Kunstforening
En kunstforening eller et kunstlag er en frivillig organisasjon som har som formål å formidle kunst til innbyggerne og øke interessen for billedkunst og kunsthåndverk.
Drift og organisasjonsform
[rediger | rediger kilde]Kunstforeninger arrangerer utstillinger med billedkunst og kunsthåndverk. I tillegg holder de ofte kunstfaglige foredrag og kurs, og driver med formidling av kunst til barn og unge. Alle som ønsker, kan bli medlem i en kunstforening ved å betale en medlemskontingent. Kunstforeningene ledes av et styre, som velges av medlemmene på årsmøtet. Driften er i hovedsak basert på frivillig arbeid, men rundt 20 av kunstforeningene i Norge har ansatte.
Mange kunstforeninger tar et spesielt ansvar for å gi utstillingsmuligheter til lokale og regionale kunstnere. Kunstforeningene kan også være et springbrett for unge, uetablerte kunstnere – mange kjente norske kunstnere har i årenes løp debutert i en kunstforening. De større kunstforeningene viser primært utstillinger av anerkjente norske og internasjonale samtidskunstnere. De siste årene har noen av de større kunstforeningene skiftet navn til kunsthall, men de er fortsatt organisert som kunstforeninger. Kunsthaller produserer og kuraterer i større grad egne utstillinger, og de er ofte mer internasjonalt rettet.
Felles for alle kunstforeningene og kunstlagene, store som små, er at de har en ikke-kommersiell drift. Ønsket om å formidle kunst ligger til grunn, ikke å tjene penger. Eventuelle inntekter og overskudd fra salg av kunst, brukes til å vise utstillinger med mindre salgspotensial, eller til å kjøpe inn kunst til egne kunstsamlinger.
Mange kunstforeninger mottar støtte fra kommune og fylkeskommune, i tillegg til at en håndfull får driftsstøtte fra staten. Andre kunstforeninger mottar ikke faste offentlige tilskudd, og må basere driften på medlemskontingent, prosjektmidler, dugnadsarbeid, eventuelle sponsormidler og salgsinntekter fra utstillinger. Noen eier egne utstillingslokaler, noen har gratis lokaler fra kommunen, mens andre leier utstillingslokaler i kulturhus, museum o.a.
Kunstforeningene er en viktig del av grunnmuren i kunstformidlingen i Norge. Mange steder i landet er langt til nærmeste kunstmuseum, og en stor del av publikum får derfor sitt første møte med den visuelle kunsten i en kunstforening.
De fleste av kunstforeningene og kunstlagene i Norge er medlemmer i paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger. Samlet har de 170 medlemsforeningene om lag 30 000 medlemmer. Rundt 600 000 publikummere besøker årlig de vel 1000 utstillingene som arrangeres i kunstforeningene[1]. Kunstforeiningane i Nordland, Troms og Finnmark er i tillegg organiserte i organisasjonen Se kunst i Nord-Norge.
Historikk
[rediger | rediger kilde]De første kunstforeningene i Norge ble stiftet på 1830-tallet, etter inspirasjon fra kunstforeningene i Tyskland. Det var den norske kunstneren J. C. Dahl som brakte ideen om kunstforeninger med seg hjem til Norge, etter å ha sett oppblomstringen av kunstforeninger i Tyskland. Dahls iver var en avgjørende faktor for opprettelsen av landets første kunstforeninger; Christiania Kunstforening (nå Oslo Kunstforening) i 1836 og Bergens Kunstforening (nå Bergen Kunsthall) i 1838. Til sammenligning ble det første offentlige visningsstedet for kunst, Nasjonalgalleriet, først opprettet i 1842.
I vedtektene til de første norske kunstforeningene het det at de hadde som formål å vekke kjærlighet for billedkunst, og arbeide for å fremme norsk kunst. Medlemmene betalte kontingent, arrangerte utstillinger og medlemslotteri. Kunstforeningene var åpne for alle som ønsket medlemskap.
I perioden 1836–1900 ble det etablert kunstforeninger i de fleste gamle og store norske byene; Trondhjems Kunstforening (1845), Stavanger Kunstforening (1865), Drammen Kunstforening (1867), Arendal Kunstforening (1873), Fredrikstad Kunstforening (1875), Christianssands Kunstforening (1881, nå Kristiansand Kunsthall) og Kristiansund Kunstforening (1883). På begynnelsen av 1900-tallet og frem til krigsutbruddet i 1940 fortsetter denne utviklingen med nye kunstforeninger som Aalesunds Kunstforening (1906), Skiens Kunstforening (1910), Haugesund Kunstforening (1913) og Tromsø Kunstforening (1924). Ofte var kunstnere og borgerskapet i byene sentrale i stiftelsen av kunstforeningene. Utover på 1940–50-tallet blir det også etablert kunstforeninger i mange av de mindre byene. Det aller første kunstlaget i Bygde-Norge ble etablert i Volda allerede i 1937. På slutten av 1960-tallet ser man starten på det som skal bli en kunstforeningsboom på 1970- og 1980-tallet – i disse to tiårene dukker det stadig opp nye kunstforeninger, de aller fleste av disse på mindre tettsteder i distriktene. Initiativet til disse kom ofte fra lokale kunstnere og andre kunstinteresserte innbyggere. Utover på 1990- og 2000-tallet avtar tilveksten av nye kunstforeninger, men det blir fortsatt etablert nye kunstforeninger i Norge.
Flere kunstforeninger har over tid bygget opp store kunstsamlinger. Enkelte av disse kunstsamlingene utgjorde senere grunnlaget for opprettelsen av regionale kunstmuseer som Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Stavanger Kunstmuseum.
Det har skjedd mye fra de første kunstforeningene ble etablert på 1830-tallet og frem til våre dager, men hovedmålet for kunstforeningene har hele tiden vært å vise kunst til publikum.
Kunstforeninger i Norge
[rediger | rediger kilde]Det er kunstforeninger i mange norske byer og tettsteder. Listen viser 135 kunstforeninger og kunstlag sortert etter stiftelsessår.[2]
Kunstforening/kunstlag | Stiftelsesår |
Christiania Kunstforening (no Oslo Kunstforening) | 1836 |
Bergens Kunstforening (no Bergen Kunsthall) | 1838 |
Trondhjems Kunstforening | 1845 |
Stavanger Kunstforening (no Kunsthall Stavanger) | 1865 |
Drammen Kunstforening | 1867 |
Arendal Kunstforening | 1873 |
Fredrikstad Kunstforening | 1875 |
Larvik Kunstforening | 1880 |
Christianssands Kunstforening (no Kristiansand Kunsthall) | 1881 |
Kristiansund Kunstforening | 1883 |
Aalesunds Kunstforening | 1906 |
Skiens Kunstforening | 1910 |
Haugesund Kunstforening | 1913 |
Tromsø Kunstforening | 1924 |
Sarpsborg Kunstforening | 1931 |
Sandefjord Kunstforening | 1933 |
Kragerø Kunstforening | 1935 |
Volda kunstlag (no Volda og Ørsta kunstlag) | 1937 |
Mandal Kunstforening | 1939 |
Ørsta Kunstlag (no Volda og Ørsta kunstlag) | 1941 |
Horten og Borre Kunstforening | 1941 |
Gjøvik Kunstforening | 1944 |
Moss Kunstforening | 1944 |
Ulstein Kunstlag | 1944 |
Bodø Kunstforening | 1945 |
Halden Kunstforening | 1946 |
Namsos Kunstforening | 1946 |
Elverum Kunstforening | 1947 |
Hamar Kunstforening | 1947 |
Oppdal Kunstlag | 1947 |
Narvik Kunstforening | 1948 |
Farsund Kunstforening | 1952 |
Modum Kunstforening | 1952 |
Voss Kunstlag | 1952 |
Heimdal Kunstforening | 1953 |
Bryne Kunstforening | 1955 |
Drøbak Kunstforening | 1955 |
Sandnes Kunstforening | 1955 |
Porsgrunn Kunstforening (no Kunsthall Grenland) | 1957 |
Kongsberg Kunstforening | 1961 |
Vadsø Kunstforening | 1966 |
Alta kunstforening | 1967 |
Hammerfest Kunstforening | 1967 |
Odda Kunstforening | 1968 |
Mosjøen Kunstforening | 1968 |
Rana Kunstforening | 1968 |
Seljord Kunstforening | 1968 |
Ski Kunstforening | 1968 |
Harstad Kunstforening | 1969 |
Asker kunstforening | 1970 |
Nittedal Kunstforening | 1970 |
Valdres Kunstforening | 1970 |
Ål Kunstforening | 1970 |
Hadsel Kunstforening | 1971 |
Svolvær Kunstforening | 1971 |
Ås Kunstforening | 1971 |
Lørenskog kunstforening | 1972 |
Nesodden Kunstforening | 1972 |
Ullensaker kunstforening | 1973 |
Grimstad Kunstforening | 1974 |
Orkdal Kunstforening | 1974 |
Røros Kunstlag | 1974 |
Sunnfjord Kunstlag | 1975 |
Ørland/Bjugn Kunstforening | 1975 |
Rakkestad kunstforening | 1976 |
Steinkjer Kunstforening | 1976 |
Vestvågøy Kunstforening | 1976 |
Gran Kunstforening | 1977 |
Herøy Kunstlag | 1977 |
Kvam Kunstlag | 1977 |
Levanger kunstforening | 1977 |
Hjelmeland Kunstlag | 1978 |
Kongsvinger Kunstforening | 1978 |
Nøtterøy Kunstforum | 1978 |
Ryfylke Kunstlag | 1978 |
Aurskog-Høland Kunstforening | 1979 |
Fet Kunstforening | 1979 |
Høyanger Kunstlag | 1979 |
Rælingen kunstforening | 1979 |
Saltdal Kunstforening | 1979 |
Vestby Kunstforening | 1979 |
Vindafjord Kunstlag | 1979 |
Groruddalen Kunstforening | 1980 |
Nes Kunstforening | 1980 |
Skaun Kunstforening | 1980 |
Søgne Kunstlag | 1980 |
Østensjø Kunstforening | 1980 |
Lillesand Kunstforening | 1981 |
Oppegård Kunstforening | 1981 |
Rissa Kunstforening | 1981 |
Haram Kunstlag | 1982 |
Trysil Kunstforening | 1982 |
Karmøy Kunstforening | 1983 |
Åsnes Kunstforening | 1983 |
Aukra Kunstlag | 1984 |
Enebakk Kunstforening | 1984 |
Tingvoll Kunstlag | 1984 |
Eidsberg Kunstforening | 1985 |
Luster Kunstlag | 1985 |
Melhus Kunstforening | 1985 |
Måløy Kunstlag | 1985 |
Neadalen Kunstforening | 1985 |
AKFO | 1987 |
Kunstforeningen Verdens Ende | 1987 |
Råde Kunstforening | 1987 |
Skedsmo Kunstforening | 1987 |
Lier Kunstforening | 1988 |
Stjørdal Kunstforening | 1988 |
Balestrand Kunstlag | 1989 |
Gol Kunstforening | 1990 |
Suldal Kunstlag | 1990 |
Tysvær Kunstlag | 1990 |
Rennesøy Kunstlag | 1992 |
Sør-Odal Kunstforening | 1992 |
Tynset Kunstlag | 1994 |
Aure Kunstlag | 1995 |
Flå Kunstforening | 1995 |
Hurum Kunstlag | 1995 |
Meråker Kunstforening | 1995 |
Bømlo Kunstlag | 1996 |
Stord Kunstlag | 1996 |
Sykkylven Kunstlag | 1996 |
Tinn kunstforening | 1996 |
Kviteseid Kunstforening | 1998 |
Nedre Eiker Kunstforening | 1999 |
Sørum Kunstforening | 2000 |
Øksnes Kunstforening | 2001 |
Åsane Kunstforening | 2001 |
Hvaler Kunstforening | 2002 |
Solund Kunstlag | 2002 |
Dovre og Lesja kunstforening | 2009 |
Kjøllefjord Kunstforening | 2010 |
Osterøy Kunstlag | 2010 |
Austevoll kunstforening | 2013 |
Frøya kunstforening | 2013 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.kunstforeninger.no: Medlemsundersøkelse gjennomført av Perduco i 2011 Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Stiftingsårstallene er hentet fra Brønnøysundregistrene: http://www.brreg.no/