Hopp til innhold

Qaqortoq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qaqortoq

Flagg

Våpen

LandGrønlands flagg Grønland
Grunnlagt1774
Postnummer3920
Areal18,97 kvadratkilometer
Befolkning3 050[1] (2020)
Bef.tetthet160,78 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.16 meter
Nettsidewww.qaqortoq.gl:80/
Kart
Qaqortoq
60°43′00″N 46°02′00″V

Vinterbilde av Qaqortoq.
Qaqortoq i 1860.
Tidligere Qaqortoq kommune.

Qaqortoq uttale (dansk Julianehåb) er Sørgrønlands største by, tilhørende Kujalleq kommune, inntil 2008 daværende Qaqortoq kommune. Navnet Qaqortoq betyr «Det hvite» fordi Hvalsey kirke som den eneste norrøne bygningen på Grønland var hvittet med kalk.[2]

Byen ble etablert som en handelsplass av den norske handelsmannen Anders Olsen i 1775.

Qaqortoq har 3 089 innbyggere (2016),[3] og er dermed Grønlands femte største by.

I Qaqortoq ligger Grønlands eldste fontene fra 1928, plassert i byens gamle sentrum. I sentrum av byen ligger også Qaqortoq Museum i byens eldste bygning. Denne bygningen er fredet.

Byen har et stort bibliotek i et iøynefallende gult hus med grønt tak. Biblioteket heter «Det gule bibliotek». Her kan innbyggerne låne både bøker, blader og cd-er, samt bruke bibliotekets pc-er til internettbruk.

Rundt 50 forskjellige skulpturer er plassert rundt i byen. Dette kunstprosjektet kalles «Sten og menneske», og ble startet i 1993 av den lokale kunstneren Aka Høegh. Skulpturenes tema er å få fram menneskeansikter i stein,[4] og nesten hvert år kommer ulike kunstnere fra Grønland, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland for å lage nye skulpturer.

Litt utenfor byen ligger ruinen av Hvalsey kirke, en av regionens viktigste ruiner. Denne ligger innerst i fjorden, ved Qaqortukulooq (Hvalsey), og fra Qaqortoq tar det ca. 20 minutter med båt, eller 8 timer til fots. Qaqortoq kommune arbeider også med å få denne kirkeruinen inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder som det eldste bevis på møtet mellom inuittene fra nordvest og nordboerne fra sørøst.

Byen har generelt et bevisst forhold til kulturhistorie, og ihensyntar gamle og verneverdige bygninger og gatemiljøer i sin byplanlegging.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://bank.stat.gl/pxweb/en/Greenland/Greenland__BE__BE01__BE0120/BEXST4.PX/?rxid=6ca430db-8cff-4915-aad6-82f4013ce159; Statistikbanken; besøksdato: 12. februar 2020.
  2. ^ Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?» P2-akademiet bind XXXVI, ISBN 9788275961608
  3. ^ Greenland in Figures 2016 (PDF). Statistics Greenland. ISBN 978-87-998113-1-1. ISSN 1602-5709. Besøkt 23. november 2016. 
  4. ^ «Sten og menneske»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]