fredag 29. juni 2012

Hjem i helga

Først vil jeg takk alle som følger med på bloggen og legger igjen masse koslige hilsninger:) Kjempekoselig!!

24+2 uker i dag :)))


I dag får vi reise hjem en tur. Jippi!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Snuppa hjemme hadde danset rundt i dag tidlig da hun fikk høre at jeg kommer hjem i kveld, og sunget "maaaaaammmmmaaaaaaa, mammmmmaaaaaaaa". Gosj så søt <3 <3 <3

Lillebror fikk 2. blodtransfusjon i går, og alt gikk etter planen. Legene var veldig fornøyde!
Han fikk hele 30 ml blod.
Og målingene av hastigheten på blodgjennomstrømningen i dag, var på rundt 30 cm/s. HELT normalt:))
På onsdag, dagen i mellom blodtransfusjonene, var den oppe på 54cm/s igjen. Så den øker fordt den første stunden!
Men nå skal han ikke ha mere blod før på tirsdag, siden han fikk hele 30 ml i går.

Under kan du se tabellen de bruker, når de vurderer blodgjennomstrømningen.

tirsdag 26. juni 2012

Første blodtransfusjon er unnagjort

I dag fikk lillebror sin første blodoverføring. Og det gikk veldig bra:)
Legene var veldig glade for at de startet i dag, for lillebror var litt mere anemisk enn de hadde trodd faktisk. Han hadde lavere blodprosent enn målingene av blodgjennomstrømningen i årene i hodet tilsa.
Når foster blir anemiske, så blir blodet tynnere og det strømmer fortere. De måler strømmninger i cm/s. Lillebrors målinger var litt over grensen i går.

I går ble jeg lagt inn på Observasjonsposten for gravide på St. Olavs.
Jeg var planlagt som nr 2 for blodtransfusjon i dag, men plutselig kom jordmor inn og sa at vi skulle tas først. Ikke meg imot!! Jo før, jo bedre.
Jeg ble kjørt bort til Nasjonalt senter for fostermedisin og inn på rommet der transfusjonene blir gjort.
Der lå jeg på en god seng med masse puter. Fikk smertestillende så jeg ble trøtt og litt susete. Jeg tåler INGENTING ;) Hehe!! En Pinex Forte er nok til å slå meg ut!
Det var tre overleger, to jordmødre og en sykepleier til å assistere, tre person til å ta imot prøver av blodet fra navlestrengen og til å analysere. Fullt hus altså!

Lillebror var veldig aktiv da de skulle starte. Han lå og sparket i navlesnoren, så de til slutt måtte le litt :)
Plutselig var kysten klar og legen stakk nåla inn. Jeg kjente kun et lite stikk. Som å få ei sprøyte i magen. Så litt trykk da han førte nåla inn. Jeg var godt pakket inn, slik at alt skulle være sterilt, så jeg så ingenting. Like greit egentlit!! Men mannen min så alt. Han så nåla var ca 20 cm og syyyl tynn. Selve overføringen tok 5-8 minutter.
Kort tid etterpå målte de igjen hastigheten på blodgjennomstrømningen i årene i hodet. De var alt da nede på normalen igjen. MEN de går fort opp igjen nå i starten, så det blir hyppige transfusjoner i starten. Neste er alt på torsdag.
Det vondeste med alt var å få veneflonen :p Hehe!!



Her er bilde av magen etter inngrepet. Et bitte lite nålstikk. Og veldig gul!




Nå ligger vi her på rommet med pc'en, strikking, tv og blader. Tiden kan bli lang så man får prøve å underholde seg selv;) Mannen ligger på en "divan" ved siden av meg <3

torsdag 21. juni 2012

Tøffe tak

Jeg må innrømme at det er ikke bare lett dette her. Jeg tok det ganske bra med en gang, at målingene er på grensen og at lillebror må få blodoverføring.
Men tankene har svirret de siste dagene!
Og jeg kjenner konstant etter liv! I går syntes jeg han var roligere enn han pleier og da ble jeg ganske urolig. Tenkte på det nesten konstant! Men vil ikke si noe særlig til de rundt meg. De er jo bekymret nok som det er tenker jeg.
Men i dag var jeg hos jordmor på sykehuset for å få akupunktur. Og jeg ba henne om å lytte med det samme. Hjertelyden var sterk og fin :))) Og mens jeg satt med akupunkturen, var lillebror veldig aktiv :)) Så nå er det litt lettere. Jeg skal klare å slappe av i noen dager til hvertfall (så lenge jeg kjenner normalt med liv fra han selvfølgelig).

Jeg fikk akupunktur for tette bihuler og nese også i dag, så da ble det mange nåler. Jeg så ut som ei nålpute ;) Hihi!!


onsdag 20. juni 2012

Susann og lillebror har nådd en liten milepæl

Phju...vi nådde uke 23. Det var et lite mål! Nå må lillebror bare holde ut til tirsdag, så skal han få litt hjelp!!

Fra 23 uker og 0 dager til 23 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 500 g
CRL: 20 cm
Full lengde: 28 cm


OM BARNETFosteret er i begynnelsen av denne uken 21 uker gammelt. Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen.

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Er det en spesiell sang eller en liten historie dere har fortalt fosteret flere ganger under svangerskapet, vil barnet sannsynligvis foretrekke og bli beroliget av denne etter fødselen.

Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene.

Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere.


mandag 18. juni 2012

Susann på kontroll i uke 22+5

I dag var vi på kontroll igjen. Denne gangen var ikke resultatene så bra desverre. Målingene av hastigheten på blodgjennomstrømningen i hodet var i grenseland.
En overlege målte først. Så kom en overlege nr 2. De var enige om at verdiene var på grensen. Så de snakket med sjefen (på Nasjonalt senter for fostermedisin) og han kom for å se. Han ville gjøre seg kjent med anatomien i livmora. For det har mye å si for hvordan en blodoverføring vil bli. Så....det blir mest sansynlig blodoverføring neste tirsdag.
Jeg spurte han om det var trygt å vente en hel uke og han sa at etter hans erfaring og vurdering, var det det beste. Hver uke teller!! Han har drevet med dette i snart 25 år, så vi stoler på dette.
Han sa også at han viste om vår historie og hvordan det hadde gått sist, så nå skulle det gå bra!!
Vi føler oss godt ivaretatt.
Selvfølgelig er det mange tanker, men jeg er ganske rolig. Enda....
Vi må nok forberede oss på en prematur liten prins. Men det skal gå bra! De er så flinke nå!

Jeg legges inn på mandag, får blodoverføring på tirsdag og hjem på onsdag.
Blodoverføringen skjer med lokalbedøvelse, ultralydveiledet inn gjennom magen og inn i navlesnoren. Og jeg har, heldigvis, ingen faktorer som gjør dette vanskelig. Morkaka ligger foran, noe som gjør det mye lettere. Da kan de stikke så og si rett inn. Og det at jeg ikke er alt for tykk gjør det lettere. Fett gjør det visst vanskeligere å se med ultralyd. Vi tar med oss alt som er positivt!! :)

Nå er jeg utrolig glad for at jeg kjenner liv hver dag! Det gjør meg tryggere!! Jeg takker lillebror for alle små betryggende dult <3 <3

lørdag 9. juni 2012

Uke 21

Det er moro å følge med på hva som skjer der inne:)

Fra 21 uker og 0 dager til 21 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 400 g
CRL: 17,5 cm
Full lengde: 26 cm

OM BARNETFosteret er i begynnelsen av denne uken 19 uker gammelt. Det er svært aktivt og har fremdeles god plass i livmoren. Du kjenner sannsynligvis mange av bevegelsene, men ikke alle. Nå som fosteret kan sove, vil det sakte men sikkert få rutiner rundt dette. Men ikke forvent at de passer overens med dine egne. Både fostre og små barn har en tendens til å bestemme døgnrytmen selv. Du oppdager gjerne at fosteret er aktivt når du legger deg.

Selv om fosteret har vokst mye, er det svært tynt og spinkelt ettersom fettlaget ikke er særlig tykt ennå. Fosteret fortsetter å gjøre pusteøvelser hvor det trekker fostervann inn i lungene og ”puster” det ut igjen. Fordi det er fullstendig omsluttet av fostervann, er barnets bevegelser mye mer delikate og flytende enn etter fødselen når tyngdekraften gjør enkelte bevegelser umulige fordi musklene ikke er sterke nok. Derfor kan barnet virke litt klumsete og ukoordinert den første tiden. I livmoren kan barnet derimot boltre seg fritt med både kollbøtter, boksing og harde spark.



torsdag 7. juni 2012

Lyseblått

Jeg tenker ofte, at hvis neste kontroll går bra DA skal jeg kjøpe noe til lillebror...

Dette var det første jeg kjøpte






mandag 4. juni 2012

Kontroll uke 20+5

Nok en kontroll er unnagjort og vi er vel hjemme på hedmarken igjen.



Lillebror var superaktiv, så det var vanskelig for legen å få målt hastigheten på blodgjennomstrøminingen i hodet. Hun fikk målinger som var på grensen. Jeg ble litt redd.... Legen ville vente en liten stund og så ta en ny ultralyd. For å være sikker på resultatene.

Da vi satt og ventet på neste time, svirret tankene og jeg ble helt varm i kroppen. Tenkte på Leah. Hun som gleder seg sååå utrolig mye til å få en lillebror. Dette må ikke gå galt!!! Det verste ville da være sorgen hun ville få.
Heldigvis var hun så lita da vi mistet Tuva, at hun ikke skjønte hva som skjedde. Mamma hadde bare hatt en stor kul på magen. Hun skal få vite alt når hun blir så stor at hun skjønner. Vi har mange bilder av Tuva i stua og på soverommet. Hun er nok bare en baby på et bilde for Leah. Og når vi besøker grava til Tuva, tenner lys og steller der, så skjønner hun ikke sammenhengen. Like så greit enda...

Etter blodprøver og samtale med fødselslege, var vi inne til ultralyd igjen. Lillebror var mye roliger og legen fikk fine målinger med en gang. OG... de var helt perfekte :)))))
Ny kontroll igjen om to uker.
Neste mål er 23 uker.....

lørdag 2. juni 2012

Susann's voksende mage

Her er min mage med noen ukers mellomrom:)



I morgen reiser vi på nytt oppover til Trondheim. Ny kontroll på mandag. Det er alltid spennende! Håper alt er stabilt!!!!!

fredag 1. juni 2012

Bekkenløsning

Jeg har i mine to siste svangerskap hatt bekkenløsning. Med Tuva var det skikkelig ille. Lå mye og gikk litt med krykker. Jeg pleide å si, at jeg kunne tåle alt, mye smerte, bare jeg fikk en frisk baby.... Egentlig en rar ting å si, når jeg tenker tilbake. Jeg klarte det jo, men jeg fikk ingen frisk baby :((( Jeg er utrolig glad vi ikke vet hva fremtiden bringer!!

Det kjennes desverre ut som jeg ikke slipper unna denne gangen heller:( Det er ikke så ille enda, bare jeg er flink til IKKE å løfte og bære tungt. Leah blir litt sint for det av og til ;) Men jeg må bare være streng med meg selv!
I dag startet jeg akupunktur-behandling mot bekkenplagene. Har fått det i de to siste svangerskapene og.
Akupunkturen får jeg av jordmor på sykehuset. Det var en litt rar og uggen følelse å gå i de samme gangene igjen. Sist jeg var der, var da jeg mistet Tuva. Minnene kom strømmende på! Jeg er litt stolt av meg selv at jeg klarte det, uten å bryte sammen.
Jordmora lurte også på hvor lenge det var siden sist. Hun syntes ikke det var så lenge siden. Jeg fortalte hvordan det hadde gått og hun koblet fort. Alle har hørt om hva som skjedde. Synes det er like greit. Så jeg slipper å legge ut om alt hver gang.
Så...da blir det akupunktur en gang i uke og fysioterapeut fra neste uke. Så håper jeg bekkenløsningen holder seg i sjakk!!


Jeg sitter nå forresten og kjenner at lillebror dulter meg litt i magen <3 <3