Nefertiti
| Nefertiti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1370 f.Kr. Theben | ||
| Død | ca. 1330 f.Kr. Amarna | ||
| Beskjeftigelse | Regjerende dronning | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Akhnaton | ||
| Far | Kheperkheprure Ai | ||
| Søsken | Mutnedjmet | ||
| Barn | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
Nefertiti (på tysk Nofretete, født ca. 1370 f.Kr., død ca. 1330 f. Kr.) var dronning i det gamle Egypt i årene 1353-36 f.Kr. Hun var den viktigste hustruen til faraoen Akhnaton. Fra Aknatons 13. regjeringsår forsvant Nefertiti fra kildene. Hun og ektefellen er særlig kjent for religiøs reformer ved å introdusere monoteistisk dyrkelse av en eneste gud, nemlig Aton, solen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Nefertitis opphav er ukjent, bortsett fra at hun hadde en søster som het Mutnedjmet. Hun kan ha vært datter av Ay, Tutankhamon etterfølger, eller kanskje var hun utlending, noe som ville forklare navnet hennes, [1] Neferneferuaten Nefertiti, «vakker er Atons skjønnheter, den vakre er kommet».[2] Nefertiti og Akhnaton fikk seks døtre; Meritaten, Meketaten, Ankhesenpaaten (senere Ankhesenamun), Neferneferuaten Tasherit, Neferneferure og Setepenre. I løpet av Akhnatons regjeringstid ble det reist flere templer i Karnak i Teben, og ett av dem er innviet til Nefertiti. Her er Nefertiti avbildet på flere relieffer før hun forsvant fra kildene.
Nefertitis mumie ble ikke funnet før i 2022, ved utgravninger i Kongenes dal i Luxor. To mumier kom for dagen i en grav i østsiden av dalen, KV21A og KV21B, som viste seg å være Nefertiti og datteren Ankhesenamun. Nefertiti kan ha styrt Egypt som enke i et par år, før Tutankhamon - sønn av Akhnaton og en av hans andre koner - kom til makten og gjeninnførte polyteismen.[3]
Nefertiti-bysten i Berlin
[rediger | rediger kilde]Nefertiti er særlig kjent gjennom en berømt malt portrettbyste av kalkstein og gips som står i Egyptisk museum i nordfløyen av Neues Museum på Museumsinsel i Berlin. Trolig forlot bysten aldri atelieret der den ble til, for å tjene som modell for andre byster av dronningen. Det kan forklare at ingen tok seg bryet med å male inn venstre øyet. Da atelieret ble forlatt, ble bysten glemt der, til den ble gjenfunnet i 1912.[4]
Bysten ble funnet av tyske arkeologer i Akhetaten, sammen med flere andre fragmenter og deler av statuer. Bysten ble skjenket museet av forretningsmannen James Simon (1851–1932). Den mangler inskripsjoner, men viser dronningen med en høy, blå krone og en bred ringkrave. Kronen var prydet med uraeusslange foran og trolig unik for dronningen. Bysten har blitt et ikonisk symbol både på det gamle Egypt og byen Berlin. Samtidig har dronningens levende, slanke og elegante ansikt og hennes bøtteformede krone blitt et «varemerke» for henne selv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sande, Siri; Bettum, Anders; Torkveen, Henrik: «Nefertiti» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. oktober 2024 fra [[1]
- ^ Janine Mae Dela Cueva: Egyptian Archaeologist Discovers Queen Nefertiti's Tomb, 12. juli 2023
- ^ Kristine De Abreu: Nefertiti's long lost tomb discovered, 22. september 2022
- ^ John Gawthrop og Christian Williams: The rough guide to Berlin (s. 79), ISBN 978-1-85828-382-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nefertiti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Levende historie om Nefertiti og dronningene i det gamle Egypt[død lenke]