Jeg har tatt på meg filmkritikerhatten i dag (jeg er egentlig en filmfrik selv om jeg ikka har så mye tid til det i Livet med barn) - og anbefaler på det sterkeste fire av de 12 filmene jeg fikk med meg i Tromsø.
Män som simmar - dokumentar om en kameratgjeng i Stockholm som takler 40-årskrise og intergrasjonsutfordringer på en uortodoks måte. De vil lære seg noe nytt fra bunnen og valget faller på konstsim (altså synkronsvømming). De tror de er de første mennene i verden som har funnet på dette, men så viser det seg at VM i konstsim for menn skal arrangeres i Italia... Ubetalelig typegalleri i en film som gjør at man blir glad i livet.
127 Hours - der samarbeid er alt i forrige film, er dette en film om den ekstreme uavhengigheten mange av dagens unge dyrker. Basert på den sanne historien om amerikaneren Aron Ralston som alene på klatretur i Utah setter fast armen mellom en stein og en fjellsprekk - ingen vet hvor han er den helgen! Tittelen henspeiler på hvor lang tid det tar før han kommer seg løs ved å amputere sin egen arm med en slu kniv. Og dette er altså en sann historie!! Det gjør det ikke mindre spennende at man vet utfallet. Lærdom: Si alltid fra hvor du går. OBSOBS! Filmen er ikke for folk som ikke tåler blod, det var en person som ble fraktet ut av kinosalen besvimelsen nær da jeg så den...
Drei - eller Tre som den sikkert blir hetende på norsk. Fra mannen bak Løp Lola Løp, Tom Tykwer, kommer et trekantdrama fra Berlin. Overraskende, snodig, til tider eksplisitt og svært morsom og sjarmerende film om storbylivet til tre unge voksne. Slutten er av det fine, kreative slaget : D
...også Will you marry us? Feelgood fra Sveits om to ungdomskompiser som treffer hverandre igjen etter mange år - dermed er det duket for utallige forviklinger. Det blir så mye mer sjarmerende når det ikke er Hollywood og de kjente trynene - hovedrolleinnehaverne er rett og slett nydelige og troverdige hverdagsmennesker. Sleng deg på ungdomsnostalgitrippen om filmen dukker opp i nærheten av deg (i motsetning til de tre første er jeg litt i tvil om denne kommer på vanlig kino...).
Den største skuffelsen var dessverre finske Fortellinger fra saunaen som vi hadde gledet oss til. Den traff meg ikke helt, og var dessuten stort sett bare trist og traurig (som seg hør og bør finsk film, kanskje?) Men for all del, gå og se den selv, den har jo fått strålende kritikker av andre.
