Sutlej
| Sutlej | |||
|---|---|---|---|
| Satluj | |||
 Sutlejdalen fra Rampur ca. 1857 | |||
| Land | India, Pakistan | ||
| Lengde | 1 450 km | ||
| Nedbørfelt | 395 000 km² | ||
| Middelvannføring | 500 m³/s | ||
| Start | Lengst vest i Tibet | ||
| Munning | Samløp med Chenab | ||
| Sideelver | Beas | ||
 Sutlej 30°50′39″N 81°12′17″Ø | |||
Sutlej (også skrevet Satluj, panjabi: ਸਤਲੁਜ, sanskrit: शतद्रु eller सुतुद्री – IAST: Suṭudri, urdu: ستلج og hindi: सतलुज) er ei elv i det nordlige India og Pakistan. Den er 1 450 kilometer lang, og er den lengste av de fem elvene som renner gjennom den historiske regionen Punjab. Elva har utspring lengst vest i Tibet med om lag 500 km under navnet Xiangguan He, og renner gjennom Himalaya og derfra i sørvestlig retning gjennom Punjab til samløpet med elva Chenab i Pakistan.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Elva springer ut fra innsjøen Rakshastal (La'nga Co) i Tibet, like vest for fjellet Kailasha, hvor den kalles Langqên. Den renner herfra mot vest og krysser grensa til India gjennom Shipki La-passet i delstaten Himachal Pradesh, hvor den snur mot sørvest og faller gjennom fjellene i Himalaya. Den øvre delen av elva er uten veiforbindelser, og ble først utforsket med elvekajakker og flåter av russiske og tyske lag i 2004.[1]
Ute av Himalaya passerer elva Bhakra-demningen, og renner deretter fra Himachal Pradesh og ut på slettelandet i delstaten Punjab, hvor den passerer byen Ludhiana. Den løper sammen med elva Beas ved Hari-Ke-Patan sør for Amritsar, og fortsetter sørvestover inn i den pakistanske Punjab-regionen. Sutlej ender ved samløpet med Chenab, og de to elvene danner sammen elva Panjnad, som munner ut i Indus ved Mithankot.
Sutlej er den østligste av elvene i Punjab, og i den tørre regionen sør og øst for elva ligger Thar-ørkenen.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Vannet i Sutlej er allokert til India i henhold til en avtale mellom India og Pakistan om fordeling av vannet i Indus og sideelvene, og store deler blir avledet til irrigasjonskanaler i India. Den enorme Bhakra-demningen ved byen Nangal, med tilhørende kraftverk og irrigasjonskanaler, er bygget av den indiske staten. Det er også flere andre store vannkraftprosjekter langs Sutlej, som for eksempel kraftverket Karcham-Wangtoo på 1000 MW. Det har også vært foreslått å bygge en 214 km lang kanal, kalt Sutlej-Yamuna Link i India for å knytte sammen elvene Sutlej og Yamuna.[2] Forslaget har imidlertid møtt motstand og er henvist til landets høyesterett.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «First descents of the Sutlej in Tibet.». Arkivert fra originalen 25. mai 2015. Besøkt 9. april 2009.
- ^ Sutlej-Yamuna Link