vil du putte meg i en boks?

nb: safe to read!:D

mange mennesker vil jo gjerne klassifisere en, vi gjør oss ofte opp en formening om hverandre - gjerne basert på førsteinntrykk, og gjerne basert på hvem vi selv er og kommer fra. tror jeg.

i rosengård er jeg vant til å bli forsøkt klassifisert. i går skulle jeg på jalla for å kjøpe melk, og utenfor butikken sto det tre jentebarn. da jeg kom ut viste de tydelig interesse på kontakt, og etter spørsmål en som var "är det din unge?", kom det: "är du alban?". okej. det er faktisk ikke første gang jeg blir klassifisert som albansk. eller polsk. eller stockholmare. parentes: jeg gikk hjem sammen med tre nye venner på 4 og 9-10 år; ata, arlinda og fiona. de vil komme på albansk gudstjeneste på søndag for å høre meg synge albanske sanger, og dessuten vil de gjerne komme på besøk andre dager, sånn ca kl 16. parentes slutt.

når jeg bodde på sørlandet ble jeg innimellom klassifisert som en nordlenning som var en smule for grov i kjeften og som MÅTTE like fisk i.o.m at jeg faktisk var nordlenning. parentes: jeg ELSKER fisk, bare ikke fiskePUDDING.

på lørdag hadde vi grillfest på gården. jeg satt sammen med mine kjære fjortiser - litt utenfor resten av flokken. så lød det:
fjortis: titta så många dom är. och alla är typ vuxna!
jeg: än jag, är jag vuxen?
fjortis: ja, fast du ser inte sånn ut. du ser ut som om du är typ 19.
jeg ble altså klassifisert som en voksen 19-åring som på en måte ikke passer helt inn med de andre voksne.

jeg kan ikke unngå å prate om at jeg er gift og har født (!!!) barn. det er en del av meg. jeg er dessuten ganske åpen og syns en prat rundt disse ting - gjerne med uselvhøytidelige innslag er veldig gøy. that's me. kanskje støter dette noen. kanskje blir det too much liksom. kanskje blir jeg klassifisert som en crazy mama (knis). kanskje blir bloggen min klassifisert som uegnet for ugifte.

jeg ELSKER bokser og det finnes maaaaaaaaaaaaaaange (fine) bokser i mitt hjem, som jeg elsker å organisere ting i.
men hvilken boks passer jeg inn i? eller passer jeg inn i en boks?

vil du putte meg i en boks?

av og til...

er man litt sur når man står opp om morgenen. noen kaller det å stå opp på feil fot. jeg vet ikke hva jeg kaller det. jeg vet bare at av og til er man litt sur når man står opp om morgenen. kanskje man ikke er litt sur med en gang, men så snart du trår ut av senga så går ting galt: du slår tåa di i dørstokken, når du kommer inn på badet ligger det masse brukte klær på gulvet og håndduker overalt, du får tannbørstvannsprut i ansiktet, du mister all sminken din i gulvet sånn at det blir bråk og et styr uten like, du har bad-hair-day, mascaraen kommer på øyelokket og inn på øyet, vannkokeren funker plutselig ikke, livet er i ubalanse, du finner ingenting i kjøleskapet som du har lyst på, du har masse ting på lista som må gjøres, men som ikke er koselige ting, men meste pes-ting, som gjør at du ikke har så lyst til å ta fatt på det and so on and so on...



og av og til så er det ikke sånn i det hele tatt. man bare våkner og er litt sur. kanskje man har drømt at mannen var utro med halle berry. har dere lest lotta fra bråkmakergata? hun drømmer at søskenene slår bamse, og når hun våkner opp så tror hun det er sant og derfor er hun litt sur. faktisk så sur at hun ender opp med å krangle med mor og vil ikke ha på den stikkete genseren som kiler så stikkete, og så ender hun opp med å flytte hjemmefra. jeg forstår lotta fra bråkmakergata fra dypet av mitt hjerte.

jeg er ikke litt sur så ofte, allermest er jeg veldig gla. men når jeg er litt sur, så får jeg liksom ikke lov til å være sur. for eksempel når jeg gikk på TBBMI og bodde på internat, og våkna og var litt sur, så virka det av og til som om mange jeg bodde sammen trodde hele universet var i ubalanse fordi jeg var litt sur.
også ender man som regel i denne heller slitsomme situasjonen:

x: er du sur?
y: nei.
x: er du sikker på at du ikke er sur?
y: jada.
x: er du helt sikker? du ser liksom litt utafor ut....

blææææh! spare me liksom. plutselig blir man litt sur av sånn. og kan man ikke få lov til å være litt sur i fred og ro? som regel når man er litt sur, så går det over etter en liten stund, hvis man bare for være litt sur i fred. dersom noen kommer og pirker i en da, så kan det godt hende at man nærer surheten og da tar det plutselig lengre tid før man ikke er litt sur lengre.
lotta fra bråkmakergata fikk være litt sur i fred en stund, og hva skjedde? hun flytta hjem igjen da det ble kveld.
jeg bare sier det.