Francis Meyer er en middelaldrende litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo. Han finner et brev som indikerer et heftig forhold mellom vår første kjente norske forfatterinne Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass, inni et ukjent manuskript av et Dass-verk! Francis Meyer blir besatt av tanken på å finne alle brevene mellom de historiske personene. Meyer utvikler i samme perioden et lidenskapelig forhold til en av masterstudentene sine. Og en del viderverdigheter og maktkamp i universitetsmiljøet er det også blitt plass til.
Jeg vil ikke røpe mer om handlingen i denne romanen av Henrik Langeland, tidligere doktorgradsstipendiat ved samme universitet som sin romanfigur * men pass deg for kommentarpostene om du ikke vil vite åssen det går. Langeland slo gjennom som forfatter med boka Wonderboy. 'Francis Meyers lidenskap' er meget god tidtrøyte. Det er noe med gjenkjennelsen av steder og tildels situasjoner, også, som appellerer til meg. Studentens forhold til Meyer er mesterlig komponert, synes jeg. Lesningen drives fremover av nysjerrighet på om han finner brevene og hvordan det går med Meyer og hans student til slutt. Boka er hermed anbefalt! Morsomt er det at Langeland har skrevet seg selv inn i romanen, enda artigere er det at han lar Umberto Eco opptre der!
Håper noen av bloggleserne har romanen bak dere, eller går løs på den. Kunne vært artig å diskutere hovedpersonene! :-)
EDIT ... professoren dyrker jasmin og roser! :))
