Mine første strikkerier

Som en liten illustrasjon på at et sted må man begynne....

Genseren i neonfarget pusegarn tror jeg dessverre (heldigvis!) har gått tapt for ettertiden, men nissen sitter på sofaryggen hjemme hos mamma og pappa hver jul fortsatt.

Tusen hjertelig takk!

For overveldende respons på Mariuskjolen. Nå er jeg enda mer stolt av den, kjenner jeg. For dere som etterlyser mønsteret må jeg dessverre si at det ikke eksisterer noe annet sted enn oppi hodet mitt. Jeg har bare et maskeantall jeg går utifra, og så tilpasser jeg etter målene på den som skal ha kjolen. Så jeg tror rett og slett ikke jeg klarer å skrive ned et forståelig mønster. Dessuten har jeg en liten drøm om å få satt den i produksjon. Jeg har en strikkemaskin i kjelleren som jeg har ambisjoner om å lære meg å bruke snart, da kan jeg kanskje begynne å ta mange bestillinger... Når det gjelder pris så har jeg foreløpig tatt litt kompispris av de to kollegene mine. Det er snakk om tusenlapper men ikke veldig mange. Jeg har ikke lyst til å si noe mer konkret enn det, for om jeg skulle finne på å legge ut en for salg på Epla, må jeg nok høyere opp i pris. Det er en stor jobb å håndstrikke en slik kjole - skulle jeg tatt det jobben koster hadde det vel blitt nesten en månedslønn for de fleste. Det går jo ikke, så jeg må prøve å finne en realistisk pris et sted imellom. Kanskje dere kan hjelpe, hva ville dere vært villige til å betale? Og hva synes dere, bør jeg satse på å strikke mange på maskin eller la den være en superekslusiv håndstrikket greie (jeg er egentlig ekstremt konservativ på strikking og mener håndstrikket er det eneste som gjelder, men tenker at akkurat en kjole kan bli fin maskinstrikket og)?

Ja - om det er noen som veldig-veldig-veldig gjerne vil legge inn en bestilling, så kan jeg ta imot det, men da blir det til høsten igjen (vi blir sikkert enige om pris).

12 små gufs fra 80-tallet

På romjulsferie hos foreldrene (jeg har jobbet og hatt omgangsjuke juledagene) må jeg vise fram et av mine tidligere verk. Kan tenke meg disse ble til på slutten av 80-tallet eller tidlig 90-tall da Panduro solgte gipsformer til teatermasker i diverse størrelser (jeg var storforbruker av Pandurokatalogen...). Den i midten er en blåkopi  av en av dem som var i bladet, men resten er såvidt jeg husker stort sett fri fantasi. Maskene har hatt sin faste post over kjøkkenbenken siden de ble laget - selv etter kjøkkenrehabilitering for noen år siden var de straks tilbake på plass! Kan ikke akkurat si det er mitt stolteste verk selv om jeg syntes de var veldig fine den gang. Ærlig talt har jeg ikke "sett" dem på mange år - før Balder oppdaget dem sist vi var her. Han ble helt i fyr og flamme og pekte og lo en lang stund! Så da må det jo være noe som fenger fortsatt - 80-tallskoloritten til tross...og om noen år vil kanskje noen gi mye for sånt på loppemarked?!?