear; plural -r
IV. Observe carefully:
Singular Plural
en finger a finger fingrer fingers

One-svllable
Questions: 1. What is the most common plural ending? 2. What
kind of nouns is it added to? 3. What is peculiar about the plural

of finger ? 4. What English words have no ending in the plural ?
5. What group of Norwegian words adds no plural ending?
6. Name as many English words as you can that change their vowel
in the plural. 7, Which vowels are subject to change, and how
does each change? 8. How are the plurals of eye and kne
irregular?
— Rule 3. The plural of en-nouns. En-nouns {and ei-nouns) form
their plural by adding -er to the singular, or -r if it already ends in
-e. If this would lead to a plural form ending in -eler or -erer, the
first -e- is dropped, making -ler and -rer.
Words in -er denoting doers of certain activities, like laerer
teacher and baker baker, lose the final -r of the plural instead:
laerere teachers, bakere bakers.
Rule The plural of et-nouns. Et-nouns of one syllable do
4.
not change in the plural. Most others add -er like the en-nouns.
PLURAL OF NOUNS
Irregular are kne knee and tre tree (knser, traer); also 0ye eye
(ayne).
Rule 5, Plurals with vowel change. A
few en-nouns of one -
syllable containing the vowels a, o, u, or a form their plurals by
changing these vowels to respectively e, 0 , y, or e (se), with or
without ending. Each of these plurals will have to be memorized
separately. Note the parallel to English plurals like men, geese, feet.
V. Drill on the following:
A. Give the plural form of arm, bok, dyr, dor, finger, fot, gutt,
hund, hand, katt, kvinne, mann, menneske, penn, pike, skole, stol,
tak, vegg, vindu, vasrelse.
B. Give the English equivalents of the following; be sure to
indicate those which may be either singular or plural: oyne, kne,
neser, bord, menn, penn, boker, skole, bilde, orer, hjem.
C. Choose the correct alternative to complete each of the following

sentences: 1. Vserelser har (en, to, fire) (vegg, vegger). 2. Gutter
har (en, to, fern) (hind, hender). 3. Det er (en, seks, fern) (finger,
fingrer) pi en hind. 4. Mennesker har (en, ett, to) (ore, orer).
5. En kvinne har (en, fem) (nese, neser). 6. Jeg har (ett, to,
tre,
tre) (oye, oyne). 7. En mann

har (ett, to, ti) (kne, knaer). 8. Det
er (en, ett, to) tak i et vasrelse. 9. Dyr stir pi (en, fire, fem) (fot,
fotter). 10. Barn har (ett, en, to) bein.

D. Fill in appropriate words 1 Arne leser mange
: . 2. Pi en
vegg er det bilde av en 3. Han i en seng. 4. Han sitter
ved et 5. En mann gir pi to 6. Jeg har fem pi hver

—
.
hind. 7. Pi hver side av en nese er det et 8. har mer enn

en munn. 9. Det er —
vserelser i et hjem. 10. Alle vserelser har
E. Translate into English: 1. Her ser vi en vegg i et vserelse.

2. Han ser pi en klokke. 3. Mennesker bor i hjem. 4. Ingen har
mer enn en nese. S. Et bein er ikke det samme som en fot.
F. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences
with the aid of the English words supplied in the second line.
.
Write the sentences out in full, underlining the words you have
supplied.
1. Yi bor i — 2. Arne en liten gutt.
name of a little boy.
We live in a home. Arne is the
3. Jeg ser — 4. Han har ogs& —
I seesome books. He also has a bed.
5. Hvor mange har — — ? 6. Han har to —
How many pictures does he He has two eyes.
7. PS to har et menneske —
On two hands a human being has
8. Vi har et ansikt med — og
All of us have a face with >se and mouth.
9. Alle gar pa skole. 10. Jeg ser _.
All children go to school.
ATTENDE LEKSE
THE DEFINITE ARTICLE
DEFINITE ARTICLE 43
En familie
Dette er et bilde av en familie. Familien sitter ved bordet.

Vi ser en mann og en kvinne. Mannen er far og kvinnen er mor.
De sitter ved bordet, sammen med en liten gutt og en liten pike.
Gutten heter Tor, og piken heter Ingrid. Det er bare to barn i
familien. Maten star pa bordet. Hva gjor de ved bordet? De
spiser. Mor holder en stor skje i hinden. Maten er god, og de
spiser den opp. Dette gjor de hver dag.
De sitter alle pa stoler. Det er fire stoler ved bordet. Tor sitter
pi en stol, og Ingrid sitter pi en annen. Bordet stir i spisestuen.
Dette er hjemmet hvor familien bor. Det er mange vasrelser
i hjemmet. I hvert vserelse er det mange bilder pi veggene.
Bildene er store og vakre. Vi gar rundt og ser pa bildene. Barna
ght med oss, og Tor forteller om bildene. Tor leker med
guttene hver dag og forteller oss om det. Ingrid leker med pikene.
Vi ser ut gjennom vinduet, og der leker bama sammen. Det er
mange barn. De har en hund, og de leker med hunden. Mor ipner
vinduet.
Tor og Ingrid gar pa skolen hver dag. Der leser de mange boker.
Bokene forteller om mange ting. De forteller bade om mennesker
ogdyr. Det er ogsd bilder i bokene. Tor og Ingrid ser pa bildene.
Det er bilder av menn og kvinner, av gutter og piker. Barna lserer
mange ting pa skolen. De leser og skriver. Tor tar pennen og
skriver et brev. Hva skriver han brevet pi? Han skriver det pa
papir. Hvem er brevet til ? Det er til far og mor. Han forteller
dem om hva han gjor pi skolen. Gjennom vinduet ser han en katt.
Fatten ligger og sover. Fatten ipner oynene og ser pi Tor. Tor
ser ogsi pi katten. I brevet til far og mor forteller Tor om katten.

Hva er dette et bilde av ? Hvor sitter familien ? Hvem sitter ved
bordet ? Sitter det bide en mann og en kvinne ved bordet ? Hvem
ermannen? Hvem er kvinnen? Hvem sitter far og mor sammen
med? Hva heter gutten ? Hva heter piken? Hva er det pi bordet ?
?
Hvor mange bam er deti familien ? Hva gjor familien med maten ?
Hva holder mor i hinden? Hva sitter de p5? Hvor sitter de?
Hvor star bordet? Hva er et hjem? Hva er det p5 veggene?
Hva gar vi rundt og ser pa ? Hvem g&r med oss ? Hva forteller de
oss om? Hvemleker Tor med? Hvem leker Ingrid med? Hva
ser vigjennom vinduet? Hva leker barna med? Hva gjor mor
medvinduet? Hvor gar barna hver dag? Hva leser de pa skolen
Hva forteller bokene om? Hvem ser pa bildene? Hva er det
bilderav? Hva skriver Tor med ? Hva skriver han ? Hva forteller
han far og mor ? Hva ser han gjennom vinduet ? Hva gjor katten ?
Hvem ser katten p&?
1 b fike:
: : :
THE DEFINITE ARTICLE 45
Questions: 1. How do en-nouns express the definite article in the

singular? 2. How do et-nouns express it in the singular? 3. Is
there any difference between en-nouns and et-nouns in the plural?

4. How are knaerne and laererne different in their formation from
the others? 5. How is barna different ?
Rule 6. The suffixed definite article. The meaning expressed in

English by the word the is expressed in Norwegian by adding a suffix
to the noun. This is added to either singular or plural and has the
following forms
The forms in -a (fem. sing, or neut. pi.) are less common in writing
than -en and -ene, but are being officially encouraged.
Rule 7. How to add the suffixes. Whenever a definite article is
added, the final -e or -er of the indefinite form is lost, e.g. in piken
(or pika with the fem. suffix), oynene, bokene. After the r of words
like knasr and lserere the first e of the suffix is lost, making forms
likeknaerne and laererne. Notice that 0ye eye and 0yet the eye are
both pronounced [0y:e].
Note: These rules apply only to nouns without adjectives before
them; for further rules see Lesson 16.

A. Add the definite articles and give the new meaning of each
et ansikt, en arm, en gris, et bilde, en finger, hender, en gutt, boker,
kvinner, stoler, et vindu, vaerelser.
B. Add all possible suffixes and give the meaning of each new
form: dyr, katt. fot, bord, kne, barn, munn, seng, tak, vegg.
:
C. Change each noun in these sentences from indefinite to definite,
and then from singular to plural definite: 1. Jeg ser en gris. 2. En
gutt sover i en seng. 3. En pike sitter pi en stol. 4. Dette er et
vterelse et hjem.
i S. Jeg ser et bilde pa en vegg. 6. Et barn leker
med en katt. 7. Hun skriver et brev til mor (no plural). 8. Hun
forteller en mann om en skole. 9. En hund spiser ogsa mat (no
plural). 10. Han setter et barn pa et kne. 11. En mann og en
kvinne er mennesker (no definite).
2.
D. Complete the endings in these sentences: 1. Familie- sitter
ved bord-. 2. Gutt- heter Tor. 3. Hun holder skje- med fing-
(pl.). 4. Stol- (pi.), star ved bord-. S. Vaerels- (sing.) har fire
vegg-. 6. Vi ser pi alle bild-. 7. Gutt- (pi.) leker med bund-

ling.). 8. Tor gar pa skol- hver dag. 9. Det er mange bild- i
bok-. 10. Gjennom dor- ser han katt-.

E. Fill in the missing words: 1. Dette er et av en familie. —
Far og sitter ved bordet. 3. Tor om bildene. 4. Tor og
Ingrid gar hver dag. 5. Bokene forteller om —
6. Tor skriver
brevet pa 7. Gjennom ser han en gris. 8. Grisen apner _

og ser pa Tor. 9. Kinnene sitter pa hver side av. 10. Han —
skriver med
F. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences with
the aid of the English words supplied in the second line. Write the
sentences out in full, underlining the words you have supplied
1. Dette er 2. Hvor er _?
This is the ceiling. Where is the room ?
3. og i ansiktet.
The nose and the mouth are in the face.
4. Ingrid om 5. Det er en —
Ingrid tells It is a good dog.
mother about the dog.
6. og leker sammen hver dag.
The boys and the girls play together every day.
7. Jeg gar ut gjennom —
I go out through the door.
8. Der er hvor — sover. —
There are the beds where the girls sleep.
9. THE PRESENT TENSE ;
NUMERALS 47
far og mor mange
Both father and mother learn many things.
10. Det er vakre pa skolen.
There are many pretty girls at school.
11. Han tar — i handen.
He takes the books in his hand.
12. gar bordet
The boys walk to the table together.
13. Hvad de ved ?
What do they do at the table?

14. De bordet og spiser
They sit around the table and eat the food.
15. — — pS
ser ?
Whom does the cat look at?
NIENDE LEKSE
THE PRESENT TENSE; NUMERALS
Hvor mange ?
I dag gar Tor og Ingrid pa skolen. De er begge i samme klassen.
Klassen lserer om tallene i dag. Lasreren kommer inn og forteller
dem om tallene. Han spur klassen: “Hvor mange hender har jeg? ”
Og klassen svarer: “De har to hender.” Hvor mange fatter har
lsereren? Han har to. Har han bare to fingrer ogsa? Nei, han
har ti fingrer: en, to, tre, fire, fem, seks, sju, atte, ni, ti. Hvor
mange fingrer har han pa hver hand ? Han har fem fingrer pa hver
hand. Hvor mange vinduer er det i dette vterelset? Hvor mange
vegger er det i vterelset? Hvor stor er klassen? Hvor mange
gutter er det, og hvormange piker ? I en klasse er det ni gutter og
Itte piker. Det er sytten i klassen.
Hvor mange er sju og fire ? Elleve. Hvor mange er tre og ni ?
Tolv. Hvor mange er atte og fem? Tretten. Hvor mange er to
ganger sju ? Fjorten. Hvor mange er elleve og fire ? Femten.
Hvor mange er fire ganger fire ? Seksten. Hvor mange er tolv og
BEGINNING NORWEGIAN
fem ? Sytten. Hvor mange er to ganger ni ? Atten. Hvor mange
er tre ganger seks og en ? Nitten. T o ganger ti er tjue. Tjue og ti
er tretti. Mellom tjue og tretti er det ni tall tjue en, tjue

: to, tjue tre,
tjue fire, tjue fem, tjue seks, tjue sju, tjue toe, tjue ni. Vi kan ogsi
si tallene slik: en og tyve, to og tyve, tre og tyve, fire og tyve, fem
og tyve, seks og tyve, syv og tyve, toe og tyve, ni og tyve, tredve.
Tor og Ingrid bor i et hus. Far og mor bor ogsa der. Har far
bare ett hus ? Nei, han har to hus, men han bor i bare ett av dem,
Ett hus er nok for familien. De bor i en by som heter Oslo. I
Oslo er det mange hus og mange mennesker. Hvor mange men-
nesker bor det i Oslo? Over fire hundre og femti tusen. Det er
mange andre byer i Norge. I Bergen bor det hundre og tolv tusen,
4tte hundre og forti fem mennesker. I Trondheim bor det femti
seks tusen, seks hundre og seksti ni. Norge er ikke et stort land.
Det bor bare tre millioner tre hundre og forti tre tusen mennesker
der. Tor og Ingrid layer dette pa skolen.
THE PRESENT TENSE ;
NUMERALS 49

Hvor Tor og Ingrid i dag? Hva terer klassen om i dag?
gar
Hvem kommer inn? Hva forteller laereren om i dag? Hva spor
han klassen om? Hva svarer klassen? Hvor mange fingrer har
laereren? Hvor mange gutter og piker er det i klassen? Hvor
mange er tolv og ni? Hvor mange er to ganger elleve? Hvor
mange er seks og sju og ti? Hva kommer forst i tallet 21, en eller
tjue? Hva bor Tor og Ingrid i? Hvor bor far og mor? Hvor
mange hus har far? Hva heter byen de bor i? Hvor mange
mennesker bor det i Oslo ? Hva heter to andre byer i Norge? Hvor
mange mennesker bor det i Norge ? Hvor laerer T or og Ingrid dette ?
andre other (plural) >rsk [n&rssk] Norwegian; pa
begge both
Bergen f'basrrgen] city on \
coast of Norway
:n by a city, town
dem [demm] pron them
sist [sisst] last
slik this way
som [samm] rel pron which, \
:n klasse a class
kommer [’kammer] con
t land [lann] a country, la
:n laerer pi -e def -ne a tea.
mellom between
nok [nakk] enough, plem
Norge [narrge] Norway a to (before infinitives only)
ksti fsekksti]
tjue [kjute], tyve
tretti ['tretti], tredve

[traeddve, treddve]
forti ['fortti], farr
(when final)
femti ffeminti]
:
En and ett agree respei
the compound numbers
The forms sju, tjue, and
iisiSL !» .ss:
SSsiife IsrJI.
i,r
M>
ztzf
Questions: 1. What the difference between present tense and

is
infinitive in Norwegian? 2. How many different forms does the

present tense have? In what different ways can the present be
3.
expressed in English? 4. Which Norwegian verbs form their
present tense irregularly? 5. Is ikke placed before or after
pronouns ?
Rule 8. The present tense. There are three English forms which
refer to action in the present he has (simple), he does have (emphatic),
:
and he is having (progressive). In addition, there is a separate set

of forms when the subject is plural (or first or second person singular)
they have, they do have, and they are having. All these are rendered
in Norwegian by one form: the present tense, which usually ends in
-r. A verb without this -r is in the infinitive form, in which all
verbs will hereafter be listed in the vocabulary. Er, gjor, and spor
;:
THE PRESENT TENSE ;

NUMERALS 51
are irregularly formed, having the infinitives vaere, gjore, and

sperre.
Rule 9. Questions. The subject follows the verb, as in English,-
but there are no auxiliary verb forms like those in the expressions
’
‘
are you going and do you see.’ ’
It is as if we were to say go you
‘ ‘
or see you.’ If the subject is a noun, the negative, ikke, precedes it

‘
if the subject is a pronoun, ikke follows it.

If the object is a
pronoun, the negative may also follow it: Ser ikke mor oss? Ser
hun ikke far ? Ser hun oss ikke ?

A. Read these numbers in Norwegian: 7, 49, 67, 81, 97, 324, 689,
32, 14, 53, 479, 16, 942, 1001, 38, 5280, 258, 12; give the dates for:
the discovery of America by Leif Ericson (1000 A.D.) and by
Columbus; the American Declaration of Independence; the outbreak
of World War II.
B. Count by twos beginning with one: 1, 3, 5, etc., and then

beginning with two: 2, 4, 6, etc.; count by threes and fours begin-
ning with 1 and 2; count backwards from 100.
C. Choose the correct alternative and write the numbers out in
full: 1. 6 og 11 er (15, 16, 17). 2. 25 og 31 er (53, 56, 49). 3.2
ganger 36 er (71, 83, 72). 4. Det bor (under 2 000 000, mellom
2 og 3 000 000, over 3 000 000) mennesker i Norge. 5. Norge er et
(lite, stort) land. 6. Trondheim har (over, under) 100 000 men-
nesker. 7. Det er (mellom 10 og 20, mellom 20 og 30, over 30)
gutter og piker i klassen. 8. Mellom 80 og 90 er det (9, 10, 11) tall.
D. Fill in the proper form of the missing verb in each sentence
1. Jeg (am standing) pa gulvet. 2. Arne (is — sitting) pi en stol.

3. Hun (is reading) boken. 4. Jeg (look at) et bilde. 5. Gut-
tene (are lying) i sengen. 6. Tor — (takes) en penn. 7. Han —

(writes) et brev. 8. Mor (is telling) gutten om bildet. 9. Laere-
ren (answers) oss. 10. Hvor. (do . . . live) menneskene?

E. Alter each of the following statements into a question: 1. Alle
mennesker har hender og fetter. 2. Et vaerelse har fire vegger.
3. Tor og Ingrid glr pa skolen. 4. Laereren forteller dem om
tallene. 5. Far og mor bor i et hjem. 6. Det er andre byer i
Norge. 7. Norge er ikke et stort land. 8. Ett hus er nok for
familien. 9. Begge familiene bor i Oslo. 10. Vi sier ikke tallene
slik pH norsk.
supplied.
1. Tor og Ingrid pa skolen —

Tor and Ingrid go to school to-day.
2. De er i klassen.
They are both in the same class.
3. Klassen om —
The class is learning about numbers.
4. Laereren — om tallene.
The teacher tells them about the numbers.

5. _ klassen. 6. _ klassen?
10. The teacher asks the class. Does the class answer?
7. Han _
fire _ pa hver.
He has only four on each hand.
fingers
8. I en klasse _ det _ gutter og — piker.
In one class there are eleven boys and twelve girls.
9. Hvor en familie?
Where does a Norwegian family live?
Tor dette pi skolen?
Doesn’t Tor learn this at school ?
TIENDE LEKSE
THE PERSONAL PRONOUNS
En dag pi skolen.
Tor senga og sover hver morgen til klokka sju. Si stir

ligger i
han opp, gir inn til mor og spiser maten som hun setter pi bordet.
Mor spar ham: “Er dette nok, eller vil du ha mer?” Han svarer
!
THE PERSONAL PRONOUNS S3

henne: “Takk, dette er nok.” Far sitter og leser. Tor spor ham
hva han leser. “Jeg leser i en bok,” sier han, “den heter Den siste
viking. Den forteller om noen fiskere i Nordland. Det er en god
bok.” Sa tar Tor bokene og gar ut gjennom dora.
Han kommer ut pa gata og der ser han to gutter. En av dem
heter Alf og den andre heter Trygve. “Mom,” sier Tor til dem,
“hvor kommer dere fra?” “Vi kommer hjemmefra,” sier Trygve.
Han er eldre enn Alf og svarer forst. De leker sammen en stund.
Men mor ser dem gjennom vinduet, og hun sier til dem: “Er dere
her enda, gutter! Na er klokka snart ni.” Trygve og Tor er i
samme klasse, og de sitter sammen.
Pa skolen skriver Tor et brev. Brevet er til bestefar. Bestefar
og Tor er svasrt glad i ham. Han har mange hester og
er fars far,
hunder som Tor leker med. Her er brevet han skriver til bestefar.
Kjasre bestefar
Jeg er na pa skolen. Laereren ber meg skrive et brev, og sa
skriver jeg ett til deg. Vi har na en hund og to katter, og jeg er
svaert glad i dem. Kommer du ikke til oss snart og ser dem ? Jeg
gar pi skolen hver dag og laerer mange ting. Jeg leser om Norge
og ser pa bilder av landet. Bildene er svaert vakre, og laereren
tusener av mennesker kommer hit hvert ar bare for
forteller oss at
a se dette landet.
Beste hilsen
fra Tor.
Tor er ferdig, og sa gar han opp til laereren og sier til ham: “ Vaer
si god, her harDe brevet, herr Hegland. Ni er jeg ferdig med ”
det.
Laereren tar brevet og sier takk. Sa gar Tor hjem til mor og far og
forteller dem om en dag pi skolen.

Hvor lenge ligger Tor i senga? Hva gjor han si? Hva spiser
han ? Hvor er maten ? Hva spor mor ham om ? Hva svarer han
henne? Hva gjor far? Hva spor han far om? Hva svarer han?
Hva heter boka han leser ? Hva forteller boka om ? Er det en god
bok? Hvem ser han pi gata ? Hvem er eldre enn Alf ? Hva sier
BEGINNING NORWEGIAN
THE PERSONAL PRONOUNS 55
SINGULAR PLURAL
Object
dere you
De you
dem them
Rule 10. The personal pronouns. As in English, a distinction in

form is made between the subject and the object of an action when
that subject or object is a pronoun. Only in the second person is
there a sharp difference between the languages, which will require
special attention. In English the second person has become you ‘
’
in all situations, whereas in Norwegian there are six different forms.

The pronunciation of many of the pronouns is also exceptional; drill
especially on jeg [jei:], meg [mei:], deg [dei:], De [di:], de [di:j,
det [de:], and oss [ass]. The possessive forms will be taken up in
Lesson 18.
Rule 11. Use of the object form. In addition to its regular use
as object of verb or preposition, the object form is generally used
after the expression ‘it is’ and after enn than.
Rule 12. Familiar and formal. The forms du and deg are used
in good society only when addressing a child, a member of one’s
family, or an intimate friend; usually only to a person whom one
might address by his first name. The forms De and Dem are used
in all other circumstances. In the country dialects, however, this
distinction is not made and everyone is usually addressed as du. In
the written exercises De should be used in the singular and dere in
the plural whenever du is not clearly demanded by the situation.
V. Drill on the folhvring:

A. Fill in all the personal pronouns that can be used in the follow-
ing blanks: 1. _ligger pS gulvet. 2. Vi sier til 3. _svarer
pk brevet. 4. Kommer bestefar snart til. ? Name the proper
pronouns of the third person to be used when speaking about the
following: mor, gater, seng, arm, barn, fingrer, gutt, byer, land,
ansikt, kvinne, hjem. Do the same when these are used as objects.
B. Change each noun in the following sentences to a pronoun of
the third person: 1. Tor ligger og sover. 2. Mor spor ham om
maten. 3. Han ser pa far. 4. Far leser i boka. 5. Boka heter
Den siste viking. 6. Vi bor i huset. 7. Guttene heter Alf og
Trygve. 8. Han skriver et brev. 9. Brevet er til mor. 10. Han
ser pa bilder.
C. Retell the following statements as if you were Tor: 1. Tor star
opp. 2. Mor spor ham om han har nok. 3. Han tar bokene.
4. Han gar ut pa gata. 5. To gutter kommer til ham. 6. Tor
svarer guttene. 7. De leker sammen. 8. Mor ser dem gjennom
vinduet. 9. Mor sier til guttene: “Na er klokka snart ni.” 10. De
sitter sammen p& skolen.
D. Fill in those pronouns of the second person which will be
appropriate in each of these situations (a) when speaking to a friend;
:
(b) when speaking to a stranger; (c) when speaking to a whole

group: 1. Er her enda? 2. Hvor kommer fra? 3. Lsereren —
ber skrive et brev. 4. Na er vi ferdig med 5. Hva l*rer —
om Norge ? 6. Bestefar er svsert glad i —
from the vocabulary of this lesson: 1. Tor sover
E. Fill in words
hver 2. Han star opp seks. 3. Han sier for maten. —
4. Far leser en bok om 5. Fiskerne bor i 6. Tor gar ut
7. Han sier til guttene. 8. Mor til guttene :“ Er dere

pj
her ? ” 9. I brevet til bestefar sier Tor
“ . bestefar.” 10. Tu- : —
sener av mennesker kommer —
supplied.
1 . i senga til
bed until seven o’clock every morning.

I lie in
2. Mor mat pa til — —
Mother sets food on the table for me.
3. er med brevet.
We are soon through with the letter.
review: lessons 57
The "boys go home and tell mother about the school.
Grandfather is very fond of horses.

6. Han stir opp — ga —
He gets up in order to go to school.
7. Bestefar er bade og
Grandfather is older than both father and mother.
10.
8. Dere sa mange vakre — hvert —
You give us so many pretty things each year.
9. , Hansen, hvor fra ?
Hello, Mr. Hansen, where do you come from ?
Han — mer enn vi —
ham.
He wants more than we give him.
REVIEW: LESSONS VI-X
A. Give an exact English translation of the words in heavy type
in the following sentences 1 Faren sp 0 r Olaf hvor han er. 2. Olaf
: .
svarer: Jeg sitterved bordet. 3. Far sier: Hva gjor du der?

4. i klassen: hva heter du?
Laereren spor en gutt 5. Mor sier til
guttene:Er dere her enda? 6. Goddag, hr. Brevik, hvor kommer

De fra? 7. Er ikke bildene vakre? 8. Det bor sytti seks tusen
mennesker i denne byen. 9. Jeg ser barna leke sammen. 10. Hun
har vakre oyne.

B. Grammatical principles: 1. Is there any difference in meaning
between en and et? 2. How do et-nouns form their plural?
3. How is the plural of kne different from that of other nouns?
4. Which words form their plural like fetter? 5. How is ‘the’
expressed in Norwegian? 6. Which words form their definite plural

by adding -a ? 7. What is the difference between the present tense
and the infinitive? 8. Which comes first in a question, the verb
or the subject? 9. What is the position of ikke in a question?
10. Explain the difference between the polite and the familiar pro-
noun. 11. When are the object forms of the pronouns used?
12. What is the order of elements in compound numbers between
20 and 100?
:
C. Vocabulary review. 1. Name an opposite to: alle, andre, der,
dyr, dor, far, fra, farst, gi, gulv, han, hund, inn, ja, ligge, liten,
mann, pike, sporre. 2. Give a word closely related in meaning to
alle, arm, be, begge, ben, bo, fortelle, hus, menneske, papir, penn,
seng. 3. Fill in an appropriate word: lese en ga pa han
; ;
heter — ;
lofteen —spise
;
skrive med en
; ;
ligge i sitte —
pa 4. Give the Norwegian for the following: eighty- two, a
year, ears, the walls, a thing, thanks, exceedingly, (he) gets up,
sleeps, soon, go to school, the spoons, on the side, together, the
paper, also, but, country, the knees, me, today, the dogs, hither,
the pig, in order to, than, still, the face.
D. Translation Exercise.Complete the Norwegian sentences
supplied.
1. Deter i et hjem.
There are many rooms in a home.

2. Arne og klokka.
Arne sits and looks at the clock.
3. — har mer enn en eller to i ansiktet.
No one has more than one nose or two eyes in his face.
4. Hva og mor
far ?
What and mother doing at the table ?

are father
5. Tor med hver dag ?
10.
Doesn’t Tor play with the boys each day?
6. Tor bestefar om hva han
Tor tells grandfather about what he is doing at school.
7. er det i byen Oslo ?
How many houses are there in the city of Oslo ?
8. I Bergen bor det tusen
In Bergen there live over (a) hundred thousand people.
9. forteller om i Nordland.
The book tells about some fishermen in Nordland.

av hit hvert ar se landet.
Thousands of people come here just in order to see the country.
MODAL AUXILIARIES I 59
ELLEVTE LEKSE
MODAL AUXILIARIES I

Per og kaffen
En liten gutt heter Per. En dag skal han til byen og kjape kaffe
for mor. Han vil ikke, men nar mor ber ham gi, si mi han gjare
det. Hun sier til ham at han skal kjope kaffe for en krone og femti
Han en armen gutt pa veien, og sier til ham: “Hva

ser snart
heter du?” Gutten svarer: “Jeg heter Ole.” Per spar ham hvor
han skal hen. “Jeg skal hjem,” sier Ole. Per spar sa: “Vil du
” “ “ Sa skal vi leke skole.
leke med meg ? Ja, det vil jeg,” sier Ole.
Jeg vil vaere laerer.” Per star, og Ole sitter pi en stein. Per spar:
“Hvem gar med fire sko pa en gang?” Ole svarer: “Det gjar
hesten; han har fire bein og en sko pa hvert bein.” Per spur: “Et
lite hus er fullt av mat, uten dor og uten vindu. Hva er det?”
“ Nei, det vet jeg ikke. Er det et egg?” “Ja, det er det.” “Na
vil jeg vaere laerer,” sier Ole. “Hva for en hest er det som ser like
godt med nakken som med aynene?” “Det er en blind hest.”
“Ja, men vet du hva det er som harcr alt men sier ingenting?”
“Det ma vasre aret, det.” “Ja, det er det. Og vet du hvem som
har fire bein og ikke gar?” “Skal det vaere bordet eller stolen?”
“Begge to. Men na vil jeg ikke leke skole mer. Vil du gi med
meg hjem og se pa hestene som vi har?” Per husker na at han
skulle gjare noe for mor. “ Ja, men jeg ma til byen farst og kjape
noe for mor.”
Si gir han til byen. Men pi veien tenker Per bare pa hestene
som han skal se, og nir han kommer til byen, husker han ikke kaffen.
Han spar om mannen har hester- -han skulle kjape for en krone og
femti are. Mannen ser pi ham og spar igjen “ Hva er det du vil :
ha?” “Jeg skal ha hester for en krone og femti are.” Mannen

ler, “Nei, gutt, ni mi du hjem igjen, og sparre mor hva hun vil ha.
Hun far ikke noen stor hest for en krone og femti are. Men jeg
tenker det er deg som ikke husker hva hun vil ha.” Sa ma Per
ga hjem igjen uten kaffen.
Hva heter en liten gutt? Hvor skal han hen? Hva skal han
kjnper Hvem skal han kjope det for? Hvor mye (much) skal han
kjapc for? Hvem ser han pa veien? Hva sier han til ham? Hva
heter gutten? Hvor skal gutten hen? Hva spar Per ham? Hva
vil de leke ? Hvor sitter Ole ? Hvem g&r med fire sko pa en gang ?
Hva for et lite hus er fullt av mat? Hva for en hest ser like godt
med nakken som med oynene ? Hva er det som horer alt men sier
ingenting? Hvem har fire bein og gar ikke? Hva vil Ole at Per
skal gjore ? Hva husker Per na? Hva tenker Per pa pa veien?
Hva spur han mannen om? Hva sier mannen til det? Hvor stor
hest ftr mor for en krone og femti ore ? Hva ma Per gjore ?
hva for what kind of, which enke think (= ponder)

[ten without, except
IV.
H
! He^f
msrr
rr
s
ItfE: si
lish words are vil, skal, and ma most
d to in form? 2. Can any of the English words most
ly relatedbe used to translate vil, skal, and ma
in the above
lples? 3. Which of the three expresses the greatest desire for
n on the part of the subject? 4. Which the least? S. What

2 differencebetween vil alone and vil ha ? 6. When may these
Is be used without verbs of motion ?
jle 13. The modal auxiliaries. Such verbs as shall, will, can,-
and ought are known as modal auxiliaries, because their purpose
define the mood of the subject.
) Norwegian has a corre-
but the exact meaning of each auxiliary
,
isoften different from that of its English cognate. Verbs governed

’
by modals always appear in the infinitive form, without
w" i,any pre-
ceding preposition.
Rule Vil and ville. The most common meaning of vil is
14.
‘
wants wishes to and of ville * wanted to, wished to.
to, ’
Vil usually ’
suggests that the subject actively desires to do something, without

any compulsion or obligation. If the object of his desire is a noun
and not a verb, then vil ha is used to express ‘wants’ or ‘wishes.’
~ Rule 15. Skal and skulle. The most common meaning of skal
is ‘
is to, is going to, is supposed to and of skulle was to, was going
’ ‘
to, was supposed to.’ Skal rarely expresses a simple future, like
that of English shall. It usually suggests that the subject intends, or
is expected, or is morally obliged to act in a certain way, whether
he really wants to or not. When strongly accented, skal may
express a command
like that of ‘you shall!’
Rule Ma
and m&tte. These indicate that the subject is
16.
under a strong compulsion, equivalent to English must. Ma should
be translated ‘must’ or ‘has to’; matte ‘had to’ or ‘did have to.’
Rule 17. Modals with adverbs. After ma, skal, and vil the verb
of movement may be omitted, if an adverb or adverbial phrase
(like ut, inn, bort etc.) is substituted to show the direction of move-
ment. A corresponding expression is found in some American dia-
lects I want in.’
: In questions beginning with hvor the word hen
‘
must be used instead.

A. Change the auxiliaries in these sentences to the past tense,
and give the new meaning: 1. En dag skal han til byen. 2. Han
vil ikke. 3. Vil de leke sammen? 4. Jeg vil vsere laerer. 5. Per
skal gjore noe for mor. 6. Han tenker pa hestene som han skal se.
7. Hva er det De vil ha? 8. Han ma kjope kaffe. 9. Per mi ga
hjem igjen.
B. Substitute the present and past tenses of vil for skal and skal
for vil in the above sentences and give the new meanings.
C. Fill in the auxiliary which will give the meaning indicated:
1. (do want) De here alt? 2. Han
. . . (was supposed to be)
vtere blind. 3. Jeg vet ikke hvor han (wants to) hen. 4. Nar
(is . . going to) laereren fortelle oss
.
om tallene? 5. Han — (has
to) ga pi skolen hver dag. 6. Han (had to) tenke pi hestene
MODAL AUXILIARIES 63
som han — (was going to) se. 7. Gutten (wishes to) sporre
mannen.
2. 8. Mannen — (would) ikke svare. Han
9. (wants)
mer kaffe. 10. Nar _ (did have . . . to) han hjem med eggene?
6. D. Choose the correct alternative: 1. Per (vil, vil ikke) til byen.
Ole sier at han (skal, skal ikke, vil) hjem. 3. Ole (vil, skal, ma)
sitte pa steinen. 4. (Menneskene, hesten, egget) gar med fire sko
pa en gang. 5. (Hesten, klokka, bordet) har fire bein og gar ikke.
Per (ma, vil, vil ikke) se hestene. 7. Per skal kjope for (fern og
sytti ore, en krone og femti ore, to kroner og fern og tyve ore).
8. Mannen ler og sier: ‘Du (vil, ma) sporrc mor igjen.’
E. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences
with the aid of the English words supplied in the second line. Write
the sentences out in full, underlining the words you have supplied.
1. Per.
The boy’s name is Per.
2. Mor han til byen.
Mother says he is to go to town.
3. kjope kaffe.
She wants to buy coffee.
4. Han horer en annen gutt p&
He soon hears another boy on the road.
The boys had to sit on a stone.

6. En hest ser med som med
A blind horse sees just as well with his eyes as with his neck.
7. ,men borer alt.
The ear says nothing, but hears everything.
8. Per og se pa
Per wants to go home and look at the horses.
9. Egget —
dorer og
The egg is without doors and windows.
10. Mannen —
om han ha en eller to
The man asks him again whether he is going to have one or
two horses.
11. Per ga hjem
Per had to go home without food.
TOLVTE LEKSE
MODAL AUXILIARIES II
Mor forteller eventyr.
Mor sitter ved senga om

kvelden og skal fa lille Mari til a sove.
Mari vil ikke sove; hunog vil at mor skal fortelle eventyr.
er slem
Mor vet at hun burde gjore som Mari vil, men hun vil v;ere
ikke
snill med henne og si sier hun: “ Jeg fir fortelle deg et eventyr da,
siden du vil, men bare ett. Forst far vi se om du kan svare pa
dette: Hva er det som har bein og ikke kan ga; det bterer mat og
kan ikke spise?” Mari ler og svarer: “Ja, det vet jeg. Det er
bordet, det.” er det som gar hele aret og ikke kan komme
“Hva
av flekken?” “Nei, det vet jeg ikke. Det far du si meg mor.”
“Det er klokka, som gar og gar, men som alltid henger pa veggen.”
Mor spar sa lille Mari: “Vil du leke Rodhette og Ulven med mig?”
“Ja, ja, jeg vil vtere Rodhette!” Forst sief Mari til ulven: “Bes-
“ Far ikke en
temor, hvorfor ser du slik pa meg ? ” Moren svarer :
” “ Bestemor, hvorfor har du sa store oyne ? ”

katt se pa en konge ?
“ For at jeg bedre kan se deg.” “ Bestemor, hvorfor har du si store
” “ For at jeg bedre kan here deg.” “ Bestemor, hvorfor har
0 rer ?
” “ ”
du sa stor en munn ? For at jeg bedre kan ete deg opp !
Si forteller mor eventyret om katten og musa og hona som skulle

bake. 1 Katten og musa og liana bodde engang sammen. En dag
sa hana: “Vi har ingenting a spise i huset. Vi far bake kake.” 2
“Ja, la oss det,” sa katten. “Ja, det vil vi gjore,” sa musa. “Hvem
3
skal ga etter mel?” spar hana. “Ikke jeg,” sier katten. “Ikke
“ Hvem skal
jeg,” sier musa. “ Si far jeg gi selv da,” sier hona.
“ Ikke
bake kaken ? ” spor hona, nar hun kommer hjem med melet.
jeg,” sier katten. “Ikke jeg,” sier musa. “Sa fir jeg gjore det
selv,” sier hona, og sa baker hun ferdig kaken og setter den pa
MODAL AUXILIARIES 65
bordet. “Hvem skal ete kaken,” spur hona. “Det skal jeg,” sier
katten. “Det skal jeg,” sier musa. “Nei, det skal jeg,” sier hona
og sa eter hun opp hele kaken.
Hvor mor om kvelden? Hva gjor hun der? Hvorfor vil

sitter
ikke Hva vil Mari ni? Hva vet mor at hun ikke
Mari sove?
burde gjore? Hva spor hun henne forst? Hva svarer Mari p4
dette? Hva er det som g&r hele aret? Hvor henger klokka ? Hva
leker de sammen? Hvemerulven? Hva sier Rodhette til ulven?
Hva svarer bestemor til det ? Hvorfor har bestemor sa store oyne ?
Hvorfor har bestemor sa store orer ? Hvorfor har bestemor sa stor
en munn? Hva forteller mor eventyr om? Hva sa hona til de
andreendag? Hvem g3r etter mel ? Hvem baker kaken ? Hvem
eter kaken ?

alltid [’allti] always n konge [kang:e] a king
en bestemor
(ei) a grandmother n kveld [kvell] an e
bodde lived kvelden in the ever
baere bear, carry
bar [barr] burde [burrde] ought,
should
ete eat (used chiefly in the country,
et eventyr pi eventyr [e:ven-ty:r] a
en ilekk a spot, speck
a fikk will have to, had better; get

hel whole, entire; hele aret the snill [snill] good, kind
whole year, all year svare pa answer (used when the
hvorfor [’vorrfar] why ulv ulver a wolf,"wolves

en (ei) hene a chicken; ckf hona
kan [kann] kunne can, could, is
able, was able

'istew.- to) * it
V
trCS™ answer.
C B0rm
we,
"%u De
o ^ j
r(or should) go
'W&stt* s.
rlish word is most nearly related to ?

ited? 3. What English
expressions may ri a in the pres 4. How does the past
fikk compare in m
from the other mo< m to be much difference
between bor and t
These cognates to can and could
i»^sew : is used |
‘can, is able,’ and ‘could, was able’;
and' might.’
m infinitive, it is
>rm from the other
n, equivalent
H£ ig
it
reluctantly
to English
MODAL AUXILIARIES II 67
‘will have to, had better,’ sometimes with the hesitance expressed
by ‘I guess.’ The compulsion, however, is not nearly as strong as
that of ma.
Rule 20. Bor and burde. These are used interchangeably to
express obligation and expectation, equivalent to English ‘should’
and ‘ought.’ Skulle is often used instead.
A. Change these auxiliaries to the past tense and give the new
meaning of the sentences: 1. Na far Mari sove. 2. Mor kan for-
telle eventyr. 3. Piken bar sove. 4. Bordet kan ikke ga. S. Mor
far fortelleom ulven. 6. En katt fir se pH en konge. 7. Bestemor

kan here bedre enn bestefar. 8. Hona far bake kake. 9. Hvem
bor ete opp kaken? 10. Katten kan ingenting spise.
B. Choose the correct alternative: 1. Mari (kan ikke, vil, vil ikke)
sove. 2. Mor er (slem, snill) med lille Mari. 3. Morspor: “Hva
” 4. Mor sier at
er det som har (hender, bein, orer) og ikke kan ga ?
klokka (star, gar, ligger) hele aret. 5. Mari vil vaere (ulven, Rod-
hette, bestemor). 6. Ulven har s& stor en munn for at den kan
(se, here, ete opp) Rodhette. 7. Hona sa: “Vi har (nok, mye,
ingenting) i huset.” 8. (Katten, musa, hona) vil bake kake.

9. (Katten, hona, musa) ma ga etter melet.
C. Supply the proper auxiliaries in the following sentences:
1. Mor (was allowed to) sitte ved senga. 2. Lille Mari
(ought to) sove. 3. Per (will have to) ga til byen. 4. Klokka
ikke (wasn’t able to) komme av flekken. 5. En katt ikke —

(can’t) vaere sa stor som en ulv. 6. Et eventyr (ought to) ha en
konge eller to. 7. Du (had better) fortelle eventyret om katten
og musa og hona som _
(were going to) bake. 8. Klokka
(should) henge pa veggen. 9. Sa _
mor (mother wants to) vaere
snill. 10. Hvorfor_ikke (couldn’t) bestemor svare pa dette?
supplied.
BEGINNING NORWEGIAN
1. Mor fa henne til S
Mother wants to get her to sleep.
2. Mari er og here _
Mari is naughty and wants to hear fairy tales.
3. En pike sove
A nice girl should sleep in the evening.
4. Na vi leke Radhette og
Now we had better play Red Riding Hood and the wolf.
5. — ma klokken pa veggen ?
Why must the clock hang on the wall all year?

6. De ikke la bake kake.
You shouldn’t let the animals bake cake.
7. ikke kongen dette ?
Can’t the king answer this ?

10.
8. — og — og ikke alltid ete alt de
The cat and the chicken and the mouse weren’t always allowed
to eat all they wanted to.
9. LilleRadhette selv —
maten til
LittleRed Riding Hood will have to carry the food to grand-
mother herself.
Hun sa — at hun — hele aret.
She said later that she lived like this all year.
TRETTENDE LEKSE
STRONG AND IRREGULAR VERBS: THE PAST TENSE
Dumme mennesker
Det var engang en gammel kone som hadde en bok hun var s4
glad i. Men dere vet at gamle folk ikke alltid ser sa godt, og slik
gikk det med denne kona ogsa. Hun ville ikke kjape briller, for
det kostet sa mange penger. Men hun visste
hva hun skulle gjore.
En dag hun skulle til byen, tok hun boka med seg og gikk opp til
en boktrykker. 1 “Vil du vsere sa snill a ta denne boka og gjare
?
STRONG AND IRREGULAR VERBS: THE PAST TENSE 69

bokstavene 2 to ganger sa store i den,” sa hun, “si skal du fa pengene
nir jeg kommer til byen igjen.”
Det var engang en pike som gikk til byen for a selle melk. Hun
fikk snart selle melken, men hun fikk ingen penger for den. Da
hun kom hjem, var moren sint fordi hun var sa dum og solte melken
til folk og ikke fikk pengene. “ Sa du huset hvor de bodde ? ” spurte
hun. “Ja, det gjorde jeg,” sa piken, “jeg sa det satt en fugl pa
taket, sa jeg vet jeg kan finne det igjen.”
To gutter satt og snakket

sammen. “Jeg skulle onske jeg kunne
lese,” sa den ene.
“Jeg skulle onske jeg kunne skrive,” sa den
andre. “Ja, men hva
ville det hjelpe at du kunne skrive, nir du
ikke kunne lese!” sa den forste. “A, jeg kunne bare finne en som
ville lese for meg det som jeg skrev.”
Det var engang en mann som skulle sende mange egg til byen.
Han la dem ned i en kurv, som sonnen skulle bsere. Men sa fikk
han ikke plass til alle eggene i kurven. Han visste ikke om det var
kurven som var for liten, eller om det var for mange egg. “ Hva
skal vi gjare, far?” spurte gutten som stod og si pi. “A, det skal
jeg si deg,” sa mannen, “vi far klemme dem godt sammen.” S4
satte han foten i kurven og klemte eggene godt sammen. Slik fikk
han plass til alle eggene.

Hvem hadde en bok hun var sa glad i? Hvem er det som ikke
alltid ser sa godt? Hvorfor ville ikke konen kjape briller? Hvor
skulle hun hen? Hva tok hun med seg? Hva sa hun til bok-
trykkeren? Nar skulle han fa pengene? Hvem gikk engang til
byen for 4 selle melk? Hva gjorde hun med melken? Hva fikk
hun for melken? Hvorfor var moren sint ? Hva spurte hun piken
om? Hvor bodde folkene ? Hvorfor matte hun finne igjen huset
Hvem satt og snakket sammen? Hva ansket den ene? Hva
ansket den andre ? Men hva hjalp det at han kunne skrive, nir han
1. How many different forms are given above for each

Questions:
verb? What is the meaning of the first form given with each
2.
verb? 3. What suffix do all the first forms except vet have in
common? 4. What meaning do the second forms given have?

5. Do the second forms have any suffix in common? 6. What
meaning do the third forms have? 7. What suffix do the third

forms have in common?
Rule 21. Principal parts. Parallel to such English forms as
goes, went, and has gone, Norwegian has gar, gikk, and har gatt.
These are and serve the purpose of indicating the time
called tenses
of action in relation to the moment of speaking. The first is called
present, the second past; these are the simple tenses. The third is
called present perfect and is one of the compound tenses, being
formed by a combination of two verbs—an auxiliary verb and the
main verb. In order to form these and other
perfect participle of the
tense forms correctly, it is necessary to know three forms of each
verb, which we may call its principal parts: the infinitive, the past,
and the perfect participle. These will be listed in the vocabularies
for each verb and should be memorized with the verb.
Rule 22. Weak and strong verbs. Verbs are classified into two
major groups according to the way the past is formed. The weak
verbs (a purely fanciful name) are like English opened and slept in
having a suffix to mark the past, usually containing either d or t.
The strong verbs are like English sat and gave in having no suffix;
instead, most of them change the stem vowel (like the English verbs,
which have sit and give in the infinitive). In addition, there are some
irregular verbs which have both or none of the characteristics of the
major groups. The perfect participle nearly always ends in t; its
stem vowel may be the same as that of the infinitive, or of the past,
or different from both.
Rule 23. List of strong and irregular verbs. They are few in-
number (about 175), but mostly high in frequency; 76 are included
in this book. For the student’s convenience in memorizing
them, they are all listed here by the vowel of the past tense.
After each class number is given the vowel(s) of the infinitive and of
the past.
)
Strong
I. i/e (a) Perf. part. = inf. : bite bet bitt bite; bli ble blitt become;
gli gled glidd slide; li(de) led lidd pass, suffer; slite slet slitt wear,
(b) Perf. part. = past: pipe pep pepet whistle; rive rev revet tear;
skrike skrek skreket cry ; skrive skrev skrevet write; stige steg steget
II. y/0(ay) (a) Perf. part. = past: krype krap kropet creep; stryke
strok stroket stroke; fly floy floyet b) Perf. part, not = inf. or
fly. (
past: by bod budt offer; fryse fras frosset freeze; skyte skjot skutt
III. i, e/a (a) Perf. part. — inf. : brenne brant brent bum; henge
hang hengt hang ;
sitte satt sittet sit ;
skjelve skalv skjelvet tremble. (b
Perf. part, not =
inf. or past: binde bandt bundet bind; drikke drakk
drukket drink; finne fant funnetji»d; forsvinne forsvant forsvunnet

disappear; hjelpe hjalp hjulpet Ae/p; rinne (renne) rant runnet rwn;
slippe slapp sloppet escape; springe sprang sprunget run; stikke stakk
stukket thrust; strekke strakk strukket extend; synge sang sunget sing;
treffe traff truffet meet; trekke trakk trukket pull; vinne vant vunnet
IV. i, e, ae/a : (
a) Perf. part. = inf. : be bad bedt ask; gi ga gitt
give; legge la lagt lay; si sa sagt say; vaere (pres, er) var vaert be,
(b) Perf. part, not = inf. or past: basre bar baret carry; skjaere skar
skaret cut ;
stjele stjal stj&let steal,
V. i, e/a: ete at ett eat; ligge la ligget lie; se si sett see,
VI. a, a (e)/o: dra dro(g) dradd pull; fare for faret go; forsta
forstod forst&tt understand; grave grov (gravde) gravd dig; la lot latt
let; le lo ledd laugh; sla slo slatt strike; slass sloss slass fight; sta stod
statt stand; ta tok tatt take.
VII. No vowel change: falle fait fait fall; grate grat gritt cry; hogge
hogg (or hogde) hogd chop; holde holdt holdt hold; komme kom
kommet come; lope lop lopet run; sove sov sovet sleep.
Irregular
This includes the modal auxiliaries, which were listed earlier.
Most of the rest have both vowel change and weak endings (-te, -t).
I. i, e/a bringe bragte bragt bring; fortelle fortalte fortalt tell;
, :
fortsette fortsatte fortsatt continue:, legge la lagt lay, sette satte satt
set, plctce; strekke strakte strakt extend
II. e/& selle solte solt sell,
III. 0/u, o folge fulgte fulgt follow, gjore (pres. gj 0 r) gjorde gjort
do', sporre (pres, spor) spurte spurt ask.
IV. a/i f3. fikk fatt get; ga gikk gatt go.
'
V. No vowel change: tore (pres. t 0 r) torde tort dare; vite (pres, vet)

A. Change these sentences from the present into the past:
1 Det er en gammel kone. 2. Vet dere at gamle folk ikke ser godt ?
.
3. Slik gar det med oss ogsa. 4. Hun tar en bok med seg. 5. Hun
vil ga til byen. 6. Han gjor boken to ganger sa stor. 7. Han far
pengene nar hun kommer til byen igjen. 8. Piken far selle melken.
9. Hvem seller hun melken til? 10. Det sitter en fugl pa taket.
B. Change these sentences from the past into the present 1. Hun :
kunne finne huset igjen. 2. Guttene satt og sa pa fuglene. 3. Det

hjalp ikke at han kunne skrive. 4. Han skrev et brev. 5. “ Hva
hjalp det,” sa den forste. 6. Jeg kunne finne en som ville lese.
7. Han la eggene i en kurv. 8. Gutten stod og sa pa. 9. Han
satte foten i kurven. 10. Slik fikk han plass til dem.
C. Change the verbs in these sentences into the perfect: 1. Kona

tar bokene med seg. 2. Mannen gjor bokene to ganger si store.
3. Piken seller melken. 4. De ga henne pengene. 5. Hun basrer
en kurv pa armen. 6. Eggene IS i kurven. 7. Mannen lo av Per.

8. Mor spor om hun sover. 9. Mari ber mor komme inn. 10. Mor
fortalte eventyr.
D. Fill in the proper past or perfect verb form in these sentences
1. En gammel kone glad i boka. 2. Det har slik med kona —
ogsa. 3. Hun hva hun skulle gjore. 4. Han bokstavene to —
ganger sa store. Piken (let) folkene fa melken.
5. 6. Gutten
har i boka. 7. Han har ogsa et brev. 8. Han har eggene —

i en kurv. 9. Gutten og sa pa. 10. Han foten pa eggene.—
E. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences
supplied.
1 . Kona — —
ikke 2. Hun vil
The woman didn’t see well. She wants to buy glasses.
3. Det var — en — pike,som __ melk.

There was once a stupid girl who was going to sell milk.
4. Moren var hun ikke fikk
Her mother was angry because she didn’t get the money.
5. Denne piken —
til folkene,
. hun ikke hvem det var.
This girl talked to the people, but she doesn’t know who they
6. Det — ikke at han klemte

godt i
It didn’t help that he squeezed the eggs well together in the

basket.
7. Den ene —
mange egg, og —
lite plass; ikke nok egg.
10.
The one had too many eggs, and too little space; the other didn’t
8. — hun — fuglen sitte pa taket, hun ta den og den hjem.

When she saw the bird sitting on the roof, she wanted to take it
and send it home.

9. A, jeg skulle _
jeg __ en _, som kunde dette
Oh, I wish I had a son, who could do this for me.
Hun at en fugl
She found that an old bird cost a great deal of money.
FJORTENDE LEKSE
WEAK VERBS: THE PAST TENSE
Skyen og regnet
En stor sky seilte pa himmelen. Den sa ned pa jorden, og der var
det sa tort at gresset og blomstene holdt pa a do. Nar folk kjorte
? ”
WEAK verbs: the past 75

1
p4 veien, stod det en sky av stov etter dem som en vegg og la seg
pa gresset pa begge sider av veien.
“ Na ma de f4 noe regn igjen pa jorden,” tenkte skyen. “ Og jeg
skal gjsre det.”
Sa seilte den hen til en liten bakke. “ Lille bakke,” ropte den,
“ hallo,
2 hallo Kan du fa meg til a regne ?
!
“Nei, det kan jeg ikke,” sa bakken. “Men spor bror min,
fjellet.” Sa seilte skyen hen til fjellet.
“ Hallo, hallo fjell ” ropte skyen. “ Kan du fa meg til 4 regne ?
”
!
“Kom hit til meg, s4 skal jeg prove,” ropte fjellet. Skyen
kom inn til fjellsiden, og snart fait det mye godt regn ned pa
jorden.
“A-4-a-a!” sa blomstene og sa opp p4 skyen, “det var godt.”
“Hipp, hipp, hurra,” ropte toerne. “Det var godt a vsere ren
igjen.”
“M 0 - 0 - 0 !” sa kua som gikk og at av gresset. “Jeg har aldri f4tt
noe sa godt. Na kan jeg fa ete alt det gress jeg vil.”
“Bae-se-se!” ropte sauene. “Vi er v4te na, men snart kommer

solen, og da skal vi vsere sa glade fordi vi er vakre og rene
igjen.”
Snart regnet det ikke mer. Solen kom fram og skinte p4 en ren
“ Velkommen igjen, velkommen igjen,” sang de alle opp til skyen

da den seilte bak fjellet.

Hva seilte p4 himmelen? Hva s4 den ned p4? Hvor tort var
det? Hva holdt blomstene pa 4 gjare ? Hvem kjorte p5 veien?

Hvor la stavet seg ? Hva tenkte skyen ? Hvor seilte den hen forst ?
Hva ropte den til bakken? Hva svarte bakken? Hvor sendte
bakken den hen? Hva svarte fjellet? Hva fikk fjellet skyen til a
gjare ? Hva sa blomstene til det ? Hva ropte trasrne ? Hva gjorde
kua? Hva sa sauene? Hvem kom fram igjen snart? Hva sang
de alle til skyen? Hvor seilte skyen hen
:
WEAK verbs: the past tense 77
Rule 24. Principal parts of weak verbs. There are three ways of
forming the past tense and perfect participle of weak verbs
(a) by adding respectively -te and -t if the stem ends in one
consonant or double 1 m, or n (which then become single);
,
(b) by adding -et for both forms if the stem ends in two or more
consonants', the folk form -a is used by some writers and is required

for some verbs, but will not be used in this book;
(
c) by adding respectively -dde and -dd if the stem ends in a
vowel.
In the following list are found all the weak verbs introduced in
this and previous lessons; it will be noted that a few (starred) verbs
are exceptions to the above rules.
Infirdt Perf. Part.
huske remember husket husket

koste cost kostet kostet
lafte lift loftet laftet
kjope buy regne rain regnet regnet
kjore drive snakke talk snakket snakket
klemme sqi :e klemte anske wish ansket ansket
leke play lekte apne open apnet apnet
C:-dde, -dd

A. Choose the correct alternative: 1. Skyen seilte pa (himmelen,
jorden, gresset).2. Den s& (opp, ned, fram) pa jorden. 3. Det
var (vatt, tort) pa jorden. 4. Gresset og blomstene (hadde det godt,

holdt pa a do). Skyen (m&tte, ville, ville ikke) gi menneskene
5.
regn. 6. Forst den bort til (bakken, fjellet, veien). 7. Fjellet

seilte
(provde ikke, provde) a fa skyen til a regne. 8. Sauene var (sinte,
glade) fordi det regnet p& dem.
B. Change the following sentences into the past tense:: 1. En liten
gutt heter Per. 2. Han kjoper kaffe for mor. 3. Guttene leker
sammen. 4. 0ret horer alt. 5. Per husker han skal kjape noe.
6. Mor hun ikke vet. 7. Klokka henger alltid pi veggen.
svarer at
8. Katten og musa og hona bor sammen. 9. To gutter snakker
sammen. 10. Mannen sender mange egg til byen. 11. Hvor mye
koster det? 12. Han onsker i snakke med Dem.
C. Change the following sentences into the perfect tense: 1. En
sky seilte pi himmelen. 2. Han tenkte pa menneskene. 3. Hun
ropte til bakken. 4. Det regnet pa jorden. 5. Folk kjorte pi veien.
6. Solen skinte pa en ren verden. 7. Fjellet pravde a fa skyen til
a regne. 8. Han klemte eggene godt sammen. 9. Gutten loftet
armen. 10. Vi satt og spiste. 11. Han lserte aldri i lese. 12. Gut-
ten Spnet dura og gikk ut.
D. Fill in the proper past or perfect endings: 1. Ei gammel kone
ha- ei bok. 2. Briller kost- mange penger. 3. Her skal De here
hva hun gj- (did). 4. Hun t- (took) boka til byen. S. Piken s-
(sold) melken. 6. Hun s- (saw) hvor folkene bo-. 7. N4 har han
send- eggene til byen. 8. Han klem- eggene ned i kurven. 9. Han
har f- (gotten) plass til alle eggene. 10. Regnet fal- ned pa jorden.
E. Translation Exercise. Complete the English sentences as
1 . Det var s4 —
pa jorden at pa 4 do.
It was so dry on earth that the grass was about to die.
2. NSr —s4 ned sa den ,
som _.
When the cloud looked down on the road, it saw people who
were riding on it.
3. Det stod av stov etter
There was a cloud of dust after the people.
4. Skyen hen til og til den.
The cloud sailed over to a little hill and called to it.

5. at det prove.
The mountain said it would try.
6. Godt ned pa og det vatt.
Good rain fell down on the earth and made it wet.
7. Det pa og
It rained on the trees and the flowers.
” :
PERFECT AND FUTURE TENSES: IMPERATIVE 79
8. mye godt igjen.

The cow ate lots of grass again.
10.
9. — igjen og — pa en ren verden.
The sun came out again and shone on a clean world.
ikke, de var glade og til da den kom fram bak
The sheep didn’t die, they were glad and sang to the sun when
it appeared behind the mountain.
FEMTENDE LEKSE
PERFECT AND FUTURE TENSES: IMPERATIVE

Per og skiene
Det hadde blitt vinter. Ikke slik som for jul, med vind og regn.
NS hadde det blitt virkelig vinter. Forst hadde det kommet en
stor snostorm. Sa hadde det snodd i mange dager, sS gamle Ola
mStte arbeide hardt for & holde veien Spcn.
S£ hadde det blitt klart, og nS la snoen som en vegg pS begge
sider av gatene og veiene. Det sang under skoene pa Per da han
bar veden opp til huset. Han hadde hjulpet Ola med veden de siste
ettermiddagene.
Ola kom etter ham inn huset. “Du er sa alvorlig dag, Per,”
i i
sa Ola. “ Den som kunne ha det sS godt som du, med god mat og
fine kker og
—
“Og ingen ski, ja! Na nar det har blitt sa vi kan ga pa ski.”
Per lahodet ned pi armen og grat.
Men Ola sa bare “ Grit ikke du, gutt, jeg tenker du far ski engang
;
du ogsS.”
Dagen etter, da Per skulle sette seg til bordet, sa onkel Nils
“ Kan du hjelpe meg med noe jeg skulle kjope i dag, Per ? ”
—
“Jeg hjelpe deg med & kjope ? ” Per bare sa p4 onkel Nils.
“Ja, ser du, kaptein Hoel i Oksendalen har bedt meg kjope noen
ski til sonnen hans. Men du vet at jeg er sjomann 1 og aldri har
BEGINNING NORWEGIAN
gatt pa ski, og si tenkte jeg at kanskje du kunne vite litt om det.
Du har pruvd a sta pa ski, har du ikke?” Per glemte maten. Han
hadde reist seg.
2
“ Pravd i sta pa ski ? Jeg har vunnet seks ganger i skirenn, jeg,”
sa han. “Men hva slags ski skulle han ha da,” spur onkel,
“furuski?” 8
“ Ja, hvis han ikke har Stitt pi ski far,” sa han, “men furuski gir
snart i stykker.” Han hadde ikke glemt skiene han hadde hatt i
fjor vinter. Furst gikk en i stykker, og si den andre. “ Men hos
4
Berseth har de noen fine askeski for itte kroner, hvis en selv lager
pibinding.” 6 “Vi fir gi og se pi dem nir du har spist, Per, og si
fir du lage pibindingen.”
Per arbeidet hele ettermiddagen for i fi det alt ferdig. Han
hadde blitt si glad i dette arbeidet at han glemte at det var en annen
han laget det til. Onkel kom inn. Per tok skiene og satte dem pi.
“Er de ikke fine, du?” spurte han. “ Jo-ho,” sa onkel. Han si

nuye pi dem. “ Men jeg er redd de blir for store til kapteinsgutten.”
“Hvor gammel er han da?” Det hadde Per glemt i spurre om.
“A, han er litt over et ar gammel,” sa onkel.
Per stod og stirret pi onkel med skiene pi. Han forstod ingenting
forst. Mer da han si at onkel lo, forstod han.
“Jeg tenker du fir ta skiene selv, jeg, gutt,” sa onkel, “for jeg
ser de passer deg godt.”

Hva slags vaer var det fur jul? Hva hadde det kommet forst?
Hvor mange dager hadde det snudd ? Hva matte gamle Ola arbeide
hardt med? Hva ble det si? Hvor li sneen? Hva gjorde Per
med veden ? Hvem hadde han hjulpet ? Hvem kom etter ham inn
i huset? Hvem var alvorlig i dag? Hva slags mat og klser hadde
Per? Hva var det Per ville ha som han ikke hadde? Hvorfor sa
Ola at han ikke skulle grite? Hva sa onkel Nils dagen etter?
Hvem hadde bedt onkel Nils kjupe ski ? Hvem sa han skiene skulle
BEGINNING NORWEGIAN
B: Future
1. Which form of the verb is used after har and hadde ?

Questions:
2. In what group of verbs is this form identical with the past (rule
24)? 3. Which by har or
action takes place earlier, that expressed
by hadde ? 4. What notion does the present tense express in the
examples under B above ? 5. How are commands expressed ?
Rule 25. The perfect tenses. As in English the present perfect
and past perfect (pluperfect) tenses are formed by combining the
present and past tenses of ha with the perfect participle. They
are used almost exactly as in English. Note that the participle is
usually different from the past fant, har funnet, while in English
:
they are usually the same: I found, I have found. In literary usage
verbs of movement or changing condition form these tenses with er
and var jeg er kommet I have come, jeg var blitt I had become.
:
~~ Rule 26. The future. There are two ways of expressing a simple
future (a) most commonly, by the use of the present tense whenever
:
the situation clearly refers to the future, (5) also by the use of skal
and vil with the infinitive, as in English. For ‘shall’ or ‘will be’
the usual form is blir rather than skal vaere. Skal and vil tend to
imply intention or volition by the subject (rules 14 and 15).
— Rule 27. The imperative. A special form to express commands
is made by dropping the -e of the infinitive. Verbs ending in -mme
also drop the second m: kom! Ikke may stand either before or
after an imperative.

A. Give the exact English meanings of the following verb forms,
and their grammatical names fikk, kostet, har bodd, ligget, tenkte,
:
hadde forst&tt, stirret, hadde visst, har vsrt, gar, holdt, hadde
PERFECT AND FUTURE TENSES : IMPERATIVE 83
snodd, hjelp, har skrevet, provde, h 0 rer, ga, sitte, fortalte, har lekt,
baer, sp 0 r, hadde kj 0 pt.
B. Change the verbs in these sentences from present to (a) past,
(b) present perfect, (c) past perfect, (d) imperative (a change in the
subject will be necessary here): 1. Ola arbeider hardt. 2. Han
holder
2. veien 4pen. 3. Ola kommer inn i huset. 4. Gutten gr&ter
ikke. 5. Kaptein Hoel ber meg kjope ski. 6. Per prover & stS pa
ski. 7. Per glemmer ikke maten. 8. Onkel ser pa Per. 9. Folk
kjorer pa veien. 10. Kua eter gresset.
C. Fill in the proper verb forms: 1. Kona har (had) en bok.
Hun ikke (doesn’t know) hva hun (is to) gjore. 3. Piken
har (gone) til byen. 4. Hun hadde — (been) dum og _ (sold)
melken. 5. Fuglen (has sat) pa taket. — 6. huset.

(find) igjen
7. Skiene (went) i stykker i fjor. 8. — ikke (don’t forget) at

vinteren (has come). 9. Det snart (will soon be) vinter.
10. Vi (will go) og ser pa dem nar du (have eaten).

D. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences as
before.
1. Det _
virkelig —
uten og regn.
,
—
It had become real winter, without wind and rain.
2. Det snostorm.
There had been a snow storm.
3. N£, Ola, du arbeide og — —
Now, Ola, you must work hard and keep the road open.
4. meg med a bsere huset.
Help me carry the wood into the house.
5. De noen ski Berseth, men jeg er redd de
They have some fine skis at Berseth’s, but I’m afraid they will
go to pieces.
6. Jeg ikke hvorfor du sa i dag.
understand why you have become so serious to-day.
I don’t
7. Han _
pS med hele ettermiddagen, sa han £
He had been busy with the work all afternoon, so that he had
forgotten to cry.
8. sa neye p£ som Per
The captain looked carefully at the skis which Per had made.
9.
Jeg ikke hva jul vi .
I don’t know what kind of a Christmas we will get.

10. Kanskje det litt vi av det.
Perhaps it will snow a little before we know it.
11. aldri —
ham som de skulle.
The clothes have never fitted him as they should.
12. Han seg og seg tre ganger for jeg til ham. —
He had gotten up and sat down three times before I talked to him.
13. I fjor var himmelen i julen, men etter jul det mye
Last year the sky was clear at Christmas, but after Christmas
there came a great deal of snow.
14. Han ned pa armene og —
He laid his head on his arms and cried. (Omit his when
translating.)
15. at det er en annen han til. —
Remember someone else he
it is is making the skis for.
REVIEW: LESSONS XI-XV

A. Give exact English translations of the following forms and use
each one in a short sentence kom, har forstitt, grit, laget, passer,
:
skulle, bedt, hadde skint, har baret, vil fortelle, hadde provd, kunne
gjore, kjor, apnet, gikk, star.
B. Grammatical principles: 1. Which form of the verb is used
after vil and skal ? 2. After which other verbs is the same form
used? 3. When may these verbs be used without another verb
following? 4. Which expresses greater desire on the part of the
subject, vil or skal? 5. Which expresses more compulsion, fir or

ma? 6. By what characteristics may strong and weak verbs be
told apart? 7. What are the three principal parts, and what is each
used for ? 8. In what three ways may the parts of weak verbs be
formed, and what is the rule for their use? 9. How is the present
perfect tense formed? 10. How is the past perfect tense formed?
11. When may the future be expressed by means of the present?
12. How is the imperative formed?
C. Vocabulary review: 1. Name an opposite to: glemme, selle,
med, bestefar, etter, morgen, slem, den ene, himmel, torr, mye.
2. REVIEW: LESSONS
words which make good sense: en blind
Fill in det koster ;
mange en klar
;
skiene gir i
;
en gutt; han svarer pi
;
et solen
; ;
kua eter skyen_pi himmelen. 3. Give the
;
Norwegian for: why, since, what kind of, he thought, the mountain,
on the earth, had talked, he stared, I forgot, perhaps, two trees.
D. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences.
1. Mor ved om kvelden og
Mother sat by the bed in the evening and told fairy tales.
2. Mari ikke sove, fordi

Mari wouldn’t sleep, because she was naughty.
3. Per ikke om det vsefe eller
Per didn’t know whether it was supposed to be the table or the
4. Per ikke hva mor

Per didn’t know what mother wanted.
5. Det gikk med ogsa, at hun boka seg.
It turned out this way with her too, that she took the book with
her.
6. Jeg skulle onske jeg fume til alle eggene i —
10. I wish I could find room for all the eggs in the basket.
7. Det sa tort at og pa a
It has been so dry that the flowers and the trees have been about
to die.
8. Da det solen fram og
, _
pa en ren verden.
When it had rained, the sun came out and shone on a clean world.
9. ikke du, gutt, jeg vet at du ski engang, du
Don’t cry, my boy, I know you will get skis some time, you too.
Han —
sa glad at han i —
det var en annen han det til.
He became so fond of the work that he forgot it was someone
else he had made it for.
!
BEGINNING NORWEGIAN
SEKSTENDE LEKSE
THE ADJECTIVE
A : Den store mannen
Hvis alle sjcier var en eneste stor sjo,
foren stor sjo det ville bli.
Hvis alle' trier var et eneste stort tre,
for et stort tre det ville bli.
Hvis alle okser var en eneste stor oks,
for en stor oks det ville bli.
Hvis alle menn var en eneste stor mann,
for en stor mann det ville bli.
Hvis den store mannen
tok den store oksa
og hogg det store treet,
sa det fait ned i den store sjoen,
for et plask 1 det ville bli
t B : Eventyret om de tre bjornene

''
2-
Det var en gang tre snille bjorner som hadde et hus i skogen.
Det var en liten bjorn og en mellomstor bjorn og en stor, stor, stor
bjorn. De hadde et grotfat 2 hver, et lite fat til den vesle bjorncn,
et mellomstort til den mellomstore, og et stort, stort, stort fat til
den store, store, store bjornen. Og de hadde en stol hver a sitte i,
en liten stol til den vesle bjornen, en mellomstor til den mellomstore,
og en stor, stor, stor til den store, store, store bjornen. Og hver av
dem hadde en seng & sove i, en liten seng til den vesle bjornen, en
mellomstor til den mellomstore, og en stor, stor, stor seng til den
store, store, store bjornen.
Sa var det en morgen de hadde kokt grot og satt den pa bordet
s& den kunne bli litt kaldere, for de ville ikke brenne seg pa den.
Sa gikk de ut i skogen en tur alle tre. Og mens de var ute og gikk,
2
gr0t mush, porridge; fat dish.
THE ADJECTIVE 87
kom det en liten gammel kone pa veien. Hun var ikke noen snill
gammel kone; for forst kikket hun gjennom vinduet og s& gjennom
dura, og da hun hadde sett at det ikke var noen i stuen, sa forst gikk
hun inn. Og dura var Spen; for bjornene var snille bjomer som
aldri gjorde noen noe vondt, og de tenkte ikke at noen ville gjore
dem noe vondt heller. Ja, kona hun gikk inn i stuen og glad ble
hun da Hvis hun hadde vaert en snill liten
det stod grot pa bordet.
kone, sa hadde hun ventet til bjornene kom hjem, og da ville de
kanskj'e ha bedt henne spise med dem. For bjornene, de var snille
og ville ikke lukke dora for noen. Men kona hun var slem og var
ikke den som ventet til de bad henne.
(Mer)
Hvem som hadde et hus i skogen? Hva slags fat hadde
var det
den vesle bjornen? Hva slags fat hadde den mellomstore? Hva
slags fat hadde den store bjornen? Hva annet hadde bjornene?
Hva slags stol hadde hver av bjornene ? Hva slags seng hadde hver
av bjornene? Nar hadde de kokt grot? Hvor hadde de satt den?
Hvorfor hadde de satt den der? Hvor gikk de sa hen? Hvem
kom til huset mens de var ute og gikk? Hva slags gammel kone
var hun ? Hvor kikket hun inn ? Nar gikk hun inn ? Hvorfor var
dora apen ? Hvor gikk kona hen ? Hva ble hun glad for ? Hvorfor
ventet hun ikke til bjornene kom hjem? Hva ville de kanskje ha
bedt henne gjore ?

en bjorn a bear lille def form of liten
brenne brant (or brente) brent lukke [lokke] lukket dose, shut
bum mellomstor medium-sized
for en (stor) what a (big) noen neut noe pi noen some, any,
heller adv either someone, anyone, something, any-
hogge [hagge] hogg hogd chop thing
down, strike seg [sei:] themselves
kikke [kjikke] kikket peep, peek en sjo a sea, lake
koke kokte kokt cook, boil en skog a forest, woods
kald [kail] or kold [kali] cold; sma pi form of liten
kaldere colder
«*— af^srafsi s^'risx-h-.
=?• rise’s- rttBsssu^.
*— ”,““sp” rjE=VEW»
--
a
'
mS~Ifs-
~ ffiiSSs 1""" 11
ISsSar"'
Questions: 1. How many different forms may the adjectives stor
|
and gammel have respectively? 2. What endings may be added? |
3. When is the form without an ending used? 4. What ending is

j
used throughout the plural? 5. When is the ending -t used?

6. When is the ending -e used in the singular? 7. When is the
definite article expressed by den, det, and de

? 8. How does gam-
mel change when -e is added ? 9. How do the forms of liten differ

,
ADJECTIVE
from those of the ordinary adjectives like stor? 10, Which forms
of the adjective are used in predicate position ?
Rule The indefinite adjective. Whenever an adjective is
28,
preceded by an indefinite article (en, ei, or et) or no article at all,
it is said to be indefinite in form. The indefinite adjective has three
forms: (a) no ending when it refers to an en-noun in the singular;
(A) -t when it refers to an et-noun in the singular; ( c) -e when it
refers to a noun in the plural. The same endings are used when
the adjective stands alone in predicate position (D above).
Note These
: suffixes are restricted as follows :
(a) -t does not occur
after -et (fillet ragged ), consonant plus -t (sort black), -ig (mulig
possible), -sk usually (norsk Norwegian) possessive -s (tilfreds
satisfied) and -d in glad glad, redd afraid, fremmed strange-,
(A) -e does not occur after -a (bla blue); (c) neither one occurs after
unstressed -e (stille quiet). Adding the suffixes has the following
effect: (a) -t shortens a preceding long vowel so that it is written -tt
(blatt blue) ;
in godt [gatt] good the vowel quality is also changed;
(A) -e causes the loss of a preceding -e- in the endings -el, -en,
and -er (gamle old).
Rule 29. The definite article with adjectives. If a noun is imme- -
diately preceded by an adjective the definite article must be
expressed by a separate word before the adjective: den before en-
or ei-nouns, det before et-nouns, and de before all plural nouns.
The -t of det is silent, and de is pronounced [di:]. In such cases
the noun may either have or omit the definite suffix, giving the
possibilitiesden store mann or den store mannen. The latter
form is called the double definite’ and is common in speech.
‘ It is
growing increasingly common in writing also, though it was not
permitted in older Dano-Norwegian and is still avoided in more
literary or dignified expressions. The separate definite article may
also be omitted, but only with certain adjectives, e.g. hoyre hand
the right hand, samme siden the same side, halve dagen half the
day neste natt next night, i ville skogen in the wild forest.
Rule 30. The definite adjective. An adjective preceded by the
articles den, det, or de (or certain other limiting words, such as
denne this, den that, min my etc., which will be described in
succeeding lessons) always ends in -e. The only exception is liten
(neuter lite, plural smi), with two special forms lille and vesle
which are used interchangeably after den and det. The definite
adjective form must be used in direct address kjaere Harald dear :
Harold-, gode venn my good friend.

A. Change the following from indefinite (en )
to definite
) or vice versa: en stor sjo, den

(den store bjornen, den gamle
kona, et storttre, et lite hus, det kolde vaerelset, en liten oks, det
gamle treet.
B. Change each of the above from singular to plural.
C. Choose the correct alternative 1 Hvis alle trier var et eneste
: .
(stor, stort, store) tre, ville det bli et (lite, vakkert, stort) tre.
2. Hvis alle menn var en eneste (stort, store, stor) mann, ville det
bli en (stor, stort, store) mann. 3. Hvis det (stor, stort, store) treet
fait i sjoen, ville det bli et (stor, stort, store) plask. 4. Det var to
(liten, vesle, sma) bjorner og en stor bjorn. 5. Den (liten, vesle,
sma) bjarnen hadde et (lite, lille, sma) fat. 6. Det var en (mellom-
stor, -store, -stort) seng for den mellomstore bjornen. 7. Den
(gammel, gammelt, gamle) kona var ikke (snilt, snille, snill). 8. Bjor-
nene var (snill, snilt, snille) og lukket for (alle, ingen, noen).
D. Complete the endings of the adjectives in these sentences:
1. Alle stor- sjoer er en eneste stor- sjo. 2. De stor- trasrne ville
bli et stor- tre. 3 Den stor- mannen fait i den stor- sjoen.
. 4. Stor-
okser hogger ned stor- trier. 5. De gam- konene fait i en stor- sjo.
6. Bjornene var snill-. 7. Det er en stor bjorn. 8. Bordet er
gam-. 9. De snill- bjornene sitter ved det gam- bordet. 10. Av

de stor- traerne blir det stor- hus.
E. How would the be expressed in each of the following if they
‘ ’
were translated into Norwegian: the men, the large axes, the boy,
the old women, the lake, the nice bears, the houses, the children,
the little tree, the big man.
F. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences:
1. tok .
The big man took the big axe.

DEMONSTRATIVES
2. hadde et hus
The bears had a house in the woods.
3. det
The man chopped down the big tree.
4. Det _ plask.
It got to be (=became) a big splash.
5. Den hadde et fat.
The little bear had a small dish.

6. — av dem en seng a i.
Each of them had a big bed to sleep in.

7. slemme kona farst inn gjennom
10. The bad old lady peeked first through the window.
8. hadde aldri gjort noen noe vondt.
The nice bears had never caused anyone harm.
9. Den kanskje ha henne
The big bear would perhaps have asked her to come in.
ikke at kona var
The bears didn’t know that the woman was bad.
SYTTENDE LEKSE
THE DEMONSTRATIVES
A: I klassevserelset
Her har jeg

to baker. Den ene boken er grann og den andre er
rad. Dette er den granne boken, og det er den rede boken. Denne
boken er grann, og den boken er rad. Denne er grann og den er
rad. Jeg ser pa veggene i vterelset. Er denne veggen hvit ? Er den
veggen hvit ? Alle veggene er hvite i dette vterelset. Disse veggene
er alle hvite. Her har jeg en stol. Er dette en ny stol? Er denne
stolen ny? Nei, denne stolen er gammel, men den stolen er ny.
Er disse stolene gamle eller nye ? Denne er gammel, og den er ny.
Her ser dere et stort hus og et lite hus. Er dette et stort eller et
litehus? Dette er det store huset og det er det vesle huset. Dette
huset liker jeg bedre enn det huset. Jeg liker ikke dette store huset.
Vi leser en fortelling om tre bjorner. Disse bjorncnc var snille
bjorner. La oss ga inn og se pa huset. Denne lille stolen horer til
den vesle bjornen, og den stolen horer tilden store bjornen. Hvem
horer denne mellomstore senga til? Det er senga til den mellom-
store bjornen.
/ B : Eventyret om de tre bjornene (fortsatt) P-7 L

Denne gamle kona som vi lesteom smakte forst pa groten 1 til
den store, store, store bjornen. Men den var for varm, og sa sa hun
et ord om den som var riktig stygt. Sa smakte hun pa groten til
den mellomstore bjornen. Men den var for kald, og sa sa hun et
riktig stygt ord om den ogsa. Men sa kom hun til groten til den
vesle bjornen; den var hverken for varm eller for kald, men nettopp
som den skulle vaere. Og him likte den si godt at hun at opp alt
som var av den. Men den stygge kona sa et stygt ord om det vesle
grotfatet ogsa; og denne gangen var det fordi det ikke var grot nok.
Sa satte den vesle gamle kjerringa seg i stolen til den store, store
bjornen. Den var for hard. Sa satte hun seg i stolen til den mellom-
store bjornen; den var for blot. Men sa satte hun seg i stolen til
den vesle bjornen, og den var hverken for hard eller for blot, men
nettopp som den skulle vrere. Og der satt hun sa godt, like til
stolen fait i stykker, og da satt hun pa gulvet. Da kan du vite at
den fade kjerringa sa et ord som var riktig stygt. Sa gikk hun opp
pS loftet, hvor sengene stod. Og forst la hun seg i senga til den
store, store, store bjornen. Den var for hoy under hodet. Sa la
hun seg i senga til den mellomstore bjornen; den var for hoy under
fottene. Men sa la hun seg i senga til den vesle bjornen; den var
ikke for hoy, hverken under hodet eller under fottene, men nettopp
som den skulle vtere. Si dro hun sengklaeme godt opp og la til
hun sovnet riktig godt inn.
(Met)
Hvor mange boker har jeg her ? Hva er denne boken ? Hva er
den boken? Er dette en rod bok eller en gronn bok? Hva heter
THE DEMONSTRATIVES 93
fortellingen vi leser? Hva

en grot smakte den garale kona pa
for
forst? Hva sa hun om
Hva sa hun om groten til den
den?
mellomstore bjornen? Hva for en grot likte hun s k godt at hun it
den opp? Hvorfor sa hun et stygt ord om groten til den vesle
bjomen? Hvor satte den gamle kjerringa seg forst? Hva for en
av stolene var som den skulle vsere? Hvor satt hun da stolen fait
i stykker? Hva sa den fsele kjerringa da? Hvor gikk hun si hen?
Hva hadde bjornene der? Hvor la hun seg forst? Hvor li hun
da hun sovnet inn?

like adv clear, straight, directly
like likte likt o like
Mat blott blote soft t loft [lafft] attic, loft, second story
denne dette disse this, these nettopp [nettap] just, exactly
fortsette ['farttsette] fortsatte fort-
riktig [rikkti] adv very, extreme!
rod [ro:] rodt [rott] rode [ro:e] k

seg [sei:] self; used with legge ar
te (less td 15)
hvit [vi:t] hvitt hvite white
hoy high, tall
here til belong to

i kjerring [kjaerring] def - g stygt [stykkt] stygge
IV. Observe carefully the following examples:

)
Questions: 1. With what kind of nouns is denne used? 2. With

what kind of nouns are dette, disse, den, det, and de used respect-
ively? 3. In which sentences are det and dette used to refer to
en-nouns and plurals, contrary to the usual rule? 4. How is it
possible to that den in the expression den boken does not mean
tell
‘the?’ 5. What two possible meanings can den (or det, de) have
in the phrase den er rad ? 6. What two possible meanings can den
have in the expression den rade boken ?
-Rule 31. The demonstratives. When indicating near-by objects
(as with English this and these denne must appear before singular
en-nouns, dette before singular et-nouns, and disse before plural
nouns. For more distant objects den accompanies en-nouns, det
et-nouns, and de plurals. When no adjective intervenes, these
words always mean that and those. When there is an adjective,
these words are distinguished from the identical definite articles by
stress: the demonstratives have primary stress, the articles weak
- Rule 32. Associated forms, (a) An adjective following a de-

monstrative ends in -e as after the definite article (rule 30). ( b) A
following noun usually bears a definite ending (-en, -a, -et, -ene).
- Rule 33. Demonstrative pronouns. All forms of den and denne
may be used as pronouns equivalent to English this one and that
‘ ’ ‘
one.’ They must then agree in gender with the noun referred to.
But when the noun is not named until after the verb, as in sentences
like ‘that is a big book,’ or ‘those are big books,’ the et-form only
is used (det, dette) whether the noun is singular or plural: det er
en stor bok, det er store baker.
DEMONSTRATIVES 95

A. Change each of the following from ‘this’ to ‘that’: denne
boken, dette store huset, dette treet, denne vesle bjarncn, denne
fortellingen, dette vasrelset, dette ordet, denne gamle stuen, denne
skogen, denne turen, dette nye loftet.
6. B. Change each of the above from ‘this’ to ‘these’; then from

‘these’ to ‘those.’
C. Fill in the missing words and endings: 1. — (this) boker
grann-. 2. — (that) er grann- bok — 3. — (these) vegger
hvit-. 4. Hun sa styg- ord-. 5. Hun sa mang- styg- ord-.
(this) ord- var styg-. 7. (those) hard- stol- vil jeg ikke
sittepa. 8. (this) blot- stol- gikk i stykker. 9. Jegliker — (that)
hus- bedre enn (this). 10 — —

(this) er en ny- seng-.
1. er den boken og er den — boken. —

This is the red book and that is the green book.
2. ny og
er er gammel.
This book is new and that book is old.
3. er i vaerelset.
. The walls are white in this room.
4. horer til bjarnene.

This house belongs to the bears.
5. Vi forsetter
We continue this story.
6. Det er — pd —
It is cold in this attic.
7. kkerne er — nye eller —

Those clothes are neither new nor pretty.
8. bjarnene ikke darene for noen.

These nice bears didn’t close the doors to anyone.
9. maten riktig godt.

This food tasted very good.
10. — kjerringa — inn snart etter hun den groten.
The old woman fell asleep soon after she had eaten the warm
porridge.
11. Han tok og hogg ned alle

He took that axe and chopped down all those tall trees.
12. — stygge likte nettopp

The mean old woman liked the soft chair exactly as it was.
13. Hun gikk like og der sa hun
She went straight to the little house and there she said an ugly
14. Hvis — var en eneste for en,

det _
If all bears were a single big bear, what a big bear that would be
(become).
15. — bjornene brente seg ikke pa groten heller.

These bears didn’t bum themselves on the warm porridge either.
ATTENDE LEKSE
THE POSSESSIVES
I. Read and Interpret:
3 Eventyret om de tre bjornene (resten)
De tre bjornene mente snart at grate n mStte vsere kald nok, og

sS kom de hjem igjen. NS hadde kjerringa latt skjeen til den store,
store, store bjornen sta i gratfatet. “DET ER NOEN SOM HAR
V7ERT VED GR0TEN MIN!” den store, store, store bjornen;
sa
for han var sa hard og dyp i Og da den mellomstore
mSlet, han.
bjornen skulle se bort i sitt gratfat, sS stod skjeen i groten der ogsS.
Skjeene var av tre; for hvis de hadde vsert av solv, sS kan du vaere
sikker pa at kjerringa hadde stukket dem i lommen. “ Det er noen
som har vsert ved groten min!” sa den mellomstore bjornen med
det mellomdype mSlet, SS skulle den vesle bjornen ogsS se i fatet
THE POSSEBSIVES 97
sitt
-
men der la skjeen hans pa bunnen, og det var lkke det grann
jgje’n. “Noen bar vast vcd groton min og ett den belt opp!” sa den vesle
bjornen med det vesle, fine malet. N4 skjonte de tre bjornene at
bjornen,
noen hadde kommet inn og spist opp maten for den vesle
og s& begynte de & lete rundt i stuen.
Den store bjornen sa at noen hadde sittet pi stolen hans. DET
ER NOEN SOM HAR SITTET PA STOLEN MIN!” sa den
store, store, store bjornen med det dype malet.

Og kjerringa hadde
sittet pi den blotc stolen til den
mellomstore bjornen sa den var
rent flat. “Det er noen som har sittet pa stolen min!” sa den
mellomstore bjornen med det mellomdype malet. Og hva som
hadde hendt med stolen til den vesle bjornen, det vet vi. “Det er
sa den vesle
noen som har sittet pa stolen min og den er belt i stykker!”
bjornen med det vesle, fine malet.
Si mente bjornene at det var best de si enda litt bedre etter; og
sa gikk de oppover trappen til loftet. Na hadde kjerringa provd
ikke som de
senga til den store, store, store bjornen, si kterne la
skulle. “DET ER NOEN SOM HAR LIGGET I SENGA
MI ” sa den store, store, store bjornen med det dype malet. Og
!
klaeme til den mellomstore bjornen la ikke der de skulle heller.

“Det er noen som har ligget i senga mi!” sa den mellomstore
bjornen med det mellomdype malet. Men da den vesle bjornen
skulle, men
skulle bort og se pi sin seng, si la alle klaeme der de
i klaeme li den vesle, gamle kjerringa, og hun la ikke der hun skulle,
for hun skulle slett ikke ligge der. “Det er noen som har ligget i senga
mi, og her er hun!” sa den vesle bjornen med det vesle, fine malet.
Kona hadde hort det dype malet til den store, store, store
bjornen; men hun sov si fast, og hun trodde det var vinden som
blaste. Hun hadde ogsi hort det mellomdype malet til den mellom-
store bjornen;men det var bare som om en snakket til henne i
dromme. Men da hun horte det vesle, fine malet til den vesle
bjornen, da var det si skarpt at det skar henne i orene. Hun
yak net straks, og da hun fikk se de tre bjornene ved senga, hoppet
hun ut pi den andre siden og sprang til vinduet. Vinduet stod
apent, og kjerringa hoppet ut; hva som hendte henne siden kan jeg
ikke si. Men til de tre bjornene kom hun aldri mer; det vet jeg.
BEGINNING NORWEGIAN
Hva mente bj0rnene om groten ? Hvor hadde kjerringa latt
skjeen til den Hva slags mal hadde den store
store bjornen sta?
bjornen? Hva den mellorastore bjornen se i fatet sitt ? Hva
fikk
var skjeene laget av ?Hva slags mal hadde den mellomstore bjornen ?
Hvor la skjeen til den vesle bjornen ? Hva skjonte bjornene na?
Hva begynte de a gjore ? Hva sa den store bjornen? Hva var den
blote stolen til den mellomstore bjornen? Hva hadde det hendt
med stolen til den vesle bjornen? Hvor gikk bjornene hen na?
Hvor la ikke klaerne som de skulle ? Hvem lit i klasrne til den vesle
bjornen? Hvorfor skulle ikke hun ligge der? Hva trodde kona at
malet til den store bjornen var? Hva var det som skar henne i
orene? Hvor hoppet hun ut? Hvor sprang hun hen? Hva
hendte henne siden?

bedre [’be:dre] better mil a voice, speech
begynne [be'jynne] begynte oppover ['app-a:ver] up, upward
begynt begin rent [re:nt] adv quite, completely
blase blaste blast blow
bort [bortt] over, away
sikker ['sikker] sure,’ certain
sitt his (or her) own
skarp skarpt skarpe sharp
skjaere [sjserre] skar skaret cut
skjenne skjonte skjont under-
fast firmly, soundly
flat flatt flate fiat slettikke not at all
springe sprang sprunget
hans his (see section IV)
helt [he:lt] wholly, quite stikke stakk stukket [stokket] put,
hende [henne] hendte [hennte] stick, thrust
hendt happen straks at once
hoppe [happe] -t jump solv [soli] solvet [’solle] silver
igjen (here:) left (behind)
lete lette lett hunt, look, search tre treet wood (the substance)
tro trodde trodd or tru etc. believe,
mellomdyp medium deep
mene mente [mernte] ment be of vakne -t awake
the opinion, think, believe
:
IV.
HTss: l:t,j
Is* dine v&rej
B. Emphatic
C: With Adjectives
SStL 5E£L S-S-iT
^^teT?^£SSS'S3S;
Questions: 1. Which possessh
2. Give the forms of one and te
the normal position of the unen
directly modifies a noun? 4. hen V may the possessive adjective
come before the noun? 5. Whai is the position of an adjective ac-
companying a possessive adjectiv ;? 6. What ending does such an
adjective have? 7. When may tb ere be a definite article both before
and after the noun possessed? 8. When may the possessive be
omitted ?
Rule 34. Possessive adjectives c nd nouns. The words correspond—
ing to English my, your etc. fall nto two groups, those which have
more than one form and those wl Min [minn] my, mine
and din [dinn] your, veil as sin [sinn] one’s
y
own (which will be discussed in Lesson 24), have three forms in the
singular and one in the plural. The singular forms in -n (min,
din, sin) are used with en-nouns, those in -i (mi, di, si) with
ei-nouns, and those in -t (mitt, ditt, sitt) with et-nouns. The
plural forms all end in -e, like the adjectives (mine, dine, sine).
The singular feminine (mi, di, si) is rare and the learner is advised
to use the masculine with ei-nouns. Var our ,
ours is used with
en- and ei-nouns, vart with et-nouns, vare with plurals. The rest
of the possessives all end in and do not change. There is no

-s
such distinction as that in English between pronominal (mine, ours,
yours, theirs) and adjectival (my, our, your, their ) forms.
Role 35. Position of the possessives. Two possibilities exist:
before or after the noun, (a) When the possessive is unstressed, it
usually follows the noun, which must then have a suffixed definite
article, e.g. huset mitt my house, literally house-the-my. The article
is usually omitted with nouns referring to family members far min :
my father-, mor mi my mother, (b) When the possessive is stressed,
it usually precedes the noun, which cannot then have a suffixed

definite article : mitt hus my house (not yours). But this order is also
used with unstressed possessives, since it is the traditional order of
older Dano-Norwegian. It is common with more abstract or literary
words, or when one wishes to show respect, e.g. min far, min
mor etc.
Rule 36. Possessives with adjectives. Adjectives accompanying
possessives are in the definite form, ending in -e (rule 30). If there
is also a noun, two word orders are possible, according to whether
the possessive precedes or follows (rule 35): den nye stolen min
or min nye stol. The learner is advised to use the latter, although
he will often see and hear the former. If the possessive follows, the
separate article must precede (as in rule 29); if the possessive pre-
cedes, there can be no suffixed article.
Rule 37. Omission of the possessive. The possessive is usually
omittedwhen referring to articles of clothing or parts of the body
when the context makes it entirely clear to whom they belong.
The noun is then definite in form. If the possessive is used, its
purpose is to emphasize the idea of possession.
— ;
POSSESSIVES 101

A. Change the following expressions by substituting for min the
other possessives (din, Deres, hans, faennes, var, deres) gutten er ;
min; huset er mitt; det er mine User; den gamle hesten min; dette
er mine baker; pengene mine; foten min; hjemmet mitt.
B. Change the following from singular to plural: huset vart
treet hans; hennes stol; vserelset mitt; bamet ditt; Deres bein;
fingeren hans.
C. Fill in the proper possessive forms: 1. Kjerringa at av graten
(their). Det var hjemmet
2. (his). —
3. Det er noen som har
spist av graten __ (my). 4. Malet _

(his) var s& dypt. 5. Skjeene
(their) IS pa bunnen. 6. Noen har sittet pS stolen (her). —

7. Vi gikk oppover trappen til loftet (our). —
8. Det er ikke —
(his) seng, det er_(mine). 9. Har De kjopt de nye klaeme _
(your) enda ? 10. Olaf, malet (your) er sS sterkt.

D. Choose the correct alternatives: 1. Kjerringa hadde latt skjeen
til den (store, mellomstore, vesle) bjornen sta i fatet. 2. Den (stor,
store) bjornen hadde sa (dype, dypt, fint) et mSl. 3. Det var (mye,
lite, ingen) grot igjen i fatet til den (liten, sma, vesle)
bjornen.
4. Stolen til den store bjornen var (blot, blott, blote). 5. Bjornene
ville ikke at kjerringa skulle vsere i stuen (hans, Deres, deres).

6. Den (vesle, store, mellemstore) bjornen sa at him IS i senga
(hennes, hans, din). 7. Kona vaknet da hun horte malet (vSrt,
mitt, hans). 8. Kjerringa sprang ut gjennom (dora, vinduet,

veggen).
E. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences.
1. mente at groten matte ferdig.
The bears thought that their porridge must be ready.

2. Den bjornen var for i — .
The big bear was too hard and deep of voice.

3. De bort i senga og der IS —
They looked over in hisbed and there lay the old woman.
4. Du kan vxre _ pS at —
var ikke av —
You can be certain that the spoons were not of silver.
5. stakk i lommen.
She put their spoons in her pocket.
6. Det var ikke igjen pa
There was not a bit left in the bottom.
7. a lete rundt i — etter —enda ?
Have they begun to hunt in the living room for the old woman
yet?
8. Da de _ at noen hadde _ graten helt opp, — de oppover —
til .
When they realized that someone had eaten the porridge up, they
went up the stairs to the attic.
9. Stolen slett ikke vsere —

My chair should not at all be wholly flat.
10. Hun sa fast at hun ikke for hun — det — malet til den
vesle
She slept so soundly that she didn’t awake before she heard the
sharp voice of the little bear.
11. Det henne i si at hun straks ut av og _ —
til vinduet.
It cut (pained) her ears so that she immediately jumped out of

the bed and ran to the window.
12. Vinden sa hardt pa mens og at hun —
noe hadde — — ,
— —
The wind blew so hard on her head while she lay and dreamt,
that she thought (believed) something had happened.
NITTENDE LEKSE
ADVERBS
A: Guttene og hunden
To sma gutter, lekte. Mor stod
Hans og Henrik, var ute og
inne i kjokkenet og laget mat. Vinduet var apent, sa hun lett
kunne hare hva de snakket om. De var tre og fire hr gamle.
Sa horte hun Henrik si til Hans: “Tenk om det kom en bisse-
vov!” 1 “Ja,” sa Hans alvorlig, “tenk om det kom en bissevov!”
Henrik sa redd pa Hans og sa: “Jeg tror sikkert det kommer en
1 bow-wow.
'
ADVERBS 103
bissevov!” Han grep Hans hardt i armen. “Ja, det kommer en

bissevov!” sa Hans og begynte i grite. Si lap guttene si fort de
kunne inn til mor og banket pi kjokkendora. “Mor, raor!” ropte
de, lukk opp dora
‘ 1
Det kommer en stygg bissevov ”
! !
Mor lukket opp dora og spurte guttene: “Men hvor ser dere
bissevowen da?” Guttene si og sa, og si var det slett ingen
bissevov der.
I B Hjemmusa og
: fjellmusa f
Det var engang en hjemmus og en fjellmus. De traff hverandre

ute i skogen en dag. Der satt fjellmusa i et tre og plukket natter. 2
“ God dag,” sa hjemmusa. “ God dag igjen,” sa fjellmusa. “ Du
samler natter, du, og drar til hus,” sa hjemmusa. “ Jeg mi det, om
vi skal ha noe i leve av til vinteren,” sa fjellmusa. “Natten er full
i ar, sa det kan gjare godt i en sulten kropp,” sa hjemmusa.
“ Det
er sant, det,” sa fjellmusa, og fortalte om hvor godt hun levde og

hvor bra hun hadde det.
Hjemmusa mente at hun hadde det bedre. Men fjellmusa sa
at hun hadde det best i skogen og oppe pi fjellet. Hjemmusa sa
at hun hadde det best i huset hjemme, og dette snakket de om en
stund. Til sist lovet de at de skulle komme til hverandre i julen, si
de fikk se og smake hvem som hadde det best.
Hjemmusa var den som forst skulle fare. Hun for gjennom skog
og dype daler; for enda fjellmusa hadde flyttet ned i skogen til
vinteren, var veien bade lang og tung. Det gikk sent oppover
bakkene, og snoen var dyp og los, si hun ble bide trett og sulten for
hun kom fram. “ Na skal det bli godt i fi mat,” tenkte hun da hun
kom fram.
Fjellmusa hadde samlet sammen ganske bra; der var n otter og
mye annet godt som vokser i skog og mark, og det hadde hun i et
hull langt nede i jorden, si det ikke fros. Tett ved hullet var det
en bekk som ikke fros om vinteren, si hun alltid kunne drikke sa
mye hun ville. Det var nok av det som var, og de it bide godt
og lenge. Men hjemmusa mente at det var bare dirlig mat.
“Det kan vasre bra nok for deg, det her,” sa hun, “men det er
:

ikke noe for meg. N& fir du komme ned til oss og smake pd maten
vSr; da skal du fl se noe annet!”
(Mer)
II. Answer in Norwegian

Hvem var ute og lekte? Hvem stod inne i kjakkenet? Hva
gjorde hun der? Hva kunne hun hare gjennom vinduet? Hvor
gamle var guttene? Hva sa Henrik til Hans? Hvor grep han
Hans? begynte Hans S gjare ? Hvor lop guttene hen? Hva
Hva
banket de pa? Hva sa de til mor? Hva spurte mor guttene?
Hvor var bissevowen? Hvor traff hjemmusa og fjellmusa hver-
andre? Hvor satt fjellmusa? Hva sa de til hverandre? Hvorfor
samlet fjellmusa natter? Hva kunne gjare godt i kroppen? Hvor
bodde fjellmusa? Hvordan levde fjellmusa? Hva mente hjem-
musa omdet? Hva lovet de hverandre? Hvem for farst? Hvor
gikkveien? Hvordan var veien? Hva la det pa veien ? Hvordan
var hjemmusa da hun kom fram ? Hva tenkte hun da ? Hvor hadde
fjellmusa maten sin? Hvor var det en bekk ? Hva mente hjemmusa
om maten ? Hva ville hun at fjellmusa skulle gjare ?
III. Learn thefolbwing words and expressions:
ganske qi
gjare godt do good, satisfy, have
good effect
n dal a valley
d&rlig [da:rli] neut darlig poor, bad
(quality), ill (health)
enda although inne inside (see rule 39)
fare for [fo:r] faret go, travel

:n (ei) fjellmus mouse living in the kjekken [’kjekken] pi kjokken a
fort fast, quickly

fryse fres frosset [frasset] freeze
S35£b.
«§§L
ssfeassi, “fed" ,
3. Why is there no ending on

in alvorlig
al when it is used as an adverb ?
4. What change in meaning
g does
do. the addition of -e cause in words
like inn and ut? 5. What is the
tl position of adverbs in Norwegian?
kule Adverbs derived from adjectives. Some adverbs are
j».
simple in form (her, der, ikke etc.). But a great many may be
derived from adjectives by adding -t; in many cases this is equivalent
to English -ly. As with the et-form of adjectives, some adverbs
cannot take the -t, and therefore have the same form as the original
adjectives. Examples are Jett, redd, alvorlig, riktig. See the
Rule 39. Adverbs of place and motion. The chief adverbs of

motion (opp, ned, ut, inn, hjem, bort) become corresponding
adverbs of place when -e is added (oppe, nede, ute, inne, hjemme,
borte). This difference corresponds to that between hit and her,
both of which are here in English; but hit refers to motion (like
English hither), her to place. Similarly with dit (like English
thither) and der.
— -Rule 40. Position of adverbs. In English adverbs may come
either before or after the verb they modify; in Norwegian they can
come only after it (at least in main clauses). Weakly stressed
adverbs (like ikke) follow the verb immediately, except that weakly
stressed pronouns precede them, if there are any. In such cases the
verb together with following pronouns and adverbs constitutes a
single accentual measure. More heavily stressed adverbs come near
the end of the clause, after the object.
:
ADVERBS 107
V. Drill cm the following

A. Choose the correct alternative: 1. (En, to) (liten, sma) (gutt,
gutter) var ute og lekte. 2. Mor stod (inn, inne) og horte pS dem.
3, Vinduet var (apent, lukket). 4. Guttene var tre ogfire ar (gammel,
gamle, gammelt). 5. Mor s4 (mange, tre, ingen) hunder da hun

apnet dora. 6. Fjellmusa bodde (opp, oppe) pa fjellet. 7. De
lovet at de skulle komme til hverandre (hver sondag, i julen, om
vinteren).
2. 8. Det var (lett, ikke lett) a komme fram til fjellmusa.
B. Change each of the following adjectives to an adverb and state

the new meaning: kald, god, klar, redd, alvorlig, snill, lett, hard,
ddrlig.
C. Add the proper endings (if any) to the adjectives and adverbs
in the following sentences: 1. Han snakket ganske apcn- om det.
Guttene stod inn- i kjokkenet. 3. Hun gikk ut- av huset.
4. Hvor lenge blir han hjem-? 5. Stolen er hard-. 6. Han blir
bort- hele dagen. 7. Han fait dyp- ned- i et hull. 8. Musa levde
d&rlig-. 9. Jeg tror slett ikke at han snakker san-. 10. Hvor hay-
kan han hoppe ?

1. Guttene og lekte.
The boys went out and played.
2. Inne i kunne mor here hva de
In the kitchen mother could easily hear what they said.
3. Henrik Hans i armen og lop sa han —
til mor. —
Henrik seized Hans by the arm violently and ran as fast as he
could in to mother.
4. Fjellmusa pa doren hos hjemmusa, for hun noe a av. — —
The mountain mouse knocked on the door at the house of the
home mouse, because she wanted something to live on.
5. Hun &gi henne noe som ville i en — —

She promised to give her something that would do good in a
hungry body.
6. Borte er godt, men er .
Away is good, but at home is best.
7. Hun pa en lang, gjennom

She journeyed on a long, heavy road through many deep valleys.
BEGINNING NORWEGIAN
8. — var 108, og — f0r hun kom fram.
The snow was loose, and she got quite tired before she arrived.
9. bekkenskogen bra.
Close by the brook the woods grew well.
10. og begge pa fjellet og der fant de
The mountain mouse and the home mouse both moved up in
the mountains and there they found many good things.
11. Det gikk ,
enda fjellmusa hadde sammen mye godt i et
hull
It went poorly, even though the mountain mouse had gathered
many good things far down in the earth.
together
12. De —hverandre i skogen, mens de begge a notter.
They had met each other out in the woods, while they both
were busy picking nuts.
13. I ar —
hjemmusa lenge rundt og
This year the home mouse travelled around a long time and
froze a great deal.
14. — kom han fram ?
How did he get there at last ?
15. Er det — fjellmusa ikke — lukke

at opp doren for hjemmusa,
Is it true that the mountain mouse wouldn’t open the door for
the home mouse?
TYVENDE LEKSE
INVERSION OF VERB AND SUBJECT
2 . Hjemmusa og fjellmusa (fortsatt)
Ja, det skulle fjellmusa, og det var ikke lenge for hun kom. Da
hadde hjemmusa samlet sammen av all den julematen som kjerringa
ihuset hadde kastet bort i juletiden der var det ost og smar og mye :
annet godt. Hele stua var full av all slags god mat. De it og
levde godt, og det var nesten ingen bunn i fjellmusa, slik mat hadde
INVERSION OF VERB AND SUBJECT 109
hun aldri smakt. Si ble hun t 0 rst, for maten var bade sterk og god,
sa hun, og ni matte hun fa noe 4 drikke.
“Det er ikke langt 4 gi etter olet. 1 Her skal vi drikke,” sa
hjemmusa og sprang opp pi kanten av fatct 2 og drakk. Men hun
drakk ikke mye, for hun kjente juleolet, og visste det var sterkt.
Men fjellmusa syntes dette var riktig godt, hun hadde aldri smakt
annet enn vann, og ni tok hun den ene drikken etter den andre.
Men si ble hun si rar i hodet og i fottene at hun tok til 4 lope og
springe fra den ene veggen til den andre, og hun danset rundt som
om hun var rent gal.
“Du mi ikke holde pi som om du hadde kommet ut av skogen
idag,” sa hj'emmusa. “ Vaer stille ni.” Men katten satt i kjokkenet
og horte musene snakke i kjelleren. Da kona skulle ned etter ol og
hun ipnet kjellerdora, f6r katten ned i kjelleren og tok fatt i fjellmusa.
Det ble en annen dans, det. Hjemmusa lop inn i hullet sitt; der
satt hun trygg og si pi fjellmusa og katten.
“A kjaere min katt, a kjsere min katt, v£er snill og ikke ta livet mitt,
si skal jeg fortelle deg et eventyr,” sa hun. “Kom med det,” sa
katten. “Det var en gang to smi mus,” sa fjellmusa og snakket
riktig langsomt, for hun ville dra det ut si langt hun kunne.
“ Si
var de ikke alene,” sa katten kort og sint. “ Sa hadde vi en stek vi
3
skulle spise.” “Si ble dere ikke sultne,” sa katten. “Si satte vi
den ut pi taket si den ikke skulle bli for varm,” sa fjellmusa. “ Si
brente du deg ikke,” sa katten. “ Si kom reven og it den,” sa
fjellmusa. “ Si eter jeg deg,” sa katten.
Men med det samme lukket kjerringa doren og slo den igjen si
4
hardt at katten ble redd og slapp fjellmusa. Yips! var fjellmusa
oppe i hullet til hjemmusa. Fra hullet gikk det en vei ut i snoen,
og fjellmusa var ikke sen om 4 komme pi hjemveien.
“Dette kaller du i ha det godt, og sier at du lever best?” sa hun
tilhjemmusa. “ Heller vil jeg ha lite mat enn vasre rik og bo pi
en stor gird med slik en fad katt. Det var knapt jeg slapp med
livet!”
U

B En maned Norge
: i f- 1
Oslo, Norge
28. juli, 1957
Kjaere Hans,
Na er det snart en maned siden vi kom til Norge, og na ma jeg

la deg here fra meg. I dag skal jeg skrive det brevet som jeg lovet
deg for vi reiste. Siden vi kom hit har vi reist opp og ned, fram
og tilbake i dette vakre landet hvor far og mor var fodt. Du kan
tro det er morsomt £ komme hit og hore alle mennesker snakke
norsk; selv sma barn p4 gaten snakker norsk meget bedre enn meg.
(Mer)
Hvor hadde hjemmusa samlet sammen julematen? Hva slags
mat hadde hun? Hvordan at fjellmusa? Hvorfor matte hun
drikke ? Hvor gikk de for a finne noe a drikke ? Hva var det de
drakk? Hvem drakk for mye av ollet ? Hva syntes hun om ollet ?
Hvordan gikk det? Hvem horte pa dette? N&r for hun ned i
kjelleren ? Hvor lop hjemmusa hen ? Hva lovet fjellmusa hvis hun
fikk slippe ? Hva fortalte hun eventyr om ? Hvordan snakket hun ?
Hvordan var katten? Hvem kom og at steken? Hvorfor slapp
katten musa? Hvordan kom musa ut igjen? Hva sa hun til
hjemmusa ? Hvor lenge har gutten som skriver brevet vasrt i Norge ?
N&r hadde han lovet Hans et brev? Hvor har de reist siden de
kom til Norge ? Hva mente han var morsomt ?

fodt [fatt] bom
gal mad, crazy
en gard [ga:r] or gard a farm, estate
ro dradd drag, pull, draw
holde pa keep on, act, be busy with
julemat -en Christmas food
juletid -en or -a Christmas holi-
fatt hold (only in the phrases
fatt, ta fatt) juli rjudi] July
fram og tilbake back and forth kalle kalte kalt call
Ill
Da hjemmusa hadde samlet samir When the home
Sa satte vi den ut pa taket,
sa den ikke skulle vaere sli varm.
Questions: 1 . What is the difference in the order of verb and subject

between the first and second sentences above? 2. In which sentences
above does the verb come before the subject? 3. What do the
sentences with verb before subject have in common? 4. What
words preceding the subject do not cause inversion ? 5. What is the
difference between the s& and the da which cause inversion in the
sentences of group 4 and those which do not ?
Rule 41. Position of subject and verb. Normally the verb of a
declarative sentence follows the subject, as in English. But when
any part of the predicate precedes the subject, the verb must be moved
forward and come immediately before the subject. If the verb has an
auxiliary (skal, ma, ha, bll etc.), this rule applies only to the
auxiliary. The predicate element causing the inversion may be an
adverb, an adjective, a noun, a phrase, or a clause which is moved
from its normal place for emphasis or for other stylistic reasons.
Conjunctions (og, men, for, da, hvis, om, fordi, sa at etc.) are
never part of the predicate and so do not cause inversion. Some
words are both adverbs and conjunctions, but with different mean-
ings: sa as an adverb means then, as a conjunction so, so that-, da as
an adverb means then, as a conjunction when. Inversion cannot
occur in a subordinating clause (i.e. ,
after a subordinating conjunction,
expressed or implied).

A. Change each of these sentences in as many ways as possible
so that the verb will have to precede the subject (as in the examples
in section IV): 1. Fjellmusa hadde da samlet sammen all julematen.
2. full av god mat.
Stuen var 3. Hun visste godt at juleolet var
sterkt. Det var engang to sma mus. 5. Men kona lukket
4.
dorcn med det samme.
,
INVERSION OF VERB AND SUBJECT 113

2.
B. Arrange the subject and verb in their proper order in each of
the following: 1. Da (hjemrausa hadde) samlet alt hun kunne finne.
Langt (det er) ikke & g& etter olet. 3. Fjellmusa syntes (dette
var) riktig en god drikk. 4. Men na (katten satt) i kjokkenet.
5. Og (vi satte) den ut p& taket. 6. Da (hun drakk) ikke meget,

for (hun kjente) juleolet. 7. (Vinduet var) Spent, sS (hun kunne)
hore hva (de sa). 8. I et tre (fjellmusa satt) og plukket notter.
9. En stund (de snakket) om dette. 10. Men (bjornen sS) at (noen
hadde) sittet pS stolen hans.
C. Choose the correct alternatives: 1. Hjemmusa hadde (mye,

lite, ingen) mat. 2. Fjellmusa spiste (godt, d&rlig, lite) da hun
kom til hjemmusa. 3. Hun (ville, ville ikke, kunne ikke) fa noe a
drikke. 4. Hun hadde (lenge,' aldri, alltid) drukket ol. 5. Fjell-
musa (stod stille, la seg, sprang omkring) da hun hadde drukket.
6. Fjellmusa fortalte katten eventyr sa (fort, hoyt, langsomt) hun

kunne. 7. Katten (St, slapp, slo) fjellmusa da den hadde fortalt
eventyret. Fjellmusa likte det (godt, dSrlig) hos hjemmusa.

8.

1. for S _ pS osten og smaret og all den andre —

She came to taste the cheese and the butter and all the rest of
the Christmas food.
2. Hun all den maten hun fikk, og — hun — av olet.
She ate nearly all the good food she got, and then she had to
drink of the beer.
3. hun og ,
det var riktig ,
for hun hadde aldri
annet enn —
When she stood there and drank, she thought it was really good,
for she had never tasted anything but water.

4. Fordi hun rar i hodet, rundt sa trodde hun var
Because she got queer in the head, she danced around so that
my brother thought she was crazy.
5. i kjakkenet og horte pa i kjelleren.
The woman sat up in the kitchen and listened to the children

down in the cellar.
:

6. — tok _ i den ene ,
men satt i .
The man took hold of the one boy, but the other was safe in
the kitchen.
7. Gutten _
og slik var det at hun _ med livet.
The boy let the cat go and that is how it happened that she
escaped with her life.
8. Jeg ville — kalle dette a ,
selv med en slik
I would scarcely call this being well off, even with such a large
farm.
9. N1 — reist — en og
hel det er riktig
Now we have travelled back and forth a whole month and we
think it is great fun.
10. Jeg — ham godt, enda han var lenge for
I knew him well, although he was bom a long time before me.
11. Med det samme og etter ham og provdc i ham.
Just then the fox came quietly and slowly and tried to get hold
12. Jeg vil bo enn holde pa som du gjor.

I would rather live alone than keep on the way that you do.
REVIEW: LESSONS XVI-XX

A. Give an exact English translation of the following expressions
den gamle mannen, kona hans, klterne mine, denne skogen, sa gar
vi, dette hullet, store garder, de dalene, her er han, langsomt, disse
manedene, lenge, oppe, kjelleren var, Deres bror.
B. Grammatical principles: 1. When is an adjective indefinite in
form? 2. What endings may the adjective take when it is indefi-
nite? 3. When is the adjective definite in form? 4. What endings
does it take when it is definite? 5. How is the definite article
expressed before an adjective? 6. What is the definite form of
liten in the singular? 7. What are the forms for ‘this,’ ‘these,’
‘that,’and ‘those’ respectively? 8. What form does the adjective
have after the demonstratives ? 9. Which form of the demonstrative
is used in such a sentence: ‘This is a large house’? 10. Which
possessives change according to the noun which they accompany?
11. What is the normal position of the possessive? 12. When may
I
review: LESSONS XVI— 115
it have a different position? 12. Where is an additional adjective

placed? 13. What
the regular ending of the adverbs formed
is
from adjectives? 14. How do adverbs of place differ from the

corresponding adverbs of direction ? 15. What is the usual position
of adverbs? 16. When does the verb precede the subject in a
declarative sentence ?
C. Vocabulary review: 1. Name an opposite to: varm, apne,
hard, vakne, stygg, bra, fort, hjemme, inne, do. 2. Fill in words
which make good sense: han ned et tre; na skal vi —
kaffe; jeg —
vil doren; de gikk oppover maten godt; vinden et ; ;
hull; han pa doren; det var sa kaldt at han ;

det gjor godt i —
en sulten 3. Give the Norwegian for: burned, completely, not
at all, his, neither nor, on the

. bottom,
. . true, each other, back
and forth, ugly, deep valleys, Christmas food.
1. Hvis alle var et — tre, — bli et riktig — tre.
If all the trees were one single tree, that would be a really big tree.
2. En ville ha til de andre kom men og ikke til
—
,
de
A nice woman wouldhave waited until the others came home,
but she was bad and didn’t wait until they asked her.
3. er en om tre som bodde i en stue,
i
This is a story about three nice bears, who lived in a house out
in the big forest.
4. sa mange om alt detsom hadde.
The ugly woman said many ugly words about everything they
had.
5. Hvis ikke av tre, sikkert ha dem i lommen.
If the spoons hadn’t been (made) of wood, she would certainly
have stuck them in her pocket.
6. Ingen hva som henne men hun hos igjen. ,
No one knows what happened to her later, but she has never
been at the house of the three bears again.
7. S3, fort de kunne,
As fast as they could, the boys ran in to mother.
8. De har lovet _ at de komme i julen, for da den i
They have long promised each other that they would come at
Christmas, for then they have the best food.
9.
10.
Katten var og ,
here et
fordi han
eventyr.
ville
The cat was nice and didn’t take his life, because he wanted to
hear a good fairy tale.
Det var da . _
hit og fikk here alle mennesker, snakke ,
It was real fun when we came here and heard everybody, even
children, talk Norwegian.
EN OG TYVENDE LEKSE
ORDINAL NUMERALS; EXPRESSIONS OF TIME
A En mined i Norge (fortsatt)

:
kom til Bergen om ettermiddagen den tredevte juni, og der

Baten
stod tante Birgit ferdig til a ta imot oss. Hun tok oss med hjem,
ga oss noe a spise, og siden kjorte vi ut byen. Hun ville vise oss i
omkring, sa hun. Bergen er en morsom gammel by. Om kvelden

tok vi en tur opp pa Floyfjellet, hvor en kan se hele byen og alle
oyene, fjordene og det store havet. Om
sommeren er det lyst hele
natten Norge, og jeg vet ingenting sa vakkert som disse lyse som-
i
memettene. Neste dag var den forste juli, og da tok vi en tur ut

til Edvard Griegs hjem utenfor Bergen. Det var en son dag, og det
var ogsa mange andre mennesker der. Yi gikk bort og sa pa graven
hans; den er gravd inn i bakken, og pi stenen stir det bare “Edvard
Grieg.”
Tirsdag den tredje f6r vi med toget over fjellet. Klokken atte
om morgenen reiste vi fra Bergen, og om tolv timer var vi i Oslo.
Turen over fjellet glemmer vi aldri; noe kan jeg ikke si vakkert
huske jeg har sett for. Solen skinte pa snoen, og hoye fjell stakk opp
mot en bli himmel. Omkring Oslo er det ingen fjell, bare en ipen
fjord og lave aser. Men det er vakkert her ogsi, og i byen er det
morsomt a vaere, for Oslo er en stor by, med mange teatrer, 1
1
et tester [te'a:ter] a theater.
ORDINAL NUMERALS ;
EXPRESSIONS OF TIME 117
restauranter 2 og parker.
3
Utenfor byen, pa Bygdoy, er det et
museum 1 hvor som er gravd opp av jorden
det stir tre gamle skip
og som vikingene brukte for tusen Ir siden.
Vi var i Oslo en hel uke. Den ellevte reiste vi til Trondheim
og sa den del ay Norge som heter Trandelag. Pa denne turen for
vi gjennom mange rike bygder, og sa mange garder som var like sa
store og fine som vare amerikanske. Nord for Trandelag ligger
Nordland. Vi hadde hurt mye om hvor vakkert det skulle vasre i
denne del av landet, og den femtende reiste vi dit. Der nord sa vi
solen skinne midt pi natten, for der er det slett ingen natt hele
sommeren. Vi ble i Bode noen dager, og sa tok vi en bat nedover
langs kysten. 5 Vi seilte ut og inn blant oyene, og fikk se alle de
store fjordene pa Vestlandet —
Nordfjord og Sogn og Hardanger.
Her er det ikke som pa Ostlandct, med mye fin, rik jord. Her er
det lite jord og mye stein, og landet er skaret opp i mange sml og
store fjorder og tusener av oyer. Her bor det mange fiskere, og
gardene deres er ofte sma og fattige. Men fremmede som reiser
her liker det godt, og synes det er den vakreste delen av Norge,
med fjell og sno og vann.
Vi tok ogsl en lang tur rundt Sorlandet og over Telemark. Men
det far jeg fortelle deg om en annen gang. Vi kom nettopp tilbake
til Oslo i formiddag, og na vil vi hvile her en stund etter den lange
og morsomme turen gjennom landet. I morgen skal vi ut pi

fjorden og seile.
Din bror
Harald
B Dagene i uken
:
Jeg tenkte mandag

jeg skulle gl til deg tirsdag
og sporre deg onsdag
om du ville vaere sa snill torsdag
I hjelpe meg fredag
a vaske lordag,
for vi skal ha fremmede sondag.
2
en restaurant [restaurang:] a restaurant.
4
et museum [mu'seium] a museum; pi. museer [mu'se:er].
2
along the coast.
9
Nir kom baten til Bergen? Hvem stod ferdig til & ta imot oss?
Hvor tok hun oss hen? Hva ga hun oss? Hvor kjorte vi sa hen?
Hva slags by er Bergen? Hva kan en se fra Floyfjellet? Nar er
det lyst om natten i Norge? Nar tok vi en tur? Hvor tok vi en
tur hen da? Hvor IS graven til Edvard Grieg? Hva star det pS
stenen ? Hvor for vi hen pa tirsdag ? Hva tid reiste vi fra Bergen ?
Hva tid kom vi til Oslo? Hvorfor er det morsomt a v$re i Oslo?
Hva slags skip har de p£ Bygday ? Hvor lenge er det siden skipene
ble brukt? Hvor lenge var vi i Oslo? Hvor reiste vi hen den
ellevte ? Hva slags bygder reiste vi gjennom ? Hvor ligger Nord-
land? Nar skinner solen om sommeren? Hvor seilte vi hen fra
Nordland? Hvordan er landet der? Hvordan er gardene der?
Hvorfor liker fremmede denne delen av landet ? Nar kom vi tilbake
til Oslo? Hvor skal vi hen i morgen? Hvor mange dager er det
119
D: How long?
i fern dager for five days i ti ar for ten years
E How long
: ago ?
for en uke siden a week ago for et ar siden a year ago
om sommeren in the summer om formiddagen in the forenoon
G: How soon?
om en uke in a week (from now) om to timer in two hours (from now)
Questions: 1. What is the most common

ending of the ordinal
numerals? 2. To which numbers is this ending applied? 3. Which
numbers are irregular in their formation? 4. What are the two
ways of asking for the time? 5. What is the word for ‘past’ when
telling time ? 6. How is the half-hour expressed ? 7. What is the
significance of i plus a noun of time? 8. How is ago expressed?
9. What is the significance of om plus a definite noun of time?
10. What is the significance of om plus indefinite article and a noun
of time?
Rule The ordinal numerals. The suffix -ende corresponds
42.
to English -th; it is not used with the numerals 1-6, 11, 12, or 30
(but trettiende), which have other forms, as listed above. The
forms given in parentheses are the newer ones which have not yet
been accepted in cultivated speech; note that the digits after twentieth
are now supposed to be formed as in English.
Rule 43. Reading the clock. O'clock is expressed by klokken
(or klokka, using the feminine) before the number; but it can be
omitted when the reference is clearly to time. Asking for time by
the clock is done by the words hva or hvor mange er klokken
(klokka), not by hva tid er det ? One o’clock requires the neuter
form ett. Past is over, to is pa. The half hour is expressed by
halv plus the following hour halv tre is halfpast two. Time shortly
:
before or after the half hour is stated in relation to the half pfi or :
over halv. A quarter hour is et kvarter [kvarte:r], often abbreviated

kvart in expressions of time. In time tables and public announce-
ments the 24-hour clock is used, but this is rare in speech: kl. 20
:
ORDINAL NUMERALS ;
EXPRESSIONS OF TIME 121
is 8p.m. Abbreviations are: kl. klokken, fm. formiddag (a.m.),

em. ettermiddag In reading time tables etc. one can read
(p.m.).
the numbers as in English: 10:43 ti tre og forr (or farti tre).
Rule 44. Phrases of time, (a) Present or near-present time. There
is a limited set of phrases with i plus a noun of time (in indefinite
form); the meanings are given above. Note particularly that
i sommer does not mean in summer but this summer in summer
, ;
is om sommeren (d below); this applies to all the seasons.
(b) How long f Duration is expressed by i plus the number of units

(if it is singular, the i may be omitted), (c) How long ago ? Time
elapsed is expressed by for plus the time plus siden, corresponding
to ago. (d) During what time ? Time during or within which is
expressed by om
plus the noun with its definite singular suffix,
often corresponding to English in the. (e) How soon ? Time
expected to elapse is expressed by om
plus the length of time in
the indefinite form, corresponding to English in.

A. Choose the correct alternatives: 1. Baten kom til Bergen (i,
om, for) ettermiddagen. 2. Da vi kom til Bergen, stod (bestemor,
onkel, tante) Birgit og ventet pa oss. 3. Det er (flatt, mange fjell,
mye skog) omkring Bergen. 4. Vinternettene i Norge er meget

(morke, lyse, korte). 5. Griegs hjem ligger tett utenfor (Oslo,
Trondheim, Bergen). 6. Turen fra Bergen til Oslo tar (fem, tolv,
tredve) timer. 7. Vikingene levde for (to hundre, fem hundre,
tusen) ar siden. 8. Trondelag ligger (nord, vest) for Oslo. 9. Bodo
ligger i (Trondelag, Nordland, Oslo).
B. Norwegian time is seven hours ahead of Central Standard
time in the United States, so that twelve o’clock noon corresponds
to seven o’clock in the evening in Norway. What time is it in
Norway when in the Middle West it is (read the answers in Nor-
wegian): 2 p.m., 3:30 a.m., 4:10 p.m., 8:45 a.m., 11:30 p.m.,
6:03 a.m.
C. Give the Norwegian for each of the following expressions:
to-morrow (at) six o’clock, this afternoon (at) four thirty, ten past
one (on) the second of January, Sunday (at) quarter to two, this
122 BEGINNING NORWEGIj
winter, in amonth from now, seven o’clock in the morning, to-night
(at)two thirty, this evening (at) twenty past nine.
D. Give the exact English meaning of om sommeren, om en dag, :
om lordagen, om en maned, om formiddagen, i kveld, om kvelden,

om et ir, om morgenen, halv ni, sytten over seks, kvart pi elleve,
den femtende mars; fill in the blanks with appropriate phrases of
time; Jeg stir opp og gar pa skolen Jeg er pa skolen
til Si gir jeg hjem og spiser, og kommer igjen (in an
hour) Jeg har to timer (classes) leser jeg i
bokene mine. Jeg gir og legger meg .

,
i ,

1. — Birgit stod ferdig til a ham da
Aunt Birgit stood ready to receive him when the boat came at
2. ville hun oss

In the evening she wanted to show us around.
3. Det var og derfor kunne vi se
,
og oyene. ,
It was light at night, and therefore we could see the ocean, the
fjord, and the islands.
4. Neste dag var og da —
en — —
utenfor Bergen og si pi Edvard
Griegs
The next day was Sunday and then we took a trip outside Bergen
and looked at Edvard Grieg’s grave.
5. Vi — med — over fjellet og kom til Oslo, hvor det er noen
We rode on the train over the mountains and got to Oslo, where
there are only some low ridges.
6. — ut og se pa — som vikingene — for mange ir siden.
To-morrow we’re going out to look at the ships which the vikings
used many hundred years ago.
7. Vi —
i Nordland en hel og sa mange smi og girder.
We stayed in Nordland a whole week and saw many small poor
8. — reiser ofte — for i se solen skinne

. natten.
Foreigners often travel there in order to see the sun shine in the
middle of the night.
REVIEW READINGS 123
9. hans her
His brother wanted to rest here this forenoon.
10. Himmelen er ,
si jeg vi kan
The sky is blue, so I think we can wash clothes to-day.
TO OG TYVENDE LEKSE
REVIEW READINGS

A: Hans og Jens
Hans og Jens var ute og hogg trser i Nettopp som Jens
skogen.
loftet oksa for a gi treet et svsert hogg, slo han til Hans som stod
bak ham si at han fait. Jens ropte med samme: “Jeg har ikke
det
slitt deg i hjel, har jeg, Hans?” “Nei,” svarte Hans, “dad er jeg
ikke; men jeg kan ikke snakke.”
B Mannen og
: beina
En mann hadde vsert en tur til byen, og der hadde han truffet
noen venner. Han var en bra mann, men allikevel hendte det at
han kom til a drikke litt for mye. Pi veien hjem var han slett ikke
sikker pi beina. Om en stund fait han pa veien, og der sovnet
En mann som kom forbi fikk stor lyst pi skoene hans, som
fattig
var fine og dyre. Han tok dem forsiktig av og ga mannen sine
egne, Si gikk han bort med de nye skoene.
som var gamle og dirlige.
En stund etter kom en annen mann, som kjorte med hest og vogn
og mitte stanse fordi mannen li med beina tvers over veien. Han
ropte til mannen at han mitte vikne: “Ta bort beina, ellers kjorer
jeg over dem.” Mannen viknet, loftet hodet og sa pa beina sine.
Men da han si de stygge, dirlige skoene og han visste at det ikke
var hans nye, pene sko, la han seg igjen, lukket oynene og sa ganske
rolig “ Bare kjor du
: Det er ikke mine bein ”
! !
— ”

C: Mannen og kona
En mann og en kone var bedt bort til gjestebuds. 1 Men de
kunne ikke begge de hadde ei ku. Og en av dem
reise bort, for
matte vsere hjemme og stelle kua, for ellers kunne det ga gait med
henne. “ Du ma vsere hjemme,” sa kona, “for du kommer til byen
ofte, men jeg kommer aldri utenfor dora.”
“Nei, du far vsere hjemme,” mente mannen, “for jeg arbeider sa
hardt hver dag med den kua, og sa var det noen jeg skulle ha snakket
med i byen.” De snakket om dette til de ble sinte begge to, for
ingen ville vsere hjemme.
Men sa husket kona at det var et bratt fjell ikke langt fra huset.
Nar en ropte pa det, sa svarte det. “Kunne vi ikke sporre fjellet
om denne saken,” sa kona. “ Ja, vi far gjore det,” sa mannen.
Forst skulle mannen av sted og sporre fjellet. Og han ropte:
“ Skal jeg bort eller skal jeg vsere hjemme ? ”
“Hjemme,” svarte fjellet.
Sa skulle kona sporre. “Skal jeg vsere hjemme, eller skal jeg
bort?” ropte hun.
“Bort,” svarte fjellet.
Og slik var det at kona slapp av sted — den gangen.
D Na er vi her
:
Det reiste engang en mann med hest og vogn gjennom ei bygd i

Norge. Han kjorte en stund og sa spurte han gutten som kjorte
ham: “Hvor er vi na?” “N4 er vi her,” svarte gutten. Mannen
sa ikke noe til det; de kjorte enda et stykke, og sa spurte han igjen:
“Hvor er vi n&?” “Nil er vi her,” svarte gutten igjen. “Vi er

altsa pa samme sted som for ?” sa mannen. “Nei, da var vi der !
svarte gutten.
E Regn (av S. Obstfelder)
:
En er en, og to er to
triller i sand.
Sikk sakk,
vi drypper pa tak,
1
gjestebud party.
REVIEW READINGS 125
tikk takk,
det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn,
osende 2 regn,
posende 3 regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig 4 og vatt,
deilig og r&tt s !
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk sakk;
vi drypper pa tak,
tikk takk,
det regner i dag.

Hvem var ute i skogen? Hva gjorde de der? Hvem loftet
oksa? Hvor stod Hans? Hvordan gikk det med Hans? Hva
ropte Jens? Var Hans dod? Hvem hadde mannen truffet i byen?
Hva kom han til a drikke ? Hva hendte det pa veien hjem? Hvor
sovnet han? Hvem kom sa forbi? Hva fikk han lyst pa? Hva
ga han mannen? Hvorfor matte den andre stanse? Hva ropte
han til mannen? Hva sa den andre da han vaknet? Hva sa han?
Hvem var bedt bort til gjestebuds ? Hvorfor kunne de ikke begge
reise bort? Hvem sa kona skulle vtere hjemme? Hvorfor skulle
mannen bli hjemme? Hvorfor mente mannen at kona skulle bli
hjemme? Hva husket kona sa? Hvem skulle av stcd forst? Hva
ropte han til fjellet ? Hva sa fjellet ? Hva sa fjellet til kona ? Hvem
slapp av sted den gangen? Hvor reiste det engang en mann? Hva
spurte han gutten som kjorte ham? Hvor sa gutten de var?
126 beginning Norwegian
allikevel [a"li:ke veil] anyway, ei
pe:nt] pene pretty.

altsa [’alltsa] accordingly, so, ci
n y
av sted [a s te:] off, away, along
bratt steep
dryppe -t drip
dyr dyrt dyre expensive, precioi
dad [da:] dedt [datt] dade [das
dead rt distance
ellers [’ellers] otherwise, else

forbi [farbi:] past, by
forsiktig [far'sikkti] careful
gait [ga:lt] bad, wrong, improper
i hjel see sla i hjel
lyst (pa, til) desire, liking (for)
IV. Drill on the following:
A. Choose the correct alternatives: 1. Jens slo til (treet, Hans, ei

ku). 2. Hans stod (bak, ved siden av) Jens. 3. Hans kunne ikke
(spise, le, snakke). 4. Mannen sovnet (pa vei byen, pa veien
til
hjem). 5. En (rik, snill, fattig) mann fikk lyst pa skoene hans.

6. Da mannen vaknet, (stod han opp, loftet han hodet). 7. (Bade
mann og kone, mannen eller kona) matte bli hjemme og stelle kua.
8. (Mannen, kona) gikk av sted og spurte fjellet forst. 9. Fjellet
svarte kona at hun skulle (bort, bli hjemme). 10. Gutten sa de var
pi (et annet sted enn for, samme sted som for).
B. Fill in words which make good sense: 1. Vi har vsert ute og
— trser i skogen. 2. Han sa han var ikke men han kunne
ikke — 3. Han —
for mye, og derfor reiste han ikke hjem for
,
klokken ett. 4. Jeg har star —

pi skoene Deres, de er sa vakre.
5. De mi —
fordi det ligger en mann pi veien. 6. Jeg lukker
oynene og sier —
“ Bare kjor du ” 7. Jeg ma vtere hjemme i kveld
: !
og stelle kua, for ellers kan det gi med henne. 8. Kona husker —
REVIEW READINGS 127
at de har et fjell ved huset. 9. Hvem skal vi sporre om

tett
denne tror du?

,
Folk reiser slett ikke med hest og
10. ni. —
C. Translation Exercise. Complete the Norwegian sentences.
1. Hans og Jens _
og hogge i _ —
Hans and Jens are going out to chop trees in the woods.
2. Han oksa og vil et — —
hogg, men til Hans. —
He lifts the axe and wants to give the tree a tremendous blow,
but hits Hans.
3. i hjel, eller lever han?
Did he kill the man, or is he alive?

4. Han er men,
drikker han for mye.
He is a good man, but just the same he drinks too much.
5. Kjenner som kom og tok skoene ?
Do you know the poor man who came past and took his shoes ?
6. Skoene er men — er gamle og
,
_ —
His shoes are expensive, but mine are old and poor.
7. bruker alltid sko. —
I always use my own shoes.
8. meg de skoene, — sint.
Give me those pretty shoes, otherwise I’ll get angry.

9. Kona stir og — kua ganske —
The woman is taking care of the cow very quietly.
10. Det gar ,

nir folk kommer
Things often go wrong, when people go to town.
11. Er det noen De skulle med i byen? —
Is there anyone you were supposed to have talked to in town ?
12. det fjellet kan oss hvis vi gir og spor om ? — —
Do you (formal) think the steep mountain can answer us if we
go and ask it about this matter ?
13. Ni altsa i den samme som vi var i for ?
So now we are in the same community as we were in before ?
14. taket og
The rain drips on the roof and rolls in sand.
15. Skal vi i kveld eller vi skulle ?
Shall we stay home this evening or do you think we should go

away?
TRE OG TYVENDE LEKSE

REFLEXIVE PRONOUNS
! S0LVFAKS -?* -
av Gabriel Scott
~ Det var engang en katt som hette Salvfaks. 1 Han hette Solvfaks
fordi hiret hans var hvitt som solv. Han bodde i et hus i byen,
men det var ikke midt i byen. Det var tett ved skogen, og nar
Solvfaks ville, kunne han ta seg turer ut i skogen og se etter rotter.
En kveld satt Solvfaks oppe pi taket og vasket seg med labben.
Han satt tett ved pipen, hvor vinden ikke kunne ni ham. Nar han
stakk hodet litt fram, kunne han se kanten av manen som nettopp
steg over asen. Den var si fin i kveld at alle matte sta litt og se
pi den. Men Solvfaks var sint, og derfor brydde han seg slett ikke
- om manen. Den kunne vaere s i vakker den ville, han mitte sitte
her og kikke ned 2
i garden og passe pa at ikke Mons vaget seg inn.
Mons var en nabokatt som garden og ta
pleide a komme helt inn i
rotter og mus som horte Solvfaks til. Det hadde hendt ganske ofte
disse dagene, for like ved kjcllerdoren var det et godt rottehull,
og det hadde Mons fatt greie pi.
Men ingen kunne vente at Solvfaks rolig skulle sitte der og la
andre ta rottene hans. Det som var hans ville han ha for seg selv
— det var hans hus og hans kjeller og hans gird og hans hage!
Han lot bare noen snille mennesker fa bo der fordi han ikke trengte
- det alt sammen alene. De betalte ham ogsa husleie 3 fordi han var
sa snill og lot —
dem bo der hver dag fikk han all den melk han
kunne drikke. De bar ham pi armene og satt med ham og lekte
med ham og visste ikke alt det beste de skulle gjore for ham.
Men selv om menneskene gikk og provde & gjore seg til venner
med ham; selv om han var herren huset, sa kom denne Mons rett
i
som det var inn i girden hans, sa ikke si mye som god dag, men gikk
1
Solvfaks “ silver fur.”
2
gard here means yard.
! ?:
REFLEXIVE PRONOUNS 129
bort til rottehullet og satte seg som ingenting. 4 Hadde han bare
bedt om lov—men nei ! Mons gikk forbi som han ikke sa ham, med
det stygge, strie skjegget rett ut til sidene og halen etter segsom
- en rev. Det sa ut som han trodde det var hans alt sammen Men!
verst var det da Mons tok en rotte i gar. Folkene i huset kom
nettopp hjem med det samme, og de ble slett ikke sinte. De sa bare
—
“ Ja, det er flink katt, det tenk om vi hadde en slik en, hva!”
De brydde seg ikke det grann om ham som om ikke han kunne —
ta like mange og like store rotter som denne Mons
“Tenk om vi hadde en slik en, hva?”
(Mer)

Hva hette katten? Hvorfor hette han det? Hvor bodde han?
Hvor la huset ? Hvor kunne han ga hen nar han ville ? Hva kunne
hanfinneder? Hvor satt han en kveld og vasket seg ? Hva vasket
han seg med? Hva var det som ikke kunne na ham? Hva kunne
han se bak pipen? Hvor steg manen? Hvordan sa manen ut i
kveld ? Hvorfor brydde ikke Solvfaks seg om m&nen ? Hvem satt
han og passet pa ? Hvor pleide Mons a komme ? Hva ville Mons
ha n&r han kom? Hva hadde Mons fStt greie pa? Hva kunne
ingen vente ? Hvem horte garden og hagen og kjelleren til ? Hvem
lot han bo der? Hvorfor lot han dem bo der? Hva betalte de
ham for det? Hva gjorde de for ham? Hvem var herren i huset
Nar kom Mons inn i garden hans? Hva sa Mons da han kom?
Hva slags skjegg hadde Mons? Hva slags hale hadde han? Hva
var verst for Solvfaks? Hva hadde folkene sagt om Mons?

alt sammen all, everything en hage or have a garden
betale [be'tade] betalte pay en hale a tail
bry seg, -dde seg care, bother en herre [hserre] a mi
“good” et har a hair

fa greie pa find out about en labb a paw
en gard here a yard : lov [la:v] permission, le
* as if nothing were wrong.

130
dem have reflexive meaning? 4. What takes their place as a

reflexive? 5. In what person is seg used as reflexive? 6. In the
sentences under B what is the meaning of the reflexive pronouns?

Rule 45. The reflexive pronoun. When the subject and the
object of an action are the same, the object must be expressed by a
reflexive pronoun. If the subject is a pronoun of the first oi
person, the reflexive pronoun is just lik< the regular object
it like pronoun
:
REFLEXIVE PRONOUNS 131

of that person. If the subject is a noun, or a pronoun of the third
person, the reflexive pronoun is invariably seg [sei:].
Rule 46. Reflexive verbs. Certain verbs, usually referring to
movement or to emotional states, require the addition of a reflexive
pronoun which must usually be left untranslated in English.

A. Practice the use of the reflexive pronouns in the following
sentences, using as subjects jeg, du, De, vi, dere, gutten, hun, den,
de: 1. brente 2. slo (= hurt). 3. reiste 4.
flytter — 5. — legger — 6. — reiser . 7. har satt
B. Fill in the proper reflexive pronoun: 1. Bama legger
2. Piken har brent — 3. Vi satte pa gulvet. 4. Du bryr
visst ikke om det. 5. Na, gutter, er det tid at dere legger
6. HarDeskaret — i fingeren? 7. Katten vasket med labben.
8. Hvem er det som har lagt i sengen min? 9. Folk prover a
gjore — til venner med meg. 10. Nei, det vager vi slett ikke til
a gjore.
C. Choose the correct alternatives: 1. Solvfaks bodde (midt i
byen, ute pa landet, tett ved skogen). 2. Solvfaks satt (inne i

kjokkenet, oppe pa skogen) og vasket (ham, meg, seg).
taket, ute i
3. Minen (steg nettopp, gikk nettopp ned, stod stille) bak asen.
4. Solvfaks (likte S, brydde seg ikke om i, kunne ikke) se pi manen.
5. Solvfaks var sint pa, kjente ikke) nabokatten Mons.
(likte,
6. Mons hadde (pent, stygt, vakkert) skjegg.

7. Solvfaks var (glad,
Mons var en flink katt. 8. Solvfaks mente at
sint) fordi folk sa at
han (kunne, ikke kunne) ta like store rotter som Mons.
1. Vi om en katt med sa som
We are reading about a cat with hair as white as silver.
2. Rett som det er, _a ,
Every once in a while he tries to take some rats.

3. — har han —
ved pipen, hvor ikke kan ham.
This evening he has sat by the chimney, where the wind cannot
reach him.
? .

4. Solvfaks bryr ikke om , —
som nettopp over asen. —
Solvfaks doesn’t care about the moon, which has just risen over
the hill.
5. Han pa Mons for a se om han — inn.

He peeks at Mons to see if he ventures to come in.
6. Nabokatten hadde fatt pa hullet og —
a komme omkring
hver
The neighbor cat accordingly learned about the hole and used
to come around six o’clock every evening.
7. De ham fa bo i og ham ogsa all den han kunne —
drikke.
They let him live in the garden and also gave him all the milk
he could drink.
8. Han var i fordi de
,
ham til a ta mus.
He was the master in the house, because they needed him to
take mice.
9. Mons aldri om men gikk
,
Salvfaks.—
Mons never asked for permission, but walked right past Solvfaks.
10. Han har skjegg og en lang —
He has an ugly, bristly beard and a long tail.
11. Hvor mye vil de for altsammen, tror —
How much will they pay for all of it, do you think ?
12. trenger vSr nabo en katt.
Every once in a while our neighbor needs a good (smart) cat.
13. Manen a bak asen omkring klokken —

The moon used to rise behind the ridge about ten o’clock.
: ! ! ! :
REFLEXIVE POSSESSIVE 133
FIRE OG TYVENDE LEKSE

THE REFLEXIVE POSSESSIVE
A Musa synger for smamusene sine

Katten ligger under ovnen
og tlager all sin nod; 1
han har sa vondt i hodet,
jeg tror det blir hans dad!
Dans n&, dans na, alle sma mus,
i morgen er katten dad
Na kan vi gd i kjakkenet
og spise smar og brad 2
B : Salvfaks (fortsatt)
le, sa sint han var—skulle Mons vsere flinkere enn

Salvfaks matte
han? Mons, som var sa redd for hunder at han lap opp i et tre s;\
snart han sa skyggen av dem! Tok han kanskje ikke rotter selv
nesten hver eneste dag, kanskje ? Men de dumme menneskene ville
visst at han skulle holde p& fra morgen til kveld og fra kveld til
morgen igjen! De trodde visst at en katt kunde holde pa a spise
bestandig. Forstod de ikke at en rotte om dagen til ham var like
mye som en hel hane til en av dem? Hvor mange haner kunne
menneskene om dagen ? De spiste ikke opp hanene sine heller,
spise
men bade hode og skinn og bein, mens Salvfaks ikke la
la etter seg
igjen det minste grann etter seg. Nei, de skulle ikke komme og
snakke. skulle det g& om han slo i hjel alle rottene?
Hvordan
A nei, en fikk ta det med ro hvis en ikke ville miste all den gode
maten sin. Iallfall ville han ikke ha andre katter pa sin grunn,
det var sikkert ogsa
Salvfaks var ferdig med a vaske seg. Han strakte hodet fram,
blinket med oynene, og pravde om han ikke kunne se ansiktet sitt
i manen. Men den var kommet sa altfor hayt pa himmelen. Han
1 distress.
3
bred [bre:] -et bread.
ga ned og pr 0 ve a finne noe regnvann et eller annet sted.
fikk heller
S& kunne han gjore et aerend inn og fa melken sin med det samme.
Men nettopp som han stod ferdig p& kanten av taket og skulle
hoppe over i treet, kom et hode fram av et hull i steingjerdet under
ham. Som et lyn 3 var Solvfaks inne mellom grenene og gled ned
— pa baksiden av treet. Litt etter la han gjemt i gresset bak gjerdet.
—
Ganske riktig der kom Mons for a hente seg en rotte hos Solvfaks.
Han satte seg tett ved rottehullet med labben loftet. Skjegget
hans stakk ut stivt pa begge sider og den lange halen hang etter
ham som en klubbe. 4 Han sa farlig ut, det var sikkert. 0ynene
blinket grunt i hodet hans, men Solvfaks var ikke redd allikevel.
Han bare bet tennene sammen og gjorde seg si sterk som han kunne.
Skulle han ga fram med det samme? A nei, det var kanskje
best a vente litt. . . .
Sa la de der begge to —Mons passet pa rotten og Solvfaks pa

~ Mons. De la sa stille som to Steiner—-det varte derfor ikke lenge
foren rotte kom fram av hullet. Den syntes det luktet litt rart,
men da den ikke horte en 1yd, tok den noen skritt fram igjen. I det
samme suste noe sort gjennom luften og slo ned i nakken pa den.
Det gikk sa fort at rotten var dod for den skjonte hva som hadde
hendt. Solvfaks mitte si til seg selv at Mons var flink, men det var
ikke hans rotte allikevel, og derfor satte Solvfaks i full fart fram av
gresset og tok fatt i rotten nettopp som Mons skulle av sted med den.
(Mer)
Hvem under ovnen? Hvorfor klager katten? Hva tror
ligger
musa det blir? Hvorfor danser musene? Hvorfor matte Solvfaks
le? Hva var Mons
redd for? Hva ville menneskene? Hvorfor
ville ikke Solvfaks holde pk a ta rotter bestandig? Hva la Solvfaks
igjen etter seg ? Hvorfor matte en ta det med ro ? Hva var Solvfaks
ferdig med? Hvor provde han a se ansiktet sitt? Hvorfor kunne
han ikke gjore det ? Hva skulle han ned og fa seg med det samme ?
Hva var det som kom fram av gjerdet ? Hvor gled Solvfaks ned ?
Hvor la han gjemt ? Hva kom Mons for? Hvordan stakk skjegget
3
lyn lightning.
1. How many different forms can sin have?
Questions: 2. When
is each used? 3. Which other possessives have the same general
meaning as sin? 4. Notice which word sin refers back to each
time what function does this noun (or pronoun) have in the sentence
;
in each case?
Rule 47. The reflexive possessive. Sin (sitt, sine) takes the place
of the possessives of the third person (hans, hennes, dens, dets,
deres) if the possessor is the subject of the clause in which the
thing possessed is mentioned. This is true even when the verb is
an infinitive with an accusative subject: Han ba dem ta bokene
sine he asked them to take their books. As noted earlier (rule 34),
there is also a feminine form (si).

A. the proper possessive adjective: 1. Tror hun det blir
Fill in
(her) 2. Nei, men jeg tror det blir (her) dod.
dod? 3. Gutten
ble redd da han s& skyggen (his). 4. De trodde at katten (their)
kunne holde pa a ete bestandig. 5. Menneskene spiste aldri opp
maten (their). 6. Spiste De opp maten (their)? 7. Solvfaks var
sint fordi Mons spiste opp rottene (his). 8. Skjegget (his) stikker
ut p3 begge sider. 9. De betaler ham penger for a fa bo i huset
(his). 10. Han tok rotten, selv om den ikke var (his).
B. Explain the exact meaning of these sentences if sin is ex-
changed for the possessive adjective now used: 1. Mons Iikte ikke
at Solvfaks la under ovnen hans. 2. Jens sa at Olaf hadde mistet
de nye skoene hans. 3. De nye folkene trengte ikke hele huset
deres.
1. Barna for mor som
The children sing for mother who has such a headache.
2. fordi far .
My neighbor complained because his father was dead.

3. ble ,
og lop hjem
My friend got scared (of) his (own) shadow, and ran home as
fast (as) he could.
—
REFLEXIVE POSSESSIVE 137
4. De spiser visst —
Those stupid people seem be eating all the time.
to
5. Solvfaks la ikke det grann igjen etter nar han

Solvfaks at any rate didn’t leave the least bit behind (himself)
when he ate.
6. Han pa grunn.
He wanted to take it easy on his own grounds.
7. Han hodet altfor fram, sa han farlig .
He has stretched his head much too far forward, so that he

looks dangerous.
8. Forst gikk han inne blant ,
og s 5 fant han hvor han .
First he went on an errand among the branches, and then he

found a place where he could slide down from the tree.
9. Det ikke lenge for han — og da tok han
,
—
fram.
It didn’t last long before he heard a sound in the air, and then
he took some steps forward.
10. Mens han bak , at han luktet noe
While he lay hidden behind the fence, he thought he smelled
something queer.
1 1. Han forbi i full og tok igjen med det samme.
He whizzed past at full speed and took his (own) cat back at
12. 0ynene sort da han pengene .
His eyes gleamed black when he lost his money.

13. Det er at haner har mange
It is correct that roosters have many bones.
14. Han — senga og —det ble —
He lay in his bed and thought it would be his death.
FEM OG TYVENDE LEKSE

PRESENT PARTICIPLE
A : Presten og klokkeren 1
Det var engang en prest som mente at han var slik en svier kar.
NSr han sa noen komme kjorende mot seg, ropte han sS hoyt han
kunne: “Av veien, av veien, her kommer presten!”
SS hendte det engang han kom kjorende at han mottc kongen.
“Av veien, av veien!” skrek han langt borte. Men kongen kjorte
som han kjorte, han, og den gangen matte presten av veien. Men
da kongen kom opp til ham, stanset han og sa til presten “ I morgen :
skal du mote meg pa. slottet, 2 og hvis du ikke kan svare pi tre
sparsmal som jeg gir deg, sa skal du ikke vsere prest lenger.”
Men da var ikke presten svtert glad, kan du tro. Rope og skrike
og kjore omkring pa veiene, det kunne han, men det var omtrent
alt ogsa. Nettopp da kom klokkeren gaende, og presten skyndte
seg bort til ham. Klokkeren skulle vasre meget klok, og folk mente
han skulle vsert prest istedenfor den som var. Til ham sa presten
at han ikke hadde star lyst pa a reise, for “ dumme folk kan sporre
mer enn ti kloke kan svare pa.” Sa fxkk han klokkeren til a reise i
sitt sted.
Presten ga klokkeren klaeme sine, og dem hadde klokkeren pi seg

da han kom til slottet. Kongen selv rnntte ham pa trappen, med
en skinnende krone pa hodet og klasdd sa fint at det lyste lang vei.
“ NS, er du der ? ” sa kongen.
Ja, det var han, det var sikkert nok.
“ Si
meg forst,” sa kongen, “ hvor langt er det fra ost til vest ? ” i;
“Det er en dags reise, det.”

“Hvordan det?”
“Jo-o, solen star opp i ost og gSr ned i vest, og den reisen gjor
den lett pS en dag.”
”
PRESENT PARTICIPLE 139
“ Ja, men si meg na hva tror du jeg er verdt, 3 slik som du ser meg
:
her?”
“A, de solte Vdrherre for tredve salvpenger, sd jeg tor ikke sette
deg hayere enn til ni og tyve.”
“Na, siden du er sa klok pa alle ting, sd kan du si meg hva det
”
er jeg tenker nd ?
“ Ja, du tenker det er presten som stdr foran deg, men der tar du
feil, for det er klokkeren.”
“Na, sd reis du hjem og vter prest, og la ham bli klokker,” sa
kongen, og slik ble det.
“Hvem har gitt deg lov til a ta rotter her?” skrek Salvfaks. Mons
reiste pa harene sine.
Hva bryr du deg om det?
“
Hva jeg bryr meg Det er mitt hus og min kjeller og min hage
1
‘
!
og mine rotter, sa mye du vet det, og jeg eier alt sammen og vil ikke
”
ha deg her pa min grunn !
”
“Jeg spar visst ikke deg om lov!
“ Nei, jeg har merket det ” !
“Jeg tar rotter hvor jeg vil, sier jeg.”

-
Og jeg sier at du ikke har lov til a komme her ”

“ 1
De hadde sloppet rotten begge to og la na mot hverandre og

ventet. Mons var nesten sort og Salvfaks nesten hvit, og begge
var sd sinte at de slo omkring seg med halen og la arene flatt inn til
hodet.
“ Pass deg,” sa Mons, “ ellers skal jeg ta deg som jeg tok den rotten
der!”
“Pass deg selv,” svarte Salvfaks, “ellers slar jeg til deg sa du
”
aldri tar rotter mer !
- vindu opp like over dem.

Det gikk et
“ Hysj,” var det noen som sa. “ Hold fred dere, vi skal sove.”
“Det er bare meg,” svarte Salvfaks, “jeg skal bare banke opp
Mons lite grann fordi han tar rotter pa min grunn!”
(Mer)
Hvem mente han var slik en svaer kar ? Hva ropte han nar han
sa folk komme kjorende mot seg? Hvem motte han engang ? Hva
gjorde kongen? Hva sa kongen ham?
skulle han gjore
til Hva
pa slottet? Hvorfor var ikke presten glad da? Hva var det han
kunne? Hvem gikk han til da? Hva skulle klokkeren ha vaert?
Hvorfor ville ikke presten reise? Hva fikk han klokkeren til 4
gjore ? Hva hadde klokkeren pi seg da han kom til kongen? Hvem
mottc ham pa trappen? Hva hadde kongen pa hodet? Hva var
det farste kongen spurte om? Hvor lenge er det fra solen star opp
og til den gar ned ? Hvor mye trodde han kongen var verdt ? Hva
tenkte kongen? Hvorfor tok han foil? Hvem hadde gitt Mons
lov til & ta rotter der? Hvem eide huset og kjelleren og hagen?
Hvordan sa Mons ut? Hvordan la kattene orene ? Hva gikk det
opp like over dem ? Hva var det noen som sa ? Hva svarte Solvfaks
pk det?
n fell ai a feil be
foran ['farran] before, in front of

(refers to place only) passe seg watch ou
:n fred peace; hold fred [fre:] keep
still, shut up
hoyt loud, loudly, aloud n reise a trip, journey
hoyere higher skrike skrek skreket cry, scream
istedenfor [i'sterdenfar] instead of skynde [sjynne] seg, skyndte sc
klok wise, prudent

kl* [kle:] klaedde [kledde] klsedd
[kledd] clothe, dress; klae seg
[var"haerre] Our Lord

lyse lyste lyst [ly:st] shine, gleam
s'
o
the use of -ende?
> resent participle. The suffix-ende [ene] can
srsr
nake the present participle and should usually
. The participle is always an adjective or
p-s.b
:like English words in -ing be used as a noun
earlier (rule 8), the progressive tenses distinguished in

Norwegian, e.g. han kjarer he is driving, e he was driving.

A. Formpresent participles from these verbs and give th
meanings: rulle, klage, synge, arbeide, love, fare, drikke, skrike.
B. Which of the following examples of the -ing ending are to
present participles and should be translated with -ende in N
wegian: 1. Singing is fun. 2. The sexton was walking down
road. 3. He was promising boy. 4. A rolling stone. S. She is
a
always complaining. 6. He had an aching tooth. 7. They walked
along laughing and singing. 8. He ran out of the burning house.
9. He does much running and jumping. 10. The clock was left
hanging on the wall.
C. Supply a participial form in tl
kom (walking). 2. Gutten kom (sc reaming) til mor sin.
.
3. Kongen
hadde ein (shining) krone pa hodet. 4. Solen skinte pa den (gleam-
ing) snoen. 5. Vi ble (standing)) over
o en halv time. 6. Det er
:

farlig i et (burning) hus. 7. Jeg tror det blir kaldere den (coming)
vinter. 8. Hvor lenge ma han bli (lying, i.e. in bed). 9. Jeg si
tre (laughing) piker komme forbi. 10. Han hadde en aks (hanging)
p| veggen.
1. — var en — som kjarte mot kongen og ropte og
.
,
sa han
The parson was a great fellow, who drove towards the king
and shouted and screamed as loud as he could.
2. Da han kongen, at han ikke vaere
When he met the king, he said that he didn’t want to be a
parson any longer.
3. Da den kloke kom skyndte presten bort til ham.
,
When the wise sexton came walking, the minister hurried over
4. Klokkeren — presten, og han var si at det lang vei av
The sexton went (travelled) instead of the minister, and he was

dressed so magnificently that it shone far off (from him).
5. Det er en dags reise fra til
It is about one day’s journey from east to west.

6. , hvem tror du det er som ?
10.
Well, who do you think is standing in front of you ?
7. De ,
hvis De tror at i og gir ned i
You are mistaken, if you think the sun rises in the west and
sets in the east.
8. Har du ikke at det er meg som alt sammen her?
Haven’t you noticed that it is I who own everything here ?
9. Jeg ikke sparre ham

I don’t dare ask him about anything.
Vil dere ,
ellers dere opp begge to.
Will you keep still, or else I’ll beat up both of you.
REVIEW: LESSONS XXI-XXV
A. Give an exact English translation of the following expressions
hun la seg, den syv og tyvende juli, syngende, klokketi halv seks,
i natt, hun kom med gutten sin, anskende, sett Dem her, de brydde
review: lessons xxi-xxv 143
seg ikke, ti pa fem, om sommeren, brennende, om en uke, han bor

i huset sitt.
B. Grammatical principles: 1. How are the regular ordinal

numerals formed ? 2. How are the half hours reckoned on the clock ?
3. How many hours are counted in a whole day in Norway? 4. How
are phrases of present time formed ? 5. How are phrases expressing
time during which formed ? 6. How are phrases expressing extent
of time from the present formed? 7. What are the reflexive pro-
nouns of the first and second persons? 8. What is the reflexive
pronoun of the third person? 9, What is meant by a reflexive
verb ? 10. When must sin be substituted for the other possessives ?
11. W'hat are the different forms of sin and when are they used?
12. What is the ending of the present participle? 13. What limi-
tations are there on the use of this ending ?
C. Vocabulary review: 1. Name an opposite to: dit, rik, etter-
middag, i gar, hoy, dag, vinter, onkel, levende, pen, ingenting, sol,
liv, hone, finne, hvit, over, bak, dum, vest. 2, Fill in words which
make good — han
sense: han gravde en pa ; kom hjem
seilte ; vi
klokken — ; — pa
regnet hvor mye mS han „ for klokken;
taket;
katten vasket seg — Mons hadde skjegg; kongen bar en
med ;
pa hodet; ma jeg — Dem om noe; solen om morgenen;

fa vi
brenner ved i —
3. Give the Norwegian for: make a mistake, in
the middle of, a part, in summer, outside the community, carefully,
he used to find out, every once in a while, he hurried home, at any
rate, the teeth, an errand.
D. Translation Exercise. Complete the English sentences with

the aid of the Norwegian words supplied in the first line.
1. — tok hun —
pa en tur til Floyfjellet, og der fikk vi se byen
med alle og omkring.
In the evening she took us on a trip to Floyfjellet, and there we
saw the pretty city with all the islands and fjords around.
2. Jeg —
jeg skulle ga og —
om du ville vasre si for vi skal ,
ha
I thought I would go to you and ask if you would be so kind as
to help me wash, for we are going to have company (on)
Sunday.
3. Ora en stund kom en og han fikk stor lyst pa
After a while a poor man came walking and he conceived a
desire for his shoes.
4. — svarte pa sporsmalet, og sa
. at av sted.
The steep mountain answered the question, and said that the
woman was to go.
5. Solvfaks ville ha rotter, og ville ikke at andre det som
Solvfaks wanted to have his own rats, and did not wish that
others should take that which was his.
6. Selv om han — kom Mons inn
,
i garden som om den var
egen.
Even he was the master in the house, Mons came into his
if
yard as if it were his own.

7. Presten stor lyst pa a ,
for .at kan sporre mer enn ti
_pa.
The minister did not have much desire to go (travel), for he
10. knew that stupid people can ask more than wise ones can answer.
8. var sa sinte at de rotten og flatt inn til hodet.
Both the cats were so angry that they let the rat go and laid
their ears flat against their heads.
9. Han pa kanten av og treet.
He was just then standing on the edge of the roof and was going
to jump over into the tree.
Solvfaks at Mons var men ,
ville han ikke la ham
Solvfaks realized that Mons was clever, but nevertheless he
would not let him take his rats.
SEKS OG TYVENDE LEKSE

COMPARISON I

A: Hver synes best om sine barn
“Kjtere, skyt ikke barna mine,” sa krfka.
En mann gikk ut i skogen for a skyte. Da motte han ei krake. 1
1
krake crow.
COMPARISON 145
“Hvordan skal jeg kjenne dine bam da?” spurte mannen.

“A,” sa kraka, “mine barn er de vakreste i hele skogen.”
“Nei, jeg skal ikke skyte dem; vasr ikke redd,” sa mannen. Da
mannen kom tilbake, hadde han en hel flokk med kraker som han
hadde skutt.
“A nei, a nei,” skrek kraka, “hvorfor skjot du barna mine
“Dine barn?” sa mannen, “du sa at barna dine var de vakreste

”
i hele skogen, og jeg skjot de styggeste jeg fant, jeg !
“ A ja,” sa kraka, “vet du ikke at hver synes best om sine barn ?”
B Sporsmal og
: svar
Den som ikke spur blir ikke klokere enn han var for.
Hvilket ord blir kortere nar man legger noe til? Svar: ordet
‘kort.’ IL
C: Solvfaks (fortsatt)
I det samme floy Mons p4

like i ansiktetDet gikkSolvfaks.
fortere enn Solvfaks hadde ventet, og han var ikke riktig ferdig til
a ta imot Mons. Han bare veltet seg om pa ryggen og bet og hugg
alt hva han orket. Surrrr, sa det ssscht —
Av og til skrek Mons
!
sa det skar igjennom maneskinnet! De hoppet mot kjellerdoren,

de sprang opp og ned, de for omkring sa Mret floy.
Plutselig for Mons i vaeret og lop opp i treet. Solvfaks var etter
ham med en gang, og da Mons hoppet ned pa taket, var Solvfaks
like bak ham. Og na gikk det i full fart. Mons gjorde et veldig
hopp bort pa vedskjulet 2 og sprang sa ned pa gjerdet; der lop han
sa han 14 flat og steinene flyttet seg under beina hans. Hele tiden
var Solvfaks etter, det var umulig 4 slippe fra ham. Da Mons igjen
kom seg opp p4 taket, slo Solvfaks kloen 3 i halen hans n4 skulle —
han ta ham. Mons m4tte snu seg, og der bar de sammen igjen.
De skrek og rev store h4rdotter 4 av hverandre, de tok fatt i hverandre
og rullet rundt og rundt. Det var en slik dans p4 taket at traerne
rundt omkring stod med stive grener og sa p4. Ingen av dem hadde
! ! —

tid til om litt kom de ut pa kanten av taket
a se seg omkring, og
bums ! Der ned pa bakken.
fait de rett
De og se pa hverandre og kjenne om de var hele
ble sittende litt
—
enda si f6r Mons av sted. Han syntes ban hadde fatt nok. Men
da kan det vaere at Solvfaks satte nesen i vasret Han sprang opp pi
!
bronntaket 5 og skrek: “ Jeg vant, jeg vant, jeg vant! ” Og til slutt
ropte han si hoyt han kunne: “Hurra a au!” ——
“ Det var da et forferdelig leven,” 6 sa en stemme oppe fra vinduet,
og i neste oyeblikk fikk Solvfaks en batte 7 iskaldt vann over seg.
“Vil du vaere stille,” ropte det, “ellers skal du fi smake noe
Om Solvfaks hadde fitt minen i hodet, kunne han ikke blitt mere
skremt. Han rullet ned pa bakken si fort at han nesten slo seg
i hjel, Han var ganske vit og oynene var fulle av vann. Hva var
det de hadde viget, hva? Og han som hadde vasrt si snill og gitt
dem lov til i bo i huset ogsi
Han stod litt og ristet seg. Nei, noe si felt hadde han aldri sitt liv i
sett. Noe matte han gjare. Han satt og tenkte seg om lite grann
jo,ni visste han det. Han ville reise med en gang, si kunne de ha
det si godt. Si kunne de se hvordan det gikk nir de ikke hadde
ham til i passe girden. Si kunne de se hvordan det gikk nir mus og
rotter fikk ra alene. Si kunne de prove i ta dem selv
“Takk meg,” skrek han alt han kunne. Si hoppet han over
for
gjerdet og satte modig ut i den vide, ville verden.

Hvem i skogen for i skyte?
gikk ut Hva motte han der? Hva
sa krika ham? Hvordan skulle han kjenne bama hennes ? Hva
til
hadde mannen med seg da han kom igjen? Hvem synes hver best
om? Hvordan blir en klokere enn for? Hvilket ord blir kortere?
Hvorfor var ikke Solvfaks riktig ferdig til a ta imot Mons? Hva
gjorde han for i ta imot ham? Hva hoppet de mot? Hvor lop
Mons hen ? Hvor fort gikk det ? Hvor hoppet Mons hen ? Hvem
var etter ham hele tiden ? Hvorfor mitte Mons snu ? Hvem stod
a pa dem? Hvor kom de hen om litt? Hvor fait de ned?
n for av sted forst ? Hva gjorde S0I Haks da ? Hva ropte han
? Hva fikk Solvfaks over
;? Hvor rullet han hen? aene hans fulle av? Hva
le han gjore ? Hva skrek hi
III. Learn the following words and
which, what (of several)

_
hun synger vakkert

den mest skinnende
krone
han ble skremt
Questions: 1. What is the usual ending of the comparative?

2. What does this correspond to in English? 3. What is the usual
ending of the superlative? 4. What does this correspond to in
English? 5. How may the form of the superlative change ? 6. How
does vakker differ in its comparison from the others ? 7. How is
the superlative of alvorlig peculiar ? 8. What kind of adjectives use
mer(e) and mest to form their comparative and superlative?
Rule 49. Comparison of adjectives and adverbs. The comparative
suffix corresponding to English -er is -ere; the superlative corre-
sponding to English -est is -est. These can be added to all adjectives
and adverbs (minus the final -t) except the ones discussed in rules
50 and 52 below. Any e that occurs finally or before final -1, -n,
— —
or -r is lost, as in stille stillere, vakker vakrere. After
-(l)ig and -som the e of the superlative is lost, as in alvorligst
[al'va:rlikst] most serious.
Rule 50. Comparison with mer and mest. Just as in English,

some adjectives do not add suffixes, but are preceded by the words
for more and most. They are not generally the same words as in
English, however; mer and mest are used with all participles (ending
in -en, -ende, or -et) and many similarly-formed adjectives. In
some words either form can be used, e.g. norskere or mere norsk
more Norwegian.
Rule 51. Forms of the comparative and superlative. The com-
parative has only one form, used in all positions, as adjective or
adverb. The superlative has two forms: ( a) an indefinite one in
-est (with Accent 1), used in all numbers and genders, and adverb-
ially; ( b ) a definite one in -este (with Accent 2), used in all numbers
and genders when it occurs with a definer (den, denne, min etc.)
or a definite noun. For an example see vakrest above.
COMPARISON 149
A. Choose the correct alternatives: 1. Kr4ka syntes at hennes

bam var de (styggeste, peneste, villeste) i hele skogen. 2. Hver
synes (best, darligst) om sine barn. 3. (Solvfaks, Mons) floy opp i
treet forst. 4. Mons gjorde et (langt, kort, pent) hopp bort pa
vedskjulet. 5. Solvfaks (var meget stille, skrek hoyt, lo for seg
1.
selv) da han hadde vunnet. 6. Menneskene (ble glade, ble sinte,
lo) da de horte Solvfaks. 7. Solvfaks (ville gjeme, brydde seg ikke
om a) bli vat. 8. Da Solvfaks hoppet over gjerdet, tenkte han (4
komme igjen snart, aldri 4 komme igjen, a bli borte lenge).

B. Change from and then to superlative:
positive to comparative,
Denne fuglen er vakker. Det er den kloke presten. 3. Han
2.
snakker aldri hoyt. 4. Vi bor pa et kaldt sted (Note: here the
superlative has to be definite, i.e. det sted). — 5. Han rullet ned
fort. 6. Han var en lovende gutt (superl. del). 7. Det er et

veldig hopp (superl. del).
C. Fill in adjectives and adverbs with the proper endings 1. Jeg :
er (stronger) enn min bror. 2. Mannen kan lope (fast), men kona
loper (faster). 3. Hvem blev (most scared)?

Dette treet er
4.
(tallest). 5. Den (wisest) mann jeg kjenner er kongen. 6. Hvem
er (the richest) av disse karene? 7. Jeg synes hun blir (prettier)
for hver dag. 8. Kronen hans er (the brightest shining) i hele
landet. 9. N4, gutter, ma dere vasre (nicer) enn dere har vsert
noen gang for. 10. Det er det (truest) ord jeg har hurt.
1. Ute i skogen mannen en med kraker
Out in the woods the man shot a whole bunch of crows anyway.
2. ville De si er den av disse to ?
Which boy would you say is the stronger of these two ?
3. —
Av og til han og ristet seg.
Now and then he flew high into the air and shook himself.
4. Han hadde ikke —
til 4 se seg omkring, men —
gjorde han et —
hopp taket.
He didn’t have time to look around, but suddenly he made a
tremendous leap over on the roof.
11
ISO BEGINNING NORWEGIAN
5. Det var A fa til a
It was impossible to get time to turn around.
6. Til slutt —
“ Jeg —
og med en gang fikk han hare
At last he shouted “I won,” and suddenly he heard an awful
voice from the window.
7. — si skremt at han slett ikke .
He got so frightened that he couldn’t think it over at all.

8. Na vil vi alle i den vide, verden.
Now we will all start bravely out into the wide, wild world.
9. Det av alt ville vsere om fikk helt
The most awful of all would be if the king were allowed
to rule quite alone.
10. I neste — kjente han han hadde
at den helt
At the next moment he felt that he had tom it entirely to pieces.
11. Han ned pa og fait _, sa at han ble rent kald og
He rolled down on the ice and fell through, so that he became
entirely cold and stiff.
12. Nar legger noe dette ordet, sa blir det
When any one adds something to this word, it becomes shorter.
SYV OG TYVENDE LEKSE

COMPARISON II
A: Sporsmal og svar
Hva som er hoyere enn et hus, mindre enn en mus, og kan
er det
ikke ga gjennom kirkedoren? 1
Hva den minste ting i huset som har den lengste halen a dra? 2
er
Det er aldri sa gait at det ikke kunne vsere verre.
B De tre prinser og prinsesser 3
:
Det var engang en konge som hadde tre dotre. Den eldste hette
—
COMPARISON II 151
Sipp, den mellomste hette Sipp-Sippenipp, og den yngste hette

Sipp-Sippenipp-Sipp-Surin-Sipp.
Ikke langt borte bodde det en annen konge. Han hadde tre
sonner. Den eldste hette Skratt, den mellomste hette Skratt-
Skratteratt, og den yngste hette Skratt-Skratteratt-Skratt-Skruin-
Skratt.
Disse prinsene og prinsessene ble gode venner, kan du vite, og
si ble de gift. Sipp fikk Skratt, Sipp-Sippenipp fikk Skratt-
Skratteratt og Sipp-Sippenipp-Sipp-Surin-Sipp fikk Skratt-Skrat-
teratt- Skratt- Skruin- Skratt.
C : Solvfaks (fortsatt)
Solvfaks sprang og sprang en lang stund, til han ikke orket mer.
Jo lenger han sprang, jo dypere inn i skogen kom han. Plutselig
stod han midt i en dyp, sort skog, hvor han aldri hadde vsert for.
A, det var si morkt og rart, han horte slike fade lyder blant traeme,
og grenene rorte seg som armer i maneskinnet. Det hvisket borte
i en busk, og til sist ble Solvfaks rent redd og skyndte seg opp i et tre.
Det var godt det var sa mange grener, for det gjorde enda vondt
i beina siden han fait ned —
og det var lettere a fa et godt tak i grenene.
—
Treet var forferdelig hoyt dobbelt sa hoyt som flaggstangen 4
hjemme. Men snart var Solvfaks nesten oppe i toppen, og der la
det et gammelt rede med doren apen. Det sa ut til at det var
kraker 5 som hadde bodd der, men Solvfaks sa at det var ingen
hjemme, og sa gikk han inn og la seg. Det var en god seng og han
sovnet nesten med det samme.
Solvfaks viknet da noen rorte ved doren til huset hans. Si fort
—
han kunne, apnet han oynene der stod en rar liten kar i doren og
kikket pa ham. Han hadde et par sma skarpe orer som stod rett
opp, og oyne si blanke som perler. 6
— —
“ Tuk—tuk,” sa han, “tek tek tuk,” han var ikke ganske trygg.
—“hva
“Mjau,” spurte Solvfaks sa pent han kunne er du for en?”
“Tuk—tuk —tuk,” svarte den vesle og viste den fine halen sin
152
”
“ jeg er ekorn, 7 jeg, og jeg kan lope opp og ned i de hoyeste trasrne !
“Det kan jeg ogsa,” sa Solvfaks. “Tek —tek, jeg kan ta fugler,
jeg!” kunne Solvfaks ogsa. Det var
Ja, det lett nok for S0lvfaks,
han hadde ofte stjalet egg fra h0nene hjemme.
Na ble ekornet ganske sint. —
“Tuk tuk—tuk,” sa han, “jeg
kan hoppe fra toppen her og helt ned pa bakken! Kan du gjorc
det?” Nei, det kunne ikke Solvfaks. Men da ble ekornet riktig
rev han ay"en kongle“og plukket’den i stykker pa et oyeblikk og St

den opp. “Kan du ikke gjore slik heller?” “Nei,” sa Solvfaks.
Kunne jeg bare fa fatt i
deg hva jeg kan. Du er b;
fin hale. Denned krop h: begynte a klyve 9 n

av treet. Men da skulle ei Han lo og lo der h
satt pa grenen. “Kaller c han, “du kryj
Og sa hoppet han etter fra gren til gren bare for & se pi Solvfaks.
—
“Tuk tuk—tuk,” sa han og lo av ham. Stakkars Solvfaks, han
gjorde sa godt han kunne, men det gikk allikevel sent, og jo mere
ekornet lo, jo verre gikk det med ham. Til slutt ville han vise at han
kunne allikevel, men sa gikk det som det sd ofte gar nar en riktig skal
‘
viseseg. Han mistet takct og fait bakken sd det gjor

i
“ Mjau,” sa han, for han slo seg, o|

Da ekornet sd det, skulle han i
“Tek—tek,” sa han og kom mermere og nasrmere. Han var sa

nysgjerrig 10 at halen stod beint i vseret. Hadde stakkaren slatt seg
—
rent i hjel? Na var han like borte ved ham da sprang Solvfaks
opp og slo ut etter ekornet. “ Nd skal du fd se hva. jeg kan,” sa han.
! Og sd spiste han ekornet og vandret ganske blid videre.
(Mer)
COMPARISON 153
IX. Answer in Norwegian:
Hva er den minste ting i huset? Hvem hadde tre datre r Hva
hetteden yngste datteren? Hvor bodde den andre kongen? Hvor
mange sanner hadde han? Hvordan gikk det med disse sannene
og datrene ? Hvor lenge sprang Salvfaks ? Hvor kom han hen?
Hvordan var det der? Hva harte han blant traeme? Hvorfor
skyndte han seg opp i et tre? Hvorfor var det godt det var mange
grener? Hvor haytvar tract? Hvor 14 det et gammelt rede? Hva
slags seng var det ? Hva vaknet Salvfaks avr Hvem stod i daren ?
Hva slags arer hadde han ? Hva kunne ekornet gjare ? Hva hadde
Salvfaks ofte stjalet? Hva var det som Salvfaks ikke kunne gjare?
Hva lo ekornet av ? Hva gjorde Salvfaks da ? Hva gjorde han med
ekornet?
F|)S£"F i -
If l_Ff-
r*n r
ned down lower
ESisr isssssr
group show? 2. What group of noun plurals are they sii
3. What do the forms of the second group have in c
4. How are the forms of the t

positive forms? 5. In the uses i
meanings given differ from the us
-Rule 52. Irregular compariso
have the suffixes -re and -st, plus
plurals (rule 5), a -° e ,

ut
and superlative.
:
COMPARISON II 15S
old —elder, (b) Some adjectives base their on an

comparison
entirely different stem, like English good —better—
Other best.
peculiarities are seen in the case of riser, which suffixes -mere and
-mest. Heller and lenger are unique in having -er, which is
limited to adverbs. The alternation of mer and mere is not
grammatical, but rhythmical, (c) As in English, some compara-
tives of space and direction are formed from adverbs of motion;
these show vowel changes similar to those of group (a).
Rule S3. Use of the comparative and superlative, (a) While in
English the comparative is supposed to be used for comparing two
and the superlative more than two, this is not true of Norwegian:
the superlative is used unless there is an actual comparison followed
by enn than. One would say min yngste datter whether there
are two or more; but min datter er yngre enn hans. b Both
( )
comparative and superlative are used in certain set phrases like those
given under D above without thought of comparison, merely to
indicate a considerable degree of some quality, e.g. en bedre middag
a first-class dinner. The meanings are often unexpected en eldre :
herre is younger than en gammel herre! The comparative

usually suggests ‘rather, somewhat,’ the superlative ‘very, exceed-
ingly.’

A. Compare the adjectives and adverbs appearing in these sen-
tences: 1. Det huset er
stort (e.g. storre, storst). 2. Vi reiser langt.
3. Min gammel. 4. Jeg sa mange mennesker. 5. Han m&

far er
stii naer 6. Kjenner De hans unge datter?
huset. 7. Dette
kjokkenet er 8. Na synes jeg det gar godt.

lite. 9. Vi har vsert
borte lenge. 10. Hun snakker mye.

B. Change comparative forms to superlative and vice versa:
1. Denne tingen er mindre. 2. Var konge er verre. 3. Jeg kjenner
den eldre bror hans. 4. Solvfaks sprang lenger inn i skogen. 5. Jeg
synes dette taket er best. 6. Har han stjalet mer? 7. Salvfaks vil
heller sove. 8. Han sitter pa den ytre grenen. 9. Jeg vil heist sti
naermere deg. 10. Jeg tror denne veien er lengre.

C. Give an English translation of these absolute comparatives
‘ ’
en yngre kvinne, en kortere reise, en eldre laerer, Here gutter, et
starre arbeide.
D. Fill in the proper and adverbs: 1. Kirken er
adjectives
(higher) enn et hus. 2. Katten er (larger) enn en mus. 3. Hvem
er (oldest), De eller Deres bror? 4. N&len er den (smallest) ting i
huset. 5. Salvfaks satt (way out on the edge) pa taket. 6. Han
sprang (farther) inn i skogen. 7. Mye vil ha (more). 8. Dette er
det (worst) jeg har hart. 9. Katten lap opp i den (uppermost)
grenen. 10. Jeg tror De f&r gi meg litt (less).
Do you think that a house is larger than a mouse ?

2. Var datter ?
Was his oldest daughter married?

3. Han orket ikke a for han et godt ,
He didn’t have the strength to pull the tree further, for he was
not able to get a good hold.
4. Han —
det hvisket borte og han sa noe ,
He heard a whispering among the bushes, and he saw something

dark move.
5. Det la et gammelt i treet, helt oppe i .
There lay an old nest uppermost in the tree, clear up in the top.
6. Ekomet hadde som kom og , ..
The squirrel had a pair of bright eyes, which came closer and
closer.
7. Ekornet var glad fordi — Salvfaks beint ned pa bakken

°g —
The squirrel was glad because poor Salvfaks fell right down on
the ground and hurt himself.
8. Han —
og sa vandret han blid videre.
,
He stole the eggs from the chickens, and then he wandered

happily on.
9. — istykker konglen som han satt og spiste, og dermed
He picked to pieces the fir cone he was eating, and with that he
crept out of the nest.
INTERROGATIVE AND RELATIVE PRONOUNS 157
10. — han kom kunne han
kirken, jo se den.
The he got
closer the church, the
to better he could see it.
11. Da han — ham med gjorde det ,

dobbelt s4
When he touched him with the needle, it naturally hurt twice as
ATTE OG TYVENDE LEKSE

INTERROGATIVE AND RELATIVE PRONOUNS
A: Sporsmal
Hvem men ingen hender, og leper, men har ingen bein? 1
har armer,
Hva for et tre har hvite blad pa den ene siden og sorte p4 den andre 2 ?
Hva er det for en fugl som Ayr samme vei hver dag og aldri vender
tilbake? 3
Hvilken mor eter opp alle barna sine s4 snart de er voksne? 4
Hva er det som farer hele verden rundt og er allikevel alltid hjemme ? 5
Man sier ofte at ‘det er ikke sa greit 4 vaere menneske,’ men det
er ikke alltid greiere 4 vaere katt. Det fikk Selvfaks merke Han !
var flink til 4 ta rotter og mus og kunne greie seg selv, men han var
ogsa vant til at folk stelte om ham pa alle mulige m&ter. Hver dag
fikk han melk og mange andre gode ting. Det var virkelig ikke lett
for ham, slik plutselig a skulle greie seg alene.
Om en stand kjente han at han var torst. Han fikk slik for-
ferdelig lyst pa melk, men det var jo ikke sa lett 4 f4 midt inne i
skogen. Han gikk og lette mellom traerne og nede blant steinene
og tenkte at han kanskje kunne finne noe allikevel, men nei, det
gjorde han ikke.
1
Svar: elven.
1
Svar havet, som tar imot
: alle elvene.
1
Svar: tanken.
Solvfaks hadde som sagt aldri vaert i skogen for, men han tenkte
seg godt om og derfor fant han fram til slutt allikevel. Endelig
kom han til et lite gratt fjos inne mellom traerne, der hoppet han
opp i ett av vinduene og sa inn med de store, gule oynene sine. Der
stod seks, sju kuer og spiste hoy. De stod alle sammen med ryggen
til, men Salvfaks hilste allikevel.
“ Mjau,” sa han og gjorde seg blid. En av kuene snudde hodet
og sa pa ham. “Mo,” sa den med munnen full av mat, “hvem er
du og hva vil du for noe?” “Jeg ville gjerne fa litt melk—jeg er
sa forferdelig torst.” “Hva sier han for noe,” spurte en av de
andre og sa opp. “Han spor om han kan ft litt melk.”
“ Det er ikke var katt,” sa en av kuene. “ Nei, det er en fremmed
katt,” sa en annen. “A, vi kunne kanskje gi ham litt allikevel?”
“Han trenger jo ikke sa mye.” “Men tenk om budeia 6 merket
det?” “ A, det gjor ikke noe.” “ Vi kunne gi litt hver, sa merker
hun ikke noe ” !
Til slutt vendte den forste seg til Solvfaks igjen. “Kan du
melke?” Nei, det kunne ikke Solvfaks. Ja, mente kuene, sa var
det ikke annen rad enn at Solvfaks fikk vente til budeia kom. Og sa
begynte de a ete igjen. Budeia var tidlig oppe, sa det varte ikke
lenge. —
Men hun kom ikke alene en svasr, gul katt fulgte med og
strok seg opp til henne.
“ Mjau,” sa Solvfaks igjen og satte halen rett i vaeret, sa de skulle
skjonne at han ikke var sint. Men budeia sa ikke pa ham engang.
“Vekk,” sa hun bare og trampet 7 med foten, “du horer ikke til
her!” Og den gule katten bltste og ville jage ham, han ogsa. De
var riktig slemme begge to. Nt ja, Solvfaks var ikke den som var
redd, sa han ble ganske rolig sittende i vinduet. Men han dro
—
halen til seg og holdt kloa 8 ferdig det var jo ikke lett a vite hva den
gule kunne gjore. Den sa farlig ut.
Na tok budeia til a melke. Hun m&tte visst like den gule godt,
for der ga hun ham melk i en skal 9 midt pa gulvet. A, hvor han
drakk! Undres om han drikker opp alt, tenkte Solvfaks, a nei,
6
ei budeie [bu'deiie] a dairy maid.
8 klo pi. kl0r a claw.

ei
9
en sb&l a bowl.
INTERROGATIVE AND RELATIVE PRONODNS 159
han orker ikke det! Men
den gule drakk alt sammen, og det ble
ikke det grann igjen til Sa satte han seg, loftet pa labben
Salvfaks.
og vasket seg over oret og kinnet, sa han ble ganske blank pa den
ene siden. Men rett som det var kom en rotte fram av et hull i
gulvet.
Det var den storste rotte Solvfaks hadde sett. Den var svter og
rund og tykk, med stive har og nesten ganske sort p& ryggen.
Tennene lyste lang vei pa den. Budeia holdt pa & falle ned, sa
redd ble hun. Hun dro seg vekk og ropte hysj ’ og trampet 10 med
1
foten. Men rotten brydde seg ikke om noe, den gikk som ingenting
like forbi henne og bent mot den gule. Den gule reiste bare pa
harene, satte ryggen i vaeret, og blaste litt—det var alt sammen.
Rotten var ikke det minste redd, den dro bare litt pa munnen og
reiste seg pa bakbeina. Den visste fra for at den gule ikke turde
rare den.
“Ta den,” sa budeia og pekte pa rotten, “pus, ta den!” Men
nei, den gule rarte seg ikke.
A din stakkar du er, tenkte Solvfaks, og en hoppet han bort
to tre
pa en av kuene og likepa nakken av rotten. “Kratsj” sa det, og
der IS rotten dad. Solvfaks tok den i munnen og gikk like bort til
budeia. “ Mjau,” sa han og la den ned
like foran henne, na trengte
hun ikke a vasre redd Ienger. Og sa satte han halen i luften igjen
og sa pa henne med de vakre, gule oynene sine. “ Du store min,”
sa budeia, og loftet rotten opp i halen, “ du er virkelig en flink katt,
som kan greie en slik en, ja du skal fa melk, det skal du ” Og hun!
ga ham melk til han ikke kunne drikke mer.

Du er gutten du,” sa hun, “ du er annet til kar enn den stakkaren
der, jeg har riktig lyst til a ha deg her, du kunne iallfall gjore litt
nytte for maten. Og sa pen som du er, og sa snill som du ser ut!
Ja, vil du va:re hos meg, sa skal du fa lov til det ogsa!”
Da Solvfaks hadde drukket, tok hun ham opp i armene og strak
ham og visste ikke det beste hun skulle gjore. Til slutt tok hun
et band og bandt om nakken hans.
'
“Det skal du ha,” sa hun, “sa jeg kan kjenne deg igjen!”
(Mer)
Hvem har armer, men ingen hender ? Hva slags blad har tiden
pi den ene side? Hva for en fugl vender aldri tilbake? Hva er
det ikke si greit i vaere? Hva var Solvfaks flink til i gjore? Hva
var han vant til? Hva fikk han hver dag? Hva var ikke lett for
ham? Hva kjente han om en stund? Hvor gikk han og lette?
Hvor kom han endelig hen? Hva si han fra vinduet ? Hva svarte
kuene Solvfaks? Hva sa den forste for noe da den vendte seg til
Solvfaks igjen? Hvem fulgte med budeia da hun kom? Hva sa
budeia til ham? Hvor ble Solvfaks sittende? Hvordan si den
gule ut ? Hvor mye drakk den gule av melken som budeia ga ham ?
Hva var det som kom ut av et hull i gulvet ? Hvordan si den rotten
ut? Hvem ble redd? Hva gjorde den gule? Hvor hoppet
Solvfaks hen ? Hvor gikk han med rotten ? Hva ga hun Solvfaks ?
Hva bandt hun om halsen pi Solvfaks? Hvorfor ga hun ham
bindet ?

annet til kar quite another fellow gul gult [gudt] gule yellow; den
et bakbein = bak + bein gule the yellow (cat)
binde [binne] bandt [banntjbundet ^ ^ ^
[bunnet] bind, tie hey hoyet hay, the hay
et blad [bla:] a leaf
bli igjen be left (behind) melke -t milk
et band [bfinn] a band, ribbon mulig [mu:li] possible
du store min goodness me!
endelig [enndeli] final(ly), at last peke pekte pekt point

(ikke) engang (not) even rund [runn] round
finne fram find his way
faige [folic] fulgte [fullte] fulgt stryke strek streket stroke, rub
[fullt] follow, accompany; folge en tanke a thought
med go along tidlig [ti:li] early
gjeme [jaume] willingly, gladly; vil tykk tykt tykke thick, stout
gjeme would like to
greie greide greid or greidde

greidd manage, arrange; greie
seg get along vende seg turn (intransitive)
gra gratt gra gray voksen [vakksen] grown-up
INTERROGATIVE AND RELATIVE 161
ssETMm
Questions: 1. What
is the equivalent of ‘who,’ ‘whom?’ 2. What
are the words for ‘
3 What is the meaning of hva for noe ?
what ? ’
.
4. What when asking about

are the equivalents of ‘which,’ ‘what,’
one of several? Where is hva used to ask about one of several?
5.
6. When is ‘who,’ ‘whom’ rendered by som? 7. In which

sentence is som omitted ? 8. Where does the preposition come in
a relative or interrogative sentence?
Rule 54. The interrogatives. Hvem corresponds to who or
whom, hva to what. But when what is used in the same sense as
which, to ask about a choice between alternatives, it is better to use
hvilken (neuter hvilket), plural hvilke or hva for en (neuter hva

for et, plural hva for), which is most popular in speech. Hva in
this meaning is limited to set phrases, like hva tid what time (not
used for clock time, but for time in general). There is no word for
whose; in popular speech one hears hvem sin, in older writing one
sees hvis, but mostly it is avoided. When followed by som heist,
the interrogatives mean hvem som heist anyone, hva
any, e.g.
som heist anything, hvilken som heist any; there are also hvor
som heist anywhere, nar som heist any time, ingen som heist
no one at all.
Rule
55. The relative pronoun. Corresponding to English who,
whom, which, and that when these are used as relative pronouns,
thereis only one word som. This may be omitted, as in English,
:
when it is not the subject of its clause. In older written usage

one also finds der (only as subject), as well as the interrogatives
hvem, hva, hvilken, and hvis.
Rule 56. Position of prepositions. A preposition governing an
interrogative or relative pronoun must come at the end of the clause,
as it usually does in English speech. Only in older written usage
does one occasionally find a sentence like hva taler han? Om
What is he speaking about ? for the usual Hva taler han om?
A. Fill in interrogative or relative pronouns: 1. snakket De —
til? 2. vil han? 3. hus vil De kjope? 4. — dag skal jeg
komme? 5. er det fugl? 6. — har tre dotre? 7. — tid sa
han vi skulle komme? Budeia hadde en katt
8. var redd rotter. —
9. En kunne aldri vite den gule kunne si. 10. Det var et pent
band hun bandt om halsen pa ham.
B. Insert the prepositions in the right places: 1. (med) hva spiser
vi,? 2. (til) hvem ga De hunden? 3. (med) hvem hadde han fulgt ?
4. (om) hva spurte han? 5. (fra) hvor skal vi fS melken? 6. (pa)
hva satte han seg? 7. (med) det var labben han vasket seg.
C. Choose the correct alternatives: 1. Elven har (ingen, mange,
noen) hender. 2. Solen farer (samme vei, fram og tilbake, ut og
inn) hver dag. 3. Solvfaks var (darlig, flink) til & ta rotter og mus.
4. Han var vant til at folk ga ham (lite, mye, ingenting) a spise.
5. Solvfaks fikk slik forferdelig lyst pa (vann, melk, smar). 6. En-
delig kom han til et (rodt, hvitt, gratt) lite fjos. 7. Solvfaks tok
rotten og (spiste den opp, ga den til budeia, lot den gule fa den).
8. Budeia sa at Solvfaks var en (flink, darlig, slem) katt. 9. Hun
tok Solvfaks og (jaget ham ut i skogen, holdt ham i armene).
INTERROGATIVE AND RELATIVE PRONOUNS 163
1. Om faller av
In winter the leaves fall off the trees.
2. Vannet i aldri tilbake dit
The water in the river never turns back (returns) to the place
where it came from.
3. Det er ikke —
a vacre bam, men det er heller ikke alltid
It isn’t easy to be a child, but it isn’t always easy to be grown-up,
either.
4. Jeg er —til at folk —
om meg pa
I am used to having people take care of me in all possible ways.
5. Jeg —om han snart kommer til et ?
I wonder if he will soon be coming to a little gray cow barn?
6. Han _ pa en mann kom baerende med pa
He greeted a man who was carrying hay on his back.
7. Katten — jage vekk den tykke rotten.
The cat didn’t even want chase away the
to fat rat.
8. Han — iolge med og vise han kunne at
He wanted very much to go along and show that he could get
along (by himself).
9. Hun ham over og et om den.
She stroked him on the neck and tied a ribbon around it.
10. Solvfaks —
endelig fram til fjoset, hvor budeia satt og kuene
om morgenen.
Solvfaks finally arrived at the barn, where the dairymaid was
milking the cows early in the morning.
11. Vi fikk ingen _ av den _ som ble
We got no use out of the food that was left behind.
12. Du store min, det er det. ,
Goodness, that is quite another fellow, that is.
13. Jeg— — det — vare en annen

sikkert eller
there must be some remedy or other.
I believe for certain that
14. Hun — pi den runde og “Vekk!” sa,
She pointed at the round rat and said, “Go away!”
15. Han han ikke tenke en klar
He was so scared he couldn’t think a clear thought.
NI OG TYVENDE LEKSE
PREPOSITIONS GOVERNING CLAUSES AND INFINITIVES
Salvfaks (fortsatt)
Salvfaks for snart videre og reiste igjen inn skogen. En dag i
kom han til en elv, og der fikk han aye pa en mann som satt og
fisket. Mannen hadde en lang stang 1 i hinden. Den svingte han
med, sa kroken for utover vannet. Det var en flue i enden pa
•
kroken, og rett som det var veltet en fisk seg rundt i vannet og
snappet 2 etter den. Med det samme dro mannen til og fisken ble
hengende; gikk det fire eller fern ganger, og hver gang la mannen
slik
fisken opp
en kurv som stod et stykke bak ham.
i
Noe sa hadde Salvfaks aldri sett i sitt liv. Han si pi mannen,

rart
og han sa pa stangen. Hvordan kunne dette vaere? Men sa fikk
han slik lyst pa fisk, for fisk var det beste han visste, at han glemte
bade stangen og mannen og satte seg til a passe pi kurven.. Til slutt
kunne han ikke holde seg lenger, men stakk labben nedi og tok den
starste av dem alle sammen.
Mannen merket ingenting; men da Salvfaks hadde tatt en.til, fikk
han det travelt med a se seg omkring og undres. Han stakk hodet
helt ned i kurven og tellet 3 hayt: “En to tre ”. — —— —
Han kikket under bunnen og opp i luften “ Skulle det ikke vaere
fern?” Endelig begynte han a fiske igjen, men farst satte han
kurven foran seg sa han kunne se den mens han kastet.
Salvfaks satt naturligvis ganske stille hele tiden. Han syntes det
var —
moro i se pi mannen han var god og mett etter all fisken og
—
hadde ikke annet a gjare. Surr 4 der bet en fisk pi igjen og matte
i land. —
Salvfaks stirret pa dette hvordan kunne det henge sammen ?
Det var isaer den vesle fluen som han ikke kunne bli klok pa. Hva
kunne det vaere som gjorde at fisken ble hengende fast?
* en stang pi stenger ['stengrer] a (fish) pole.
PREPOSITIONS GOVERNING CLAUSES AND INFINITIVES 165
Det si aldeles ut som det var fluen som tok fisken. Solvfaks
undret seg mer og mer. Hodet hans gikk fram og tilbake, opp og
ned, og han fulgte fluen med oynenc. Et par ganger loftet han pi
labben som om han tenkte i sli til. Han hadde ofte tatt fluer selv,
bSde smi og store, uten i bli hengende fast, si han var ikke det
minste redd for dem. Det var forskjellig med hveps 5 og bier,® for
de hadde noe som de stakk med, og som gjorde forferdelig vondt.
—
Der kom den farende like over ham Solvfaks hoppet rett opp i
luften og hogg labben i—men det er sikkert at fluen kunne stikke,
og det verre enn bade hveps og bi. “Au,” sa Solvfaks ganske hoyt
og ville ta labben til seg, men der satt han fast ogsi “Au, au,”
sa han engang til og dro pi labben og ville los, men verre og verre
ble det.
“ Hva for noe,” sa mannen som fisket, og kunne ikke tro oynene
sine, “ser jeg feil, eller sitter det ikke en katt pa kroken?”
Men na gjorde det sa vondt at Solvfaks stakkar ble aldeles gal.
Han stod pa hodet; han blaste og gjorde seg tre ganger sa tykk som
for, uten at det hjalp det minste. Mannen visste ikke riktig hva
han skulle gjore. “Sa det er deg som har stjilet fisken min,” sa
han, “ja der ser du, pus, hvordan det gar nar en stjeler, men na har
du fitt straffen 7 din, sa skal ikke jeg gjore deg noe.” Han la stangen
fra seg.
“Kom na, pus,” sa han, “si skal jeg prove a hjelpe deg.”
Salvfaks ville heist gitt sin vei, uten a vente pa hjelp, men han
kunne ikke for kroken. Mannen sa ogsi si snill ut at han lot ham
gjore som han ville. Det var forferdelig vondt a fa ut kroken, si
Solvfaks blaste og skrek igjen, og det ble et dypt sir® i labben hans,
men endelig var det alt sammen over.
“Stakkars pus,” sa mannen, “jeg tror du fir bli med hjem til
meg, si skal vi gjore hva vi kan for labben din.”
Dermed la han Solvfaks i kurven, tok stangen pi nakken og gikk
av sted. Ved a se ut gjennom den ipne kurven, kunne Solvfaks se
at de kom ut av skogen og inn pi en bred vei. Pi veien motte de
‘ en hveps pi. hveps a wasp.
7
en straff a punishment.
8
etsar a wound.
12
—

folk som kom kjorende med hester og vogner, og andre som gikk pa
veien med sma hunder etter seg. Om en stund kom de til et stort,
pent hus.
“Har du fatt noe, far?” var det noen som spurte, og tre smabam
kom springende mot dem. De hengte seg fast i armen pa mannen,
_ og den storste ville baere kurven.
“Bet det godt i dag, hva? M “Har du provd den nye fluen?”
“Hvor mange har du fatt?” “ Ja,” svarte mannen, “i dag har jeg
fatt den storste og rareste fisken som jeg har tatt i hele mitt liv!”
Og sa lukket han opp kurven og tok Solvfaks ut. “Er den ikke
pen, hva?” “Jo, jo,” skrek de alle sammen og lo og danset, “den
—
er forferdelig sot, 9 og sa har den band se ” Men den eldste rystet
!
pa hodet og sa ganske alvorlig: “Na sier du ikke sant, far, du har

—
ikke fisket den katter lever ikke i vannet !
” “
Nei,” sa faren, “ det
”
gjor de ikke, men jeg har na fatt den pa kroken allikevel !
-- Det kunne ingen av barna skjonne, og sS matte mannen fortelle
om at Solvfaks stjal fisk og bet p& kroken. “Stakkars pus,” sa de

alle tre da de fikk here om kroken, og den eldste hadde tarer i oynene,
— “ hvordan kunne du vaere sa dum da ? ” Na bar mannen Solvfaks
inn pa kontoret sitt. Der vasket han labben forsiktig og hadde
medisin 10 pS den; til slutt trakk han en hanske 11 pa labben. “Om
tre dager er du frisk igjen,” sa han og la Solvfaks ned i en blot stol
“ sa kan du bli hos oss hvis du vil, for vi vil gjerne ha en snill katt ”
!
“Mjau,” svarte Solvfaks og rullet seg sammen i stolen. Det

skulle naturligvis bety takk, og like etter sovnet han.
(Mer)
Hvor reiste Solvfaks hen na? Hvem fikk han oye pd? Hva var
det som for utover vannet? Hvor la mannen fisken? Hva fikk
Solvfaks lyst pa? Hva satte han seg til a passe? Hvorfor fikk
mannen det travelt med & se seg omkring? Hvor kikket han?
Hvor satte han kurven? Hva var det isaer Solvfaks ikke kunne bli
klok pa? Hva undret Solvfaks seg over? Hvorfor kunne ikke
Questions: 1. How do the literal translations of the above ex-
pressions differ from the good English ones? 2. With what kind
of words are all the above expressions introduced? 3. What kind
of a word is used in English to render the verbs ?
Rule 57. Prepositions governing clauses and infinitives. Pre-
positions may govern clauses introduced by at and infinitives
preceded by a. In either case the verb must be translated into a
corresponding verb ending in -ing (a verbal noun).

A. Translate into English: 1. Ved i synge; uten i finne; med a
hjelpe. 2. Jeg kunne aldri se pi ham uten a le. 3. Vi snakket om
at han var sa frisk. 4. Hun kan ikke si det uten a grate. 5. De
tenker pa a reise. 6. Ved a spise alt jeg kunne finne i kjokkenet
blejeg endelig mett. 7. Han har det travelt med a fiske. 8. Disse
folkene kommer aldri hit uten at jeg ber dem. 9. Etter at sonnen
dode, har jeg aldri sett ham le. 10. Ved a hoppe opp i luften, kunne
han fa eye pi huset.
B. Supply the words in parentheses: 1. En blir ikke mett (by
looking) pa maten. 2. Na er jeg trett (of walking). 3. Han fant
fram (by following) solen. 4. Det kommer (from his being) syk
(= sick) en stor del av tiden. 6. En blir klokere (by asking).
6. Han lop vekk (without waiting). 7. Jeg har det alltid travelt
(with answering) pa sporsmal. 8. Noe slikt har aldri hendt (after
my coming) hit. 9. Jeg kan ikke fortelle deg det (without saying)
mer enn jeg skulle. 10. Han vant (by running) fortere enn noen
av de andre.
C. Choose the correct alternatives: 1. Da Solvfaks var ute og
reiste, fikk han en dag oye pi en mann som (satt og it, fisket, gikk
og sang). 2. Solvfaks tok to fisker (av kroken, i vannet, fra kurven).
3. Mannen (lot gjeme, brydde seg ikke om) Solvfaks
ville ikke at,
(ta, tok) fisken. 4. Solvfaks var (slett ikke, svsert, litt) redd fluer.
5. Solvfaks (greide, greide ikke) a komme los fra kroken. 6. Solv-
faks (smilte pent, tok det med ro, skrek stygt) da mannen tok ut
kroken. 7. Mannen vasket (ansiktet, labben, ryggen) til Solvfaks.
8. PREPOSITIONS GOVERNING CLAUSES AND INFINITIVES 169
Mannen sa at Solvfaks (matte reise, fikk bli) n&r han ble frisk
igjen.
A man sat and swung the hook out over the water.
2. bet pa som var i enden pi kroken.
The fish bit on the fly which was on the end of the hook.
3. Mannen trakk
,
i land sa at Solvfaks syntes det var
The man who fished pulled the fish on land so fast that Solvfaks
thought it was fun.
4. Solvfaks omkring som om han
Solvfaks danced around him as if he had become quite crazy.
5. Hver gang en til, mitte Solvfaks
Each time the man took one more fish, Solvfaks had to wonder.
6. Da fluen Solvfaks labben, sa han “
i
” og fikk —
When the fly stung Solvfaks in the paw, he said “ ouch” and got
tears in his eyes.
7. Han isser over kastet fluen et stykke utover vannet.
He wondered especially over the man’s throwing the fly some
10. distance over the water.
8. Nir han var ,
hadde han det ikke si ;
han salt — pi — og
leste
When he was satisfied (had eaten enough), he wasn’t so busy
any longer; preferably he sat in (his) office, and read different
books.
9. Han fikk _ en mann som sa svEert _ ut.
He caught sight of a man who looked very healthy.
Solvfaks hva at de gikk pi en
Solvfaks didn’t know at all what it meant that they were walking
on a broad road.
:
TREDEVTE LEKSE
PASSIVE VERB FORMS
A: Mus og katt
Pus er pen.
Han er ren.
Han er glad.
Han Hr mat
av et fat. 1
I vart hus
er det mus.
Men i natt
ay vir katt.
B Baten
: er torst
Det var engang to bonder som var ute og reiste. Endelig kom
de ned til sjoen, som de sa for forste gang. Det ble fortalt dem at
med en bat kunne de ro langs landet og komme fram fortere enn om
de gikk. Si lante de seg en bat og skulle ro ut pa sjoen. De satte
seg mot hverandre og rodde hver sin vei. De rodde og de rodde,
men biten kom ikke av flekken. De undres svasrt over dette, og
tenkte lenge pa hvordan dette kunne henge sammen. Men sa sa
en av dem
“ Kanskje baten er tarst r ”
Sa slo de et lite hull i bunnen pa baten, og da fikk de se at de
hadde rett, for vannet begynte it komme med engang. Si satte den
ene seg til & ase 2 ut vannet og den andre til a ro, og da gikk det fint.
C: Tanker og ord
I nod 3 skal venner proves.
Ikke alle hester blir solt og ikke alle jenter blir gift.
2
0se 0ste [o:ste] ost bail, pour.
3
en nod distress, need.
:
PASSIVE VERB FORMS 171
Hvor ble den forste spikeren4 slltt da kirken ble bygget? PS

hodet, naturligvis.
D: Solvfaks (fortsatt)
bd En dag Solvfaks satt utenfor huset og vasket seg, fikk han aye pi
en ny katt. Den var stor og hvit, med gronne oyne, og den hilste
”
pent pa Solvfaks. “ Jeg har ikke sett deg for, hva heter du for noe ?
“ Jeg heter Solvfaks.”
Begge vasket seg litt igjen, si spurte Solvfaks, “Jeg har ikke sett
”
deg for heller, hva heter du for noe? “Jeg heter Snehvit.” “ Bor
du kanskje hos naboen var?” “Ja, jeg bor i det hvite huset der
borte.” “ Og jeg bor i huset her. Jeg har et hus til, men det ligger
langt borte bak skogen.”
De begynte a snakke sammen, og Solvfaks fortalte at han hadde
sprungct sin vei fordi det ble site vann pi ham. Han fortalte
ogslom rottene som ble stjllet fra ham av Mons. Han fortalte
om hagen og huset og steingjerdet, om melken han fikk og om rotte-
hullet.Men da Snehvit begynte I fortelle, ble han allikevel sittende
og stirre med store oyne. Noe sa rart hadde han aldri hort sitt liv.
i
Og her er det som Snehvit fortalte

“Jeg har ogsl et hus til, men det ligger helt bak asen der. Det
er et forferdelig gammelt hus med mange vasrelser og trapper, og
overst er det et stort loft med et lite vindu i hver ende. For bodde
det mange mennesker der, men nl bor det bare en gammel kone
~og en tykk hund som heter Klaus. Den Ayr omkring og skal jage
rotter, for hele huset er fullt av dem, og kona har bedt ham passe pa.
Men han fir aldri fatt i en eneste, for si snart han ser en rotte,
begynner han I gjo, 5 og si loper naturligvis rotten sin vei. Derfor
blir det flere og flere. De eter huller i veggen og gulvet og gar ut
og inn akkurat som de vil. Jeg er godt kjent der, ser du, for jeg ble
fodt der i huset, og bodde der i flere ar. Men si flyttet folkene
mine, og da flyttet jeg med det samme jeg kunne ikke la dem
—
reise ut i verden alene, syntes jeg. Det var bare den gamle kona
4 en spiker pi. spiker nail.
6
gj 0 -dde -dd bark.
!

som ble igjen. Hun ville ikke flytte, sa hun, hun ville bli der til
- hun dode. ‘
Huset er d§rlig,’ sa de andre. Det varer lenge nok
‘
for meg,’ sa kona. ‘

Men det regner ned gjennom taket ’ ‘Na, s4 !
bruker jeg paraply.’ 6

“De provde pa alle mater a fa henne med, men hun fikk sin vilje
igjennom. Men for at hun ikke skulle va:re helt alene, lot de henne
ha Klaus. Han var ganske liten dengang, si han gjorde ikke noen
nytte allikevel—ja, det gjorhan visst ikke enda. Og sa reiste vi.
“Na gikk det en lang, lang stund, hvor vi ikke sa det minste til
kona. Nar en kommer til et nytt sted, er det ogsa sa mye a gjore,
at en glemmer alt annet. Jeg hadde det travelt fra morgen til aften,
j eg fikknesten ikke tid til 4 vaske meg engang! Jeg malte passe
bade huset og hagen, bide fjoset og laven. Og da det var sa fa
rotter, matte jeg ofte langt av sted for a finne mat—jeg kunne ikke
leve av bare melk, skjonner du
“Sa var det en dag jeg kom hjem at kona satt pa kjokkenet og
ventet med en stor kurv i handen. Klaus var naturligvis ogsa med,
han 14 under bordet. ‘God dag,’ sa kona da hun fikk se meg,
kjenner du meg igjen, Snehvit?’ ‘Ja,’ sa jeg sa pent jeg kunne og
strok meg opp etter benet hennes, ‘goddag igjen, hvordan star det
til med deg ?
’
“Jeg hadde ikke for sagt det, s4 farer Klaus like p4 meg. ‘Er
du gal,’ sa jeg, ‘eller hva er det? Jeg har ikke gjort deg noe!’
Men Klaus svarte ikke et ord, bare 4pnct munnen sin og tenkte nok
han skulle sl4 meg rent ihjel. N4, jeg var ikke redd Klaus, selv om
han var vokset svaert siden sist, og det sa jeg ogsd til ham. ‘Pass
deg,’ sa jeg, ellers skal jeg varme orene dine
‘
!
’
“Nei, Klaus ville ikke hore. ‘Ja, si ta den,’ sa jeg, og denned

hogg jeg til ham i nesen si kloa 7 satt ganske fast. Vil du ha en til ‘
med det samme, kanskje?’ Men da skulle du hort Ilan skrek sa !
de holdt seg for orene og sa floy han bort i en krok og gjemte seg.
Der satt han og skalv over hele kroppen. ‘Au au au,’ sa han, — ——
‘
— — —
au au au au ’ Det har du godt av,’ sa de andre
!
‘
hva skulle ‘
du fly p4 Snehvit for? ’

“Og kona sa til ham, ‘Fy skamme deg, Klaus, 21 gjare slik nSr
du kommer fremmede!’ Nil, endelig kunne vi snakke sammen

til
igjen, og da fortalte kona at det hadde blitt s£ mange rotter hos

henne.
“
‘Det er siden Snehvit reiste,’ sa hun. ‘Nar det er maneskinn,
—
kan jeg ligge i senga og se dem hadde jeg ikke Klaus til H passe
meg, turde jeg ikke sove der en natt. Men det verste er det, at alt
jeg eier og har blir ett opp av dem, mat og klter og alt. Og derfor
ber jeg dere om a fa lane Snehvit en stund, sa jeg kan fa dem vekk.’
“
‘Jo,’ sa folkene mine, det skulle hun fa lov til. Sa tok kona og
la meg forsiktig i kurven og jeg ble baret hele veien tilbake til det
gamle huset.”
(Mer)
Hvem blir musene tatt av? Hvem var ute og reiste ? Hvor kom
de endelig hen? Hvor
hadde de sett sjacn ? Hva ble de
ofte
fortalt? Hvordan satte de seg? Hvorfor kom ikke baten av flek-
ken? Hva tenkte de lenge pi? Hva sa en av dem? Hva gjorde
de sa? Hvor satt Salvfaks en dag? Hvem fikk han eye pa?
Hvordan sa den ut? Hva hette den andre katten? Hvor bodde
Snehvit? Hvorfor hadde Solvfaks lapet vekk? Hvor hadde Sne-
hvit bodd far? Hvem bodde der? Hva skulle Klaus gjare? Hva
gjar rottene ? Hvem ble igjen i huset ? Hva matte Snehvit passe ?
Hva annet matte han ha enn melk? Hvem satt pa kjakkenet en
dag? Hva gjorde Klaus? Hva gjorde Klaus da Snehvit satte
kloa i ham? Hvorfor hadde kona kommet? Hvor ble Snehvit
lagt ? Hvor ble hun barct hen ?

derfor [’daerrfar] therefore
akkurat [akurart] exactly, just fler(e) more, several
bli ble [ble:] blitt be (passive fy skamme deg shame on
n bonde [bonne] bander [’banner]

174
I—p; spar::
’'’“IksSbwP
asTSarST-*— Kisir^r”-
from that of English ? 2. Which is used with bit ?
3. What is the significance of e examples under B?
4. Does -es have the same sig
Rule 5 8 The passive with bl
.
phrases like he is seen, he was f, he isgoing to be helped, with a

form ofi to be plus a perfect participle, is expressed in various ways,
usual form is bli (ble, har
with a perfect participle:
blitt etc.)
nan blir sett, han ble tatt, han skal bli hjulpet.
If the attention
is directed rather at the result than the act vaere (er, var, har
itself,
vaert etc.) may be used (with a perfect participle) han er sett he has :
been seen, han var tatt he had been taken, han skal vtere hjulpet
he is said to have been helped. The forms of bli must correspond in
tense to those of English be, blir for is and are, ble for was and
were etc. With vaere, however, the usage is often different, e.g.
er fiadt corresponds to English was born.
Rule 59. The passive with -es. The suffix -es can also be used
to express the passive, as well as various other ideas. But this must
never be confused with English -s, which is active present. The
-es is chiefly limited to the infinitive
and present, though one finds
it in the pastand perfect in older writings. The form is the same
for infinitive and present: kastes to be thrown or is thrown. This ,
form has the same meaning as the one with bli, but is usually
preferred after modal auxiliaries han skal hjelpes he is going to be
:
helped-, disse hestene ma selles these horses must be sold.

Else-
where it is limited to abstract or general statements, while bli is
used of actual events: hester selles is an announcement meaning
horses (are) sold, but hester blir solt means that horses are (actually)
sold. Det finnes (fins) means literally ‘there are found,’ but
usually is to be translated there are.
Rule 60. The active with -es. Certain verbs end in -es without
having a passive meaning; these also commonly have a past form in
-tes. Some of these are verbs of mental activity like jeg synes
(past syntes) I think or jeg undres (past undres) I wonder (which
can also be jeg undrer meg). Others are reflexive or reciprocal,
even when this is not expressed in the English translation: vi metes
we meet (each other), past vi mattes we met-, de slass they
fight
(each other), past de sloss; vi skal snakkes ved we’ll talk (to each
other) about it.

A. Fill in passive forms with bli: 1. Musene (were taken) av vJr
katt. 2. Hva (were) bondene (told) ? 3. Et lite hull (was struck) i
bunnen p4 b&ten. 4. Nar (were) disse hestene (sold)? 5. Solvfaks
(is laid) i en stor kurv. 6. Alt jeg eier (has been) ett opp av musene.
7. Han (is being carried) pa hendene hele veien.
8. Nar (is
going to) kirken (be built) ? 9. Mange forskjellige ting (were tried).
10. Guttene (were promised) nye klter.
B. Fill in passives in -es : 1. Hester (are sold) her. 2. Det (is said)
at de rodde hver sin vei. 3. Det (are being built) mange nye hus
her i byen. 4. Barnet m3, (be watched) hvert oyeblikk. 5. Slike
ting (are never lent) ut til fremmede. 6. Stemmen hans er sa sterk
at den kan (be heard) langt borte. 7, Fisken (is frozen) for den (is
3.
sent) fra Norge.
C. Translate the words in bold face type: 1. Jeg synes han bar
komme med meg. 2. Det fortelles at bandene kom til sjaen.

Er det noe a undres over? 4. Biten hogges i stykker. 5. Skal
vi motes igjen pa samme sted ? 6. Slike ting snakkes om sa altfor
mye. 7. Disse to treffes her hver eneste dag og spiser sammen,
8. Begge bandene syntes dette var rart. 9. Det kjapes fisk for
mange tusen kroner her. 10. Det ma aldri glemmes at Norge er
et gammelt land.
1. Bandene langs landet i en

The farmers were rowed along the shore in a boat.
2. Penger for 3
Money was borrowed in order to build the church.
3. Den som fir ikke alltid igjennom.
He who is right doesn’t always get his will through.
4. var det sa mennesker Mde i —
og pa —
At that time there were so few people, both in the cow barn
and in the hay barn.
5. God hvordan sfir det til med
,
herr Hansen ? ,
Good evening, how are you, Mr. Hansen?

6. Han ville at broren skulle og — ,
—
He wanted his brother to see the book, and therefore he laid it
uppermost.
7. Fy skamme deg, Klaus, det har du av.
Shame on you, Klaus, that would do you good.
8. Katten _ akkurat og skulle .
The cat ran away just when I came and was going to pour water
9. Det var som da jeg gikk bort og til dem.

There were several who trembled when I went over and talked
review: lessons xxvi-xxx 177
10. Pass deg, at jeg skal ?
Watch out, or do you want me to warm your ears ?
REVIEW: LESSONS XXVI-XXX

A. Translate the following expressions accurately: den alvorligste
hengende fast, ytterst
dag, jeg vil heist ikke, hester selles, uten & bli
pa grenen, hva for noe, jeg undres hva han vil, mere skinnende, en
eldre herre, hvilken fugl, uten l vente, hva ble han fortalt, hva for
en er yngst, hun synger vakrere, ved a hjelpe.
B. Grammatical principles: 1. What is the usual ending of the
comparative? 2. What is the usual ending of the superlative?
3. Which adjectives form their comparatives by changing the vowel ?
4. Which adjectives form their comparatives from a wholly different

stem? S. How may the comparative and superlative be used with-
out actually comparing two specific objects? 6. When is ‘who’
rendered by som and when by hvem ? 7. When is what rendered ‘ ’
by hvilken and when by hva? 8. What forms may prepositions

govern in Norwegian which they cannot govern in English ? 9. How
are these forms then translated? 10. What is the usual method of
expressing passive action? 11. What other method is occasionally
found ? 12. What other meaning may the ending -es have ?
C. Vocabulary review: 1. Name an opposite to: stiv, mulig, sint,
sonn, en gang, yngst, storre, lys, sen, bunn, bedre, barn, samme,
sulten, aften, ovcrst. 2. Fill in words which make good sense:
— fuglen — gjennom luften; vi ma ikke la rottene alene; han
gikk ut i skogen og flere fugler; jeg er enn min bror; om
dagen er det —
men om natten er det
,
eggene Mi om vinteren
; ;
faller av treet; han satt nede ved sjoen og da han ville kjope ;
et nytt hus, matte han pengene. 3. Give the Norwegian for:

he is right, it hurts, a church door, she tied a ribbon, into the air,
on the ground, be busy, I can’t stir, he hurt himself, I wonder,
without thinking, how’s everything.
1. Du sa at — var de i hele skogen, og jeg de jeg kunne
You said that your children were the prettiest in the whole
forest, and I have shot the ugliest I could find.
2. Solvfaks og Mons sa at trasrne ble stive av a se pa det.
Solvfaks and Mons danced around on the roof so the trees were
stiff from looking.
3. Prinser og prinsesser ofte gode ,
og da hlir
Princes and princesses often become good friends, and then they
get married.
4. Nar en da gar det ofte
riktig ,
When one really wants to show off, then it often goes wrong.
5. Solvfaks om han drakk opp alt, men det ble ikke igjen til
Solvfaks.
S. wondered if he would drink up everything, but there wasn’t
a bit left for S.
6. Kuene at Solvfaks iikk budeia og melket.
The cows were of the opinion that S. would have to wait till
the dairy maid came and milked.

7. Solvfaks nedi kurven, og fisken.
S. stuck his paw down into the basket, and pulled out the
10. biggest fish.
8. , se at folk med hester og vogner.
By looking out, Solvfaks could see that people came driving
with horses and wagons.
9. Bondene —
at hvis de fikk fatt pa en
. ro —— , —
The farmers were told that if they got hold of a boat, they could
row along the land.
Jeg hadde det sa travelt med rotter, at jeg til a vaske
I was so busy chasing rats, that I got no time to wash myself.
EN OG TREDEVTE LEKSE
CONDITIONAL SENTENCES
skulle kjore tommer 1

A: Mannen som
Det var engang en mann som skulle kjore tommer fra skogen.
Men han visste ikke hvor mye han skulle legge p& vogna. Da han
CONDITIONAL SENTENCES 179
hadde pa en stokk, sa sa han: “ Drar du den, si drar du den.”

lagt
Og sa lahan pa en til. “Drar du den, sa drar du den.” Og slik
holdt han pi til hesten ikke klarte a trekke vogna av flekken. Si
skjonte mannen at han hadde lagt pa for mye og begynte i ta av.
Da han hadde tatt av en stoklc, sa han, “Klarer du ikke den, si
klarer du ikke den. Og klarer du ikke den, sa klarer du ikke den.”
Han la av den ene stokken etter den andre, og slik holdt han pa til
det ikke var mer igjen pi vogna.
B : Solvfaks (fortsatt)
“Jeg ble hos kona en hel uke. Det var det beste sted for rotter
jeg har vaert pi, det var fullt av dem alle steder. En dag tok jeg
elleve pi en halv time, si du kan tenke deg hvordan det var. Siden
har jeg vaert der tre eller fire ganger, for nir det blir for mange rotter,
kommer kona alltid og henter meg. Ni er det en lang stund siden
hun har vsert her, sa jeg venter henne hver dag.”
Solvfaks hadde ikke sagt et ord mens Snehvit fortalte. 0ynene
var bare blitt storre og blankere, og rett som det var loftet han litt
pa den ene labben. Da Snehvit ble ferdig, kunne han ikke holde
seg lenger. “A,” sa han, og sa pi Snehvit, “kunne du ikke ta meg
medengang?” “Jo,” svarte Snehvit, “det skal jeg gjerne.” “Tror
du det blir lenge til kona kommer?” “Nei, jeg tror ikke det.”
Solvfaks satt og tenkte litt. “ Har du aldri gatt dit alene ? ” “Jo, en
eneste gang, men det gjor jeg aldri mere. Det er for mange farer i
skogen.”
“Enn om jeg fulgte med deg?” Snehvit svarte ikke straks, men
oynene hennes ble gronnere og gronnere. “Si ble vi to da, vet
du.” “Ja, da kunne vi klare det, tror jeg. Men vi mi vente til
det blir morkt.” Som sagt, si gjort; sa snart det begynte a bli
morkt, satte de av sted.
Det var sent da de kom fram, men det lyste i vinduet hvor kona
bodde, si de skjonte at hun var hjemme. Snehvit hoppet like opp i
vinduet og la hodet bort til.
“Mjau,” sa hun si blidt hun kunne. “Vov,” svarte det.
“ Mjau,” sa Snehvit en gang til, “ det er ikke farlig, det er bare meg ” !
” :
BEGINNING NORWEGIAN
“Hva for noe,” spurte en stemme, og en stor skygge kom fram i
”
vinduet, “ var det ikke en katt jeg harter
Straks etter fikk de se et gammelt
vinduet. “Nei, tenk det,” sa det hayt —“er gjennom
ansikt blomstene
det ikke Snehvit da!
i
Ja, na skal jeg straks ——

” Ansiktet ble borte, to sko klapret 2
•
bortover gulvet, og de horte at daren ble apnet. Der stod kona

med lampe 3 i handen og smilte over hele ansiktet. “God aften,
Snehvit, ja det er som jeg sier, at det fins ikke noen som deg i hele
!
verden
Med det samme fikk hun oye pa Salvfaks. “ A nei for en pen, pen
pus du har med. Ja, er han s4 flink som han er vakker, sa skal han
vasre riktig velkommen, 4 for na er det sa tykt med rotter i huset at
jeg ma ha vedtraer 3 med meg i senga om natta for a ha noe a kaste
etter dem!”
Sa snill gammel kone
visste Solvfaks aldri han hadde matt i sitt
liv. Straks de kom inn, fikk de melk og et stort stykke kake. 6 Si
steltehun til en god, blot seng til dem i den beste stolen sin og flyttet
den bort i en varm krok. Og hele tiden snakket hun til dem
“ Det var virkelig godt dere kom, ellers vet jeg ikke hvordan det
hadde gatt med meg Var jeg ikke sa gammel og svak, sa hadde jeg
1
- Kentet Snehvit for lenge siden. Men na er det bare sa vidt jeg kan
ga over gulvet med stokk.”
Solvfaks og Snehvit skjante hvert ord. De la i stolen og sa pa
kona med de store gule aynene sine. Hun kunne vtere ganske trygg,
tenkte de. Var de engang kommet, sa skulle de ikke vasre dovne.
“Skal vi ikke begynne snart,” spurte Salvfaks om litt han ville
— —
gjeme prove seg. “Jo,” svarte Snehvit “vent bare til kona har
lagt seg og det har blitt stille i huset.”
Det banket i loftet over dem. “Na, na,” sa kona, “ta det med
ro dere! Var jeg i deres sted i natt, sa ville jeg ikke holde pa slik,
det vet jeg da.” Hun smilte bort til Snehvit og Salvfaks og tok til
a klse av seg. Sa gikk hun til sengs. “ God natt,” sa hun og slokket
8
klapre -t clatter.
s
etvedtre [veJtre:] pi. -trier a stick of wood.
* en kake a cake, sweet bread.
lyset, “kunne jeg hjelpe dere, skulle jeg gjore det, men dere greier
”
det nok best alene !
Det var ni aldeles stille i vserelset. Klaus snorket bare av og til,

7
der han IS i kroken sin, men ellers var det ikke en 1yd i here. Da
reisteSnehvit pi hodet, strakte seg ut og stod opp. “ Ni er tiden,”
hvisket —
hun og hoppet ned pi gulvet “folg bare etter meg.”
Snehvit krop rett opp lofttrappa og Solvfaks fulgte henne. A,
' j<_, de tridte si stille, si stille, de satte fottene si blott fra seg. “ Dunk, ”
sa det over dem, det lop og rullet over gulvet. Og rett som det var
pep det borte i en krok.
Men jo flere 1yd det ble, jo forsiktigere krop Solvfaks og Snehvit
oppover trappa. De boyde seg ned si dypt de kunne, og endelig gled
de sakte inn pi gulvet. Der tok de post 8 bak en gammel benk,
stakk hodene fram og si seg omkring.
$05 (Mer)
Hva
var det mannen skulle gjore? Hva visste han ikke? Hva
sa han da han hadde lagt pi en stokk? Hva skjonte han snart?
Hvor lenge holdt han pi? Hvor ble Snehvit den uken? Hva var
det fullt av alle steder? Hvor mange tok hun pi en halv time?
Hva sa Solvfaks mens Snehvit fortalte? Hva ba han Snehvit gjore?
Hvorfor hadde Snehvit aldri gitt alene? Nir satte de av sted?
Hvor lyste det? Hvor hoppet Snehvit opp? Hva fikk de se
gjennom blomstene? Hva sa hun om Solvfaks? Hva fikk de da
de kom inn? Hvorfor hadde hun ikke hentet Snehvit for lenge
siden ? Hva slags oyne hadde de ? Hvem banket i loftet over dem ?
Hvor krop kattene hen? Hvor tok de post?

en benk a bench, seat enn om what if
bli borte disappear, vanish en fare a danger
bortover [’borttaver] across, over, fins is, exists (from finne)
along klare klarte [kla:rte] klart m
boye boyde boyd bend, bow en krok a comer
doven [darven] lazy, idle lenge siden long ago
* en post [p&sst] a position, post.

EU
H:^^ }g , tm e g .
Questions: 1. Wh sr of subject and verb in the se

of section A? 2. 1
3. What word musi glish that is not expressed in

Norwegian? 4. Inthefc under B, how must hadde be
translated? 5. How is lea expressed in the other
sentences under B?
Rule 61. If-clauses without if. A clause that begins with the
verb is a question unless a conclusion follows or is implied; in that
case it is a condition and must be translated with ‘if’ n ]English.
in
One can express if he comes — not only by hvis
or om han kommer but — kommer han—
also . A similar
known—
,
English construction had I

is literary : In but . a conditional
clause var must be translated were instead of was.
Rule 62. The conditional form. There is no distinct conditional
form of the verb, but in the conclusion of a condition, the past and
past perfect are used in ways that require them to be translated by
the English conditional with would. Instead of this, one can also
use ville in this case the following ha may be omitted. This means
;
that English I would do it can be expressed either as jeg gjorde det

or jeg ville gjore det; I would have done either as jeg hadde gjort
det or jeg ville gjort det.

A. Change the following sentences from if-clauses with if to if-
1. Hvis du kan komme, sa la mig vite.
clauses without: 2. Hvis
han er like flinksom deg, mi han vasre god. 3. Hvis han ikke har
kjort inn veden enda, md vi snakke til ham. 4. Hvis du klarte den,
sa klarer du denne ogsd. 5. Hvis vi hadde gatt sammen, ville det
ikke blitt sd farlig. 6. Hvis jeg var i hans sted, ville jeg gd og hente
Solvfaks. 7. Hvis vi venter til kona har lagt seg, vil det bli stille
i huset. 8. Hvis jeg kan hjelpe dere, sa ma dere bare la meg vite.
9. Hvis hun ikke hadde vasrt sa gammel og svak, ville det ha vasrt
lettere for oss. 10. Hvis han har lagt pa for mye, ma han ta av.
B. Omit the conditional auxiliary (ville) and make the necessary
changes in the verb form: 1. Var jeg ikke sa gammel, ville jeg hentet
Snehvit. 2. Hvis hesten ikke klarte denne, sa ville han ikke klare
den heller. 3. Hvis jeg var i hans sted, sa ville jeg ikke holde pa slik.
C. Choose the correct alternative 1. Mannen skulle kjore tommer
:
(til, fra, inn i) skogen. 2. Han la pa (en stokk, tre stokker, mange
stokker) hver gang. 3. Hesten (ville ikke, matte, kunne ikke)
trekke vogna hjem. 4. Snehvit ble hos kona (i tre mdneder, et ar,
en tike). S. Siden hadde hun vaert der (ofte, et par ganger, mange
ganger). 6. Snehvit (ville gjerne, brydde seg ikke om a, kunne
ikke) gl alene i skogen. 7. Kona (var hjemme, hadde reist bort,
lukket doren) da de kom. 8. Hun syntes at Solvfaks var (slem, pen,
stygg).
1. Mannen hvor mye tommer han ,
The man know how much timber he ought to lay on the

didn’t
wagon.
2. a trekke stokkene, fir vi finne
If this horse doesn’t manage to pull the logs, we will have to
find another.
3. Enn om vi ,
da det ikke si
What if we travelled together, then there wouldn’t be such great
danger.
4. Da hun — lyset, —
hun seg godt ut i
When she had put out the light, she stretched herself out well
in the bed.
5. Da de horte det — borte en krok, i si stille de kunne.
When they heard it squeak (a squeaking) over in a corner, they
stepped as quietly as they could.
6. Det er mange for den som er
There are many dangers for the one who is weak.
7. De ,
og gled sakte bortover
10.
They bent down, and glided slowly across the floor.
8. Katten var si at pi
The cat was so lazy that it lay and slept (lay sleeping) on the
9. Hun _ over hele ansiktet, men si

She smiled with her whole face, but then she disappeared.
For lenge siden var det _
her, men ni fins det
A long time ago there were many people here, but now there are
just barely one or two.
TO OG TREDEVTE LEKSE
POSSESSION OF NOUNS
Solvfaks (fortsatt)
Solvfaks hadde sett mange rotter i sitt liv, men si mange som her
hadde han aldri sett pi en gang. Det var som en hel hasr av dem.
POSSESSION OF NOUNS 185
De pep i alle krokene, og de banket i gulvet. De lop i flokker bort-

Over gulvet, de krop pi bord og benker, og de danset omkring.
- Noen satt rett opp og ned og holdt forbeina opp til munnen, liksom
de spiste pa noe, og noen stod pi bakbeina og strakte seg opp etter
ei lang klsessnor 1 som hang ned fra taket. To rotter kom dragende
pi et saueskinn si de langs gulvet. En kom rullende pa en
15 flate
tom smordunk, 2 den gikk pi to og trillet av alle krefter. En stod og

balanserte 3 pi ryggen av en hoy stol, og en var alminnelig tommer-
mann 4 og skar store stykker av en trebenk. Nesten alle sammen var
sa store og digre at en kunne bli rent redd, men tommermannen var
den digreste. Han var si bred over ryggen som en seks ukers hund
og bet stykker av benken sa store som fyrstikker. 6
—
“Bli her du,” hvisket Snehvit “ sa skal jeg komme bak pi dem,
”
si vi fir dem mellom oss !
Hun gled inn i market og forsvant uten en 1yd. Salvfaks syntes

det varte svaert lenge for hnn nidde fram hvor hun skulle. Han 14
og stirret pa tommermannen. Du kan vaere sa sterk du vil, tenkte
han, jeg er ikke redd deg likevel! Rotten med smordunken hadde
kommet bort til muren og kunne ikke fa den lenger, alt det han slet
og arbeidet. Pa samme mite gikk det med de som dro pi saue-
skinnet, for det var kommet to rotter til som trakk i den andre
enden. Den klokeste av dem alle sammen var en som satt midt pi
- skinnet og spiste av det. Den lot seg trekke 6 fram og tilbake av de
fire andre uten a bry seg om dem. Den bare it sa mye den orket,
mens de andre skrek og sloss.
Plutselig fikk Solvfaks se to skinnende oyne i den andre enden av
loftet. I det samme skrek rotten pa stolryggen og lot seg falle beint
i gulvet. Det mitte visst vsere et faresignal, for en to tre ble det
ganske levende pi gulvet. Rottene lop fram fra alle kanter og
skulle finne hullene sine. Noen skulle hit og andre skulle dit, de
sprang pi hverandre og over hverandre, en krop under en gammel
1 ei klsessnor [k!e:s-sno:r] a clothes line.

s
en smordunk [smorr-dong:k] a butter jar.
5
balansere [balang'se:re] -te -t balance.
1
en fyrstikb [’fyrsstik] a match.
^ ^
BEGINNING NORWEGIAN
avis og en annen gjemte seg i smordunken. Og en hel del lap fram
og tilbake og visste ikke hvor de skulle hen.
Men far noen av dem kunne komme seg unna, fait det noe stort,
hvitt midt ned iblant dem.
“Kratsj,” sa det, “kratsj, kratsj — .”
Det var Snehvit som hadde begynt. Hun sprang inn mellom
dem, slo med kloa 7 og bet med tennene, hun hoppet sa langt som sa
og var alle steder pa en gang. Det var til liten nytte at de pravdc 4
gjemme seg, de store, granne aynene hennes s4 liksom alt. Vips 8
slo hun kloa beint gjennom avisen og like i nakken p4 den som satt
under, og vips fisket hun den andre opp av smardunken.
Ikke far skjente rottene hvem som var kommet, si lap de fram
mot trappa og tenkte 4 redde seg der. Men det var som i komme
fra asken 9 i ilden, for der 14 Salvfaks og passet p4, og han var visst
ikke mindre farlig! En to tre var han p4 dem som et hardt vser.
Klame 10 hans slo ned i flokken, han flay p4 den ene etter den andre og
bet dem i hjel som om det var fluer Det hjalp ikke at de av og til
!
bet igjen. Salvfaks gjorde bare et hopp, sa han kom p4 dem med
full fart, og da hjalp ikke noen ting. Naturligvis var det mange
som gjemte seg i hullene sine, men resten flay fram og tilbake mellom
Snehvit og Salvfaks. Flere ble til slutt s4 gale at de for rett inn
mellom labbene p4 dem, liksom de ville gjemme seg der!
Med ett fikk Salvfaks aye p4 tammermannen. Han hadde bayd
seg ned bak bordet og 14 og s4 opp p4 Salvfaks. “N4 er du min,”
tenkte Salvfaks. Men i det samme reiste tammermannen seg opp p4
bakbeina. Han ville ikke gi seg sa lett, sa det ut til, han satt med
ryggen mot veggen og gren 11 s4 det lyste av munnen hans.
“ Du kan bare prove,” sa han liksom og stod ferdig —
“ jeg er ikke
redd deg, hvor stor og diger du er!”
N4, Salvfaks var ikke redd han heller, og derfor satte han like p4.
—
Han holdt beina stivt fram som to bajonetter 12 men hvordan det
7
(her) claws; singular is used for plural.
Jseenote 4,tesson XX.
11 grine gren grint snarl, grimace.

ia en bajonett [baionett] a bayonet.
POSSESSION NOUNS 187
n4 var eller ikke, med det sanime han skulle s!4 kloa 13 i, vendte
tommermannen plutselig p4 hodet og bet seg fast i halsen hans.
Der satt den, hva sa Solvfaks gjorde for a f4 den vekk. Den hang i
de lange, hvite tennene, som den hadde bitt helt igjennom skinnet til
Solvfaks, og lot seg dra fram og tilbake pa gulvet. Det gjorde
forferdelig vondt, og Solvfaks stakkar blaste og skrek. Av og til
slengte han med hodet og provdc a ryste rotta av men nei, den —
hang som halen hans. Da kom han med ett til 4 huske p4
liksa fast
kona, hun kunne sikkert hjelpe ham, og en to tre bar det i vei med
dem i full fart nedover trappa, s4 rotta ble kastet hit og dit, og rett
~inn i stua til kona.
—
“Mjau,” sa han og satte seg foran senga “ & vaer sa snill 4 hjelpe
meg da ” Kona satte seg opp i senga og skyndte seg 4 tenne lyset.
!
“ Hva er det,” sa hun og s4 seg omkring, “ er det n4 rotter her igjen? ”

I detsamme fikk hun aye p4 Solvfaks, som satt der med den store
rotta —
den hang som en bjelle 14 p4 halsen hans. “ Du store min,” 15
sahun hoyt, og skyndte seg ut av senga, “na har jeg sett det ogs4!”
Dermed tok hun jerntanga 16 borte ved ovnen og tok fatt i tommer-
—
mannen s4 m4tte han slippe enten han ville eller ikke. Men ikke
for var Solvfaks fri, s4 hoppet han i luften og rev rotta ut av tanga.
“Dunk,” sa det i gulvet, og der 14 den s4 dod som en stein.

Hvor lop rottene hen? Hva krop de p4? Hvordan holdt noen
av dem forbeina sine? Hva kom to rotter dragende pa? Hva skar
tommermannen store stykker av? Hvem var den digreste? Hva
sa Snehvit til Solvfaks ? Hvor langt hadde rotten med smordunken
kommet ? Hva for en var den klokeste av rottene ? Hva gjorde de
andre? Hva fikk Solvfaks plutselig oye p4? Hvorfor lop rottene
mot trappa? Hvem ble demott av der? Hvem viste at han ikke
var redd Solvfaks? Hvor bet han seg fast? Hvordan provde
Solvfaks 4 f4 vekk rotta? Hvor bar det i vei med dem?
• en (ei) jerntang [jieim-tang:] -tenger

POSSESSION OF NOUNS
1. What suffix is used to form the possessive of nouns?
Questions:
2. Which comes first, the noun representing the possessor or the
thing possessed, in each of the groups above? 3. Is the thing
possessed given definite or indefinite form in group ? 4. Which A
prepositions are used in group B as the equivalent of the English
‘of’? 5. How does the method of compounding sau and skinn,
or gutt and klser differ from that of the others ? 6. How does the
method of compounding dag and lys differ from that of the others ?
Rule 63. Possession. There are (as in English) three methods of
expressing an intimate relationship between two nouns, often called
possession: (a) by a possessive suffix (guttens klaer); (b) by a pre-
position (klterne til gutten); (c) by compounding (gutteklaerne).
But the choice between these is often quite different from that of
English.
(a) The possessive suffix. The suffix -s is added without apostrophe
(except after another s: Jens’s) to any form of the possessor noun:
manns man’s, mannens the man’s, menns men’s, mennenes the
men’s; barns child’s, barnets (with pronounced t) the child’s, barns
children’s, barnas the children’s. The possessed noun follows and
must be indefinite in form: mannens Venn the man’s friend.
Intervening adjectives must be definite: mannens gode venn the
man’s good friend. The use of the suffix is limited to proper names,
certain set phrases, and literary usage. When it occurs after til
in phrases like til bords at table, til sjos at sea etc., this is a remainder
of older practices, as is the double possessive in dodsens redd
deathly afraid.
( b ) Preposition. The use of prepositions is favored by modern
usage over the possessive suffix. Many different prepositions are
used for English of; for actual possession the favorite is til. But
av also occurs, especially for objective and partitive genitive (examples
above); various other relationships are expressed by fra and pa.
Usage is highly arbitrary on this point. The possessed noun comes
first and is definite, after that the preposition, and then the possessor
noun, which may be either definite or indefinite.

(r) Compounding. This is the common way of expressing more
permanent combinations gutteklaer, fjelltopp, dagslys etc. Here
:
the possessor comes first, either without ending, with an -e, or with
the possessive -s ;
it bears the main and determines the accent
stress
of the whole word. The possessed noun comes last and bears a
secondary stress; it gives its gender and endings to the compound.
Contrary to English usage, compounds are always written together
as one word.

A. Make the four possessive forms of each noun en natt, en gutt, :
et bam, en dag, et hr, en mined fill in the proper endings gutt- beste
; :
klaer; en dag- reise; stol- haye rygg; gutt- (plural) hjem; min far-
B. Change from possessive by suffix to possessive by preposition

(using the prepositions given) or vice versa: Haralds vogn (til),
hestens hode (pa), gardens folk (pa), husets eier (av), skiene til
laereren, Olafs gutt (til), brevet fra Ibsen, klaerne til gutten.
C. Make compounds of the following expressions: lyset fra solen,
en benk av tre, taket pa huset, toppen av fjellet, kanten av veien,
D. Translate: kjakkenkniv, stuegulv, hodehar, huset til mannen,

billedbok, fars stokk, bror til presten, hesteansikt, saueflokk, bunnen
av havet, herren i markens
huset, pengesaker, kirketrappen, minelys,
blomster, mannens sommerskole, vintervaer, morgenvind,
bein,
aftenhimmel, halen pi reven, brillene til mor, nakkehir, hundehus,
jempenger.
E. Complete the Norwegian sentences.
1. En gutt kom trillende pi en smordunk av
A boy came rolling an empty butterjar with all his might.
2. En stod dem pi
A small girl stood between them on an ordinary chair.
3. De slet lenge med og fram og tilbake.
They struggled a long time with the hide and tossed it back and
forth.
4. Han holdt i vreret og gikk mens de andre
He held his forelegs in the air and walked on two legs while the
others fought.
MODAL ADVERBS 191
5. En _ av dem n4dde fram til og p4 den m4ten _ skinnet sitt.
A great many of them reached their holes, and in this way they
saved their skins.
6. Han —
se p4 den kanten og der s4 han av menn.
He happened to look in that direction and there he saw a whole
army of men.
7. Med ett _ med dem begge, og snart _ nedover trappa.
Suddenly they both started off, and soon they disappeared down
8. Det var_, men for de kunne l 0 pe_, var Snehvit midt iblant
dem
10. was a sort of danger signal, but before they could run away,
It
was right among them like a storm.
S.
9. Tanga var laget av _, og da Solvfaks _, m4tte rotta
The tongs were made of iron, and when S. got free, the rat had
to give in.
Ilden pa loftet i noen
The fire in the attic was lighted in some old newspapers.
TRE OG TREDEVTE LEKSE

MODAL ADVERBS
AMannen som gravde seg en
:
kjeller
Det var engang en mann som hadde gravd
seg en kjeller. Men
han kunne ikke riktig skjonnc hva han skulle gjore med all
jorda
han hadde gravd opp. Han ville ha den vekk, for den 14 bare i
veien.
“ det er det da r4d med,” sa naboen. Han var alltid s4 klok
han. “ Du skal bare grave et dypt hull og kaste jorda ned i
det.”
Men mannen syntes ikke det var helt som det skulle va:re.
Hva skal jeg gjore med den nye jorda som jeg graver opp da?
”
spurte han.
“Du kan vel skjonne det,” svarte den kloke naboen, “at du
m4
1
shucks, pshaw.
grave hullet dypt nok si det blir plass til bide den gamle og den nye
jorda.”
B : Solvfaks (resten)
f Solvfaks for omkring fra sted til sted og hadde mange eventyr
som vi ikke har plass om her. Men en dag fikk han

til a fortelle
pi det gamle fjoset hvor han hadde vxrt for. I det
plutselig eye
samme var det en som slo hendene sammen: “Nei, ni mener jeg
”2
det kommer fremmen !
Der stod budeia og lo over hele det solbrente ansiktet. “Vel-

kommen igjen pusen min, det var da snilt av deg i komme og se
meg igjen—jeg trodde du rent hadde glemt meg Hun loftet ham !
’
’
opp i armene sine. “ Har du bindet mitt enda nei, du er da ogsi —

den beste katt i hele verden Og den samme pene fargen har du ni
!
som for Men hvor har du vaert si lenge ? Ni har jeg gatt og sett
!
etter deg hver dag, jeg trodde aldri du hadde kommet igjen, jeg!”
Men na blev kuene utilmodige. 3 “ Mo,” ropte de og slengte med
hodene og bliste. De ville ikke vente lenger na, de ville hun skulle
4
begynne i melke. “ Ni,” sa budeia og ble sint, “ forst folk, siden fe.
Dere fir da gi meg si mye tid at jeg fir hilse pi Solvfaks det er —
ikke hver dag jeg fir si fint besok, vet jeg.” Hun strok ham blidt
6
nedover ryggen. "Men jeg skulle vel by deg litt ogsi, pus? Ja
vent du bare til jeg har melket, sa skal du nok fi drikke si mye du vil.”
Det tok litt tid for kuene kom pi plass, for alle ville forst inn,
8
og dora var bide trang og lav. Men endelig stod de der og stampet
med beina, mens de vendte hodet og si etter budeia. Kom hun
ikke snart? Om litt tok en til i brole, 7 og snart brolte de. alle
sammen, si det vesle fjoset stod og skalv. Solvfaks satt i doren og
lyttet, han skjonte hvert ord de sa.
Mens budeia satt og melket, kom Solvfaks til i huske pi den gule
katten —hva hadde det vel blitt av den ? Han begynte i se seg om
> utalmodig [u:-talmo:di] impatient.

b _„ men monkeys »)
‘
et besok [beso:k] a visit.
’ brole -te -t bellow.

" :
MODAL ADVERBS 193
i men nei, han kunne ikke merke noe til ham. Budeia si
krokene,
han lette etter noe, og gjettet straks hva det var.
at
~ “
Er det min pus du ser etter,” spurte hun, “ja, den har nok reven
tatt, kan du tenke! Tror du ikke han kom her en kveld og tok den
like ved gjerdet, enda jeg satt som jeg sitter na og snakket med meg
selv, si han visste jeg var her! Jeg fikk sa vidt se ham som han
sprang bort imellom traerne, han hadde tatt den like i nakken.
“ Slipp,” sa jeg og slengte melkekollen 8 etter ham, men tror du han
horte pa det ? A nei, han bare sprang han, og det si fort som han
noen tid kunne !
Da Solvfaks hadde fitt si mye melk han ville, satte han seg i
vinduet og si ut i skogen. Det var en stille, vakker kveld med smi
solvhvite skyer pi himmelen. Plutselig horte han at budeia trampet*
med foten. “Sjt” sa hun, “vil du gi din vei!” Solvfaks skyndte
seg 5 snu hodet der stod Mons i doren og kikket.
“Hva i all verden,” tenkte Solvfaks, “kommer du hit?” Men si
ble han sint. Hva hadde velMons her 4 gjore? Skulle han ikke
fa ha fjoset sitt i fred for ham heller? Her hadde Mons gitt
ut og inn girden hos ham, som om det var ham som var herre og
i
mester, og ni ville han prove seg her ogsi! Hadde han kanskje
hort at den gule var borte og tenkt 4 f4 plassen etter den ?
“ Sjt,” sa budeia igjen. Men Mons stod som han ikke horte det
—
. grann. Han reiste bare lift pi skjegget, mens han stirret bort pi
melken med de store, stygge oynene sine. Da kunne ikke Solvfaks
holde seg lenger. “ Vil du se til 4 komme deg av sted og det med en
gang ” Og for Mons visste ordet av det, hoppet han ned like foran
!
ham. “ Av sted med deg pi oyeblikket ” !
Mons hadde minst ventet 4 treffe Solvfaks her. Han ble si redd
at han hoppet hoyt i vaeret, han glemte melken og alt sammen og
satte av sted si fort han kumie. Forst da han var kommet inn
mellom traerne og trodde seg sikker, stanset han litt og si seg rundt
“Ni, tor du ikke komme kanskje?”
' Det var mer enn Solvfaks kunne tile. “ Vent du bare,” sa han, og
en to tre var han ute av doren og floy etter ham. Men Mons ventet
‘ en melkekolle a milk pail.
trampe -t stamp.
slett ikke. Han kom vel til 3 huske p3 litt melk han hadde stSende
hjemme som han straks m3tte drikke opp, og derfor la han i vei av
alle krefter. “Vent,” skrek Solvfaks en gang til, “her kommer jeg
jo, her kommer jeg jo ” !
Men n3 hadde Mons f3tt det s3 travelt at han ikke hadde tid til
3 here engang. Han floy av sted som han hadde vinger, det gikk over
gjerder og 3krer, midt gjennom busker og inn forbi trser, opp den ene
—
bakken og ned den andre det var som han sprang for livet sitt!
Men enda han skyndte seg slik, kom Solvfaks alltid nasrmere. N3
fdr de beint mot et hoyt steingjerde, de hoppet begge over p3 en gang,
men da Mons nadde marken hadde Solvfaks alt tak i nakkeskinnet
hans, og s3 kunne han ikke komme lenger.
“Hjelp,” skrek han av alle krefter. I neste oycblikk bar det
sammen med dem begge to. “Rrrr,” sa det, “sssjt, sssjt!” Da
Solvfaks endelig lot ham slippe, hadde Mons f3tt sa mye bank 10 at
han knapt kunne komme over gjerdet.
Forst n3 la Solvfaks merke til at han satt hjemme i sin egen hage.
Der var huset og der var pipen og der var gjerdet! Han reiste
halen og begynte 3 se seg omkring. Hvordan stod det vel til her p3
g3rden? Han kikket gjennom kjellervinduet og stakk hodet under
trappen—jo, det var nok i orden alt sammen. Til slutt krap han opp
p3 taket og la seg der som han pleide. Der kom han til 3 tenke p3
—
husleien 11 undres om han fikk noen nS ?
Men som han na 13 der og tenkte p3 dette, gikk det i hagegrinden. 12
“ Solvfaks,” sa det liksom provende. Han kunne ikke hjelpe for
det, han snudde hodet og sa ned. I det samme ropte det av alle
krefter: “Solvfaks er kommet, Solvfaks er kommet!” “Hva for
noe,” sa det inne i huset, og doren floy opp. “ Hvor er han, hvor er
han?” “Han ligger oppe p3 taket der!”
Om litt stod gSrden full av folk som viftet 18 til ham og ropte:
“ Det er riktig bra du er kommet tilbake, for n3 er det s3 fullt av
mus at vi vet slett ikke hvordan vi skal greie oss ” !
Manen var kommet opp, den skinte s3 vakkert ned over jorden.
10
bank beating, licking.
MODAL ADVERBS 19S
Hva hadde mannen gravd seg ? Hva kunne han ikke riktig skjanne ?
Hva sa naboen? Hva ville mannen vite da? Hvor skulle han
legge jorda? Hva fikk Solvfaks aye pa en dag? Hvem var det
som fikk aye p4 ham? Hva ble budeia sint for? Hvor strok hun
ham ? Hva lyttet Salvfaks til ? Hva begynte han 4 se seg om etter?
Hva hadde hendt med den gule katten? Hvem fikk Salvfaks se i
daren? Hva stirret Mons p4? Hvem hadde Mons minst ventet
4 treffe ? Hvor stanset han litt ? Hvorfor ventet ikke Mons ? Hva
lap de over og forbi? Hvem vant denne gang? Hvor var de?
Hvor krap Salvfaks hen og la seg ? Hva sa det inne i huset ? Hva
sa folk til ham da de fikk se ham? Hva var det som skinte s4
vakkert ned over jorden?

alt already en mester [’messier] -e
bliav happen to. become of nok (unaccented) ,
by bod budt [butt] offer rule 64)

da (unstressed) after all (see rule 64) en orden [’arrden] an oi
le talte [ta:ltc] talt endure, bear
legge me]
merke: se n aker (aker) akrer [a:krer] a fie
IV. Observe carefully the following examples:
Det er det da rad med. There’s a remedy for that, after all.
Det var da snilt av deg.
Dere far da gi meg s£ mye After all you’lfhavTto give°me time
,
hilse pa Solvfaks. say hello to S.
Hva skal jeg gjere med jo I
Well, what am I supposed to do w
graver opp da ? the dirt I dig up ?
Han er na snill allikeyel. He is nice, in spite of everything.
I dag skal du na fa den. To-day you’re
Det var nok i orden alt sa

:
!
BEGINNING NORWEGIAN
I saw some eggs lying there, all right.
That one the fox must have taken.
Du kan vel skjonne det. You surely understand that.
Jeg skulle vel by deg litt ogsa? I ought to offer you some, too, I suppose ?
Han kom vel til a huske pa noe. I suppose he happened to remember
Questions: 1. What are the meanings you have previously learned
for the five words exemplified above ? 2. Do any of these meanings

fit in the sentences above ? 3. What do the meanings of these words
have in common in these sentences ? 4. What is their position in
the sentence (except in the fourth one) with respect to the verb?
5. What might their positions have been if they had had their
regular meanings ?
— Rule 64. Modal adverbs. When the adverbs da then, na now,
jo yes, nok enough and vel well occur in unstressed position, they
have special meanings which have no exact equivalent in English
and which we shall here designate as ‘modal.’ These meanings are
present whenever they occur immediately after the verb or its
following pronouns, but before the rest of the predicate. They
express the speaker’s conviction concerning the truth of his statement,
and may convey some of his emotional attitude to it. Some of them
(da, jo, vel) may occur with a similar force at the end of a sentence.
These words are troublesome until the learner has recognized that
they do not have their usual meanings; in many cases it is best to
leave them untranslated. The equivalents given are only rough
approximations.
Da may often be translated ‘after all’; it implies the conclusion
of an expectation. It may express either satisfaction or impatience,
depending on whether the expectation was fulfilled. At the end of
a question suggests impatience, like English well ’.
it It is much
‘
—
used to intensify the personal appeal of exclamations and imperatives
ja da, tiff da, fy da, isj da, nei da, kom
da, ikke gjer det da
With names (and other words that can be used in the vocative) it
expresses surprise and mild disapproval: mor da why mother,
Osvald da, du da etc.
Nd may be translated ‘
in spite of everything ’
;
it suggests a positive
;
MODAL ADVERBS 197

decision. The speaker is certain no matter what others may think.
It has a different meaning after imperatives, as in har na now listen
;
vent n& now wait. Used by itself and stressed it is the equivalent
of ‘well,’ indicating hesitation or impatience.
Jo may be translated ‘of course’ or ‘you know’; it implies that
the statement is obvious (even though it may contradict
some
previous statement). The speaker would be surprised if
anyone
objected. To makeit extra obvious, the jo can be repeated at the end.
Nok may be translated all right,’ as in he’ll be coming, all right’
‘ ‘
it implies assurance or conviction on the part of the speaker,

based
on his previous experience.
Vel may be translated ‘I suppose’ or ‘surely’; it implies sup-
position, probability. The speaker is not sure and is asking for
confirmation. It may be combined with da or na in the phrases
da vel and n& vel, the former impatient (‘but surely?’), the latter
more assured. At the end of a statement it creates a question:
Det vil De ikke glemme, vel? You won't forget that, will you?
Since these words add emotional color to sentences, it is not always
possible to pin down their exact meanings. The differences there
are can be observed most clearly if one uses them successively in
the
same sentence, e.g. Han har ( ) vsert her for He has been here before.
With da it means ‘after all, didn’t you know?’; with na ‘whatever
you may say’; with jo as is obvious now, though it may have been a
‘
surprise’; with nok ‘I believe, though I don’t know for sure’; with
vel ‘I suppose, but don’t really know.’

A. Indicate as nearly as you can the meaning of the words in bold
type: 1. Han kunne vel ikke skjanne hva han skulle
gjare med
jorda. 2. Den la jo bare i veien. 3. Det er det da rad med.
4. Du md nok grave et dypt hull. 5. Yi har jo ikke plass til 4
fortelle det her. 6. Det var vel det samme fjoset ? 7. Du har nok
glemt meg. 8. Dere far da gi meg litt tid. 9. Mons hadde nok
ikke ventet 4 treffe Salvfaks.
10. Salvfaks er jo kommet hjem.
B. Choose the correct alternatives: 1. Mannen syntes at jorda
gjorde (god, d4rlig, ingen) nytte der den 14. 2. Naboen sa han
14
BEGINNING NORWEGIAN
skulk kaste jorda ned i (et hull, en sjo, en kjeller). 3. (Alle eventyr,
en del av eventyrene, ingen eventyr) som Solvfaks hadde stir i
denne boken. 4. Budeia trodde Solvfaks (hadde glemt henne, ikke
var glad i henne, ville tope vekk igjen). 5. Budeia ville (melke, hilse
8.
pa Solvfaks, snakke med kuene) farst. 6. Inn gjennom fjosdara
kom (Mons, den gule katten, Snehvit). 7. Den kvelden Solvfaks
kom hjem, var det (darlig vier, marke skyer pa himmelen, minelyst).
(Alle, Ingen, Naboene) la merke til at Solvfaks hadde kommet
hjem.
1. Mannen —
seg en —
men han visste ikke hva det jorda.
,
The man dug himself a deep cellar, but he didn’t know what
was going to become of the dirt.
2. Hvis han hadde til dette, gjettet det.
If he had noticed this, he would have guessed it, all right.
3. Vi —
noe ogsi, eller har De spist?
I suppose we should offer you something too, or have you
already eaten ?
4. , si laerer De noe.
Listen to the master, then you will learn something all right.
5. Jeg kan umulig
endure that color.
I can’t possibly
6. Det var —
imellom tame, men her var han ikke
It was narrow among the trees, but here he wasn’t in the way
10.
after all.
7. Mons ftoy gjennom som om

M. flew through the fields as if he had wings.
8. Det er — i orden alt sammen, selv om
Everything is in order, all right, even if I’ve been gone a tong
9. Dere vet — ikke hvordan skal ,

for ni fir
I suppose you don’t know how you’re going to get along, for
now the mice are allowed to rule alone.
— til at Solvfaks hadde kommet hjem, og
Some one noticed that S. had come home, and shouted with all
his might.
SPECIAL USES OF THE ADJECTIVE 199
FIRE OG TREDEVTE LEKSE

SPECIAL USES OF THE ADJECTIVE

Eventyret om Per og P&1 og Espen Askeladd
Etter Asbjornsen og Moe
Det var engang en mann som hadde tre sanner, Per og PM og
Espen Askeladd. 1 Men annet enn de tre sonnene hadde han ikke
heller for han var sa fattig at han nesten ikke eide k kerne p£ kroppen,
;
og derfor sa han ofte til dem at de fikk ut i verden og se i tjene litt

penger; hjemme hos ham ble det sa ikke noe i leve av likevel.
Et godt stykke borte fra stuen hans IS kongsgirden, og like utafor
vinduene til kongen hadde det vokset opp en eik 2 som var sa stor og
diger at den skygget for lyset i kongsgirden. Kongen hadde lovet
ut mange, mange penger til den som kunne hogge ned eika; men
ingen var i stand til det, for si fort som en skar en flis 3 av treet, sa
vokste det to i dens sted. Si ville kongen ogsi ha gravd en brann 1
som skulle holde vann hele aret; for alle naboene hans hadde brann,
men han hadde ingen, og det syntes kongen var slemt. Til den
som kunne grave en slik brann at den holdt vann hele aret rundt,
hadde kongen lovet ut bade penger og annet. Men det var ingen
som kunne fa gjort det; for kongsgirden li hoyt, hayt oppe pi en
bakke, og si snart de hadde gravd et lite stykke, si kom de til harde
berget. Men da n£ kongen hadde fitt i hodet at han ville ha gjort
disse arbeidene, si lot han folk vite at den som kunne hogge ned
det store treet i kongsgarden og grave ham en slik brann at den
holdt vann hele iret rundt, han skulle f£ kongsdatteren og halve
riket. 5
Det var nok av dem som ville prove seg, kan du vite; men alt de
1
Askeladd is the name regularly borne by the hero in the Norwegian fairy
tales ;
it refers to his love of sitting by the hearth, and poking in the ashes.
2
en (ei) eik or ek an oak.
4
en brenn a well.
8 et
rike a kingdom.
BEGINNING NORWEGIAN
hogg, og alt de gravde, si hjalp det ikke. Treet ble tykkere og
tykkere for hver gang de hogg, og berget ble ikke blotere det heller.
Om en stund sa ville de tre brodrene ogsl i vei og prove seg, og det
var faren glad over, for vant de ikke kongsdatteren og halve riket,
sikunne det da hende de fikk arbeide hos en bra mann, tenkte faren,
og mere onsket ikke han; og da brodrene fortalte at de ville til
kongsglrden, sa faren ja pa flekken, og si dro Per og Pal og Espen
Askeladd av sted.
Da de hadde gltt et stykke, kom de til en stor skog, som vokste
oppover en bratt li. Sa horte de noe som hogg og hogg oppe
i lia.
“Jeg undres hva det er som hogger oppe i lia, jeg?” sa Espen
Askeladd. “Du er nl alltid si klok med I undre deg, du,” sa han
Per og han Pll; “det er da ikke noe I undre seg over at det star en
vedhogger og hogger oppi lia.” “ Jeg har nok moro av I se hva det
er likevel, jeg,” sa Espen Askeladd, og dermed gikk han.
“ A ja, er du slikt et bam, har du godt av I laere a gl ogsl ” ropte !
brodrene hans etter ham; men han brydde seg ikke om det, han
Espen; han dro av sted oppover bakkene, dit han horte det hogg, og
det rare var at da han kom der, si han det var ei oks som stod og
hogg og hogg pi et tre.
“ God dag!” sa Espen Askeladd; “stir du her og hogger?” “
Ja,
nl har jeg statt her og hogd i mange lange tider og ventet pi deg,”
svarte oksa. “ Ja, ja, her er jeg,” sa Espen, han tok oksa og la den i
sekken som han bar pa ryggen.
Da han si kom ned igjen til brodrene sine, tok de til I le og ha
moro med ham. “ Hva var det for noe rart du fikk se oppi lia, da ? ”
sa de. “A, det var bare ei oks vi horte,” sa Espen.
Da de hadde gltt en lang stund igjen, kom de forbi et stort berg;
oppunder berget horte de noe som hakket 6 og grov.
“Jeg undres hva det er som hakker og graver oppunder dette
berget, jeg?” sa Espen Askeladd. “Du er nl alltid si klok til I
undre deg, du,” sa han Per og han Pll igjen; “har du aldri hort
fuglene hakke pi trserne for? ” “ Ja, men jeg har nok moro av I se
hva det er likevel, jeg,” sa Espen, og alt de lo av ham, si brydde
“ halike -t hoe, peck.
han seg ikke om det; han la av sted opp imot berget, og da han kom
oppunder, sa han det var et grev 7 som stod og grov.
“ God dag ” sa Espen Askeladd, “ star du her og graver sa alene ? ”
!
“ Ja, jeg gjor det,” sa grevet. “Na har jeg stitt her og gravd i
mange lange tider og ventet pi deg,” sa det. “ Ja, ja, her er jeg,” sa
Espen igjen, han tok grevet og gjemte det i sekken sin, og gikk si
nedover til bradrene sine igjen.
“ Det var vel noe felt rart du si oppunder berget ? ” sa han Per og
han Pal. “A, det var ikke noe, det var bare et grev vi horte,” sa
Espen.
Si gikk de et godt stykke sammen igjen, til de kom til en bekk;
torste var de ni alle tre, etter det de hadde gatt, og sa la de seg ned
ved bekken og skulle drikke.
“Jeg undres riktig hvor dette vannet kommer fra?” sa Espen
Askeladd. “Jeg undres om du er riktig i hodet, jeg,” sa Per og Pal.
“Er du ikke gal, sa undrer du deg visst gal ganske snart. Hvor
bekken kommer fra? Har du aldri sett vannet komme opp av jorden
da?” “Ja, men jeg har nok lyst til i se hvor det kommer fra
likevel, jeg,” sa Espen; han av sted langs bekken, og alt bradrene
ropte pa ham og lo av ham, si hjalp det ikke; han gikk sin gang.
Da han kom langt oppover, ble bekken mindre, og da han kom
enda et stykke fram, fikk han se en stor valnott; 8 fra den rant vannet
“ God dag ” sa Espen igjen. “ Ligger du her og rinner si alene ? ”

!
“ Ja, ni har jeg ligget her i hundre ar og ventet pa deg,” sa valnotten.

“ Ja, her er jeg,” sa Espen; han tok en mosedott 8 og fylte i hullet,
ja,
si vannet ikke kunne komme ut, og si la han valnotten i sekken og

satte nedover til bradrene sine igjen.
“Na har du vel sett hvor vannet kommer fra? Det sa vel felt
rart ut, kan jeg tenke ? ” lo han Per og han Pal. “ A, det var bare et
hull det rant ut av,” sa Espen, og sa lo de to andre av ham igjen.
Men Espen Askeladd brydde seg ikke om det; “jeg hadde na moro
av i se det likevel, jeg,” sa han.
Da de sa hadde gatt et stykke igjen, kom de til kongsgarden.
• en mosedott a tuft of moss.

Men da alle i kongeriket hadde fatt here at de kunne vinne prin-
10
sessen og halve riket ved a hogge ned den store eika og grave brynn
til kongen, sd hadde det kommet sd mange
som hadde pryvd lykken
sin, at eika var dobbelt sa stor og tykk na som den var fra forst av;
for det vokste ut to fliser for hver de hogg ut med oksa, kan du vel
minnes. Derfor hadde kongen nd bestemt at de som provde seg og
ikke kunne skjasre ned eika, skulle settes ut pd ei oy, og begge yrene
skulle skjaeres av dem.
Men de to brodrene lot seg ikke skremme av det; de trodde nok
de skulle ft ned eika, og Per, som eldst var, skulle na til d prove
- seg forst. Men det gikk med ham som med alle de andre som hadde
hogd pd eika; for hver flis han hogg vekk, vokste det ut to, og
sd
tok de og skar av ham begge yrene og satte ham ut pi oya.
Na ville
Pal til; men det gikk liksd gait med ham; da han hadde hogd
et par
ganger, sd de fikk se at eika vokste, tok de ham ogsd og satte
ut pd
0 y a °g pa ham skar de orene enda kortere, for de syntes han
,
skulle
ha lsert d passe seg.
Sa ville Espen til.
“ Vil du endelig se ut
som en sau, med merke i oret, sd skal vi
gjerne skjasre av deg orene med en gang; sd slipper du a bry deg,”
sa kongen, han var sint pS ham pa grunn av brodrene. “ Jeg hadde
nok moro av d prove forst likevel,” sa Espen, og det matte han
ft
lov til.
Han tok opp oksa si av sekken og la den bort til treet. “Hogg
selv!” sa Espen til oksa, og den til a hogge sd flisene flay
og sd var
det ikke lenge for eika matte ned. Da det var gjort,
tok Espen
fram grevet sitt og satte det i jorda. “Grav selv!” sa Espen,
og
grevet til a hakke og grave, sd jord og stein floy omkring
dem, og da
matte det nok bli bronn, kan du tro. Da han na hadde fatt den sd
dyp og stor som han ville, tok Espen Askeladd fram valnotten sin
og la den i det ene hjornet pd bunnen; sd tok han mosedotten
ut av
den. “Rinn selv!” sa Espen, og vannet rant ut sd det fosset 11 av
og om en liten stund var bronnen full.
hullet,
Sd hadde Espen hogd ned eika som skygget for kongens vinduer,
et kongerike a kingdom.
:
og bragt vann til kongsg&rden, og s& fikk han prinsessen og halve

riket, som kongen hadde sagt. Men godt var det for Per og Pal at
de hadde mistet orene, for eljers hadde de hver tid og time fitt here
det som alle sa, at Espen Askeladd ikke hadde undret seg sa gait enda.
II. Answer in Norwegian

Hvor mange sonner hadde mannen? Hva hette de? Hva mer
hadde han ? Hva sa han ofte til dem ? Hvor la kongsgarden ? Hva
hadde det vokst opp utafor vinduene til kongen? Hva hadde
kongen Iovet ut ? Hva mer ville kongen ha ? Hvorfor ville kongen
ha det? Hvorfor kunne ingen gj are det? Hva hadde kongen lovet
den som kunne gjore alt dette ? Hva tenkte faren da de tre sonnene
ville av sted? Hvor kom de hen om en stund? Hva undret
Espen seg over? Hva mente de andre om dette ? Hva fikk han se
da han kom dit ? Hva gjorde han med oksa ? Hva var det neste de
horte? Hva fant Espen denne gang? Hva fant han den trcdje
gangen? Hvor lenge hadde notten ligget og ventet pa ham?
Hvilken av bradrene pravde seg forst ? Hvordan gikk det med ham ?
Hva gjorde de med Per og Pal? Hva tok Espen opp forst? Hva
gjorde grevet for ham ? Hvordan fikk han vann ? Hvorfor var det
godt at Per og P&l hadde mistet orene ?

et berg [baerrg] rock, a cliff en kongsdatter a princess
bestemme [be'stemme] bestemte en kongsgard a palace
kort [kartt] short
bringe bragte [brakkte] bragt ei Ii (grassy, woody) mountain slope
[brakkt] bring liksk just as, equally

dra dro dradd start, move, travel en lykke luck, happiness
dra av sted start off et lys a light
8 mS1St* et merke [matrrke] a mark
fylle fvlte fylt fill minne remind; minnes remember
en gang walk, motion; gi sin gang go rinne (or renne) rant runnet run,
flow
* 11111 °f en sekk a sack, bag
halv [hail] half i stand [i stann] able in order ;
et hjarne [je:me] a comer tjene tjente [tjernte] tjent earn

imot [imo:t] toward, against; cf. en vedhogger ['ve:-hagger] = en
som hogger ved
kongens the king’s
’is kiss 11
b«.:: ksk:
ttnbUtW ‘ P
Jndef. Sm^ Def°Sing. and Plural
itii
ime -Mtr St
those of other nouns? 2. What part of speech is fremmed ori-
ginally ? 3. What endings would you expect on reisende if it were
an ordinary noun? 4. What difference in meaning is there between
den and det when applied to the same adjectives ? 5. Which words
are usually supplied in English to fill out such expressions ? 6. How
would the meaning of the sentences under B change if ble were
substituted for var and blir for er ? 7. In which positions does the
form of the participles change? 8. How does the inflected form of
the weak participles differ from that of the strong?
Rule 65. Adjectives used as nouns. Norwegian does not use
prop-words like ‘one’ or ‘thing’ in such phrases as the big one, or
the strange thing-, instead, adjectives are used as nouns. In this
construction they keep their adjective endings. This can be seen
above with words like fremmed and reisende, which do not add
the -en or -ene of the nouns, but use the adjectival -e in the definite
and plural. Whenever they do not refer back to some specific
preceding noun, like den gule (katten) above, with which they
must agree, they use the difference between en-forms and et-forms
to distinguish between people and qualities. People are referred to
by the en-forms in the singular, and by the -e of the plural. The
indefinite singular (as in en gal)
is rare; but the definite (den gale)
and the plurals (gale, de gale) are common. Qualities (which here
include things and ideas) are referred to by the et-forms in the
singular. The indefinite (godt og ondt) is rather limited; but the
definite (det gode) is very common.
Rule 66. Participles used as adjectives. The perfect participle -
was originally an adjective and can still be so used. In predicate

position it has the same form as that used with auxiliary verbs and
does not change in gender or number. But in attributive position
this is true only in the indefinite singular. For the definite singular
and the plural forms there is a special suffix, which is -ede for weak
verbs in -et, -te or -de for verbs in -(t)t or -(d)d, and -ne for strong
verbs in -et. This suffix is added to the stem of the perfect participle.

A. Use each adjective as a noun with den, det, and de; give the
resultant meaning: stor, liten, murk, lukket, skrevet, gammel.
B. Translate the following: den unge, de rike, det gode, det
stjalne, den skinnende, mangt, de beste, det neste, de gule, den
forste, den bundne, en fremmed, de falne.
C. Supply missing words: 1. Mannen hadde ikke enn de tre
sannene. 2. Treet skygget for_i kongsgarden. 3. Den som
kunne hogge ned treet skulle fa kongsdatteren og riket. 4. Det
vokste en stor skog oppe i en bratt 5. Espen la oksa i som —
han bar p& ryggen. 6. Det var at en oks stod og hogg og hogg.
7. Kongen at de som provde seg og ikke kunne hogge ned eika
skulle
1. ft begge orene skdret av. 8. Hvis du vil se ut som en
sau, sa kan du gjeme prove. 9. 0ksa hogg sa flisene 10. Espen
tok valnotten og la den pS bunnen i det ene
D. Supply the right form of the adjectives and articles used:
Hvor kommer disse (travelers) fra? 2. Jeg hadde ikke hort at
(the yellow one) var borte. 3 Jeg vil gjeme vsere snill med (the little
.
ones). 4. Snakk til (the first one) som kommer ut av kirken. 5. Jeg
kan ikke huske (the least thing). 6. Dette er (the best) som har
hendtsidenjegkomhit. 7. Jegsynes(thered)ervakkert. 8. (The
most dangerous one) er Mons, for han er ogs& (the strongest).
9. Hvis vi ser p3 menneskene i Norge, si ser vi at det er Here (light
ones) enn (dark ones). 10. Det er mere (good) i den mannen enn
(many) vil tro.
1
. Han var ikke til i og derfor matte han
, til kongsgarden.
He was not able to earn money, and therefore he had to start off
for the palace.
2. Kongen den som kunne fa inn i ,
han skulle ft kongs-
datteren og riket.
The king decided that the one who could get light into the
palace, would get the princess and half the kingdom.
3. De i orene hans, sa han skulle hva han hadde gjort.
They cut a mark in his ears, so that he would remember what
he had done.
4. Han ville ha med seg en stor ,
og i den bragte han med alt
He insisted on having with him a big sack, and in it he brought

with him all he needed.
5. Han gikk imot et hoyt og et hull som vannet — ut av.
He walked up a steep slope toward a high cliff and there he
found a hole which the water ran out of.
6. Han la notten ned i av bronnen, og om en — hadde han —

.
REVIEW: LESSONS XXXI-XXXIV 207

He laid the nut down in one corner
of the well, and in a short
while he had filled it.
7. Den andre broren hadde liten lykke
The second brother had just as little luck as the first.
8.
10.
Espen gikk sin gang, _
bry seg om
Espen went his way, without bothering about
the others.
9. — sint pd ham
The king was angry at him on account of his brothers.
Kongens vedhogger enn
The king’s woodchopper earns more money than many others.
REVIEW LESSONS XXXI-XXXIV

A. Translate the following expressions
accurately: Er han si
flmk som han er vakker, skal han vrere
velkommen; solens lys;
lldens kraft; gutteklaer; bror til bestefar
min; den har vel reven tatt;
det rare var at han sa en aks; det er nok i
orden; latrerens ord; gamle
og unge; den gule; var jeg ikke sa gammel,
JO hadde JV-g
jeg llCilLCL ham
hentet -Liam
i0r: han tror v^1
.
at jeg er presten; a
vel at . —
-i._
den rike _
og j r
den fattige; det
B. Grammatical principles: 1. If a verb

introduces a clause which
is not a question, how must it be translated?
2. When may a
conditional auxiliary be omitted? 3. What
three methods may be
rl t0 express a
P osscssive relationship between two nouns?
4. What special meanings may
da, vel, nok, na, and jo have when
used as modal adverbs? 5. How may their
use as modal adverbs
be recognized ? 6. What endings do adjectives
used as nouns take ?
7. What is the significance of the
various adjective endings, when
the adjectives are used as nouns? 8.
How may a participle used
as an adjective be declined?
nan
D ,
—
pa toten mm; han
c , * , ,
: ’
—
" leser i en. — > 1 n»si oar
host har vi
VI hatt
natt godt
goat ;
Solvfaks hadde mange _; fuglen Ayr med _; nar noe er tomt, ma
vi __ det; hvor mange _kan han tjene pd et dr? 3. Give’ the
BEGINNING NORWEGIAN
Norwegian for: there exists, just barely, give in, summer weather
(one word), the sheepskin, in the way, they insist on, the boys fight.
1. Han holdt pa slik ikke
He way until the horse
kept on this (couldn’t) manage to pull
the wagon from the spot.
2. Hun stelte til en til dem i sin og i en
She fixed up a soft bed for them in her best chair and moved
3. Solvfaks fikk se av som omkring.,
S. caught sight of a whole army of rats, who were creeping and

dancing around.
4. For de komme seg start, midt ned iblant dem.
,
Before they could get away, there fell something big and white,
right in their midst.
5. Solvfaks kom til a _ hva det vel hadde blitt av
Solvfaks began to wonder what might have happened to the
yellow (one).
6. Da Mons nadde , tak i
When Mons reached the ground, Solvfaks already had a hold

on his neck.
7. Kongsgarden la ,
og da ,
ssl — til harde berget.
The palace lay high up on a hill, and when they had dug a little
way, they came to hard rock.
8. Det for ellers hadde de fatt hore det som
,
—
It was a good thing they had lost their ears, otherwise they
would have heard what everybody said.
210
214
NORWEGIAN
i§r±“
“SESfc--*- -
SSSSssa-
PBht-
NORWEGIAN — EN GLISH VOCABULARY 221
BELFAST
REFERENCE
222 LIBRARY
ENGLISH-NORWEGIAN VOCABULARY
223
BELFAST
REFERENCE
J.IBRARX
reference
UBRARjC
;
226
silent letters 26ff verbs contd.: present participle 141 ; re-
spelling of 1938, 23 flexive 130—1 weak and strong 71,
;
77 ; list of strong and irregular 71-3

strong verbs 71-3 position 112
suffixed definite article 45 vowels 11 spelling 24
;
time, expressions of 119-21
verbs future 82 imperative 82 ; modals

:
; word order: adverbs 106; possessives
61, 66; passive 174; past 71 ; perfect 100; prepositions 161-2; subject and
81-2; pluperfect 81-2; present 50;
BELFAST
reference
JJBRARY.

Beginning Norwegian 1952 - Text

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Beginning Norwegian 1952 - Text

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Beginning Norwegian 1952 - Text

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

EGINNING

Third Edition Completely Revised

GEORGE G. HARRAP & CO. LTD

First published in Great Britain 1937

Copyright. AH rights reserved

Manufactured in Great Britain

Printed in Great Britain by

a trend in American classroom teaching. The spelling has been

Professor Sverre Arestad, of the University of Washington, for his

Norway (Pub. by the Norway Travel Association, Oslo, 1948.

(Oslo, 1950. 205 pp.).

generally been eliminated, and differences in usage rarely indicated.

as closely as possible. Anyone looking for more precise formulations

The lessons have been arranged so as to give the individual

rW considerable freedom in his method. Some things may be

sentences; if desired, they be written out; (III) a vocabu-

lary containing the

It is suggested that the reading be

will find his work greatly aided if his

Suggestions to the Student

happens that some meanings of a

union, which also included Sweden, was formally sealed at

less effectual than those of most other European

speech of Copenhagen, just as France and England were

called Norwegian language was really

have never felt at

may be called ‘New Norse’.

a warfare hoped may some day end in mutual compromise

and conciliation. New

grammatically more complex than Dano-Norwegian, and has been

created much dissension and bitterness.

It that this development is not

certainly a testimonial to vigor and life. A person who has learned

inciding with that of Danish towards one much more

Swedish. This is due to the natural kinship of Norwegian

high number for so small a country. The states where Norwegians

country a somewhat outdated form of Norwegian. On the other

side. In spite of this the immigrants showed no great interest in

they do not realize you

learned the language in their childhood.

pronunciation of a Norwegian word from its spelling, or vice versa.

is notorious for such inconsistencies as write, Wright, right and rite

where their phonetic values are described; in lesson V their repre-

sentation in the standard spelling is discussed.

Sounds are classified as either vowels or consonants, the former

place of greatest narrowing in the mouth as front (tongue tip), central

open), affricate (double closure), sibilant (s-like sound), lateral

retroflex semi-vowels h toy.

Phrasing is the arrangement of sounds into meaningful groups,

their stress may be emphatic, primary, secondary, or weak-, their

(3) What is the learner’s chief

1. Monophthongs. There are nine monophthongs [a: e: i: o: u:

y: se: 0 4:], which occur in such words as ta [ta:] take, se

[bae:] baa, do [do:] die, s& [sa:] so. The

in it; one hears a similar u in rude. Sue as pronounced by some

by bu bo, dy du do, fy fu fo etc. bo ba bas ba, do dii dae da etc.

be written [ajj], showing that the second element is more prominent

ayeblikkelig [aye'blikkeli] instantly. The most important diph-

give, ku kje [kje:] kid, le [le:] laugh, ma [ma:] moo, n&