Bojang av Goguryeo
| Bojang av Goguryeo Konge av Goguryeo | |||
|---|---|---|---|
| Født | ? | ||
| Død | 682 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Ektefelle | ukjent | ||
| Far | 고태양 | ||
| Barn | Go Bok-nam 고복남 - siste kronprins av Goguryeo Go Im-mu 고임무 - | ||
| Nasjonalitet | Goguryeo | ||
| Regjeringstid | 642 - 668 | ||
| Bojang av Goguryeo | |||
|---|---|---|---|
| Hangul | 보장왕 (f.: 장, 보장) | ||
| Hanja | 寶臧王 (f.: 藏, 寶臧) | ||
| Revidert romanisering | Bojang-wang (f.: Jang, Bojang) | ||
| McCune-Reischauer | Pojang-wang (f.: Chang, Pojang) | ||
| Koreas monarker Goguryeo |
|---|
|
Bojang av Goguryeo (hanja: 寶臧王; hangeul: 보장왕; revidert romanisering: Bojang-Wang); død 668). født Go Jang (高藏; 고장), var den tjueåttende og siste hersker av Goguryeo, det nordligste av Koreas tre kongedømmer. Han ble satt på tronen av den militære lederen Yeon Gaesomun, og hans regjeringstid endte da Gogruyeo ble erobret av de allierte styrkene til det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet.
Han ble utnevnt til konge av militærlederen Yeon Gaesomun. Hans regjeringstid endte med at Gogruyeo ble erobret av en felles hær fra Tang-Kina og det koreanske kongedømmet Silla.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Bojangs regjeringstid er gjengitt i de siste to bindene av Goguryeo-delen av Samguk Sagi. Kongens personlige navn var Jang, men han ble også kjent som Bojang.
Bojang var sønn av den tidligere kong Yeongnyu. I 642 gjennomførte Yeon Gaesomun et statskupp og drepte Yeongnyu og mange av hans støttespillere ble drept, og utnevnte så Bojang til konge.
Gim Chunchu fra det koreanske kongedømmet Silla ville ha Goguryeo med i et angrep mot det tredje koreanske kongedømmet Baekje, men Goguryeo ga ikke sitt samtykke.
I det meste av sin regjeringstid var Bojang en marionett for Yeon Gaesomun som på den måten fikk litt legitimitet for sitt militærstyre. For eksempel støttet Bojang etter Gaesomuns oppfordring taoismen og utstedte dekreter for å undertrykke buddhismen i Goguryeo, et land som tidligere offisielt hadde vært buddhistisk.
Goguryeo opplevde mange naturkatastrofer under Bojangs regjeringstid.
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Under Bojang fortsatte Goguryeo i en allianse med Baekje å føre krig mot Silla. Silla ble ytterligere isolert da Goguryeo gjenopprettet forbindelsen med Wa (Japan). I 642 sendte Silla Kim Chun-chu for å forhandle fram en avtale, men etter at Yeon Gaesomun forlangte å få tilbake Seoul-regionen, brøt forhandlingene sammen, noe som førte til at Silla søkte mot en allianse med det kinesiske Tang-dynastiet.
I 645 ledet keiser Taizong av Tang et stort felttog mot Goguryeo med både land- og marinestyrker, men Yeon Gaesomun og Yang Manchun slo tilbake invasjonen og Tángs senere, men mindre angrep. I 654 angrep Goguryeo khitanene, som var Tángs allierte, og i 655 Silla sammen med Baekje.
Baekje falt i 660 for den kombinerte armeen fra Silla-Tang. Etter at Yeon Gaesomun slo tilbake invasjoner ved Pyeongyang i 661 og Sasuelva i 662, kunne Silla og Táng nå fokusere sine angrep mot Goguryeo. I 663 endte forsøket med å gjenopprette kongedømmet Baekje etter at kong Uijas sønn Buyeo Pung tapte i slaget ved Baekgang og flyktet til Goguryeo.
Etter Yeon Gaesomuns død i 666 var ikke kong Bojang i stand til å ta kontrollen over Goguryeo etter at Gaesomuns sønner begynte en innbyrdes kamp om hvem som skulle arve riket.
Goguryeos fall
[rediger | rediger kilde]Mens de indre stridighetene fortsatte i Goguryeo, deserterte Yeon Namsaeng og 40 festninger nær grensa til Táng, mens Yeon Jeongto deserterte til Silla.
I den niende månemåneden i 668 inntok Silla-Táng-styrker Goguryeos hovedstad, og kong Bojang ble tatt til fange. Han ble utnevnt til minister for offentlig arbeid av keiser Gaozong av Tang.
Táng fikk stadig større problemer med å kontrollere Goguryeo, og møtte også motstand fra Silla på grunn av sin stadige tilstedeværelse på Koreahalvøya. I 677 gjorde Táng-dynastiet Bojang til «konge av Joseon» og gjorde ham til leder av Liaodong-kommanderiet av Generalprotektoratet for å pasifisere østen.
Bojang forsatte riktignok å støtte opprør mot Táng i et forsøk på å gjenopplive Goguryeo; han organiserte Goguryeo-flyktninger og allierte seg med mohestammene. I 681 ble han tvunget i eksil i Sichuan i det indre av Kina, hvor han døde året etter.
Fordi Bojang var Goguryeos siste monark, fikk han ikke noe tempelnavn etter sin død. Anseung, trolig enten Bojangs nevø eller illegitime barnebarn, forsøkte å gjenopprette Goguryeo, men overga seg til slutt til Silla.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.