Haemophilus influenzae

Hjernevev infisert av Haemophilus influenzae.

Haemophilus influenzae er en Gram-negativ bakterie. Den er stavformet (pneumokokk). Den ble først beskrevet i 1892 av Richard Pfeiffer under en influensapandemi. Den er medlem av pasteurellaceae-familien og vokser generelt aerobisk, men kan vokse anaerobisk. H. influenzae fører til sykdommer som meningitis (hjernehinnebetennelse) og epiglottitis (strupelokksbetennelse).

H. influenzae var den første frittlevende organisme som fikk sekventert hele sitt genom.

Gir ikke influensa

Man trodde til 1933 at H. influenzae var årsak til influensa. Den tyske bakteriologen Richard Pfeiffer hadde i 1892 funnet den i sputum hos patienter som var blitt rammet av russisk snue; senere fant man den også i sputum og lungeprøver fra døde som hadde falt som offer for spanskesyken, så feiloppfatningen var dermed nærliggende. Influensa er imidlertid en virussykdom (ikke bakteriell) i luftveiene og skal ikke forveksles med H. influenzae-infesjion. Influensainfesjion innebærer derimot en øket risiko for sekundær bakterieinfeksjon, som for eksempel med H. influenzae. På grunn av at H influenzae ofte kunne påvises i lungene hos personer som var dødd i samband med influensa og idet man tidlig på 1900-tallet kunne dyrke frem bakteriene fra lungeprøver og deretter undersøke hvilkaebakterier man hadde funnet. Så konkluderte man deretter at bakterien forårsaket influensa og derigjennom fikk så bakterien sitt artepitet.

Serotyper

I 1930 ble to slags H. influenzae definert: den non-kapsulate og den kapsulate form. Der kjennes seks typer av kapsulerede H. influenzae: a, b, c, d, e, og f.

Patogenesen av H. influenzae-infektsjoner er ikke fullt forstått, selv om kapswlen type b(Hib) gjør bakterien særlig virulent. Kapselen tillater bakterien å være vanskelig for kroppens makrofager å fagocytose, dessuren er komplement-mediert lyse hemmet. Non-kapsulate former er nesten alltid mindre invasive. De kan imidlertid produsere en inflammatorisk respons i mennesker. Det kan gi symptomer.

De fleste former av H. influenzae lever ofte i sin vert uten å gi sykdom før immunforsvaret er svekket eller etter en virusinfeksjon. De er opportunistisk patogene.

Sykdom

Hos nyfødte og små barn giver H. influenzae type b (Hib) bakteriemi, pneumoni, strupelokksbetennelse og akutt bakteriell meningitis, og andre infeksjoner. Etter introdusering av vaksinering er tilfellene av sykdom med Hib imidlertid falt drastisk. De non-kapsulate former av H. influenzae kan gi øreinfeksjoner (mellomørebetennelse), øyeninfeksjoner og sinuitis hos barn, og er assosiert med pneumoni.

Diagnose

Bakterien kan dyrkes og den har bruk for NAD og hemin. Derfor kan den dyrkes på sjokoladeagar eller omkring en Staphylococcus aureus på en blodagar.

Prøvematerialet tas ved for eksempel svelgpoding, ekspektorat, cerebrospinalvæske eller blodprøve.

Polymerase Chain Reaction (PCR) er ofte en bedre metode til å påvise bakterien enn dyrking, idet PCR er langt mer spesifikk. Den er not dyrere og derfor brukes den ikke så ofte.

Behandling

Haemophilus influenzae produaerer beta-lactamaser og kan samtidig modifisere dens penicillin-bindende proteiner. Det gjør bakterien resistent overfor penicillin, så ampicillin brukes til behandling.

Forebyggelse

Til forebyggelse av infeksjoner med H. influenzae type b finnes det en vaksine. Barn vaksineres når de er 3, 5 og 12 måneder gamle. Vaksinen består av renset kapselpolysakkarid bundet til tetanustoksoid. Vaksinen virker ikke på den non-kapsulate form (da det er kapslen man vaksinerer mot).

Eksterne lenker

• (en) Haemophilus influenzae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons