Holmen kirke (Sigdal)
| Holmen kirke | |||
|---|---|---|---|
 Nordfasaden | |||
| Område | Sigdal kommune | ||
| Plassering | Prestfoss | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Prosti | Eiker prosti | ||
| Fellesråd | Sigdal kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Sigdal menighet | ||
| Byggeår | 1850–1853 | ||
| Kirkegård | ja, med leggplass | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Gustav Adolph Lammers tegninger av Bamble kirke dannet grunnlag | ||
| Teknikk | lafteverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Tårn | vesttårn med høy hjelm og kort spir med kule og fløy | ||
| Skip | korskirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | ca. 1720, med bæresøyle fra ca. 1853. Står på nordveggen med oppgang fra koret. Dekket av forgyllede akantusutskjæringer med en en medaljong i fronten. Muligvis utført av Thomas Blix. Restaurert i 1968. | ||
| Døpefont | med himling, samtidig med prekestolen, muligvis utført av samme kunstner | ||
| Alter | altertavle er malt av Axel Ender og viser korsfestelsen | ||
| Plasser | cirka 700 | ||
| Beliggenhet | |||
 Holmen kirke 60°02′46″N 9°37′57″Ø | |||
| Holmen kirke (Sigdal) på Commons | |||
Holmen kirke er en stor laftet korskirke med vesttårn, reist i Prestfoss i årene 1850–1853 og innviet 9. november 1853. Kirkestedet ligger i Sigdal kommune i Buskerud og har hatt kirke siden middelalderen, da dette området i videre forstand ble kalt Tverrdalene.[1]
Holmen kirken avløser Holmen gamle kirke, som i begynnelsen på 1800-årene var en sterkt ombygd stavkirke i forfall. Gamlekirken sto omkring 500 m nordøst for nye Holmen kirke, nærmest som en forlengelse av tunet på Holmen prestegård (gnr. 36 i Sigdal),[2] som også kalles Sigdal prestegaard og nevnes av biskop Jens Nilssøn i 1595 (JN 353).[2] Prestegårdsnavnet var opprinnelig Holmen (av norr. Holmheimr),[2] som også er opphavet til navnet på kirken. Navnet har trolig sammenheng med noen små holmer som finnes i elva Simoa. Prestegården har avstått grunn til både gamlekirka og nykirka. Den eide i sin tid grunnen helt ned til elva, og sikkert også holmene som ble opphavet til gårdsnavnet.[2]
Holmen kirke har adkomst via fylkesvei 287 eller fylkesvei 2820. Den har cirka 700 sitteplasser. Stavkirken ble revet i 1855.
Kirkestedet
[rediger | rediger kilde]Holmen kirke er ett av tre kirkebygg som eies av Sigdal menighet. De to andre er Solumsmoen kapell og Vatnås kirke. Forvalter er Sigdal kirkelige fellesråd, som også forvalter de to kirkene i Eggedal menighet. Fellesrådet er videre ett av flere i Eiker prosti, som videre inngår i Tunsberg bispedømme.
Kirken på Holmen i Sigdal har lange tradisjoner som én av to hovedkirker i Tverrdalene,[1] et geografisk område som i 1153 ble inkludert i det nyopprettede Hamar bispedømme i forbindelse med at Nidaros ble etablert som erkebispedømme.[1] Den andre hovedkirken var Heggen kirke i Modum, som dessuten var prostikirke for Tverrdalene i før-reformatisk tid.[1] I tillegg til Modum med Snarum og Sigdal ble også Eggedal og Krødsherad regnet til Tverrdalene i middelalderen. Et middelalderbrev viser at biskopen hadde egen ombudsmann for Modum og Tverrdalene i 1446 (DN VIII:328). Prosten for Tverrdalene nevnes i et middelalderbrev på Heggen i Modum i 1512 (DN XII:279). Fram til midt på 1800-tallet var det stavkirken som sto på Holmen og var hovedkirke.
Kirkebygget
[rediger | rediger kilde]Eksteriøret
[rediger | rediger kilde]Planene med å bygge en ny kirke tok for alvor til i 1845.[3] Tegningene til nye Bamble kirke ble lagt fram som et grunnlag til vurdering i byggekomiteen i 1849, noe arkitekt Christian H. Grosch (som var medlem av komiteen) ikke hadde noe imot.[3] Tegningen ble opprinnelig utferdiget av sognepresten i Bamble, Gustav Adolph Lammers.[3] Ved kgl.res. av 22. august 1849 ble det så bestemt å reise ny kirke, hvoretter byggingen kom i gang på et nytt kirkested året etter.[3]
Nye Holmen kirke er en stor tømret korskirke med vesttårn i bindingsverk og ble panelt utvendig 1859.[3] Skipet og de to kortere og smalere tverrskipene har saltak, som bæres av sperrer som hviler på loftsbjelkenes ender og avstives med hanebjelker.[3] Tverrarmene har rektangulære portaler i gavlen, med høye, trekantavdekkede overlysvinduer og fyllingsdører. Tårnfoten har en rektangulær to-fløyet fyllingsdør med høyt, trekantet overlysvindu.[3]
Kirketårnet har høy hjelm med et kort spir med kule og fløy. Klokkestua i tårnet har korsformet saltak og én stor lydglugge i hver himmelretning, samt to klokker støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi i henholdsvis 1853 og 1856.[3] Den største av klokkene ble støpt i 1853 og har en diameter på 79 cm og en høyde på 73 cm.[3] Den minste ble støpt tre år senere og har en diameter på 70,5 cm og en høyde på 69 cm.[3] Begge klokkene har ornamentale border øverst, den ene med båndverksornamentikk og den andre med engler i halvfigur, fugler og bladornamentikk.[3] Midt på klokka har den eldste innskriften «Anskaffet af Sigdals menighed Kirkken til prydelse Aar 1853. Støbt af O. Olsen paa gaarden Nauen ved Tønsberg» og den yngste innskriften «Støbt af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg 1856. Lyd til Herrens pris og ære / at din klang maa budskap bære / om hans hiælp i al vor nød / om hans trøst i liv og død».[3]
Interiøret
[rediger | rediger kilde]Fire søyler og to halvsøyler som står inn mot nord- og sørveggen, samt et gulvoppbygg med trapp markerer korskillet i kirkerommet og skiller koret fra resten av skipet.[3]
Altertavlen bærer et oljemaleri av korsfestelsen og ble utført av Axel Ender i 1877.[4] Under bildet bærer den teksten «Det er fuldbragt».
Opprinnelig fikk kirken sitt første pipeorgel i 1858. Det ble bygget av orgelbyggeren Paul Christian Brantzeg (1821–1900) fra Levanger. Dette ble byttet ut i 1920 med nytt pipeorgel fra J. H. Jørgensen Orgelfabrik, som hadde utskjæringer utført av Håkon Reistad. Jørgensen-orgelet ble byttet ut i 1984 med nytt pipeorgel bygget av Olof Hammarbergs Orgelbyggeri i Göteborg.
I kirkerommet henger det flere malte oljeportretter av prester som har tjenestegjort som sogneprest ved hovedkirken i Sigdal.
-
Interiøret mot koret
Kirkegården
[rediger | rediger kilde]Den nye kirkegården har leggplass, men den ligger ikke i direkte tilknytning til kirken, men derimot omtrent et steinkast øst-nordøst for kirken og skilt fra denne av den lokale veien Borgestubakken. Middelalderkirkegården ble utvidet så sent som i 1870 og var i bruk fram til 1890, hvoretter den ble tatt ut av bruk og siden fredet. Et gravkapell ble oppført ved den nye kirkegården i 1904, men dette ble avløst av et nytt i bindingsverk i 1935.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. Collegium Medievale, 33, 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492
- ^ a b c d Rygh, O. (Oluf) (1909). Falk, Hjalmar, red. Norske Gaardnavne: Buskeruds Amt: 36. Sigdal prestegaard. Kristiania: Fabritius. s. 183.
- ^ a b c d e f g h i j k l m Sigrid Marie Christie, Håkon Christie Norges kirker: Sigdal kirke. NIKU/KA, publ. 2012
- ^ Jan-Tore Egge (udatert) Holmen kirke. Norske kirker. Besøkt 2023-03-18
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Holmen kirke (Buskerud) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Holmen kirke (Sigdal)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Holmen kirke (Sigdal)». Kirkesøk. Den norske kirke.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||