Christiane Taubira

Christiane Taubira
Født	2. feb. 1952 (72 år); Cayenne
Beskjeftigelse	Politiker, samfunnsøkonom, skribent
Embete	Frankrikes justisminister (2014–2016); parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, French Guiana's 1st constituency, 1993–1997); conseiller régional de la Guyane (Regional Council of French Guiana, 2010–2012); parlamentsmedlem i Frankrike (11th legislature of the Fifth French Republic, French Guiana's 1st constituency, 1997–2002); parlamentsmedlem i Frankrike (12th legislature of the Fifth French Republic, French Guiana's 1st constituency, 2002–2007); parlamentsmedlem i Frankrike (13th legislature of the Fifth French Republic, French Guiana's 1st constituency, 2007–2012); Medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Frankrike, 1994–1999); Frankrikes justisminister (2014–2014); Frankrikes justisminister (2012–2014); Frankrikes justisminister (2012–2012) ;
Utdannet ved	Université Panthéon-Assas; Université Paris-Sorbonne; Université Pierre-et-Marie-Curie
Ektefelle	Roland Delannon (1987–2002) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)	Roland Delannon (1978–2002)
Søsken	Jean-Marie Taubira
Parti	Walwari; Parti radical de gauche; mouvement guyanais de décolonisation
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (2015); Jean-Zay Award (2014); Q131154854 (2020)
	Signatur
	Christiane Taubira på Commons

Christiane Taubira (født 2. februar 1952 i Cayenne i Fransk Guyana) er en fransk politiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Taubira ble født i Fransk Guyana som datter av en sykepleier, som oppdro henne og hennes ti søsken alene.^[8] Taubira studerte ved Université Panthéon-Assas i Paris.

Politiker

Taubira var medlem av Frankrikes nasjonalforsamling 1993-2002 og av Europaparlamentet 1994-1999. Hun tilhører Fransk Guyanas uavhengige parti Walwari, som hun var med på å grunnlegge i 1993. Partiet er alliert med Parti Radical de Gauche og Tabubira var dette partiets kandidat i presidentvalget i 2002.

Hun ble 15. mai 2012 justisminister i regjeringen Ayrault under president François Hollande. Hun beholdt sitt embete etter regjeringsomdannelsen våren 2014 da regjeringen Valls tiltrådte og også i regjeringen Valls II som tiltrådte i august 2014. Den 27. januar 2016 fratrådte hun fra embetet etter en konflikt med president Hollande gjeldende behandlingen av franske borgere som var blitt dømt for terrorisme.^[9]

Bøker

(fransk) L'Esclavage raconté à ma fille, Paris, Bibliophane, coll. « Les mots à coeur », 2002 (réimpr. 2006), 165 p. (ISBN 2-86970-064-4 et 2-86970-122-5).
(fransk) Codes noirs : de l'esclavage aux abolitions, Paris, Dalloz, coll. « A savoir », 2006, 150 p. (ISBN 2-247-06857-X) (introduction).
(fransk) Rendez-vous avec la République, Paris, La Découverte, coll. « Cahiers libres », 2006, 195 p. (ISBN 978-2-7071-5091-2).
(fransk) Égalité pour les exclus : le politique face à l’histoire et à la mémoire coloniales, Paris, Temps Présent, 2009, 93 p. (ISBN 978-2-916842-01-1).
(fransk) Mes météores : combats politiques au long cours, Paris, Flammarion, 2012, 551 p. (ISBN 978-2-08-127895-0).
(fransk) Paroles de liberté, Paris, Flammarion, coll. " Café Voltaire ", 2014, 138 p. (ISBN 978-2-08-133688-9).
(fransk) Murmures à la jeunesse, 2016.

Referanser

^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029453, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=christiane;n=taubira^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Sycomore, oppført som Christiane Taubira-Delannon, Sycomore-ID 6964, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.femmeactuelle.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2015-7173^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Clea Caulcutt (13. januar 2022). «The end of the French left». politico.eu. Besøkt 20. januar 2022. «She is one of 11 siblings who was raised by a single mother in the overseas region of French Guiana.»
^ «French Justice Minister Christiane Taubira resigns after terror law row - France 24». France 24 (på engelsk). 27. januar 2016. Besøkt 8. mai 2016.

Eksterne lenker

(en) Christiane Taubira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Christiane Taubira – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Christiane Taubira på Facebook
Christiane Taubira på Tumblr
Christiane Taubira på X (tidligere Twitter)
(en) Christiane Taubira hos Europaparlamentet

[hash-94a78276c7e7dba30393f146e683a143ccd22232-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029453, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ce332b7c92afc35f7bf184052f525b084d6f4050-2] Roglo, Roglo person ID p=christiane;n=taubira^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4f7ab265022b735c3a2f8ff48e62301d42ddd714-3] Sycomore, oppført som Christiane Taubira-Delannon, Sycomore-ID 6964, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a337964185a0d4a49bcc0ca6260bb2c5b52d715d-4] www.femmeactuelle.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0d3ac6c33bb54d0b097c0246b902cd2566cb3ccb-5] BOE ID BOE-A-2015-7173^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-880f49c62d55e7bf40b8d09cd59bd6260e3fe8e8-6] www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-451057c0faad551ae8bc8f8468e8f470fdcc3bec-7] www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Clea Caulcutt (13. januar 2022). «The end of the French left». politico.eu. Besøkt 20. januar 2022. «She is one of 11 siblings who was raised by a single mother in the overseas region of French Guiana.»

[9] «French Justice Minister Christiane Taubira resigns after terror law row - France 24». France 24 (på engelsk). 27. januar 2016. Besøkt 8. mai 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]