Richard Pfeiffer
| Richard Pfeiffer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1858[1][2][3][4] Zduny | ||
| Død | 15. sep. 1945[3][5][6] (87 år) Lądek-Zdrój | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, universitetslærer, lege | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1927–) Kungliga Vetenskapsakademien Royal Society (1928–) (utenlandsk medlem av Royal Society) | ||
| Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1928)[7] | ||
Richard Friedrich Johannes Pfeiffer (født 27. mars 1858 i Treustädt i provinsen Posen i kongedømmet Preussen, død 15. september 1945 i Bad Landeck i Niederschlesien) var en tysk lege som var banebrytende innen bakteriologien.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han kom med viktige grunnleggende bidrag til bakteriologien: Sammen med Carl Fraenkel sammenfattet han Kochs lærer i et verk med bakteriekunnskapens grunnriss.[trenger referanse] Han var den første til å beskrive bakteriolysen.[trenger referanse] I 1896 oppdaget han micrococcus catarrhalis. Han var også en av oppdagerne av vaksinasjoner mot tyfus. Han samarbeidet på sine to store ekspedisjoner med forskere som Georg Gaffky og Robert Koch, internisten og epidemiforskeren Georg Sticker og bakteriologen Adolf Dieudonné). Pfeiffer var den første som beskrev endotoksiner og deres virkning.
Pfeiffer oppdaget i 1892 det han identifiserte som influensabasillen, haemophilus influenzae, eller så trodde både han og forskningsmiljøene i flere tiår. Senere, en tid etter spanskesykens herjinger, først i 1933, skulle det vise seg at influensa er en virussykdom. Hans oppdagelse var imidlertid oppsiktsvekkende og banebrytende på andre måter, ved at det var første gang at en basille var blitt så grundig undersøkt og beskrevet.[trenger referanse]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]
- (de) Werner E. Gerabek: «Pfeiffer, Richard Friedrich Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 323 (digitalisering).
- Ulrike Enke: Wissenschaft auf Reisen. Die deutsche Pestexpedition nach Indien, in: Dies (Hg.): Die Medizinische Fakultät der Universität Gießen: Institutionen, Akteure und Ereignisse von der Gründung 1607 bis ins 20. Jahrhundert. Stuttgart: Steiner, 2007, 251-286.
- Ulrike Enke: „Losungswort: to stamp out the plague!“ Die deutsche Pestexpedition nach Bombay im Jahre 1897, in: Hessisches Ärzteblatt Nummer 4, 2005, 244-247Mal:Webarchiv
- E. T. Rietschel, J. M. Cavaillon: Richard Pfeiffer and Alexandre Besredka: creators of the concept of endotoxin and anti-endotoxin. I: Microbes and infection. Band 5, Nummer 15, Dezember 2003, S. 1407–1414, ISSN 1286-4579. PMID 14670454.
- Werner Köhler: Pfeiffer, Richard Friedrich Johann. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 1134 f.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 18991[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 48057[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Richard-Friedrich-Johann Pfeiffer, BNF-ID 107155396[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pfeiffer-richard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Richard Friedrich Johannes Pfeiffer, SNAC Ark-ID w6k96b86, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 281[Hentet fra Wikidata]