Marie Dahl's Reviews > Sinnapsykologen

"Sinnapsykologen" følger Idunn Jæger, en psykolog i offentlig psykisk helsevern som blir stadig mer frustrert over den stadig økende effektiviseringskulturen i arbeidslivet og utviklingen av sektoren hun jobber i. Som et resultat av dette og andre personlige utfordringer blir Idunn stadig sintere og mer irritert, og romanen utforsker hennes fall og reise tilbake til et sunt sinn.

Boken gir en satirisk og samfunnskritisk kommentar til dagens helsevesen, spesielt i lys av helseminister Bent Høies ambisiøse nullvisjon for selvmord. Romanen påpeker hvordan en økende vektlegging av effektivisering, pakkeforløp og floskler fører til stadig mer stress og belastning på helsepersonell, noe som kan føre til dårligere behandling av pasienter og til slutt skade de ansattes egne mentale helse. Synne Sun Løes, som selv jobber som terapeut i psykiatrien, har en imponerende innsikt i emnet, og hun beskriver psykologpasientene til Idunn på en følsom og respektfull måte.

Null er idiotisk. Null er en hån. Null vil alltid innebære en haug med usynlige minustall på andre tallskalaer. Du kan ikke fjerne noe uten at du også fjerner noe annet.

"Null hull" kan for eksempel fremstå som en god visjon for barns tannhelse. Men hvis visjonen innebærer at godteri blir forbudt, og at ingen barn noensinne mer skal få nyte følelsen av iskald, sukkerholdig cola, rennende ned i halsen, eller kose seg med smaken av en deilig Japp-sjokolade eller Smørbukk-karamell - ja, hva er da denne nullvisjonen verdt?

Jeg bare spør.

(s.385)

Romanen har også en solid dose av psykologisk teori og betydelige referanser til Sigmund Freud, og gir leseren et lærerikt og skarpt skråblikk på psykisk helsevern. Freud tar til og med på et tidspunkt bolig i hovedkarakterens lomme, og deres samtaler gir et innblikk i psykoanalytisk teori på en underholdende måte.

Løes' skrivestil er humoristisk og satirisk, noe som gjør at boken er underholdende å lese til tross for de alvorlige temaene. Hun har en god sans for ironi og sarkasme, og dette kommer til uttrykk gjennom hovedkarakterens indre monologer og refleksjoner.

Samtidig har Løes en dyp respekt for psykologiens teoretiske grunnlag, og dette kommer til uttrykk gjennom de mange referansene til psykoanalytiske teorier og begreper som blir brukt gjennom boken. Hun er også flink til å skildre psykologiske prosesser og indre konflikter på en måte som virker troverdig og innsiktsfull.

En annen styrke ved Løes' skrivestil er hennes evne til å skape troverdige og nyanserte karakterer. Hovedkarakteren i "Sinnapsykologen", Idunn Jæger, er en kompleks person med mange forskjellige sider, og Løes klarer å skildre henne på en måte som gjør at du som leser virkelig forstår hva som driver henne og hva som gjør henne sint og frustrert.