Hopp til innhold

Astrid Lindgren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astrid Lindgren
FødtAstrid Anna Emilia Ericsson
14. nov. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vimmerby landsförsamling (Sverige)[1][3][5][6]
Vimmerby (Sverige)
Død28. jan. 2002[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Gustav Vasa församling (Sverige)[5]
Stockholm (Sverige)
BeskjeftigelseManusforfatter, barnebokforfatter, romanforfatter, skribent[7]
EktefelleSture Lindgren (1931–1952)
FarSamuel August Ericsson
MorHanna Ericsson
SøskenGunnar Ericsson
Stina Hergin
Ingegerd Lindström
BarnLars Lindgren
Karin Nyman
PartiSveriges socialdemokratiska arbetareparti
NasjonalitetSverige[5][8]
GravlagtVimmerby Cemetery[9][10]
MorsmålSvensk
SpråkSvensk,[11][12][13] dansk
Medlem avSamfunnet De Nio[14]
Utmerkelser
17 oppføringer
Litteris et Artibus (1975)
Årets svenske i verden (1997) (neste: Adolf Lundin, forrige: Peter Jablonski)
Deutscher Jugendliteraturpreis (1956)
Nils Holgersson-plaketten (1950)
Svenska Dagbladets litteraturpris (1945)
Expressens Heffaklump (1970)
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1986)
Right Livelihood Award (1994)
De tyske bokhandlernes fredspris (1978) (taler: Frederik Hetmann, Gerold Becker)[15]
Sølvgriffelen (1983)
H.C. Andersen-prisen (1958)
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1991)
Illis quorum (1985)[16]
Smilets orden
Member of the Order of Vasa (1968)[17]
Lisebergsapplåden (1985)[18]
Republikken Slovenias frihetsorden (1995)
SjangerBarnelitteratur, eventyr
DebutBritt-Mari lättar sitt hjärta (1944)
Debuterte1944
Aktive år1944–1993
Viktige verkPippi Langstrømpe, Emil fra Lønneberget, Lillebror og Karlson på taket, Barna i Bakkebygrenda, Kalle Blomkvist, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Mio, min Mio
Nettstedhttps://www.astridlindgren.com
IMDbIMDb
Signatur
Astrid Lindgrens signatur
Astrid Lindgren på Commons
Dalagatan 46 i Stockholm. Astrid Lindgrens bosted fra 1941

Astrid Anna Emilia Lindgren (født Ericsson; 1907–2002) var en svensk forfatter.

Livsløp og familieliv

[rediger | rediger kilde]

Astrid Lindgren vokste opp på prestegården Näs i Vimmerby i Småland, som foreldrene, Samuel August Ericsson (1875–1969) og Hanna Jonsson Ericsson (1879–1961), forpaktet. Astrid utga i 1975 boken Samuel August från Sevedstorp och Hanna i Hult der hun beskriver foreldrenes store kjærlighet til hverandre, og det kjærlige og trygge hjemmet de skapte for sine barn.[19]

Astrid Lindgren var deres andre barn, i en søskenflokk på fire. Den eldste i flokken var broren Gunnar (1906–1974), og de to yngste var søstrene Stina (1911–2002, gift Hergin) og Ingegerd (1916–1997, gift Lindström). Astrid skulle senere basere bøkene om Barna i Bakkebygrenda på søskenflokkens barndom. Også Astrids tre søsken var dyktige til å skrive og livnærte seg som skribenter i voksen alder.[20]

Hun tok realskoleeksamen i 1923. Karakterkortet viste at hennes beste fag var svensk, og det var allment kjent i bygda at Astrid kunne skrive. Året etter fikk hun tilbud om en stilling i lokalavisen Wimmerby Tidning. Arbeidet gikk ut på å lese korrektur samt å skrive notiser og korte reportasjer.[21]

Da hun var 18 år ble hun gravid. Faren til barnet, Reinhold Blomberg, som var sjefredaktør i avisen, ville skille seg og gifte seg med henne. Hun avslo og flyttet til Stockholm. Sønnen med navnet Lars («Lasse») ble født 4. desember 1926 på Rigshospitalet i København. Han døde i 1986. Hun hadde fått hjelp av en advokat til å ordne formalitetene, og dette var det eneste sykehuset i Skandinavia som tok imot fødende uten å gi opplysninger til offentlige instanser, og hvor hun således slapp å oppgi barnefarens navn. Han bodde i fosterhjem der de første årene før hun hentet ham hjem til Stockholm i 1929, etter at hans fostermor var blitt syk. I mellomtiden sparte hun sin beskjedne kontordamelønn og besøkte ham så ofte hun kunne. I begynnelsen bodde de sammen på rommet hun leide, og siden det ikke fantes barnehager eller dagmammaer var det hybelvertinnen som passet ham på dagtid. Våren etter ble han plassert hos foreldrene hjemme på Näs. I Stockholm tok hun sekretærutdannelse, fikk arbeid som kontorist og stenograf og bodde der resten av sitt liv.[22]

I 1928 begynte hun som sekretær i Motormännens Riksförbund og møtte her sin tilkommende ektemann, Sture Lindgren (1898–1952), som var forbundets kontorsjef. De giftet seg i april 1931, og hun tok hans etternavn. De flyttet inn i toroms leilighet i Vulcanusgatan, og de hentet Lars tilbake til Stockholm. De fikk datteren Karin den 21. mai 1934. Lindgren sluttet da å arbeide ute og var hjemme med barna frem til 1937.

I 1941 flyttet familien til en leilighet i Dalagatan 46 i Vasastaden, hvor de hadde utsikt over Vasaparken. Hun bodde resten av sitt liv i denne treromsleiligheten.

Karin giftet seg i 1958 med Carl-Olof og har etternavnet Nyman. Sønnen Lars var da allerede gift, og Lindgren måtte venne seg til å leve alene.

Parallelt med sitt forfatterskap arbeidet hun fra hun var 40 år og 25 år fremover i tid som forlagsredaktør for barnebøker i forlaget Rabén & Sjögren som også ga ut hennes egne bøker.

Forfatterskapet

[rediger | rediger kilde]

Lindgren beskrev sin far, Samuel August, som en stor forteller som ned til de minste detaljer klarte å levendegjøre mennesker, miljø og situasjoner i det smålandske landskapet. Han var svært viktig for henne, og flere av hans historier finner en igjen i hennes bøker. Hun forfattet et portrett av foreldrene i Samuel August fra Sevedstorp og Hanna Hult, som utkom i 1976.

Fra hun var fem år leste hun selv.

Mye av hennes forfatterskap er preget av hennes oppvekst i Småland på begynnelsen av 1900-tallet. Det var derfra hun hentet naturen og miljøet til de fleste bøkene sine.

Da hun var 13 år fikk hun publisert en stil i lokalavisen hun senere fikk jobb i. I 1930-årene skrev hun to fortellinger for magasinet Landsbygdens jul, og hver kveld fortalte hun eventyr for barna sine. Selve forfatterskapet begynte med historien om Pippi Langstrømpe og varte helt til den siste boka om Ronja Røverdatter, som utkom da Lindgren var 74 år gammel.

Historiene om Pippi Langstrømpe begynte vinteren 1941, da Karin, sju år, lå syk med lungebetennelse og ba sin mor fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da. Det var først tre år senere at Lindgren skrev ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.

I 1944 utkom hennes første bok, Britt-Mari lättar sitt hjärte, som hun fikk andreplass i en barnebokkonkurranse for. Året etter vant hun med et manuskript om Pippi Langstrømpe, som tidligere, i en annen versjon, var blitt refusert av et forlag.

Da Lindgren debuterte som forfatter, var hun inne i en periode med sykdom, engstelse og bekymring for familien. Spesielt høsten 1944 hadde vært svært byrdefull.

Hun skrev både idylliske fortellinger, detektivfortellinger og bøker om ensomme barn, for barn. I tillegg skrev Lindgren essays og bøker for voksne, bildebøker, sangtekster og film- og teatermanus. Om lag 40 filmer er basert på hennes bøker.

Oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Bøkene til Astrid Lindgren er solgt i over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis, og de er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land.

Pippi Langstrømpe var den første av Lindgrens bøker som ble oversatt til tysk. Da hadde den allerede blitt refusert av fem tyske forlag før det nystartede forlaget Friedrich Oetinger Verlag i 1949 våget seg på å utgi boken. Lindgren fortsatte å utgi på dette forlaget.

Den franske oversettelsen av Pippi kom i 1951 og var strengt sensurert for det som ble ansett å være anarkisme og provokasjoner. Den usensurerte versjonen av Pippi Langstrømpe kom på fransk i 1995.

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Astrid Lindgren var meget politisk engasjert, og de siste 30 årene av sitt liv ytret hun seg ofte i samfunnsdebattene.[23]

I forbindelse med at Lindgren ble tildelt de tyske bokhandlernes fredspris i 1978 skrev hun talen Aldri vold!. Etter å ha lest den ville ikke arrangørene at hun skulle fremføre talen, siden hun i denne sammenliknet vold i hjemmet med vold i verden, noe de mente ville opprøre det tyske publikumet. Lindgren selv mente at dersom man ga prisen til en barnebokforfatter måtte en regne med at hun kom til å ta utgangspunkt i barnerommet, og om hun ikke fikk holde talen ville hun unnlate å komme.[24][25][26]

Hun engasjerte seg mot svensk medlemskap i EU, hun forsvarte husdyr og engasjerte seg i miljøverndebatten. Hennes eventyr «Pomperipossa i Monismanien»,[27] som ble trykt i avisen «Expressen», innledet et skatteopprør i Sverige, noe som sies direkte eller indirekte ledet til regjeringen Palmes fall valghøsten 1976.[24][28] Det var sosialdemokratenes første tap av regjeringsmakt på 44 år. Eventyret skrev hun etter hun hadde oppdaget at hun hadde betalt 102 % i skatt. Finansminister Gunnar Sträng svarte at forfatteren hadde regnet feil. «Det var oförsiktigt. Astrid bara stal hans replik: berätta sagor hade Gunnar Sträng alltid varit duktig på, men räkna hade han inte lärt sig, det vore bättre att de bytte jobb.».[29]

Sammen med veterinæren Kristina Forslund arbeidet Lindgren i 1980-årene for en ny dyrevernlov. Deres artikler er samlet i boka Kua mi vil ha det gøy.[30] På Lindgrens 80-årsdag i 1987 sa daværende statsminister Ingvar Carlsson at det skulle innføres en ny lov, som ofte omtales som Lex Lindgren.[24] I ettertid synes hun at loven ikke var god nok og omtalte loven som «fisig».[24]

Før folkeavstemningen i 1980 tok Lindgren en klar stilling mot kjernekraft.[trenger referanse]

Begravelsen

[rediger | rediger kilde]

Astrid Lindgren døde 28. januar 2002, etter et kort tids sykeleie på grunn av en virusinfeksjon.[31][32][33] Hun døde i leiligheten sin. Lindgren hadde allerede i 1988 avtalt med en kvinnelig prest at hun skulle forrette i begravelsen hennes. Hun ble begravet på kvinnedagen 8. mars 2002 fra Storkyrkan i Stockholm.

Priser i Astrid Lindgrens navn

[rediger | rediger kilde]
  • Astrid Lindgren-prisen ble stiftet i 1967 av bokforlaget Rabén & Sjögren i den hensikt å belønne svenske forfattere i barnebokgenren.
  • Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren ble opprettet i 2002 av den svenske regjeringen. Prisen deles ut til barnebokforfattere, illustratører eller organisasjoner som fremmer barn og unges lesing og rettigheter i Astrid Lindgrens ånd.
  • Samfundet De Nios Astrid Lindgren-pris ble innstiftet av Samfunnet De Nio i forbindelse med Astrid Lindgrens 90-årsdag i 1997. Prisen ble delt ut til forfattere av barne- og ungdomsbøker og forskere innen dette området.
  • Emil-prisen ble innstiftet av Smålands akademi til ære for Astrid Lindgren og deles ut årlig fra 1995 «för barnkulturella insatser i Astrid Lindgrens anda».

Oppkalt etter Astrid Lindgren

[rediger | rediger kilde]
  • «Astrid Lindgrens skola», Vimmerby
  • «Astrid Lindgrens gata», Vimmerby, Norrtälje og Ystad
  • «Astrid Lindgrens Terrass», i Vasaparken i Stockholm
  • «Astrid Lindgrens Barnsjukhus», Solna
  • «Astrid Lindgrens berg» , Hansta naturreservat (1989)
  • Asteroide nr. 3204
  • De svenske forskningssatellittene «Astrid 1» (1995) og «Astrid 2» (1998)
  • Astrid Lindgren-skolene (Die Astrid-Lindgren-Schulen) i Tyskland, kalt AL-Schule, over 100 stykker

Priser

[rediger | rediger kilde]
H.C. Andersen-prisen 1958

Lindgren fikk et stort antall svenske og internasjonale litterære utmerkelser, og hun ble æresdoktor ved Linköpings universitet i 2000.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Astrid Lindgrens verker

Taler og artikler

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Astrid-Lindgren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Lindgren, Astrid Anna Emilia, besøkt 21. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60v8xk8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/110718; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 110718.
  8. ^ «Astrid Lindgren», arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «I Astrids fotspår», besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Helsingborgs Dagblad, «Minnet lever efter Astrid Lindgren», utgitt 26. august 2002, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119130583; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119130583.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5491555, Wikidata Q16744133 
  13. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  14. ^ www.samfundetdenio.se[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Friedenspreis 1978 Astrid Lindgren»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ phaleristica.com, besøkt 15. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ phaleristica.wordpress.com, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Lisebergsapplåden», verkets språk svensk, besøkt 4. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Föräldrarna | Astrid Lindgren». www.astridlindgren.se. Besøkt 8. september 2017. 
  20. ^ «Syskonen | Astrid Lindgren». www.astridlindgren.se. Besøkt 8. september 2017. 
  21. ^ «Skrivandet började i Vimmerby Tidning». www.vimmerbytidning.se (på svensk). Swepress AB. 21. januar 2003. Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 8. september 2017. «När hon tagit realexamen 1923 var hennes bästa ämne svenska. Att hon kunde skriva spred sig i Vimmerby och året därpå blev hon erbjuden plats på Wimmerby Tidning. Tidningen var vid denna tid fylld av läsning som mycket tydligt åskådliggör att tiderna förändrats. Annonserna är rena rama lektionen i lokal historia. Nyhetsnotiserna inte sällan häpnadsväckande. Man kan läsa om flickor som brutit armen, vanföra som utfört illdåd, en anställd som får stanna på jobbet trots att han dömts för sedlighetsbrott med "kvinna som fyllt 12 men icke 15 år" - alla namngivna. / Men Astrid ägnade sig åt annat (får man hoppas). / För 60 kronor i månaden skulle hon läsa korrektur och skriva notiser och små reportage.» 
  22. ^ De Första Jobben Astridlindgren.se
  23. ^ M.O. Haugen. «Astrid Lindgren – forfatter og forbilde». Aftenposten, 31. mai 2015
  24. ^ a b c d Agnes -Margrethe Bjorvand. Astrid Lindgren. Cappelen Damm, 2015. ISBN 978-82-02-44165-4
  25. ^ Aldrig våld Arkivert 5. desember 2015 hos Wayback Machine.; salikon.se
  26. ^ Litteraturpriset uppmärksammar bidrag till världsfreden Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine.; alma.se
  27. ^ «Satirens ABC - Sagan om Pomperipossa». Arkivert fra originalen 9. oktober 2004. Besøkt 2. januar 2008. 
  28. ^ Peter Esaiasson (1990). Svenska valkampanjer 1866-1988. Stockholm: Allmänna förlaget. ISBN 91-38-92035-2. 
  29. ^ Expressens daværende sjefredaktør Bo Strömstedt i Expressens minnesbilaga om Astrid Lindgren, 2002-01-29
  30. ^ Lindgren, Astrid (1907-2002) (1991). Kua mi vil ha det gøy: innlegg i dyrebeskyttelsesdebatten : hvordan og hvorfor det ble som det ble. [Oslo]: Damm. ISBN 8251777852. 
  31. ^ «Astrid Lindgren er død». VG. 28. januar 2002. Besøkt 3. januar 2015. 
  32. ^ «Astrid Lindgren död» (på svensk). Sveriges Radio. 28. januar 2002. Besøkt 3. januar 2015. 
  33. ^ «Astrid Lindgren har avlidit» (på svensk). Aftonbladet. 28. januar 2002. Besøkt 3. januar 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Pippi og Sokrates: filosofiske vandringer i Astrid Lindgrens verden av Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad, 2000
  • Astrid från Vimmerby av Lena Törnqvist, 1998
  • Astrid Lindgren och sagans makt av Vivi Edström, 1997
  • Astrid i vida världen av Kerstin Kvint, 1997
  • Grattis Astrid 90 år av Rabén & Sjögren, 1997
  • Astrid Lindgren – Vildtoring och lägereld av Vivi Edström, 1992
  • Astrid Lindgren – en livsskildring av Margareta Strømstedt, 1977, 1999
  • Pippi Långstrump als Paradigma. Die deutsche Rezeption Astrid Lindgrens und ihr internationaler Kontext av Astrid Surmatz, 2005

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astrid_Lindgren&oldid=24737254»