Hopp til innhold

Yeongyang av Goguryeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yeongyang av Goguryeo
Hangul: 영양왕 el. 평양왕 (f.: 원 el. 대원)
Hanja: 嬰陽王 el. 平陽王 (f.: 元 el. 大元)
RR: Yeong-yang-wang el. Pyeong-yang-wang (f.: Won el. Daewon)
MR: Yŏng'yang-wang el. P'yǒng'yang-wang (f.: Wǒn el. Taewǒn)
Konge av Goguryeo
Født?
Død618
FarPyeongwon
SøskenPrinsesse Pyeonggang
고태양
Yeongnyu
NasjonalitetGoguryeo
Regjeringstid590 - 618

Yeongyang av Goguryeo (født ?, død 618[1] ) var 26. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo.

Han var eldste sønn av kong Pyeongwon.

Han motstod en rekke invasjonsforsøk fra det kinesiske Sui-dynastiet mellom 598 og 614, kjent som Goguryeo–Sui-krigene. Han slo tilbake fire angrep fra keiser Wen og keiser Yang, inkludert det store angrepet i 612, der mer enn en million kinesiske soldater angrep Goguryeo.

Yeongyang var konge mens de tre koreanske kongedømmene kjempet om makta på Koreahalvøya, foruten Goguryeo, Baekje og Silla. I tillegg kom den kinesiske samlingen under Sui-dynastiet og kinesernes ønske om økt makt og innflytelse. Til å begynne med var forholdet til Sui rolig og ble bekreftet som Goguryeos konge med tilhørende titler. Kongen styrket forholdet til khitanerne og mohefolket i nord. Som sin far forberedte han seg på krig mot Kina.

I 598 hadde Sui-keiseren fått nok av ansamlingen av Goguryeosoldater på Liaodonghalvøya, området ble gjort krav på at Sui. Dette og Suis geopolititiske ambisjoner om å gjenskape Han-dynastiets makt og innflytelse førte til at keiser Wen invaderte Goguryeo med 300 000 soldater i 598. Sykdom og uvær som hindret invasjonen fra havet førte til at angrepet ble mislykket.

I 607 oppdaget keiser Yang at Goguryeo hadde kontakt med göktürkene og Qiren Khan som Sui anså som en mulig vasallstat. Dette overbeviste Yang om å angripe på nytt, denne gang med 1 133 800 soldater over land og sjø i 612. Goguryeo slo tilbake angrepet, særlig i slaget ved Salsu ledet av general Eulji Mundeok.

I 613 og 614 beordret keiseren nye angrep uten at de førte fram. Etter at Yeongyang ikke overgav seg ved å møte i Suis hoff, ble et nytt angrep planlagt. Men dette ble ikke noe av fordi Sui-dynastiet falt i 618. Senere samme år døde kongen som ble etterfulgt av sin halvbror, Go Geon-mu.

Goguryeo angrep på sin side både Baekje og Silla i et forsøk på å gjenerobre Seoulregionen. Silla som ble angrepet av både Goguryeo og sin tidligere allierte Baekje bad Sui om assistanse. Silla allierte seg de nye kinesiske dynastiet, Tang, en allianse som skulle forene Koreahalvøya i 668.

Yeongyang beordret fullføringen av den historiske teksten Sinjip (신집, 新集), men den har ikke overlevd.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Korean dynasties Lest 12. juni 2012

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Goguryeo
(Huset Go)
590618
Etterfølger
Koreas monarker
Goguryeo
  1. Kong Chumo 37f.Kr.-19 f.Kr.
  2. Kong Yuri 19 f.Kr.-18
  3. Kong Daemusin 18-44
  4. Kong Minjung 44-48
  5. Kong Mobon 48-53
  6. Taejo den store 53-146
  7. Kong Chadae 146-165
  8. Kong Sindae 165-179
  9. Kong Gogukcheon 179-197
  10. Kong Sansang 197-227
  11. Kong Dongcheon 227-248
  12. Kong Jungcheon 248-270
  13. Kong Seocheon 270-292
  14. Kong Bongsang 292-300
  15. Kong Micheon 300-331
  16. Kong Gogug-won 331-371
  17. Kong Sosurim 371-384
  18. Kong Gogug-yang 384-391
  19. Kong Gwanggaeto 391-413
  20. Kong Jangsu 413-490
  21. Kong Munja 491-519
  22. Kong Anjang 519-531
  23. Kong An-won 531-545
  24. Kong Yang-won 545-559
  25. Kong Pyeong-won 559-590
  26. Kong Yeong-yang 590-618
  27. Kong Yeong-nyu 618-642
  28. Kong Bojang 642-668
Autoritetsdata