Theo 10 dager

Tiden flyr og gullet har alt blitt 10 dagen <3
På torsdag ble vi flyttet over til Neo på Elverum sykehus.
Siden det er kun maten som står igjen å få orden på før vi får reise hjem, så kunne vi gjøre det på Elverum. Det er jo neeesten hjemme, så det var godt!
Theo fikk sin første bil- og tog-tur. Og han var så flink!! Han sov og spiste, sov og spiste <3
Vi hadde følge av en sykepleier fra NI på St. Olavs. Det var veldig betryggende!

Men vi ser enden på sykehusoppholdet :)
I dag fikk Theo noe som kalles "Rødt hjerte". Det vil si at han ska få regulere spisingen selv innenfor 4 timers intervaller. Og mengden mat er redusert til minimum 10% av fødselsvekten.
Dette er vi så glade for!! Jeg følte liksom at vi stod litt stille. Theo spiste det jeg har av melk og så fikk han resten på sonde. Og måltidene med amming og sonding tok slik tid at det ble kort tid til neste (3 timer i mellom) at han sov over neste og dermed fikk alt på sonde.

I går kveld fikk han derfor prøve flaske etter han hadde ammet. Han spiste som han ikke hadde gjort annet ;)
I natt dro han ut sonden sin også. Ramp! Hihi!!

Nå må han bare gå opp i vekt i minimum 3 dager, så er hjemreise veldig mye nærmere :))))
Vi gleder oss!!!!!!

Leah og Julie har tegnet tegninger til Theo som han har over plassen sin på Neo. Så søte <3

Statusoppdatering: Theo 5 dager gammel

Theo har blitt 5 dager gammel. Han er selvfølgelig den mest nydelige  i hele verden <3
Vi er fortsatt på Nyfødtintensiven. Gulsotten er på tur tilbake og blodprosenten har vært relativt stabil. Den har hvertfall ikke sunket så mye så han har måtte ha blodoverføring.
Nå er det maten som gjelder.
Han fikk lagt inn sonde da han lå i lys. Han skulle ligge i lys mest mulig, så ammingen ble satt til side og han fikk melk i sonden. Dette gjorde at ammingen ikke kom helt i gang fra starten og han spiser ikke så mye selv nå som han skal.
Han ammer litt og får resten på sonden. Men det går fremover :) Jeg pumper og pumper, dag og natt for å få nok melk.
Så når matingen er på stell, så får vi reise hjem :))

I dag var storesøster på besøk. Hun er en skjønn, stolt storesøster <3

 

 

Vi var oppe på Nasjonalt senter for fostermedisin i dag også, for å vise fram gullet.

Der ble det samling rundt sengen :) De ble veldig glader for å få se han i levende live, utenfor magen :)

Dr. Blaas (han som utførte blodtransfusjonene) var der desverre ikke. Han var på ferie. Men det er vel fortjent, for han avbrøt jo ferien sin i sommer for å utføre blodtransfusjon på oss.

Vi skal sende han en takk, med bilde :)

Lykken er ubeskrivelig høy!!

Torsdag 20.09.12 kl 08.43 fikk vi høre den beste lyden i hele verden, nemlig lille Theo's gråt da han kom til verden!
Etter 8 måneder gående på nåler, kunne vi endelig senke skuldrene! Vi klarte det!!
Han skrek med en gang han kom ut. Det var ubeskrivelig deilig å høre! Jeg hulka og gråt av glede!! Stig fikk holde han litt før barnelegen skulle se på han.
Barnelegen mente han så sterk og fin ut, så han fikk komme på oppvåkninga med meg.
2685 gram og 48 cm lang var han <3 data-blogger-escaped-br="br">
Jeg fikk han på brystet nesten med en gang på oppvåkninga. Det var så godt å få han på brystet!! Han søkte og søkte.
Etter hvert ble han lagt til brystet og der fant han seg til rette med en gang:)

Som forventet, ble han etter hvert tatt med på Nyfødtintensiven.
Der ble alle vitale funksjoner overvåket, samt at de tok blodprøver. Hans Hb var tilfredsstillende, så han trengte ikke blod.
Jeg lå på Barsel og ble kjørt opp og ned i seng mellom avdelingene.
Utpå kvelden fikk Theo perm fra NI og fikk komme opp på Barsel. Men etter noen timer med kos, så vi at han hadde blitt veldig gul. Pga rhesusimuniseringen kommer dette mye raskere hos han, og han måtte få intensiv behandling med både lys og medisiner. Sonde ble lagt ned, så han skulle få nok mat for å kunne skille ut avfallsstoffene.
Han lå et døgn i lys.

Nå er Theo prinsen 3 dager og han har det bra. Han er fortsatt gul, men under grensen for lysbehandling.
Blodprosenten går litt opp og ned, men ikke så lavt at han har trengt blodtransfusjon.

Jeg pumper iherdig dag og natt for å få nok melk. Theo er superflink til å die, så det hjelper også på melkeproduksjonen:)
Han får fortsatt mye av maten i sonde.

Se alle de fine blomstene vi har fått! Bare så leit at de må stå ute i gangen utenfor avdelingen. Her på NI er det naturlig nok ikke lov med blomster!

 

Har startet å pakke litt...

Jeg er veldig lite mobil om dagen, så pakkingen tar sin tid. Men den er i gang. Litt vanskelig å vite hvor mye jeg skal ha med, siden jeg ikke har peiling på hvor lenge vi må være på
sykehuset.
Og siden vi ser for oss å ta toget hjem, blir det litt ekstra!

TIL THEO

strikket teppe

 kose bamse/klut

  tynne luer

  sokker

strikket jakke + lue

    bodyer + bukser

 gulpekluter

 våtservietter

 kremer, salver og babyolje

smokk

 vogna

bilsete

 

 

 

TIL MEG:

helsekortet + andre papirer

2 joggebukser

 2 mammabukse

 ammetopper

amme-bher

 2 tynne jakker og 1 strikka jakke

undertøy

videokamera + lader ( IKKE til fødselen altså ;) Men tenkte det kunne være koselig å filme litt fra   oppholdet ellers..)

kamera+lader

iphone + lader

toalettsaker

 bind

 ammeinnlegg

notatbok og penn (hvis jeg føler for å skrive ned litt fra før/etter fødsel)

drikkeflaske

 tidsfordriv: blader og strikketøy (håper jeg ikke trenger det etter fødselen!)

 

Lurer på om jeg får plass i min lille trillekoffert :p Hehe!! Litt flaut å komme med en diger koffert synes jeg! Sku tru vi skulle flytte inn!

 

Vil gjerne høre fra andre med erfaring: Var det noe du tok med som var absolutt unødvendig? Var det noe lurt du savnet/ hadde glemt å pakke?

 

 

Vogga er ferdig reid opp. Leah har lagt en av sine "mimmier" (kosekluter) oppi vogga, som lillebror skal få låne. Dååån  

 

 

 

Nå går vi inn på oppløpssiden. UTROLIG spennende og nervepirrende. Dere skulle bare visst hvor mye tanker og følelser som svirrer rundt i hodet akkurat nå..
Folk rundt meg spør hvordan formen min er. Om jeg er sliten. Jeg er mest sliten i hodet tror jeg!!

Avslag på Pasientskadeerstatningen

For ikke mange dager siden fikk vi endelig avslag på Pasientskadeerstatningen.
De begrunner dette med at oppfølgingen av meg og Tuva under svangerskapet var i tråd med gjeldende retningslinjer og prinsipper.
Det står også i begrunnelsen at optimalt sett og i etterpåklokskapens lys, kunne jeg blitt hyppigere og grundigere undersøkt etter at de to siste målingene var noe vanskelig å foreta pga Tuvas leie.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om dette.....
Jeg har sagt  at hvis de fant ut at alt ble gjort riktig, så skulle jeg slå meg til ro med det. Men når det også står det der om etterpåklokskapen, så blir jeg litt sint og frustrert.
Hvis helsevesenet skal være slik, da lurer jeg!!
Når de kommer til den konklusjonen, skal det ikke skje noe mere da? Skal det bare skure og gå?
Da må jo retningslinjer og prinsipper endres på, slik at dette ikke skjer igjen!!
Nå som vi har blitt fulgt opp på Nasjonalt senter for fostermedisin, så har legene fått inn en 2. lege for å se, hvis de har vært i det minste tvil. Det må da være slik det skal være!?!

Vi er i grunnen ikke ute etter noen økonomisk erstattning. Vi vil at Riksen skal ta litt ansvar for det som skjedde. Være litt ydmyke! Og ikke minst da, unngå at dette skjer igjen!
Så kanskje det er en annen vei vi må gå?
Jeg sendte hvertfall mail til Pasientombudet og de ringte samme dag. Skal ha "telefonmøte" med dem i morgen. Så får vi se hva vi gjør videre.

Siste innspurt

Vi er vel hjemme igjen etter lillebrors 9. blodtransfusjon. Og som alle de andre, så var den vellykket :)
OG det var den aller siste inne i min mage :))))) Jippi!!!!!!!!!
Neste gang vi drar oppover, skal han få komme til verden  Gosj som jeg gleder meg!!!!!!!!!!!!!!! Jeg har ikke ord! Det er litt uvirkelig og. Tror jeg må ha han levende i armene mine før jeg tror det.

Den siste tiden nå før fødselen blir nok litt tøff. Jeg kjenner allerede etter liv omtrent heeeele tiden. Om kvelden klarer jeg ikke sove før jeg har kjent liv. Om natten er det det samme. Våkner jo hver gang jeg må snu meg... Og doturer blir det en del av ;p
Om morgenen vil jeg ikke stå opp før jeg har kjent liv og om dagen tenker jeg myyyye på det! Og heldigvis er han en aktiv krabat
Dette er nok fordi jeg kjente så lite til Tuva de siste ukene før hun døde.... :( Noe jeg tok opp med legene flere ganger, men de sa at alt var bra.  Tuva

Vi har fått dato for planlagt keisersnitt. Vi har lyst å holde datoen hemmelig. Så blir det en overraskelse for de fleste når han kommer;) Som en vanlig fødsel.... Familien har selvfølgelig fått vite datoen. Det følger med litt planlegging, siden vi skal føde på St. Olavs.

På torsdag kveld var vi på omvisning på Nyfødt intensiven. Lillebror blir tatt med dit etter fødselen, siden han mest sansynlig må ha litt blod etter han er født også. Der var det veldig fint.