Hopp til innhold

Kai Knudsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 4. nov. 2023 kl. 21:43 av Annelingua (diskusjon | bidrag) (Motstandsarbeid under andre verdenskrig: La til info og ref.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Kai Knudsen
Født25. juni 1903[1]Rediger på Wikidata
Vardø (Finmarkens amt)[1]
Død3. mars 1977Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo kommune
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, dommer Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1926)
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKing's Medal for Courage in the Cause of Freedom
forsvarsminister
1954–1955
RegjeringTorp
ForgjengerNils Langhelle
EtterfølgerNils Handal
justisminister
1952–1954
RegjeringTorp
ForgjengerO.C. Gundersen
EtterfølgerGustav Sjaastad

Kai Birger Knudsen (1903–1977) var en norsk jurist, sorenskriver og politiker (Ap) som først var justisminister og deretter forsvarsminister i Oscar Torps regjering 1952–1955.[2][3] Knudsen var motstandsmann under andre verdenskrig.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Knudsen var født og oppvokst i Vardø, men fra han var 15 år til han ble student bodde han i Haugesund.[5] Knudsen tok examen artium i 1922 og ble cand.jur. i 1926. Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1926 og var kommunerevisor i Haugesund fra 1926 til 1927. Han arbeidet som dommerfullmektig ved Tinn og Heddal sorenskriveri fra 1928 til 1930 og deretter som advokatfullmektig i Notodden fra 1930 til 1935. Fra 1935 drev han egen sakførerpraksis på Notodden.[6] I maidagene 1945 ble han konstituert som sorenskriver i Tinn og Heddal.

Han ble i mai 1945 også midlertidig oppnevnt som ordfører i Notodden til det gamle, valgte kommunestyret kunne tre i kraft i august.[7] Han var valgt ordfører i Notodden i 1946, før han flyttet fra byen.[8][9] Han var i valgperioden 1945–49 vararepresentant til Stortinget for valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker, uten å møte.[2]

Fra 1946 var han kontorsjef hos Riksmeglingsmannen, og i 1948 ble han nevnt som mulig ny riksmeglingsmann da Paal Berg ønsket å gå av etter å ha fylt 75 år.[10] Knudsen var sekretær hos statsministeren 1948–1952; først for statsminister Einar Gerhardsen, deretter for statsminister Oscar Torp.[5] I Oscar Torps regjering var han justisminister (17. oktober 1952–15. juni 1954) og forsvarsminister (15. juni 1954–22. januar 1955).

I 1955 ble han sorenskriver i Follo.[2] Han var formann i Sjømannsnemndas styre[2] 1950–1975, formann i Arbeidsdirektoratets styre 1950–1975[2] og formann for Rikslønnsnemnda 1956[11]–1968[2]; han var den første formannen for Rikslønnsnemnda etter at nemnda ble etablert.[11]

Motstandsarbeid under andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig drev Knudsen sin egen sakførerpraksis dels på Notodden, dels i Oslo.[4] Han var under hele krigen aktiv i motstandskampen mot de tyske okkupantene.[4] Blant annet var han en av dem som ga ut den illegale avisen Fronten på Notodden.[4] Han var leder for Bedriftsledelsen (BL) i Milorg frem til frigjøringen i 1945[12]; Bedriftsledelsen var ledelsen i Milorgs Bedriftsorganisasjonen (B-org).[12] Siste del av okkupasjonen satt Kai Knudsen som fange i Berg fangeleir i Sem utenfor Tønsberg.[13] Straks etter den tyske kapitulasjonen dro han til Notodden der han ble innsatt som ordfører.[13]

Knudsen ble i 1945 ble tildelt King’s Medal for Courage in the Cause of Freedom.[4][2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g «Kai Knudsen». Stortinget.no. Besøkt 20. august 2016. 
  3. ^ Steenstrup, Bjørn (1973). Hvem er hvem 1973. s. 311. 
  4. ^ a b c d e «Etterkrigstidens ordførere (1): Kai Knudsen». Telen. Notodden. 3. desember 1991. «Men, den nye ordføreren, solid forankret i Arbeiderpartiet, var en hard negl som gjennom sitt illegale arbeid gjennom hele krigs-tiden hadde lært å takle vanskelige situasjoner. Blant annet hadde han i samarbeid med politibetjent Sverre Svendsen hatt med utgivelsen av avisen "Fronten" å gjøre.» 
  5. ^ a b «Ikke noe hemmelig politi i Norge - Men overvåkingspoliti på vakt for landets sikkerhet, sier statsråd Kai Knudsen». Nordisk Tidende. New York. 9. juli 1953. «Statsråd Kai Knudsen er født i Vardø i 1903. 15 år gammel kom han til Haugesund, der han gikk de høyere skoler. (---) Fra 1946 til 1948 var han kontorsjef hos Riksmeglingsmannen og så begynte han som sekretær hos statsminister Gerhardsen, og fortsatte hos Torp, til han i fjor ble konstituert som sjef for justisdepartementet. Senere er han utnevnt til embetet.» 
  6. ^ Studentene fra 1922. P. Kleppa. 1951. s. 185. 
  7. ^ «Notoddens nye kommunal-administrasjon». Telen. 11. mai 1945. «Ordfører Kai Knudsen overtok mandag ordførerstillingen på Notodden ifølge telegrafisk pålegg fra den midlertidig oppnevnte fylkesmann.» 
  8. ^ «Telen 1945.12.18». 1945. s. 2. 
  9. ^ Hansen, Jens Christian (1963). Notodden. Kommunen. s. 333. 
  10. ^ «Paal Bergs ettermann?». Nordisk Tidende. New York. 29. januar 1948. «Blant dem som nevnes i første rekke er kontorsjef ved riksmeglingsmannens kontor, Kai Knudsen, som allerede har vunnet seg stor erfaring på meglingsområdet, skriver "Skiensfjordens presse".» 
  11. ^ a b «Lønnsoppgjøret fra uke til uke». Fremtiden. Drammen. 30. juni 1956. «Maskinisttvisten i utenriksfarten - oppgjøret omfatter 500 mann - kommer nå til å få sin avgjørelse i Rikslønnsnemnda, som dermed får sin første oppgave etter at loven om den ble vedtatt i 1952. Medlemmene av nemnda - de er fem mann med sorenskriver Kai Knudsen som formann - ble oppnevnt 10. februar i år for tre år.» 
  12. ^ a b Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1. Aschehoug. s. 249. «Rekonstruksjonsarbeidet gikk fremover under den nye sjefen for Bedriftsledelsen, Georg Kværne, inntil april 1944. Etter ham kom Kai Knudsen, som var sjef ved frigjøringen.» 
  13. ^ a b Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard. s. 204. ISBN 8299091209. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]