Ikke verdens mest oppmuntrende tittel i dag, men innlegget er ment oppmuntrende... :)
Har nettopp hørt en podcast jeg sterkt vil anbefale deg og høre. Søk på Salem Kristiansand på Itunes. Talen heter "Døden" og er av Pål Helmersen.
Pål mistet kona si, Brita, i kreft for et par år siden, og her forteller han sitt sterke vitnesbyrd om møtet med sorg og død, og veien videre. En veldig sterk historie!
Jeg møtte selv døden, hardt og brutalt, for 9 år siden da lillebroren min på 12 år plutselig og uventet døde.
Årene etterpå har vært mye! De har gått fra sorg til glede og tilbake til sorg igjen. Det har føltes urettferdig! Jeg har vært sint! Skikkelig forbanna, men også bunnløst fortvilet! Hvorfor tillot Gud dette? Hvorfor er døden og sorg en del av livet? Kan vi ikke bare være lykkelig?
Jeg har ikke fått svar på alle spørsmålene mine, men gjennom det hele har jeg kommet nærmere Gud. Jeg har innsett at uten at Han bærer meg og støtter meg, klarer jeg meg ikke. Jeg er avhengig av Han!
Med Hans hjelp har jeg klart å akseptere og tilgi, unngått å bli bitter....
Sorg, smerte og død er en del av livet, vi kommer ikke utenom det, men det finnes en vei igjennom.
Og det er kanskje akkurat dette med livets store kontraster som gjør det så verdifullt.....på den ene siden bunnløs sorg og på den andre siden uendelig lykke.
Uff, var ikke så lett å få dette til å bli oppmuntrende, men jeg følte likevel at jeg skulle dele det i dag. Kanskje er det en som leser dette som er midt i den dypeste sorg - Da hjelper det kanskje å lese at det går an å komme igjennom, eller å vite at det finnes En som så gjerne vil bære deg og hjelpe deg når du trenger det.
Og jeg synes det er viktig og bra med sånne taler som Påls, som på en måte ufarliggjør døden litt...selv om det er sterkt og vondt å høre på, så skaper det også en lengsel etter en sterkere relasjon med Gud.
Bildet er fra Pinterest.
PS Takk for de hyggelig kommentarene dere legger igjen! Setter pris på hver og en, og blir oppmuntret av at dere blir oppmuntret :)
