Magellanstredet

Magellanstredet eller Magellansundet er et strede helt sør i Sør-Amerika. Det skiller det søramerikanske fastlandet fra øygruppen Ildlandet. Stredet med begge bredder tilhører i sin helhet Chile. Navnet stammer fra oppdagelsesfareren Ferdinand Magellan.

Sundet er den viktigste naturlige passasjen mellom Stillehavet og Atlanterhavet, men anses å være vanskelig å navigere gjennom, på grunn av det ugjestmilde og regnfulle klimaet og at passasjen er relativt trang med flere øyer og grunner. Ved sundet ligger også Kapp Froward som er det søramerikanske fastlandets sydligste punkt.

Frem til Panamakanalen ble åpnet i 1914 var ofte Magellanstredet den eneste sikre måten å seile mellom Atlanteren og Stillehavet på, idet fartøyene ble skjermet fra Sørishavets villskap av Ildlandet i sør og kontinentet i nord. Passasjen var sikrere enn Drakesundet, som er havavsnittet mellom Kapp Horn og Antarktis. Drakesundet er ekstremt turbulent og uforutsigelig, og isfjell forekommer ofte. Frem til Panamakanalens tid var Magellanstredet foretrukket av dampskip, mens Drakesundet var den vanligste passasjen for seglfartøy som hadde det vanskeligere i trange farvann.

Sundets østre åpning ligger i den brede bukten ved grensen mellom Chile og Argentina. I vest er det flere åpninger.

Ferdinand Magellan var den første til å seile gjennom sundet. Det var i 1520, under hans verdensomseiling. Da Magellan seilte inn i sundet den 1. november, ble det kalt «Estreito de Todos los Santos» (Alle helgenssundet, etter den katolske liturgiske festdagen det skjedde på).

Av frykt for at Storbritannia skulle okkupere den viktige skipsruten, tok Chile sundet i besittelse 23. mai 1843.

På nordkysten av sundet ligger byen Punta Arenas, den sørligste byen på det søramerikanske kontinentet.