Purpose Although workplace learning is an important part of professional learning, little is know... more Purpose Although workplace learning is an important part of professional learning, little is known about the unethical aspects of workplace learning. This study aims to describe students’ learning experiences from in-field training in the police. This paper aims to examine how workplace learning can challenge proper ethical professional development and thus become a question of ethical concern. Design/methodology/approach The study is based on open-ended questions in a questionnaire among Norwegian police students (N = 277) who had ended their one year’s in-field training and had returned to campus for the third and final year of police education. The data are analysed by means of a qualitative content analysis. Findings The paper presents two findings. First, the students learn best from assignments that push them beyond their comfort zone. Second, students struggle with their own expectations of themselves as police officers. The findings suggest that workplace learning leaves stu...
Denne artikkel tar for seg politiarbeid og hvilken form for praktisk kunnskap arbeidet krever, sa... more Denne artikkel tar for seg politiarbeid og hvilken form for praktisk kunnskap arbeidet krever, saerlig i møte med mennesker i kritiske, kaotiske og vanskelige situasjoner. Gjennom politifolks erfaringer belyses hvordan relasjonen utgjør politiarbeidets essens, og hvor skjørt politiets møte med den andre kan vaere. Artikkelen gir også innblikk i hvordan politibetjenten utvikler, og forbedrer sin praktiske kunnskap i erfaringen, og hvordan erfaringen med de små sakene kan danne handlingsberedskap også for de store politioppgavene. Jeg har alltid hatt et ønske om å spille cello. En dag går jeg inn i en musikkforretning og kjøper en cello, og tar kontakt med en cellist i byen for å høre om han kan undervise meg. Vi møttes en time hver uke over en lang periode, men til tross for hans inspirerende undervisning, følte jeg etter hvert at målet mitt om å bli en habil amatør-cellist var noe ambisiøst. En dag i fortvilelse over en bue som ikke vil sprette lett og ledig over strengene, fingrer som ikke finner tonene, og kranglete celloskalaer skriver jeg til min cellolaerer at jeg tror jeg aldri kommer til å laere meg å spille cello. Jeg har gitt opp. Han svarer meg: Det er ikke nødvendigvis slik at man må laere noe for å kunne gjøre noe. Kanskje kan man i stedet gjøre noe for å laere noe? 1 Det fikk meg til å tenke over mitt eget forhold til å laere noe. Han antyder at å laere å spille cello, er å spille cello. Det er å gjøre noe. Det er altså praksisen i seg selv som leder frem til kunnskap om å spille cello. Når jeg tenker tilbake på hans celloundervisning, speiler svaret kjernen i undervisningen. Den handlet nettopp om å vaere fokusert og oppmerksom på musikken, kjenne etter på meg selv, ha en lyttende innstilling. Det gjelder å finne musikkstykkets mening, få en fortrolighet til hva musikken uttrykker, og spille ut fra det. Ja, rett og slett bare vaere i musikkens uttrykk. Hans undervisning dreide seg om å åpne seg opp for musikkstykkes tema gjennom å komme bedre til seg selv. Å spille musikk er å ha et kroppslig forhold til musikkens tema. Teknikk og notekunnskap snek seg inn der det ble naturlig, kan man si. Det kan se ut som cellistens forståelse for hva laering er går i motsatt retning enn hva man vanligvis tenker om kunnskap og laering. Må man ikke først tilegne seg kunnskaper for å vite hva man skal gjøre, for så å kunne gjøre det? Jo, det kan man si er rett og nødvendig, men likevel ikke tilstrekkelig. I min doktorgradsstudie som jeg gjennomførte i politiets praksisfelt (Hoel 2011) oppdaget jeg at det også er en annen form for kunnskap som er nødvendig for 1 Cellisten er Stig Valberg.
Sammendrag: Denne artikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt profesjonskunnskap» ved Bachel... more Sammendrag: Denne artikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt profesjonskunnskap» ved Bachelorutdanningen, Politihøgskolen, avdeling Bodø. Pilotprosjektets hensikt var å knytte teori og praksis tettere sammen gjennom laeringsaktiviteter som case, basisgrupper og veiledning. Både planlegging, gjennomføring og vurdering ble gjort i laererteam bestående av faglaerere med ulik fagbakgrunn. Artikkelen presenterer de tre hovedfun-nene. Praksiscasene var ikke praksisnaere nok, og dette fortrengte studente-nes egne erfaringer. En akilleshael i pilotprosjektet var at casen krevde en tverrfaglig tilnaerming, men veiledningen formidlet en flerfaglig måte å tenke på. Slik bidro fagene til å stenge ute studentenes erfaringskunnskap, og teorien landet i erfaringstomt rom. Det tredje funnet knyttes til studentenes store frustrasjon med undervisningsformen. Tverrfaglig og praksisnaer undervisning fordret samarbeid blant laererne i langt større grad enn tidligere. I artikkelen drøftes utfordringene ved dette samarbeidet. Vi vil også vise hvordan man kan forske på praksis gjennom erfaring for slik å knytte teori og praksis tettere sammen. Politiets utdanning var lenge en praktisk orientert utdanning. Først i 1994 ble politietatsskolen en høgskole og lønnede elever ble (politi) studenter med studielån. Utdanningen gikk fra å vaere 2-årig til 3-årig. Overgangen fra etatsskole til høgskole førte til økt vekt på aka-demiske fag. En stor del av Politihøgskolens nye kunnskapsinnhold baserer seg på ulike fagdisipliner som juss, psykologi, sosiologi, kri-minologi og statsvitenskap. Dette innebaerer at undervisningen ved Politihøgskolen baserer seg på fagdisiplinenes teorier, begreper, mo-deller og metoder. Vår erfaring som profesjonsutdannere er at stu-dentene opplever en «annen verden» når de kommer ut i praksisåret og møter virkeligheten. Flere politistudenter hevder at de ikke kjen-ner igjen utdanningens faginnhold i profesjonens virksomhet. Faus-ke et al.(2006:207) støtter opp om disse erfaringene når de skriver at det er en allmenn tendens at profesjonsutdanningene «fjerner seg fra praksis» gjennom en økt akademisering av det faglige innholdet. Vi erfarer samme tendens ved politiutdanningen, og det var denne erfaringen som førte fram til det pedagogiske pilotprosjektet «An-vendt profesjonskunnskap» ved Politihøgskolen avd. Bodø. En grup-pe faglaerere initierte pilotprosjektet i 2005. Prosjektet har pågått i tre år på Bachelorutdanningen. Hensikten med pilotprosjektet var å
SUMMARY What motivates young people to become police officers? This article is based on a qualita... more SUMMARY What motivates young people to become police officers? This article is based on a qualitative study of newly recruited police students at the Norwegian Police University College in Bodø. From the interview data, the article presents four findings regarding what motivates students to become police officers. These findings show that the choice of occupation is related to the students lived experiences, relationships, attachments, ideals, and values. Analysis of the students lived experiences demonstrates a connection between the students' upbringing, environment, and their personal and professional ambitions. We discuss these findings from the perspective of virtue ethics, and other recent studies of police students. Finally, we show why virtue ethics is relevant for police work, and suggest how to implement this approach. This topic is one we believe should receive more attention and emphasis in police science and education.
Purpose Although workplace learning is an important part of professional learning, little is know... more Purpose Although workplace learning is an important part of professional learning, little is known about the unethical aspects of workplace learning. This study aims to describe students’ learning experiences from in-field training in the police. This paper aims to examine how workplace learning can challenge proper ethical professional development and thus become a question of ethical concern. Design/methodology/approach The study is based on open-ended questions in a questionnaire among Norwegian police students (N = 277) who had ended their one year’s in-field training and had returned to campus for the third and final year of police education. The data are analysed by means of a qualitative content analysis. Findings The paper presents two findings. First, the students learn best from assignments that push them beyond their comfort zone. Second, students struggle with their own expectations of themselves as police officers. The findings suggest that workplace learning leaves stu...
Denne artikkel tar for seg politiarbeid og hvilken form for praktisk kunnskap arbeidet krever, sa... more Denne artikkel tar for seg politiarbeid og hvilken form for praktisk kunnskap arbeidet krever, saerlig i møte med mennesker i kritiske, kaotiske og vanskelige situasjoner. Gjennom politifolks erfaringer belyses hvordan relasjonen utgjør politiarbeidets essens, og hvor skjørt politiets møte med den andre kan vaere. Artikkelen gir også innblikk i hvordan politibetjenten utvikler, og forbedrer sin praktiske kunnskap i erfaringen, og hvordan erfaringen med de små sakene kan danne handlingsberedskap også for de store politioppgavene. Jeg har alltid hatt et ønske om å spille cello. En dag går jeg inn i en musikkforretning og kjøper en cello, og tar kontakt med en cellist i byen for å høre om han kan undervise meg. Vi møttes en time hver uke over en lang periode, men til tross for hans inspirerende undervisning, følte jeg etter hvert at målet mitt om å bli en habil amatør-cellist var noe ambisiøst. En dag i fortvilelse over en bue som ikke vil sprette lett og ledig over strengene, fingrer som ikke finner tonene, og kranglete celloskalaer skriver jeg til min cellolaerer at jeg tror jeg aldri kommer til å laere meg å spille cello. Jeg har gitt opp. Han svarer meg: Det er ikke nødvendigvis slik at man må laere noe for å kunne gjøre noe. Kanskje kan man i stedet gjøre noe for å laere noe? 1 Det fikk meg til å tenke over mitt eget forhold til å laere noe. Han antyder at å laere å spille cello, er å spille cello. Det er å gjøre noe. Det er altså praksisen i seg selv som leder frem til kunnskap om å spille cello. Når jeg tenker tilbake på hans celloundervisning, speiler svaret kjernen i undervisningen. Den handlet nettopp om å vaere fokusert og oppmerksom på musikken, kjenne etter på meg selv, ha en lyttende innstilling. Det gjelder å finne musikkstykkets mening, få en fortrolighet til hva musikken uttrykker, og spille ut fra det. Ja, rett og slett bare vaere i musikkens uttrykk. Hans undervisning dreide seg om å åpne seg opp for musikkstykkes tema gjennom å komme bedre til seg selv. Å spille musikk er å ha et kroppslig forhold til musikkens tema. Teknikk og notekunnskap snek seg inn der det ble naturlig, kan man si. Det kan se ut som cellistens forståelse for hva laering er går i motsatt retning enn hva man vanligvis tenker om kunnskap og laering. Må man ikke først tilegne seg kunnskaper for å vite hva man skal gjøre, for så å kunne gjøre det? Jo, det kan man si er rett og nødvendig, men likevel ikke tilstrekkelig. I min doktorgradsstudie som jeg gjennomførte i politiets praksisfelt (Hoel 2011) oppdaget jeg at det også er en annen form for kunnskap som er nødvendig for 1 Cellisten er Stig Valberg.
Sammendrag: Denne artikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt profesjonskunnskap» ved Bachel... more Sammendrag: Denne artikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt profesjonskunnskap» ved Bachelorutdanningen, Politihøgskolen, avdeling Bodø. Pilotprosjektets hensikt var å knytte teori og praksis tettere sammen gjennom laeringsaktiviteter som case, basisgrupper og veiledning. Både planlegging, gjennomføring og vurdering ble gjort i laererteam bestående av faglaerere med ulik fagbakgrunn. Artikkelen presenterer de tre hovedfun-nene. Praksiscasene var ikke praksisnaere nok, og dette fortrengte studente-nes egne erfaringer. En akilleshael i pilotprosjektet var at casen krevde en tverrfaglig tilnaerming, men veiledningen formidlet en flerfaglig måte å tenke på. Slik bidro fagene til å stenge ute studentenes erfaringskunnskap, og teorien landet i erfaringstomt rom. Det tredje funnet knyttes til studentenes store frustrasjon med undervisningsformen. Tverrfaglig og praksisnaer undervisning fordret samarbeid blant laererne i langt større grad enn tidligere. I artikkelen drøftes utfordringene ved dette samarbeidet. Vi vil også vise hvordan man kan forske på praksis gjennom erfaring for slik å knytte teori og praksis tettere sammen. Politiets utdanning var lenge en praktisk orientert utdanning. Først i 1994 ble politietatsskolen en høgskole og lønnede elever ble (politi) studenter med studielån. Utdanningen gikk fra å vaere 2-årig til 3-årig. Overgangen fra etatsskole til høgskole førte til økt vekt på aka-demiske fag. En stor del av Politihøgskolens nye kunnskapsinnhold baserer seg på ulike fagdisipliner som juss, psykologi, sosiologi, kri-minologi og statsvitenskap. Dette innebaerer at undervisningen ved Politihøgskolen baserer seg på fagdisiplinenes teorier, begreper, mo-deller og metoder. Vår erfaring som profesjonsutdannere er at stu-dentene opplever en «annen verden» når de kommer ut i praksisåret og møter virkeligheten. Flere politistudenter hevder at de ikke kjen-ner igjen utdanningens faginnhold i profesjonens virksomhet. Faus-ke et al.(2006:207) støtter opp om disse erfaringene når de skriver at det er en allmenn tendens at profesjonsutdanningene «fjerner seg fra praksis» gjennom en økt akademisering av det faglige innholdet. Vi erfarer samme tendens ved politiutdanningen, og det var denne erfaringen som førte fram til det pedagogiske pilotprosjektet «An-vendt profesjonskunnskap» ved Politihøgskolen avd. Bodø. En grup-pe faglaerere initierte pilotprosjektet i 2005. Prosjektet har pågått i tre år på Bachelorutdanningen. Hensikten med pilotprosjektet var å
SUMMARY What motivates young people to become police officers? This article is based on a qualita... more SUMMARY What motivates young people to become police officers? This article is based on a qualitative study of newly recruited police students at the Norwegian Police University College in Bodø. From the interview data, the article presents four findings regarding what motivates students to become police officers. These findings show that the choice of occupation is related to the students lived experiences, relationships, attachments, ideals, and values. Analysis of the students lived experiences demonstrates a connection between the students' upbringing, environment, and their personal and professional ambitions. We discuss these findings from the perspective of virtue ethics, and other recent studies of police students. Finally, we show why virtue ethics is relevant for police work, and suggest how to implement this approach. This topic is one we believe should receive more attention and emphasis in police science and education.
Uploads
Papers by Linda Hoel
Books by Linda Hoel