Serendipitet

Da Alexander Fleming beskrev legemiddelet penicillin i 1928, skal han ha oppdaget at muggsopp dreper bakterier ved serendipitet, det vil si det å finne noe annet verdifullt enn det en opprinnelig lette etter. Den skotske mikrobiologen undersøkte egentlig hvordan spytt og tårer påvirker bakterier, men fikk ved et lykketreff den ene bakterieprøven tilfeldigvis forurenset av muggsoppsporer fra et naboeksperiment. Dermed oppdaget Fleming en gruppe stoffer som kom til å revolusjonere behandlingen av infeksjoner. Bildet viser Fleming i arbeid med framstilling av penicillin under andre verdenskrig.

Foto: Ministry of Information Second World War Colour Transparency Collection

Serendipitet er en utilsiktet oppdagelse, en positiv overraskelse ved søken etter noe annet. Ordet er en fornorsket variant av det engelske serendipity som ble skapt av den britiske forfatteren Horace Walpole i et brev til Horace Mann i 1754: «Denne oppdagelsen er visselig nesten av den typen jeg kaller serendipitet, et meget uttrykksfullt ord.» Ordet hadde sin opprinnelse i det han kalte en «enfoldig saga med navnet Tre prinser fra Serendip; … [disse gjorde] noen ganger, gjennom tilfeldigheter og skarpsindighet, oppdagelser av slikt de ikke var ute etter». Walpole henviste til en persisk fabel om tre prinser fra Serendip, et gammelt persisk navn på Sri Lanka, som stadig gjør oppdagelser.

Ordet ble opprinnelig brukt for å betegne evnen til å dra nytte av funn som man tilfeldig har kommet over i jakten på noe annet. I dag benyttes det også ofte om selve gjenstanden for oppdagelsen.

Norske synonymer kan være «(tilfeldig) griseflaks», «lykketreff», «vitenskapsflaks», «tilfeldighetshell» og «snubleflaks».

Eksempler

• Bill Bryson sa fra seg en frilanserjobb der han skulle skrive en artikkel om rare sammentreff. Men samme dag da han dro til sin faste jobb på Times, tok han en kikk på noen brukte bøker som var til salgs. Det første han fikk øye på, var en bok som het Remarkable true conincidences. Ikke bare inneholdt den akkurat det stoffet han var på jakt etter, men det første sammentreffet handlet om en mann som også het Bryson.
• Den skotske mikrobiologen Alexander Fleming fant i 1928 en uvasket bakteriekultur som det hadde begynt å vokse mugg på, da han kom tilbake til laboratoriet etter en ferie. Han la merke til at bakteriene ikke vokste rundt muggkoloniene. Han konkluderte med at mugget avga et bakteriedrepende stoff og oppdaget dermed penicillinet.
• Andre legemidler har blitt oppdaget gjennom serendipitet, gjennom iakttagelse av positive bivirkninger. Karen Wenckebach iakttok at en pasient fra Java som tok kinin mot malaria, fikk mindre besvær med hjerteklapp.
• En isselger gikk på begynnelsen av 1900-tallet tom for tallerkner til å servere isen på, og søkte et alternativ. I boden ved siden av ble den syriske delikatessen zalabia, en slags hard vaffel, solgt. Denne ble rullet sammen, og iskremkjeksen var dermed oppfunnet.
• Ved studier av elektriske utladninger i et glassrør dekket av sort papir oppdaget Wilhelm Conrad Röntgen i 1895 et merkelig lysglimt fra noe papir et stykke fra røret. Han kom på at ladningen avga en form for stråling (senere kalt røntgenstråling), som kunne passere gjennom ulike former for materie og også påvirke fotografiske plater.
• Whiskydestilleriet Ardbeg kom til å blande innholdet i sine egne whiskyfat med single malt whisky med et annet destilleris single malt whisky. Blandingen viste seg å være vellykket og ble tappet på flasker og solgt under navnet Serendipity.
• Oppfinnelsen av post-it-lapper skal ha skjedd som følge av et mislykket forsøk på å lage superlim.^{[trenger referanse]}
• Kosmisk bakgrunnsstråling, et av de sentrale bevisene for Big Bang-modellen, ble påvist gjennom det oppdagerne kaller et uhell. Konseptet ble teorisert på 1940-tallet, men dette uhellet var det første beviset for konseptet.