Olberg kirke
| Olberg kirke | |||
|---|---|---|---|
 Kirken har inngang via tårnfoten i vest | |||
| Område | Krødsherad kommune | ||
| Plassering | Noresund | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Prosti | Eiker prosti | ||
| Fellesråd | Krødsherad menighetsråd | ||
| Sogn | Krødsherad menighet | ||
| Byggeår | 1857–1859, innviet 19. oktober 1859 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | G. A. Lammers (Bamble kirke), W. Hansteen | ||
| Teknikk | lafteverk og bindingsverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Tårn | vesttårn med høy hjelm og spir | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | datert 1699, prydet med akantusløvverk omkring 1725–1750 | ||
| Alter | samtidig, altertavle signet Axel Ender 1878 | ||
| Plasser | 600 | ||
| Beliggenhet | |||
 Olberg kirke 60°10′16″N 9°38′13″Ø | |||
| Olberg kirke på Commons | |||
Olberg kirke er en laftet korskirke av tømmer og har vesttårn i bindingsverk, reist på Noresund i årene 1857–1859. Kirken er utvendig panelt og hvitmalt og ble innviet 19. oktober 1859, da den erstattet gamle Olberg stavkirke fra middelalderen. Stavkirken ble revet like etter innvielsen av den nye kirken. Olberg kirke har egen kirkegård med leggplass. Kirken har tradisjoner som hovedkirke og eies av Krødsherad menighet, som også eier kirkene på Glesne og Veikåker. Kirkebyggene forvaltes av Krødsherad kirkelige fellesråd i Eiker prosti i Tunsberg bispedømme.
Olberg kirke har 600 plasser og ligger like sør for bygdesenteret Noresund i Krødsherad kommune i Buskerud, på nordøstbredden av innsjøen Krøderfjorden og langs tidligere riksvei 7 mellom Hallingdal og Ringerike, nå fylkesvei 280 gjennom Krødsherad. Den nye kirken ligger så vidt litt lenger vekk fra strandkanten enn den gamle stavkirken lå, men ellers på samme plassen. Litt sør for kirken står også den gamle eika som dikterpresten Jørgen Moe kalte «Den gamle Mester», nærmere bestemt på prestegården Nordre Bjertnes, der Moe bodde mens han var kapellan i bygda i årene 1853–1863. Eiketreet står der fortsatt og ble vernet som naturminne i 1914.
Om kirkestedet
[rediger | rediger kilde]Det fortelles at det har stått to kirker på Olberg før dagens kirke ble reist. Den første skal ha blitt reist på et tidligere gudehov straks etter at kristentroen ble antatt her i bygda, altså i årene etter år 1050.[1] Denne kirka skal ha vært viet til Hellige Olav og ha stått på den såkalte kirkehaugen ved Olberg i rundt 150 år,[1] og må i så fall ha vært ei stolpekirke. Omkring år 1200 skal det ha blitt reist ei nye herredskirke på Olberg,[1] som i så fall må være synonym med stavkirken dem rev der i 1859. Den kan ha blitt reist omkring år 1200, men dette kan ikke lenger dokumenteres. Det foreligger heller ingen beviser for ei tidligere kirke på denne plassen.
Kirkesognet omtales først i skriftlige kilder i et middelalderdiplom datert 15. februar 1389 (DN IV:558).[2] Krødsherad var eget prestegjeld i katolsk tid, men etter reformasjonen i 1536/1537 ble Olberg kirke anneks til Holmen kirke i Sigdal. Slik forble det, inntil Sigdal prestegjeld ved kgl.res. av 18. desember 1959 ble delt i to. Slik gjenoppsto altså Krødsherad prestegjeld fra samme dato. Prestegjeldene i Norge ble imidlertid avviklet på begynnelsen av 2000-tallet, til fordel for kirkelige fellesråd og menighetsråd.
Da danskekongen, av økonomiske årsaker etter den store nordiske krig, i 1723 bestemte seg for å selge kirkene i Norge ble Olberg kirke solgt til kammerråd Lars Moss, sammen med de øvrige kirkene i daværende Sigdal prestegjeld. Samme år kjøpte imidlertid Iver Olssen Kolsrud, på folkemunne kalt «Kongen i Sigdal», samtlige kirker. Først etter hans enkes død i 1777 fikk Anders Olssen Ringnes og Torsten Narvessen Kopseng kjøpt tilbake kirkene på allmuens vegne. Skjøte på kirkene ble utstedt 7. juli 1777.[1]
Kirkegården er av middelaldersk opprinnelse, men var i 1724 fortsatt ikke inngjerdet. Da ble den imidlertid oppmålt for å bli gjerdet inn bak et laftet gjerde. Det skulle også lages to portaler i gjerdet, hver minst 1,5 favn bred og med tak og skurv over. Leggplassen ble utvidet flere ganger i løpet av 1800-tallet.[3] På kirkegården, foran vesttårnet på kirken og litt nærmere bredden av Krøderfjorden, ble det i 1939 reist et gravkapell,[3] men dette har siden blitt ombygd og påbygd til kirkestue. Olberg kirkestue, slik den står i dag, ble vigslet i 1992.
Om kirkebygget
[rediger | rediger kilde]
Kirken
[rediger | rediger kilde]Det eksisterte planer om å erstatte den gamle stavkirken på Olberg, helt fra en besiktigelse av kirken i 1673, men det ble ikke noe av den gangen. Dikterpresten Jørgen Moe initierte i 1853 gamle planer overfor formannskapet om å reise ei ny kirke på plassen, og fikk tilslutning til det. Arkitekt H. E. Schirmer ble engasjert for å utarbeide et utkast til en ny trekirke, og tegningene ble fremlagt for formannskapet høsten 1854, men det første utkastet ble for kostbart å reise.[4] Det ble derfor bestemte at man skulle bruke Holmen kirke i Sigdal som model for den nye kirken.[4] En slik løsning var også diskutert tidligere. Holmen kirke var imidlertid reist med basis i tegningene til Bamble kirke, så arkitekt Hansteen i Drammen tillempet planene for Bamble og Holmen kirker, med hensyn til behovene i Krødsherad.[4] Dette ble godtatt og byggearbeidene ble satt i gang 1857.[4][3]
Nye Olberg kirke ligner mye på Holmen kirke i Sigdal, men den innvendige gotiserende ornamentikken ble noe forenklet og de såkalte eselryggbuene i Holmen kirke ble byttet ut med regulære spissbuer.[5] Da den nye kirken var reist og innviet i 1859 ble den gamle stavkirken revet,[4] men noe av kirkeinventaret ble likevel reddet.[3] Skip og kor er laftet opp som én rektangulær enhet med saltak i vest–øst-retning og tilført smale korsarmer med saltak mot nord og sør, midt på langsidene. Gulvet i korsarmene ligger to trappetrinn over gulvet i skipet. Korsarmene har portal i gavlveggene med forrom med trapp til gallerier i to høyder.[4] Ved vestveggen er det reist et kraftig tårn i bindingsverk.[4] Inntil østre korvegg er det reist et lite sakristi med saltak.[4]
Klokketårnet
[rediger | rediger kilde]Det kvadratiske vesttårnet har våpenhus i tårnfoten, trapp opp til galleriet og videre opp til klokkestua, som har fire gavler dekket med saltak i de fire himmelretningene. Klokkestuas gavlvegger er dratt inn cirka 30 cm i forhold til tårnoppbygget. Hver av gavlveggene i klokkestua har høye og smale, rektangulære lydglugger med midtpost. Over klokkestua har tårnet høy åttekantet hjelm og ei kort spirstang med kule og fløy.[4]
Klokkestua er bestyrket med to kirkeklokker, hvorav den ene er av middelaldersk opprinnelse. Middelalderklokka er avlang i formen og har kun en rill over slagringen, rett kant nederst og ei enkel bøylekrone. Klokken er ellers udekorert. Kolven er flaskeformet. Klokka har en diameter på 54,5 cm og er 67 cm høy. Den andre klokka har en diameter på 60 cm og er 65 cm høy. På denne klokken har kolven kule med en kantet forlengelse. Klokken har dessuten har et ornamentalt bånd med inskripsjonen «Støbt af DN Herbst Kongeli Hof Klocke støber Kiøbenhavn 1786. Gud alene æren».[4]
Interiøret
[rediger | rediger kilde]Alteret er en enkel bordinnretning, 350 cm lang, 95,5 cm bred og 104 cm høy. Altertavlen var opprinnelig et forgylt alterkors av tre, men dette ble i 1878 byttet ut med en altertavle av «Jesu dåp» på lerret, signet Axel Ender. I 1978–1980 ble en gammel altertavle fra 1706 restaurert og satt opp i kirken. Tavlen ble fargekonservert og supplert av maleren Hans Wold. Alterringen er 5-sidet og har enkle spiler som danner spissbuer. Den er brunmalt og har gullstaffering, mens knefallet er skinntrukket.[3]
Prekestolen er fra 1699, men ble en gang i tiden 1725–1750 prydet med akantusløvverk. I samme periode fikk også stavkirken en ny døpefont med samme typen barokke akantusløvverk, utført av den samme kunsthåndverkeren. Både prekestolen og døpefonten er fremdeles i bruk. Den ukjente treskjæreren utførte dessuten et korskille til den tidligere kirken som det nå bare er noen rester igjen av på kirkeloftet.[3]
Orgelet var opprinnelig et pipeorgel bygget av Walcker & Co 1877. Dette hadde 6 stemmer og én enkel manual, samt pedaler. Walckerorgelet ble erstattet av et nytt pipeorgel med helmekanisk sløyfelader, 12 stemmer, to manualer og pedaler, bygget av J. H. Jørgensen i 1978.[3]
Korets fire rundbuevinduer er tilpasset med glassmalerier, laget av Emanuel Vigeland i 1917. Motivene er: Kornnek med innskriften «Jeg er livets brød»; Den gode hyrde med innskriften «Jeg er den gode hyrde»; Korsfestelsen med innskriften «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene»; og Vintreet med innskriften «Jeg er det sande vintræ».[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Olberg stavkirke (revet i 1859)
- Glesne kapell
- Veikåker kapell
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Myhre, T. (1930). Hallingdalens historie: Gudehov og senere kirker i Krødsherad. Drammen: Eget forlag. s. 8–11.
- ^ Diplomatarium Norvegicum IV:558. Norge: P. T. Mallings Forlagshandel. 1858. s. 417–418.
- ^ a b c d e f g h Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (2012) Olberg kirke Arkivert 9. januar 2023 hos Wayback Machine. i Norges kirker. NiKU og KA
- ^ a b c d e f g h i j Christie, Sigrid (1981). Norges kirker. Land og kirke. s. 248–262. ISBN 8205131236.
- ^ Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 102. ISBN 8205206678.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Olberg kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Olberg kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Krødsherad menighetsråd Arkivert 14. mai 2023 hos Wayback Machine.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||