What do you think?
Rate this book
Sinnapsykologen
Sinnapsykologen Idunn Jæger (49) skal redde andre, men en dag rakner det fullstendig.
Mandag morgen står en kvinne utenfor DPS (Distriktspsykiatrisk Senter) med en kurv full av egg. Før psykolog Idunn Jæger får tenkt seg om, er hun med på å kaste egg på arbeidsplassen. Mange egg. Det er deilig å se dem knuse mot glassdøra.
Idunn er 49 år og singel. Hun gruer seg ekstremt til at sønnen Gustav snart skal i militæret. Hun er rasende over pakkeforløpet i psykisk helsevern. Hun er sinna på Bent Høie og hans nullvisjon for selvmord, som hun mener er urealistisk og umenneskelig. Det er fristende å legge seg på sofaen og bare gi opp. Men så ringer politiet på døra. Og Freud kryper ut av sofaputen.
Sinnapsykologen er en sviende, satirisk roman der avstanden mellom såkalt normalitet og galskap til tider er syltynn.
Mandag morgen står en kvinne utenfor DPS (Distriktspsykiatrisk Senter) med en kurv full av egg. Før psykolog Idunn Jæger får tenkt seg om, er hun med på å kaste egg på arbeidsplassen. Mange egg. Det er deilig å se dem knuse mot glassdøra.
Idunn er 49 år og singel. Hun gruer seg ekstremt til at sønnen Gustav snart skal i militæret. Hun er rasende over pakkeforløpet i psykisk helsevern. Hun er sinna på Bent Høie og hans nullvisjon for selvmord, som hun mener er urealistisk og umenneskelig. Det er fristende å legge seg på sofaen og bare gi opp. Men så ringer politiet på døra. Og Freud kryper ut av sofaputen.
Sinnapsykologen er en sviende, satirisk roman der avstanden mellom såkalt normalitet og galskap til tider er syltynn.
416 pages, Hardcover
First published August 13, 2021
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 30 reviews
March 12, 2023
Tidvis gøy og spennende, men litt langdradd og merkelig.
August 25, 2021
Tidvis underholdende nok, men noen ganger ble det for absurde scener. Det var også for mange slitsomme dialoger som jeg nesten fikk lyst å hoppe over. Men viktig tema.
November 22, 2021
3.5. Et oppgjør mot psykisk helsevern, nullvisjonen for selvmord og "pakkeforløpet". Liker best første halvdel av boken, syns enkelte deler blir litt gjentagende og langtrekte i siste halvdel, noe som trekker ned. Beveger seg helt på grensen til hva jeg syns blir for absurd, samtidig som det er med på å lette litt på den ellers ganske dystre tematikken. Her er delene av boken som var mest gjenkjennelige, tankevekkende eller som berørte meg mest:
"Petter Stordalen har skrevet boka Endelig mandag. Jeg så den i bokhandelen her en dag. Jeg forstår ikke den tittelen. Jeg har aldri følt en lettelse over at det er mandag. At arbeidsuka begynner. Tvert imot føles alle mandager tunge, som en spiseskje tran, som noe jeg må tvinge meg selv til å svelge ned. Da jeg var barn, grudde jeg meg hele søndagen til mandagen. Jeg ville ikke på skolen. Ikke fordi jeg ikke hadde venner eller var flink, men fordi jeg ikke ville være fanget i et system. Jeg ville selv bestemme hva jeg skulle gjøre. Jeg ville være fri. Likevel gikk jeg alltid på skolen. Ikke en dag skulket jeg. Å være flink, snill og pliktoppfyllende var viktig. Mor og far fortalte meg det, og lenge trodde jeg dem. Det er først de siste årene at jeg ikke helt forstår poenget med det. Jeg vil ikke være snill, flink eller pliktoppfyllende lenger. Jeg vil være det jeg faktisk er: sinna, sur og sliten. Jeg vil bli flinkere til å skulke!" - s. 85 - 86.
"Havet har ingen akutte planer om å avvise meg. Jeg kan stole på havet. At det vil ta meg imot. Uten fordømmelse. Uten spørsmål" - s. 195.
"Livet er som en eneste lang rekke avvisninger. Frem og tilbake. Som en blå bølge. Å avvise og å bli avvist" - s. 264
"Petter Stordalen har skrevet boka Endelig mandag. Jeg så den i bokhandelen her en dag. Jeg forstår ikke den tittelen. Jeg har aldri følt en lettelse over at det er mandag. At arbeidsuka begynner. Tvert imot føles alle mandager tunge, som en spiseskje tran, som noe jeg må tvinge meg selv til å svelge ned. Da jeg var barn, grudde jeg meg hele søndagen til mandagen. Jeg ville ikke på skolen. Ikke fordi jeg ikke hadde venner eller var flink, men fordi jeg ikke ville være fanget i et system. Jeg ville selv bestemme hva jeg skulle gjøre. Jeg ville være fri. Likevel gikk jeg alltid på skolen. Ikke en dag skulket jeg. Å være flink, snill og pliktoppfyllende var viktig. Mor og far fortalte meg det, og lenge trodde jeg dem. Det er først de siste årene at jeg ikke helt forstår poenget med det. Jeg vil ikke være snill, flink eller pliktoppfyllende lenger. Jeg vil være det jeg faktisk er: sinna, sur og sliten. Jeg vil bli flinkere til å skulke!" - s. 85 - 86.
"Havet har ingen akutte planer om å avvise meg. Jeg kan stole på havet. At det vil ta meg imot. Uten fordømmelse. Uten spørsmål" - s. 195.
"Livet er som en eneste lang rekke avvisninger. Frem og tilbake. Som en blå bølge. Å avvise og å bli avvist" - s. 264
January 27, 2023
Jeg har det dessverre slik at jeg må lese ferdig en bok jeg har startet på. Med denne tenkte jeg fra veldig tidlig av "god when will it end?" En mer dyster bok skal du lete lenge etter. Ikke bare er hun "sinnapsykologen"; hun er også "deppapsykologen" og drar med seg alle ned. Jeg ble så molefonken og sint om hverandre av å lese denne. Det hjelper ikke at tonen er utrolig belærende til tider og at "løsningen" på livet hennes er at sønnen vender hjem og hun får seg kjæreste.
Jeg datt helt ut da "Daddel-Freud" kom inn i bildet og jeg forstår egentlig ikke hvordan den boken ble utgitt i det hele tatt. Språket er unaturlig pyntet og dialogene er ekstremt urealisitiske.
Jeg leste ferdig også i håp om at enten jeg eller karakteren skulle få en åpenbaring, og jeg kan ikke si at jeg merket noe særlig til den.
Jeg datt helt ut da "Daddel-Freud" kom inn i bildet og jeg forstår egentlig ikke hvordan den boken ble utgitt i det hele tatt. Språket er unaturlig pyntet og dialogene er ekstremt urealisitiske.
Jeg leste ferdig også i håp om at enten jeg eller karakteren skulle få en åpenbaring, og jeg kan ikke si at jeg merket noe særlig til den.
February 22, 2022
3,5 stjerner. Likte humoren, men ble litt lang og skravlete innimellom.
March 15, 2023
"Sinnapsykologen" følger Idunn Jæger, en psykolog i offentlig psykisk helsevern som blir stadig mer frustrert over den stadig økende effektiviseringskulturen i arbeidslivet og utviklingen av sektoren hun jobber i. Som et resultat av dette og andre personlige utfordringer blir Idunn stadig sintere og mer irritert, og romanen utforsker hennes fall og reise tilbake til et sunt sinn.
Boken gir en satirisk og samfunnskritisk kommentar til dagens helsevesen, spesielt i lys av helseminister Bent Høies ambisiøse nullvisjon for selvmord. Romanen påpeker hvordan en økende vektlegging av effektivisering, pakkeforløp og floskler fører til stadig mer stress og belastning på helsepersonell, noe som kan føre til dårligere behandling av pasienter og til slutt skade de ansattes egne mentale helse. Synne Sun Løes, som selv jobber som terapeut i psykiatrien, har en imponerende innsikt i emnet, og hun beskriver psykologpasientene til Idunn på en følsom og respektfull måte.
Romanen har også en solid dose av psykologisk teori og betydelige referanser til Sigmund Freud, og gir leseren et lærerikt og skarpt skråblikk på psykisk helsevern. Freud tar til og med på et tidspunkt bolig i hovedkarakterens lomme, og deres samtaler gir et innblikk i psykoanalytisk teori på en underholdende måte.
Løes' skrivestil er humoristisk og satirisk, noe som gjør at boken er underholdende å lese til tross for de alvorlige temaene. Hun har en god sans for ironi og sarkasme, og dette kommer til uttrykk gjennom hovedkarakterens indre monologer og refleksjoner.
Samtidig har Løes en dyp respekt for psykologiens teoretiske grunnlag, og dette kommer til uttrykk gjennom de mange referansene til psykoanalytiske teorier og begreper som blir brukt gjennom boken. Hun er også flink til å skildre psykologiske prosesser og indre konflikter på en måte som virker troverdig og innsiktsfull.
En annen styrke ved Løes' skrivestil er hennes evne til å skape troverdige og nyanserte karakterer. Hovedkarakteren i "Sinnapsykologen", Idunn Jæger, er en kompleks person med mange forskjellige sider, og Løes klarer å skildre henne på en måte som gjør at du som leser virkelig forstår hva som driver henne og hva som gjør henne sint og frustrert.
Boken gir en satirisk og samfunnskritisk kommentar til dagens helsevesen, spesielt i lys av helseminister Bent Høies ambisiøse nullvisjon for selvmord. Romanen påpeker hvordan en økende vektlegging av effektivisering, pakkeforløp og floskler fører til stadig mer stress og belastning på helsepersonell, noe som kan føre til dårligere behandling av pasienter og til slutt skade de ansattes egne mentale helse. Synne Sun Løes, som selv jobber som terapeut i psykiatrien, har en imponerende innsikt i emnet, og hun beskriver psykologpasientene til Idunn på en følsom og respektfull måte.
Null er idiotisk. Null er en hån. Null vil alltid innebære en haug med usynlige minustall på andre tallskalaer. Du kan ikke fjerne noe uten at du også fjerner noe annet.
"Null hull" kan for eksempel fremstå som en god visjon for barns tannhelse. Men hvis visjonen innebærer at godteri blir forbudt, og at ingen barn noensinne mer skal få nyte følelsen av iskald, sukkerholdig cola, rennende ned i halsen, eller kose seg med smaken av en deilig Japp-sjokolade eller Smørbukk-karamell - ja, hva er da denne nullvisjonen verdt?
Jeg bare spør.
(s.385)
Romanen har også en solid dose av psykologisk teori og betydelige referanser til Sigmund Freud, og gir leseren et lærerikt og skarpt skråblikk på psykisk helsevern. Freud tar til og med på et tidspunkt bolig i hovedkarakterens lomme, og deres samtaler gir et innblikk i psykoanalytisk teori på en underholdende måte.
Løes' skrivestil er humoristisk og satirisk, noe som gjør at boken er underholdende å lese til tross for de alvorlige temaene. Hun har en god sans for ironi og sarkasme, og dette kommer til uttrykk gjennom hovedkarakterens indre monologer og refleksjoner.
Samtidig har Løes en dyp respekt for psykologiens teoretiske grunnlag, og dette kommer til uttrykk gjennom de mange referansene til psykoanalytiske teorier og begreper som blir brukt gjennom boken. Hun er også flink til å skildre psykologiske prosesser og indre konflikter på en måte som virker troverdig og innsiktsfull.
En annen styrke ved Løes' skrivestil er hennes evne til å skape troverdige og nyanserte karakterer. Hovedkarakteren i "Sinnapsykologen", Idunn Jæger, er en kompleks person med mange forskjellige sider, og Løes klarer å skildre henne på en måte som gjør at du som leser virkelig forstår hva som driver henne og hva som gjør henne sint og frustrert.
August 9, 2021
Da jeg så at det stod Full spredning - en legeroman (av Nina Lykke) bakpå denne boken, måtte jeg lese den. Og den var mye bedre enn forventet. Boken handler om Idunn Jæger som er psykolog hos DPS. Og hun er sinna. Sinna på Bent Høie, sinna på hans nullvisjon for selvmord, og samtidig så gruer hun seg til hennes sønn, Gustav skal i militæret.
Man kan fort forstå hennes sinne, og jeg likte hovedpersonen, Idunn, ganske godt. Kjente på hennes sinne, uansett om det til tider ble litt mye. Og jeg likte hvordan det til slutt kom til en slutt hvor alt nøstet seg opp. På en så naturlig måte som mulig.
Dette er en bok jeg virkelig vil anbefale.
4/5
Man kan fort forstå hennes sinne, og jeg likte hovedpersonen, Idunn, ganske godt. Kjente på hennes sinne, uansett om det til tider ble litt mye. Og jeg likte hvordan det til slutt kom til en slutt hvor alt nøstet seg opp. På en så naturlig måte som mulig.
Dette er en bok jeg virkelig vil anbefale.
4/5
August 1, 2022
Interessant bok. God start, godt språk og viktige tema. Så ble dessverre boken noe ‘slitsom’ å lese, så vil anbefale å lese den når man ellers har det bra og tåler andres frie fall, håpløshet og hudløse negativitet. Vurderte å legge boken fra meg og ikke fullføre, men glad jeg gjorde det! Slutten tok seg virkelig opp og ga boken et stort løft. Gikk fra 2 til 3 stjerner (egentlig 2.5, men runder opp!), bare på grunn av en frisk og oppstemt avslutning av boken.
August 13, 2023
Denne boka føyer seg i rekken av navlebeskuende studier av midtlivskriser som det er litt for mye av i norsk samtidslitteratur om dagen.
Imidlertid er den godt skrevet, fantasifull og med god psykologisk innsikt. Den er også meget sitérbar når det gjelder livet og de svinger det gjerne tar. Mange spennende betraktninger om offentlig psykisk helsevern også.
Om man først skal lese all denne navlebeskuende i-landskriselitteraturen er dette en av de bøkene jeg vil anbefale.
Imidlertid er den godt skrevet, fantasifull og med god psykologisk innsikt. Den er også meget sitérbar når det gjelder livet og de svinger det gjerne tar. Mange spennende betraktninger om offentlig psykisk helsevern også.
Om man først skal lese all denne navlebeskuende i-landskriselitteraturen er dette en av de bøkene jeg vil anbefale.
December 19, 2023
3,5 stjerner
March 14, 2023
Glad jeg hørte den på lydbok, tror den ble mer underholdende slik. Ikke helt som forventet; litt langtrekkende, monologisk og underlig. Alt i alt en bok som tar opp et viktig tema på et noe besynderlig vis.
December 25, 2021
[Hardcover]
After the first two-three chapters, I was hopeful that this could be a great book; witty, critical and interesting. After the first 50 pages I realised that the exciting first chapters were all the ammo this book had.
"Jeg trekker pusten. Er sliten av å høre min egen stemme. Mine egne ord."
- page 378
Da er vi helt enige, Idunn, men jeg gikk lei 300 sider før deg.
The problem is that 1) the book promises one thing and delivers something else, 2) it is hard to see where this story is going or what it is trying to accomplish and 3) I am sooooo tired of the long and meaningless monologues Idunn is having with real and imaginary people, they go on and on and on and on....
I am disappointed in this book. Even as a clinical psychologist myself, I was not sufficiently amused to enjoy this book. I felt I had to work hard to find some meaningful thread to the story, which should be the author's job, not mine.
This book was finished by 10% interest and 90% stubbornness
After the first two-three chapters, I was hopeful that this could be a great book; witty, critical and interesting. After the first 50 pages I realised that the exciting first chapters were all the ammo this book had.
"Jeg trekker pusten. Er sliten av å høre min egen stemme. Mine egne ord."
- page 378
Da er vi helt enige, Idunn, men jeg gikk lei 300 sider før deg.
The problem is that 1) the book promises one thing and delivers something else, 2) it is hard to see where this story is going or what it is trying to accomplish and 3) I am sooooo tired of the long and meaningless monologues Idunn is having with real and imaginary people, they go on and on and on and on....
I am disappointed in this book. Even as a clinical psychologist myself, I was not sufficiently amused to enjoy this book. I felt I had to work hard to find some meaningful thread to the story, which should be the author's job, not mine.
This book was finished by 10% interest and 90% stubbornness
October 30, 2022
Morsom bok på en tragikomisk måte. Det er en del alvor som ligger bak parodien. Særlig leseverdig for folk som selv jobber på DPS, men sikkert for mange andre også.
Sitater:
Jeg er ganske pen, men jeg er også ganske gammel. Hadde jeg vært styggere, hadde det vært lettere å eldes. De som er litt stygge, eller middelmådige, de syns det er helt uproblematisk å eldes, for når vi er gamle, er alle like stygge. Tiden er som et digert strykejern, ikke fordi det stryker ansiktshuden glatt og varm, men fordi den stryker ut ulikhetene. Besøker man et sykehjem, ser man at alle de gamle tilhører den samme grå og utflytende massen av rynker, geléøyne og hvite hår dotter. Hvem som før var pene og hvem som var stygge, er umulig å se. Man kan si at alderdommen er demokratisk, men demokratiseringen er selvsagt verst for dem som er vant til å være øverst på pyramiden. (s.130-131)
Ingen kan, i sannhet, være sjef i eget liv. Det høyeste man kan stige i gradene, er til en assisterende mellomlederstilling. (s. 317)
«(…)Du som aldri fiser, må ha samlet opp flere tiår med gammel gass. Du kommer til å bli rene måneraketten hvis du slipper kontrollen, slapper av i magemusklene, og ved et uhell også skulle få en fyrstikk stukket opp i rumpa.» (s.324)
Null er idiotisk. Null er en hån. Null vil alltid innebære en haug med usynlige minustall på andre tallskalaer. Du kan ikke fjerne noe uten at du også fjerner noe annet.
«Null hull» kan for eksempel fremstå som en god visjon for barns tannhelse. M.en hvis visjonen innebærer at godteri blir forbudt, og at ingen barn noensinne mer skal få nyte følelsen av iskald, sukkerholdig cola, rennende ned i halsen, eller kose seg med smaken av en deilig Japp-sjokolade eller Smørbukk-karamell - ja, hva er da denne nullvisjonen verdt?
Jeg bare spør. (s.385)
Sitater:
Jeg er ganske pen, men jeg er også ganske gammel. Hadde jeg vært styggere, hadde det vært lettere å eldes. De som er litt stygge, eller middelmådige, de syns det er helt uproblematisk å eldes, for når vi er gamle, er alle like stygge. Tiden er som et digert strykejern, ikke fordi det stryker ansiktshuden glatt og varm, men fordi den stryker ut ulikhetene. Besøker man et sykehjem, ser man at alle de gamle tilhører den samme grå og utflytende massen av rynker, geléøyne og hvite hår dotter. Hvem som før var pene og hvem som var stygge, er umulig å se. Man kan si at alderdommen er demokratisk, men demokratiseringen er selvsagt verst for dem som er vant til å være øverst på pyramiden. (s.130-131)
Ingen kan, i sannhet, være sjef i eget liv. Det høyeste man kan stige i gradene, er til en assisterende mellomlederstilling. (s. 317)
«(…)Du som aldri fiser, må ha samlet opp flere tiår med gammel gass. Du kommer til å bli rene måneraketten hvis du slipper kontrollen, slapper av i magemusklene, og ved et uhell også skulle få en fyrstikk stukket opp i rumpa.» (s.324)
Null er idiotisk. Null er en hån. Null vil alltid innebære en haug med usynlige minustall på andre tallskalaer. Du kan ikke fjerne noe uten at du også fjerner noe annet.
«Null hull» kan for eksempel fremstå som en god visjon for barns tannhelse. M.en hvis visjonen innebærer at godteri blir forbudt, og at ingen barn noensinne mer skal få nyte følelsen av iskald, sukkerholdig cola, rennende ned i halsen, eller kose seg med smaken av en deilig Japp-sjokolade eller Smørbukk-karamell - ja, hva er da denne nullvisjonen verdt?
Jeg bare spør. (s.385)
September 23, 2023
Omtale av Sinnapsykologen av Synne Sun Løes
Roman fra 2021 med mye humor og en alvorlig undertone Vi møter Idunn som er psykologspesialist 49 år og singel. Gustav, sønnen hennes, drar i militæret og hun kjenner seg ensom. Hun er i opprør mot systemet på jobben dps og kaster en dag egg på inngangsdøra, sammen med en pasient. Hun viser fin empati med pasientene og ønsker å bruke tid på samtaler med dem. Boka er på sitt beste når hun fyrer løs kritikken sin i et personalmøte. Kritikk av brukererfarings-kompetanse-dokumenterings-feedbackverktøy-arbeid, nullvisjon, pakkeforløp og kurs i kognitiv terapi. Hun sparer ikke på noe når hun bruker et skrått blikk inn i eget fagfelt. Dette er hysterisk morsomt, synes jeg. Det er bra å se systemet slik av og til. Men for Id-unn, som hun etter hvert kaller seg, sammen med fantasivennen Freud, gir det ubehagelige konsekvenser. Sykemelding og ubalanse.
Idunn skriver hele tida brev til Bent Høie, ministeren, brev som ikke blir sendt (trur jeg). I tillegg har hun fantasisamtaler med Jakob, løperen. Hun løper mye. Etter hvert i boka blir særlig Freud veldig framtredende. Hun bikker over i galskap, blir en pasient. Overgangen er finurlig beskrevet. Det er lett å ha sympati med henne.
Vi møter også foreldrene og venninna hennes, men det er fantasivennene som dominerer. Hun tier om drapsforsøk (en pasient gikk til angrep på henne), hun klarer ikke å åpne seg.
Det er sønnen som gir henne kallenavnet sinnapsykologen Hun klarer ikke å vise kjærlighet uten å virke sint. Hvordan går det? Les og se.
Roman fra 2021 med mye humor og en alvorlig undertone Vi møter Idunn som er psykologspesialist 49 år og singel. Gustav, sønnen hennes, drar i militæret og hun kjenner seg ensom. Hun er i opprør mot systemet på jobben dps og kaster en dag egg på inngangsdøra, sammen med en pasient. Hun viser fin empati med pasientene og ønsker å bruke tid på samtaler med dem. Boka er på sitt beste når hun fyrer løs kritikken sin i et personalmøte. Kritikk av brukererfarings-kompetanse-dokumenterings-feedbackverktøy-arbeid, nullvisjon, pakkeforløp og kurs i kognitiv terapi. Hun sparer ikke på noe når hun bruker et skrått blikk inn i eget fagfelt. Dette er hysterisk morsomt, synes jeg. Det er bra å se systemet slik av og til. Men for Id-unn, som hun etter hvert kaller seg, sammen med fantasivennen Freud, gir det ubehagelige konsekvenser. Sykemelding og ubalanse.
Idunn skriver hele tida brev til Bent Høie, ministeren, brev som ikke blir sendt (trur jeg). I tillegg har hun fantasisamtaler med Jakob, løperen. Hun løper mye. Etter hvert i boka blir særlig Freud veldig framtredende. Hun bikker over i galskap, blir en pasient. Overgangen er finurlig beskrevet. Det er lett å ha sympati med henne.
Vi møter også foreldrene og venninna hennes, men det er fantasivennene som dominerer. Hun tier om drapsforsøk (en pasient gikk til angrep på henne), hun klarer ikke å åpne seg.
Det er sønnen som gir henne kallenavnet sinnapsykologen Hun klarer ikke å vise kjærlighet uten å virke sint. Hvordan går det? Les og se.
January 14, 2024
Mida rohkem sa millestki tead, seda kergem on oma teadmistesse ära eksida. Eriti kui valdkonnaks on vaimne tervis ja oled psühholoog-spetsialist. Vihane spetsialist, kes upub enda loodud metafooridesse ja kelle üheks fantaasiasõbeks on Freud ise. See on tõsine olukord ning kõrvaltvaatajana tahaks seda läbi huumoriprisma lugeda. Antud raamatus muigasin vaid paar korda.
Olukorra tekitavate faktoritega on lihtne seoseid luua: liigne bürokraatia, peremudeli muutus, vanuselised eripärad. Aga kuidas leida lahendus ja tasakaal kui roll on vahetunud. Kui abiandjast on saanud abivajaja patsient. Ja lõpuks ikkagi tõdemus, et vaid sina ise saad olla oma elu tegevjuht.
Olukorra tekitavate faktoritega on lihtne seoseid luua: liigne bürokraatia, peremudeli muutus, vanuselised eripärad. Aga kuidas leida lahendus ja tasakaal kui roll on vahetunud. Kui abiandjast on saanud abivajaja patsient. Ja lõpuks ikkagi tõdemus, et vaid sina ise saad olla oma elu tegevjuht.
March 28, 2023
En fin bok skrevet med et humoristisk preg over dagens psykiatri-ordning. Personlig synes jeg den er utrolig viktig og setter ting på spissen innenfor psykiatri som er utrolig viktig. Følte ikke den hadde et politisk eller informativ aspekt. Men man følger en sliten psykolog i hennes hverdag og problemene som er i samfunnet.
June 10, 2023
Fint med aktualiteter dratt inn i en historie. Særlig Wilhelmsen og nullvisjonen treffer godt hos meg. Boken er god for en som har vært gjennom det å treffe litt vegg en gang, mye å kjenne seg igjen i, mye normalisering og det kan nok være en god hjelper for fler. Fint med innblikk i det å trøble litt i livet og det psykiske. Men litt langstrukket kanskje for min del.
September 18, 2024
3-3,5. Likte første halvdel godt, men så ble det akkurat litt.for.mye av det gode synes jeg. Likevel absolutt verdt å lese,.kanskje særlig for de som selv er psykolog, eller pasient, eller som bare er litt over snittet interessert i mental helse og samtidig ønsker noe mer humoristisk og satirisk enn emosjonelt
February 8, 2022
Denne var litt annerledes enn jeg hadde trodd, og jeg synes den ble mer syk-psykolog enn sinnapsykolog, og jeg opplevde vel at det underminerte noen gode poenger på et vis. Så vet jeg ikke om den hadde trengt å være 400 sider lang. Men godt skrevet.
April 7, 2024
Lugesin üsna naudinguga lõpuni, sest tegemist oli norra kirjanikuga ja tegevus toimub Norras, heaoluriigis, kus ikkagi on vaja psühholooge. ehk isegi rohkem, kui madalama elatustasemaga riikides.
Seetõttu on seda raamatut huvitav lugeda
Seetõttu on seda raamatut huvitav lugeda
August 21, 2021
Hysterisk
November 7, 2021
Bedre som debattbok enn som roman, forfatteren kan mye bedre enn dette! Når jeg likevel gir en høy karakter er det mest fordi temaet er så viktig.
June 19, 2023
Startet veldig bra ut, men endte som en langtekkelig affære jeg tvang meg gjennom. Glad jeg er ferdig.
July 11, 2023
Jeg digger denne. Første kapittel er en perfekt åpning syns jeg. Og den beskriver og karikerer helsevesenet på en nydelig måte.
February 22, 2024
Den er ikke verdt tiden. Morsom de første sidene fordi den er frisk, men så er den bare så innmari skikkelig veldig lang.
March 9, 2024
Meget festlig skråblikk på psykisk helsevern i det moderne Norge. God satire, som hele tiden står på siden av det menneskelige, og med Freud i en morsom birolle.
July 12, 2024
DNF ikke en bok for meg, klagende og kjedelig
February 14, 2023
Minu mõtted on siin.
Displaying 1 - 30 of 30 reviews