Hopp til innhold

Jon Hustad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Hustad
FødtJon Ottar Hustad
25. mars 1968[1]Rediger på Wikidata
Ørsta[1]
Død12. okt. 2023[2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseJournalist, sakprosaforfatter, historiker, lektor
Akademisk gradHovedfag (studieretning: historie)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (–1997)
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk, nynorsk
UtmerkelserOle Vig-prisen (2002)[5]
Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar (2016)[6]
IMDbIMDb

Jon Ottar Hustad (1968–2023) var en norsk journalist og sakprosaforfatter. Han var journalist i Klassekampen, journalist og redaktør for akademia og forskning i Morgenbladet og arbeidet fra 2007 i Dag og Tid. De siste årene arbeidet han særlig med samfunnsøkonomiske tema, inkludert energipolitikk, ofte med fyldige artikler over 2–3 sider.[7] Hustad publiserte sin siste artikkel den 6. oktober 2023, om norsk vindkraft til havs. Han ga ut ti bøker.[8][9]

Han vokste opp på en gård i Bondalen ved Hjørundfjorden i Ørsta kommune. Familien holdt kyr og sauer. På gården var det en storfamilie som var preget av en kristen og konservativ holdning. Moren var lærer og litteraturinteressert.[10][11][12]

Hustad var utdannet historiker og tok hovedfag ved Universitetet i Oslo om amerikansk Kina-politikk etter Koreakrigen.[13] I forbindelse med hovedfaget gjorde han arkivstudier i Eisenhower-arkivet i Kansas.[10]

Hustad arbeidet som lektor i ungdomsskolen før han ble journalist.

Han var som voksen bosatt i Asker, men de siste årene bodde han på Sæbø ved Hjørundfjorden.[14]

I 2012 var Hustad og Elin Ørjasæter programledere for Harde fakta, et aktualitetsprogram på TV2 som ble markedsført som «Norges eneste aktualitetsprogram som ikke er venstrevridd». Serien rettet et søkelys på det programskaperne anså som offentlig sløsing. Den fikk blandet mottakelse.[15] Aftenposten gav programmet terningkast én.

Fra Nordiske mediedager 2016. Hustad helt til venstre, debattleder Arill Riise helt til høyre (Riise er fra samme sted som Hustad, Hustad og Rise er nabogårder[16][17]).

Før stortingsvalget i 2013 skrev Hustad en satirisk artikkelserie hvor han leste samtlige stortingspartiers programmer; artikkelserien ble utgitt som bok under tittelen Partiguiden.[18]

I 2013 utgav han debattboka Farvel Norge, hvor hovedbudskapet var at kombinasjonen av høy oljepengebruk, høye overføringer til ikke-arbeidende, eldrebølge og innvandring skaper økonomiske problemer, ikke er økonomisk bærekraftig og krever store politiske endringer og innsparinger.[19] Ifølge Hustad vil velferdsstaten bli umulig å finansiere hvis økningene i trygdeutgiftene, innvandring, aldrende befolkningen og gradvis fordyring av tjenester fortsetter som i de siste tiårene.[20]

I 2014 gav han ut en biografi om Winston Churchill.[21][22]

Fra 2015 var Hustad fast deltaker i debattprogrammet UnderhusetTV 2 Nyhetskanalen, med Yama Wolasmal som programleder.[23][24]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Steinar Strøm skrev i et minneord at Hustad var «journalist i særklasse» og utmerket seg med å sette seg grundig inn i fakta og vitenskapelig stoff utenfor hans eget fagområde.[7] Hustad var opptatt å forstå og skaffe seg oversikt over stoffet han formidlet. Svein Gjerdåker skrev i sitt minneord at Hustad beholdt lærerrollen som journalist og la vekt på å ta med seg leseren gjennom stoffet som en god lærer. Hustads stil var myndig og direkte. Hustads vurdering av norsk grunnskole formidlet han i Skolen som forsvann. Et essay om krisa i den norske skolen.[10] Elin Ørjasæter skrev en nekrolog der hun kalte ham Norges beste journalist: Han var nysgjerrig, analytisk, hensynsløs overfør pompøst preik og brydde seg ikke om å bli likt.[9] Han var opptatt av sannhet, skrev tidsskriftet Minerva i sitt minneord.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Nettavisen, Elin Ørjasæter, «Elin Ørjasæter med nekrolog over Jon Hustad: Et geni, med geniets frihetsgrader», utgitt 13. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG Nett, Sven Arne Buggeland, Frank Ertsevåg, Eirik Wichstad, «Jon Hustad er død: - Ein uredd tenkar og skribent», verkets språk nynorsk, utgitt 13. oktober 2023, besøkt 13. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon-ID Jon_Hustad[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ olevig.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ journalisten.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Steinar Strøm (20. oktober 2023). «Økonomijournalisten». Dag og Tid (på norsk nynorsk). Besøkt 17. desember 2023. 
  8. ^ «Jon Hustad er død». Finansavisen. 13. oktober 2023. 
  9. ^ a b Ørjasæter, Elin (13. oktober 2023). «Elin Ørjasæter med nekrolog over Jon Hustad: Et geni, med geniets frihetsgrader». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. desember 2023. 
  10. ^ a b c «Jon Hustad (1968–2023)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). 20. oktober 2023. Besøkt 17. desember 2023. 
  11. ^ Nyhagen, Liv Jorunn (13. oktober 2023). «Jon Ottar Hustad er død». Møre (på norsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  12. ^ «Hjørundfjorden». Samlaget (på norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2023. «Jon Hustad (f. 1968) er lektor med undervisningserfaring frå grunnskolen. Dei siste åra har han markert seg som ein skarp samfunnsdebattant med evne til både å engasjere og provosere.» 
  13. ^ Jon Hustad Krise og stillstand : USAs Kina-politikk 1954-1959 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1997
  14. ^ «Jon Hustad er død». Finansavisen. 13. oktober 2023. Besøkt 13. september 2024. 
  15. ^ Espen Ytreberg (13. september 2012). «Ambisiøs amatør». Morgenbladet. 
  16. ^ Lauritsen, Vibeke (21. april 2023). «Arill Riise». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. desember 2023. 
  17. ^ Flatekvål, Bente-Line S. (9. november 2013). «Hele familien ble tatt av raset». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 17. desember 2023. 
  18. ^ Jon Hustad: Partiguiden Arkivert 9. november 2013 hos Wayback Machine.
  19. ^ Minerva En nødvendig provokasjon Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. av Nils August Andresen 23. desember 2013
  20. ^ Ubegrunnet frykt for velferdsstatens undergang Arkivert 16. mars 2014 hos Wayback Machine. anmeldelse av «Farvel Norge» skrevet av Tony Johansson i Prosa 5/6-2013
  21. ^ minervanett.no Rett mann til feil tid Arkivert 17. september 2014 hos Wayback Machine. anmeldelse av Churchill-biografien av Øystein Holm-Haagensen
  22. ^ vg.no Aristokratisk outsider «Ung gigant» anmeldelse av Churchill-biografien av Sten Inge Jørgensen
  23. ^ «Underhuset 2015 - TV 2 Sumo». TV 2 Sumo. Besøkt 26. januar 2016. 
  24. ^ «Underhuset - TV 2 Sumo». TV 2 Sumo. Besøkt 26. januar 2016. 
  25. ^ «Hustad heidra», Norsk Tidend nr. 3 2016, side 23
  26. ^ Ness, Ole Asbjørn (13. oktober 2023). «Hold kjeft, din sentimentalikar!». www.minerva.no. Besøkt 17. desember 2023. 
Forrige mottaker:
Øystein Sonstad
Ole Vig-prisen
Neste mottaker:
Margreth Olin