90-tallets tulipangardiner kommer aldri til å bli kule....eller?

Dette er en lang historie. Og jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjøre den kort heller. For å ta det fra starten: Vi pusser opp redigeringsrommene på jobb. Et av de store godene ved det er at vi endelig - ENDELIG - skal bli kvitt de jåtstygge tulipangardinene fra midten av 90-tallet. De har hengt der så lenge jeg har jobbet der og det er nå snart 16 år...Om du er statsansatt tipper jeg du kjenner dem igjen - mistenker at det i sin tid ble gjort et gigantinnkjøp av disse gardinene som siden ble spredt utover landet. De har dem for eksempel i rød versjon på barneavdelingen ved Kristiansund sykehus (dessverre aktuell i disse dager pga det tragiske spedbarnsdødsfallet).

For et par uker siden gikk det ut en mail fra han som styrer oppussingen om at det var outlet nederst i gangen, av diverse tv'er, CD-spillere "og hundrevis av meter med tulipangardiner". Jeg registrerte det og vendte det andre øret til, for å si det sånn. En kollega som også liker å sy kom selvfølgelig etter litt og sa: "men du, Guro, skal vel ha noen gardiner, sy noen kjoler og vesker og sånn til Gullrosefesten (intern prisutdelingsfest)?" Jeg avviste henne kategorisk med at 90-tallets tulipangardiner ALDRI, ALDRI, ALDRI kommer til å bli noe annet enn stygge.

Men så. Sendte sjefen ut denne mailen:  "Ingen som vil ha gardinene? Trodde dere elsket dem (he-he), ikke affeksjonsverdi engang? LA".

Og da en annen av sjefene fulgte opp med "Vi som har opplevd krigen ser potensiale i slik metervare. Her må nette hender ta affære og konvertere gardinene til lekre kjoler eller andre plagg (Håvard kan få pysj)Vær kreativ. Ikke la resurser gå til spille!  Mvh winther(snart 70)."

Da ble jeg jo trigget da...så sammen med min andre sykyndige kollega har vi den siste uka prøvd å gjøre noe brukbart ut av tulipanene. Festen er om to uker så alle som skal dit skal få et eller annet tilbehør. Her er en smakebit av det vi har produsert så langt:

Diverse vesker, sløyfer, lommetørkler til dresser.

Slips til gutta selvsagt! Det hadde jeg aldri sydd før, men nå kan jeg det og. Slettes ikke så vanskelig når man følger den glimrende trinn-for-trinn-beskrivelsen hos Willy

Annen type veske. Og det er rart, altså. Jo mer vi syr, jo mer spiselig blir de liksom de tulipanene. Nesten så den kjolen jeg har sydd til meg selv ble litt fin likevel, faktisk...

Noen som trenger en romrobot/StarWarsaktig hjelm/luesak?

For av husets femåring kommer den ikke til å bli brukt. Den ble ikke godkjent, for å si det sånn. Langt ifra. Den var visst altfor stor i forhold til det han hadde sett for seg (jeg trodde den skulle være litt stor så den ble litt robot-aktig). Det ble fullstendig krise så da var det bare å ta turen til nærmeste Nille og anskaffe et Ninja-kostyme. Som han så og si har bodd i siden. Så da er alle fornøyd. Og jammen kom han ikke opp med en løsning på hvem som kunne bruke hjelmen: -Kanskje bestefar kan bruke den når han sager for da spruter det masse flis!

Eller så låner jeg den gjerne ut om noen skal på hattefest :D

Når man ikke kommer seg så ofte ut i verden lenger...

Så får man heller sørge for å hente verden inn i sin egen stue. Å gjøre kjøkkenstolene mer personlige har stått på planen i årevis. Da er det jo litt ironisk at da jeg først satte i gang tok det en drøy time å få alle tre oppgradert. Jeg har trukket dem med en global voksduk jeg fant i Belfast i sommer - midt i blinken for en reiseglad familie som oss (angrer selvsagt bittert på at jeg ikke kjøpte mer av den...). 

Stoffet har jeg stiftet fast på baksiden av setet (måtte skru dem av metallramma først). Stiftepistol, altså, genial sak!

Så nå kan man sitte i Afrika og spise middag. 

Bare ikke våg å sette deg på denne! Sør-Amerika er min. Elsker det kontinentet. Har vært der fire ganger. Må tilbake. Igjen og igjen. 

En islender må man jo også ha

Marius har fått sin renessanse - nå er det islenderen sin tur! Det er igrunnen litt rart at jeg aldri har eid en islender. Før nå. Jeg sorterte definitivt under de radikale i gymnastiden og jeg var spesielt opptatt av miljø, husker jeg. Så egentlig burde jeg vært i den der Natur og Ungdom-gjengen med islendere og palestinaskjerf. Men så var jeg nok litt flau over min radikale bakgrunn også, så jeg valgte å legge meg på den litt mer anonyme linjen klesmessig (har tatt godt igjen for det i voksen alder, nå tror jeg ikke et eneste menneske ville karakterisere klesstilen min som anonym). Men aldri for seint å vise sitt egentlige jeg. Man må bare fornye klassikeren litt først. Med okergule vrangborder, lang innsvinget modell og raglanfelling. Halsen skulle egentlig være sjalskrage, men det ble ikke noe fint så da var det å finne en annen kreativ løsning (hadde jo allerede sydd og klippet opp til halsen…)

Det ble lang krage på 3/4 av halsen og dobbelbrettet vrangbord på den nederste rette delen. Prøvde og feilet litt underveis men ble til slutt veldig fornøyd med den!

Ekstra lang vrangbord på armene så den kan brettes dobbelt. 

Og sånn ser verket ut uten eieren inni. Håper noen lar seg inspirere til å lage sin egen moderne versjon av denne klassikeren. Om du ikke klarer å konstruere fasongen selv er det jo veldig enkelt å bare strikke vrangbordene litt lengre og i en annen farge, for eksempel. Lykke til om du prøver!