Hopp til innhold

Kunstforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kunstforening eller et kunstlag er en frivillig organisasjon som har som formål å formidle kunst til innbyggerne og øke interessen for billedkunst og kunsthåndverk.

Drift og organisasjonsform

[rediger | rediger kilde]

Kunstforeninger arrangerer utstillinger med billedkunst og kunsthåndverk. I tillegg holder de ofte kunstfaglige foredrag og kurs, og driver med formidling av kunst til barn og unge. Alle som ønsker, kan bli medlem i en kunstforening ved å betale en medlemskontingent. Kunstforeningene ledes av et styre, som velges av medlemmene på årsmøtet. Driften er i hovedsak basert på frivillig arbeid, men rundt 20 av kunstforeningene i Norge har ansatte.

Mange kunstforeninger tar et spesielt ansvar for å gi utstillingsmuligheter til lokale og regionale kunstnere. Kunstforeningene kan også være et springbrett for unge, uetablerte kunstnere – mange kjente norske kunstnere har i årenes løp debutert i en kunstforening. De større kunstforeningene viser primært utstillinger av anerkjente norske og internasjonale samtidskunstnere. De siste årene har noen av de større kunstforeningene skiftet navn til kunsthall, men de er fortsatt organisert som kunstforeninger. Kunsthaller produserer og kuraterer i større grad egne utstillinger, og de er ofte mer internasjonalt rettet.

Felles for alle kunstforeningene og kunstlagene, store som små, er at de har en ikke-kommersiell drift. Ønsket om å formidle kunst ligger til grunn, ikke å tjene penger. Eventuelle inntekter og overskudd fra salg av kunst, brukes til å vise utstillinger med mindre salgspotensial, eller til å kjøpe inn kunst til egne kunstsamlinger.

Mange kunstforeninger mottar støtte fra kommune og fylkeskommune, i tillegg til at en håndfull får driftsstøtte fra staten. Andre kunstforeninger mottar ikke faste offentlige tilskudd, og må basere driften på medlemskontingent, prosjektmidler, dugnadsarbeid, eventuelle sponsormidler og salgsinntekter fra utstillinger. Noen eier egne utstillingslokaler, noen har gratis lokaler fra kommunen, mens andre leier utstillingslokaler i kulturhus, museum o.a.

Kunstforeningene er en viktig del av grunnmuren i kunstformidlingen i Norge. Mange steder i landet er langt til nærmeste kunstmuseum, og en stor del av publikum får derfor sitt første møte med den visuelle kunsten i en kunstforening.

De fleste av kunstforeningene og kunstlagene i Norge er medlemmer i paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger. Samlet har de 170 medlemsforeningene om lag 30 000 medlemmer. Rundt 600 000 publikummere besøker årlig de vel 1000 utstillingene som arrangeres i kunstforeningene[1]. Kunstforeiningane i Nordland, Troms og Finnmark er i tillegg organiserte i organisasjonen Se kunst i Nord-Norge.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

De første kunstforeningene i Norge ble stiftet på 1830-tallet, etter inspirasjon fra kunstforeningene i Tyskland. Det var den norske kunstneren J. C. Dahl som brakte ideen om kunstforeninger med seg hjem til Norge, etter å ha sett oppblomstringen av kunstforeninger i Tyskland. Dahls iver var en avgjørende faktor for opprettelsen av landets første kunstforeninger; Christiania Kunstforening (nå Oslo Kunstforening) i 1836 og Bergens Kunstforening (nå Bergen Kunsthall) i 1838. Til sammenligning ble det første offentlige visningsstedet for kunst, Nasjonalgalleriet, først opprettet i 1842.

I vedtektene til de første norske kunstforeningene het det at de hadde som formål å vekke kjærlighet for billedkunst, og arbeide for å fremme norsk kunst. Medlemmene betalte kontingent, arrangerte utstillinger og medlemslotteri. Kunstforeningene var åpne for alle som ønsket medlemskap.

I perioden 1836–1900 ble det etablert kunstforeninger i de fleste gamle og store norske byene; Trondhjems Kunstforening (1845), Stavanger Kunstforening (1865), Drammen Kunstforening (1867), Arendal Kunstforening (1873), Fredrikstad Kunstforening (1875), Christianssands Kunstforening (1881, nå Kristiansand Kunsthall) og Kristiansund Kunstforening (1883). På begynnelsen av 1900-tallet og frem til krigsutbruddet i 1940 fortsetter denne utviklingen med nye kunstforeninger som Aalesunds Kunstforening (1906), Skiens Kunstforening (1910), Haugesund Kunstforening (1913) og Tromsø Kunstforening (1924). Ofte var kunstnere og borgerskapet i byene sentrale i stiftelsen av kunstforeningene. Utover på 1940–50-tallet blir det også etablert kunstforeninger i mange av de mindre byene. Det aller første kunstlaget i Bygde-Norge ble etablert i Volda allerede i 1937. På slutten av 1960-tallet ser man starten på det som skal bli en kunstforeningsboom på 1970- og 1980-tallet – i disse to tiårene dukker det stadig opp nye kunstforeninger, de aller fleste av disse på mindre tettsteder i distriktene. Initiativet til disse kom ofte fra lokale kunstnere og andre kunstinteresserte innbyggere. Utover på 1990- og 2000-tallet avtar tilveksten av nye kunstforeninger, men det blir fortsatt etablert nye kunstforeninger i Norge.

Flere kunstforeninger har over tid bygget opp store kunstsamlinger. Enkelte av disse kunstsamlingene utgjorde senere grunnlaget for opprettelsen av regionale kunstmuseer som Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Stavanger Kunstmuseum.

Det har skjedd mye fra de første kunstforeningene ble etablert på 1830-tallet og frem til våre dager, men hovedmålet for kunstforeningene har hele tiden vært å vise kunst til publikum. 

Kunstforeninger i Norge

[rediger | rediger kilde]

Det er kunstforeninger i mange norske byer og tettsteder. Listen viser 135 kunstforeninger og kunstlag sortert etter stiftelsessår.[2]

Kunstforening/kunstlag Stiftelsesår
Christiania Kunstforening (no Oslo Kunstforening) 1836
Bergens Kunstforening (no Bergen Kunsthall) 1838
Trondhjems Kunstforening 1845
Stavanger Kunstforening (no Kunsthall Stavanger) 1865
Drammen Kunstforening 1867
Arendal Kunstforening 1873
Fredrikstad Kunstforening 1875
Larvik Kunstforening 1880
Christianssands Kunstforening (no Kristiansand Kunsthall) 1881
Kristiansund Kunstforening 1883
Aalesunds Kunstforening 1906
Skiens Kunstforening 1910
Haugesund Kunstforening 1913
Tromsø Kunstforening 1924
Sarpsborg Kunstforening 1931
Sandefjord Kunstforening 1933
Kragerø Kunstforening 1935
Volda kunstlag (no Volda og Ørsta kunstlag) 1937
Mandal Kunstforening 1939
Ørsta Kunstlag (no Volda og Ørsta kunstlag) 1941
Horten og Borre Kunstforening 1941
Gjøvik Kunstforening 1944
Moss Kunstforening 1944
Ulstein Kunstlag 1944
Bodø Kunstforening 1945
Halden Kunstforening 1946
Namsos Kunstforening 1946
Elverum Kunstforening 1947
Hamar Kunstforening 1947
Oppdal Kunstlag 1947
Narvik Kunstforening 1948
Farsund Kunstforening 1952
Modum Kunstforening 1952
Voss Kunstlag 1952
Heimdal Kunstforening 1953
Bryne Kunstforening 1955
Drøbak Kunstforening 1955
Sandnes Kunstforening 1955
Porsgrunn Kunstforening (no Kunsthall Grenland) 1957
Kongsberg Kunstforening 1961
Vadsø Kunstforening 1966
Alta kunstforening 1967
Hammerfest Kunstforening 1967
Odda Kunstforening 1968
Mosjøen Kunstforening 1968
Rana Kunstforening 1968
Seljord Kunstforening 1968
Ski Kunstforening 1968
Harstad Kunstforening 1969
Asker kunstforening 1970
Nittedal Kunstforening 1970
Valdres Kunstforening 1970
Ål Kunstforening 1970
Hadsel Kunstforening 1971
Svolvær Kunstforening 1971
Ås Kunstforening 1971
Lørenskog kunstforening 1972
Nesodden Kunstforening 1972
Ullensaker kunstforening 1973
Grimstad Kunstforening 1974
Orkdal Kunstforening 1974
Røros Kunstlag 1974
Sunnfjord Kunstlag 1975
Ørland/Bjugn Kunstforening 1975
Rakkestad kunstforening 1976
Steinkjer Kunstforening 1976
Vestvågøy Kunstforening 1976
Gran Kunstforening 1977
Herøy Kunstlag 1977
Kvam Kunstlag 1977
Levanger kunstforening 1977
Hjelmeland Kunstlag 1978
Kongsvinger Kunstforening 1978
Nøtterøy Kunstforum 1978
Ryfylke Kunstlag 1978
Aurskog-Høland Kunstforening 1979
Fet Kunstforening 1979
Høyanger Kunstlag 1979
Rælingen kunstforening 1979
Saltdal Kunstforening 1979
Vestby Kunstforening 1979
Vindafjord Kunstlag 1979
Groruddalen Kunstforening 1980
Nes Kunstforening 1980
Skaun Kunstforening 1980
Søgne Kunstlag 1980
Østensjø Kunstforening 1980
Lillesand Kunstforening 1981
Oppegård Kunstforening 1981
Rissa Kunstforening 1981
Haram Kunstlag 1982
Trysil Kunstforening 1982
Karmøy Kunstforening 1983
Åsnes Kunstforening 1983
Aukra Kunstlag 1984
Enebakk Kunstforening 1984
Tingvoll Kunstlag 1984
Eidsberg Kunstforening 1985
Luster Kunstlag 1985
Melhus Kunstforening 1985
Måløy Kunstlag 1985
Neadalen Kunstforening 1985
AKFO 1987
Kunstforeningen Verdens Ende 1987
Råde Kunstforening 1987
Skedsmo Kunstforening 1987
Lier Kunstforening 1988
Stjørdal Kunstforening 1988
Balestrand Kunstlag 1989
Gol Kunstforening 1990
Suldal Kunstlag 1990
Tysvær Kunstlag 1990
Rennesøy Kunstlag 1992
Sør-Odal Kunstforening 1992
Tynset Kunstlag 1994
Aure Kunstlag 1995
Flå Kunstforening 1995
Hurum Kunstlag 1995
Meråker Kunstforening 1995
Bømlo Kunstlag 1996
Stord Kunstlag 1996
Sykkylven Kunstlag 1996
Tinn kunstforening 1996
Kviteseid Kunstforening 1998
Nedre Eiker Kunstforening 1999
Sørum Kunstforening 2000
Øksnes Kunstforening 2001
Åsane Kunstforening 2001
Hvaler Kunstforening 2002
Solund Kunstlag 2002
Dovre og Lesja kunstforening 2009
Kjøllefjord Kunstforening 2010
Osterøy Kunstlag 2010
Austevoll kunstforening 2013
Frøya kunstforening 2013

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.kunstforeninger.no: Medlemsundersøkelse gjennomført av Perduco i 2011 Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Stiftingsårstallene er hentet fra Brønnøysundregistrene: http://www.brreg.no/