Varsling

Statlig plakat fra USA med veiledning om varslingsrutiner

Aktivister demonstrerer til støtte for Chelsea Manning.

Varsling (engelsk: whistleblowing) er det at noen, ofte en arbeidstager, gjør oppmerksom på kritikkverdige forhold på en arbeidsplass, i en organisasjon eller lignende. Personen som varsler kalles gjerne varsler (engelsk: whistleblower).

Varslingen kan dreie seg om forhold som er i strid med lov, forskrift eller virksomhetens egne retningslinjer, eller som strider mot den alminnelige oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Eksempler på forhold det kan varsles om er økonomiske misligheter, korrupsjon, seksuell trakassering eller rusmiddelavhengighet.

I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisasjonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.

De fleste forhold som varsles er mindre alvorlige og blir ryddet opp i internt. Dette er den vanligste formen for varsling (intern varsling til en annen ansatt, en overordnet eller et internet kontrollorgan) og man må anta at de fleste slike saker blir ordnet internt. Varsling kan gjelde interne saker, som arbeidsmiljø, eller det kan gjelde forhold som omfatter mange bedrifter eller er i strid med publikums interesse, for eksempel korrupsjon eller tilbakehold av informasjon. Jo mer alvorlige forhold varslingen gjelder, jo mer offentlig interesse vil en slik sak kunne ha. I noen tilfeller vil enkelte varslere velge å informere offentligheten om de kritikkverdige forholdene, for å skape et offentlig press for å utbedre de kritikkverdige forholdene. Det skilles derfor i lovgivning og forskning mellom intern og ekstern varsling.

Interne varslere

De vanligste varslerne er de interne varslerne, som rapporterer om kritikkverdige forhold til andre ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, internrevisorer eller ledere i virksomheten. Det vil også betraktes som intern varsling om varselet går via en samarbeidspartner, for eksempel en advokat.

Eksterne varslere

Eksterne varslere er personer på innsiden av en virksomhet, som velger å varsle personer eller organer utenfor den aktuelle virksomheten. I disse tilfellene, avhengig av sakens alvorlighet og innhold, vil varslingene skje til kontrollorganer, advokater, media, myndigheter eller til dedikerte kanaler for varsling som for eksempel Varslerinstituttet.

Synet på varslerne

Varsling møtes både med oppmuntring og takk, og med kritikk og formelle eller uformelle sanksjoner. Varsling kan betraktes som et viktig demokratisk prinsipp for å avdekke kritikkverdige forhold overfor offentligheten, og slik bidra til ansvarlighet i privat og offentlig virksomhet og føre til utbedring av kritikkverdige forhold. Andre ser på varslere som angivere og sladrehanker som søker personlig oppmerksomhet på bekostning av virksomhetens og/eller kollegaers omdømme. Det kan oppstå en konflikt mellom «faglig eller akademisk standard» og «lojalitet til arbeidsgiver». Forskningsresultater fra norsk arbeidsliv tyder på at de fleste varslingssaker vanligvis løses internt i virksomhetene, og at det ryddes opp i de kritikkverdige forholdene. Noen varslere utsettes imidlertid for alvorlige sanksjoner fra arbeidsgivere og kollegaer.

Å varsle om kritikkverdige forhold som involverer personer med mer makt og myndighet enn varsleren selv, har lettere for å utløse slike sanksjoner, enn om varslingen involverer personer med tilsvarende formell og sosial makt som varsleren selv.

Flere varslere har fått oppmerksomhet i offentligheten fordi de har blitt utsatt for sanksjoner fra sine arbeidsgivere på grunn av varsling. Undersøkelser viser at de fleste varslingssaker ikke fører til annet enn at forholdet utbedres.

Det klassiske er at det appelleres til varslerens lojalitet, og at varsleren selv stemples som illojal, ukollegial og den som skader arbeidsplassen. Man glemmer at det kun er arbeidsgivers legitime interesser arbeidstaker har plikt til å være lojal mot. Også barn av varslere rammes – de får helseproblemer og dårligere karakterer på skolen. Varslerne selv har klart forverret personlig helse, og noen har forsøkt selvmord. Professor emeritus Edvard Vogt advarer åpent folk mot å varsle.

Sosionomen Cecilie Storbakk vant i saken hun førte mot Skedsmo kommune. Høsten 2006 hadde hun meldt fra om kritikkverdige forhold ved sosialkontoret der hun arbeidet, først til personalavdelingen, så til arbeidstilsynet i Akershus. Ledelsen gjorde seg da skyldig i lovstridig gjengjeldelse mot varsler ved å omplassere henne til en stilling med markant større arbeidsbyrde, midt i en periode da hun var mye sykmeldt.

I USA og andre land ser man annerledes på varslere. Norskfødte Elin Baklid-Kunz, en ansatt ved sykehuset Halifax Hospital Medical Center sin økonomiavdeling, varslet i 2009 om faktureringsbedrageri, unødvendige sykehusinnleggelser, unødvendige ryggoperasjoner og ulovlige tilbakebetalinger til leger. Noe som kunne beløpe seg til mer enn 200 millioner dollar. District Court for Middle District of Florida avgjorde i 2013 at Halifax måtte betale tilbake 85 millioner dollar til den amerikanske regjeringen. Baklid-Kunz har i ettertid uttalt at selskapet mente at de slapp billig unna og måtte betale mye mindre enn forventet. Flere av de involverte ved sykehuset ble forfremmet, fikk høyere lønn og beholdt sine lukrative pensjonsavtaler. Mest skuffende, sa hun, er at kulturen på sykehuset ikke ser ut til å ha endret seg, basert på det hun hadde hørt fra sine tidligere kolleger. Hun sier at i forhold til i Norge er det her store avviket mellom kompensasjon og bedrageribeløpet. I Norge blir heller ikke en varsler, som viste seg å ha rett, utsatt for gjengjeldelser. I Norge vil et selskap sette mer pris på at en varsler avdekker selskapets problemer. Baklid-Kunz måtte slutte i jobben og familien måtte flytte til et annet county (fylke) som følge av varselet.

Lovbeskyttelse

Lovebeskyttelsen for varslere varierer i stor grad verden over. I Storbritannia beskyttes den som avdekker misforhold i publikums interesse av «Public Interest Disclosure Act» fra 1998. I USA er lovbeskyttelsen varierende, avhengig av hva slags forhold varslingen gjelder og i hvilken delstat varslingen finner sted. I 1912 ble det i USA vedtatt en lov som beskyttet statsansatte som varslet forhold til kongressen. Den første loven som beskyttet ansatte i næringslivet, kom i 1972, og gjelder forurensing av drikkevann.

Kjente varslere

Varsleren Mark Felt, kjent som «Deep Throat» fra Watergate-skandalen

• Mordechai Vanunu, er en tidligere israelsk atomtekniker som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for almenheten i 1986.
• Frank Serpico, en tidligere politimann i New York City som avslørte korrupsjon i politiet.
• Carl von Ossietzky, dømt for landssvik i 1931 for å ha offentliggjort hemmelig informasjon om tysk gjenopprustning etter første verdenskrig.
• Jeffrey Wigand, tidligere visepresident for forskning og utvikling i Brown & Williamson avslørte den amerikanske tobakkindustrien.
• Mark Felt, også kjent som «Deep Throat», den hemmelige kilden som førte til Watergate-skandalen.
• Chelsea Manning, en soldat i USAs hær som ble arrestert i mai 2010 i Irak, mistenkt for å ha overlevert gradert materiale til nettstedet WikiLeaks.

• Halifax Hospital Medical Center, norskfødte Elin Baklid-Kunz, en ansatt ved sykehuset i Volusia County USA varslet om bedrageri som beløpe seg til over 200 millioner dollar. Halifax måtte betale tilbake 85 millioner dollar til den amerikanske regjeringen.

• Edward Snowden, en amerikansk IT-tekniker som jobbet i Booz Allen Hamilton og var utplassert i National Security Agency da han lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til avisene The Guardian og The Washington Post i juni 2013.

Varsling i Norge

I Norge gjorde forskningsstiftelsen Fafo en undersøkelse i 2005 som viser at de fleste varslersaker løses internt i virksomhetene. Men de varslerne, omkring 20 prosent, som utsettes for represalier og sanksjoner fra arbeidsgiveren, opplever at det å varsle får store sosiale og yrkesmessige konsekvenser for varsleren selv. Blant de forhold som varslere rapporterer om, er sosial isolasjon og eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver, karrieremessig degradering og tjenestepåtale. Saker som pågår over langt tid, kan ha negative konsekvenser for varslerens private og sosiale liv og vedkommendes helsesituasjon.

Undersøkelse viser et tydelig sammenfall mellom hvor og hvordan saker varsles, og eventuelle negative sanksjoner som varsleren møtes med. Varsling til mediene, Arbeidstilsynet, Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte er blant de metodene som i størst grad resulterer i sanksjoner mot varslerne. De varslerne som varsler til kollegaer og ledere, møtes atskillig sjeldnere med negative sanksjoner.

Annen forskning i Norge og utlandet tyder imidlertid på at andelen varslere som møtes med negative sanksjoner fra arbeidsgiver, kan være større enn det Fafos undersøkelse tyder på.

Ikke-varslerne – den talende taushet

En tredjedel av arbeidstakerne innenfor pleie- og omsorgssektoren, barnevern og skole, oppgir i Fafos undersøkelse fra 2005 at de opplever kritikkverdige forhold som de ikke varsler eller sier fra om. Det gjelder forhold som interne begåtte feil, mobbing og arbeidsbelastninger som fører til langtidssykefravær. Den viktigste begrunnelsen oppgis å være frykt for represalier fra arbeidsgiver og kollegaer.

Lovbeskyttelse

Norges Grunnlov slår i § 100 fast ytringsfriheten. Høsten 2006 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven som er ment å sikre varslerne mot represalier og sanksjoner. Det finnes imidlertid flere kritikere av regjeringens forslag til lovendring, som mener lovforslaget i praksis ikke vil styrke vernet av varslerne. Det finnes etiske retningslinjer for statsansatte som særskilt omhandler varsling.

Kari Breirem, som fikk sparken fra advokatfirmaet BA-HR fordi hun nektet å signere en faktura som skulle skjule at tidligere statsråd Tore Tønne hadde mottatt halvannen million kroner for rådgivningsvirksomhet utført for Kjell Inge Røkke, var med i utvalget som jobbet frem varslerparagrafene i loven som ble vedtatt i 2007.

Hun var den eneste i utvalget som selv hadde varslererfaring: «Det var ingen av dem som skjønte hva å varsle var.» Breirem slår fast at loven ikke reelt beskytter varslere, og ønsker seg et offentlig varslerorgan, dit varsleren kan gå for å få råd, hjelp og arbeidsrettslig beskyttelse. Det fikk hun ikke gehør for i gruppen, og mener at departementet ikke forstod hva det dreide seg om. FAFO-forsker Sissel Trygstad, medforfatter av boken Varslere - om arbeidstakere som sier ifra!, hevder at Norge har et av de beste varslervernene i Vesten, men at det lider under manglende rettspraksis. Pål Stenstad, som varslet om at arbeidsgiveren hans, Norweld Control Services i Groruddalen, tok røntgenbilder uten å varsle om strålingen de utsatte omgivelsene for, tapte i tingretten. Selv om det fremgikk i dommen at Stenstad ble vurdert som varsler - og det da ifølge loven er arbeidsgiver som sitter med bevisbyrden - var det likevel Stenstad som overfor retten måtte sannsynliggjøre det som var hendt. Han tapte i tingretten og vant i lagmannsretten.^{[trenger referanse]} Per-Yngve Monsen, som meldte fra om hvordan arbeidsgiveren overfakturerte, og smurte personale i Forsvaret, er en av de få varslerne som har vunnet i retten.

Saker

• I 2005 varslet lege og forsker Camilla Stoltenberg om forskningsjuks i en artikkel i the Lancet om kreft i munnhulen. Stoltenberg ble senere direktør i Folkehelseinstituttet, og mottok i 2022 Flavius-prisen fra Norsk presseforbund for sin innsats for åpenhet og ytringsfrihet. Hovedforfatter av artikkelen, Jon Sudbø, fikk artikkelen tilbakekalt og ble blant annet frakjent sin doktorgrad.
• I 2005 varslet økonomen Per-Yngve Monsen at hans tidligere arbeidsgiver Siemens systematisk overfakturerte dataleveranser til Forsvaret. Monsen mistet jobben etter å ha forsøkt å varsle internt mange ganger over lengre tid til flere nivåer i Siemens nasjonalt og internasjonalt. Et granskingsutvalg (Dalseide-utvalget) konkluderte med at Siemens overfakturerte Forsvaret, som resulterte i avtale om tilbakebetaling av 75.6 millioner kroner. Oslo tingrett slo fast at oppsigelsen var hevn for varslingen, og tilkjente Monsen 1,5 millioner kroner i erstatning. Se Siemens-skandalen.
• I 2006 utga Jon Hustad boken Varsleren, som handlet om barnelegen og professoren Ola Didrik Saugstad, som varslet om dødsfall i forskning.
• I 2006 varslet Mehraz Rafat og tre andre ansatte i Norfund om at administrerende direktør hadde gitt styret selektiv informasjon om ulike investeringer og at resultater hadde blitt misvisende presentert.
• Hedmark fylkeskommune satte i 2007 ned et granskingsutvalg for å finne ut om læreren Håkon Hubred, som hadde sagt fra om dårlig arbeidsmiljø ved Sentrum videregående skole, var en varsler eller ikke. Se Hubred-saken.
• Pål Stenstad er den første varsleren som har fått domstolenes anerkjennelse og beskyttelse som varsler, i tråd med det nye varslervernet i arbeidsmiljøloven av januar 2007.
• Politioverbetjent Robin Schaefer varslet om mangelfull etterforskning og feilaktig henleggelse av Monika-saken i 2014. Schaefer fikk Fritt Ords pris 2015, (sammen med Jan Erik Skog.
• Jan Erik Skog varslet i perioden 2000–2009 om kritikkverdige forhold i busselskapet Unibuss, en av de mest omfattende korrupsjonssaker i Norge. Skog fikk Fritt Ords pris 2015.

Forsvarets sentrale varslingsenhet

Med virkning fra 1. mai 2024 etablerte Forsvaret en ny enhet som har navnet Forsvarets sentrale varslingsenhet (FSVE), for å veilede og kvalitetssikre behandlingen av varslingssaker. Bakgrunnen var at det i årene frem mot etableringen hadde blitt stadig mer oppmerksomhet om varslingssaker i Forsvaret, og kritikk mot Forsvarets behandling av slike saker og av varslerne bak dem.

Se også

• Sivilkurasje
• Stockmanns hammer

Kilder

• (no) «varsling» i Store norske leksikon

Litteratur

• Leer-Salvesen, Tarjei (2023): De modige. Historier om varsling. Oslo: Res Publica. ISBN 9788282262774
• Hustad, Jon (2006): Varsleren. Oslo: Spartacus. ISBN 978-82-430-0366-8
• Breirem, Kari (2007): På BA-HR bakke. Oslo: Bazar forlag. ISBN 978-82-8087-058-2
• Skivenes, Marit og Trygstad, Sissel C. (2005) Varslere. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-37686-1
• Monsen, Per Yngve (2008)Muldvarp i Siemens. Oslo: Spartacus. ISBN 978-82-430-0425-2
• Hougen, Morten (2005): «Varslere og integritetskryp»
• Hougen, Morten (2005): «Varslere, ukjente fugler i Forsvaret». Hovedoppgave, Luftkrigsskolen.

Eksterne lenker

• (en) Whistleblowers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Organisasjonen Varslerunionen
• Om ordet whistle-blower på norsk
• Etiske retningslinjer for statsansatte (pdf)
• Transparency Norge
• Ad:varsel – nettsted om og for varslere
• National Security Whistleblowers Coalition, en uavhengig, amerikansk organisasjon Arkivert 2. juli 2007 hos Wayback Machine.
• Lovdata: § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten
• Varslere og integritetskryp, av Morten Hougen, Feltprestkorpset
• Organisasjonen Varslerinstituttet