Hopp til innhold

Lille Øvregaten

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lille Øvregate»)
Lille Øvregaten
Lille Øvregaten 7, 5, 3 og Cille Gads plass
Basisdata
LandNorge
KommuneBergen kommune
Kart
Lille Øvregaten
60°23′45″N 5°19′45″Ø
Lille Øvregaten på Commons
Øvregatens sørlige ende var tidligere ved Domkirken, nå er dette Lille Øvregate.
Inngangsdør til Lille Øvregaten 7
Latinskolen i Lille Øvregaten 38

Lille Øvregate (Lille Øvregaten til 1993)[1] ligger i strøket Vågsbunnen i Bergen, og grenser til strøket Fjellet. Gaten går mellom Domkirkeplassen (Domkirken) i syd og Vetrlidsallmenningen i nord, hvor gateløpet fortsetter som Øvregaten. Gateløpet er et av Bergens eldste og var opprinnelig den søndre del av Øvregaten. Øvregaten med Lille Øvregate var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[2]

Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i empirestil, blant annet nummer 3.[3] Byloven fra 1200-tallet omtaler «sjøstretet»/bryggene og Øvrestretet/«Stretet»/Øvre Langgate som byens to lengdeakser, og disse møttes ved Olavskirken (Bergen domkirke, i middelalderen gikk Vågen innover forbi Korskirken og nesten til Domkirken). Dette Øvrestretet faller i hovedsak sammen med Øvregaten og Lille Øvregaten.[4][5] Overgangen mellom Vetrlidsallmenningen og Lille Øvregaten er stengt for biltrafikk. Det er ikke lagt opp til gjennomgangstrafikk i gaten.[6][7]

Lille Øvregaten fikk sammenhengende bebyggelse på 1600-tallet.[8] Lille Øvregate ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Øvregaten var i middelalderen trolig omtrent så smal som Lille Øvregate er i moderne tid.[9] Gaten er brolagt med stein lagt i mønster.[3][10]

Bøkkerne holdt i middelalderen til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.[11]

[rediger | rediger kilde]

Gaten ble lenge også kalt Små-Øvregaten.[1][trenger referanse] Navnet «Lille Øvregaten» ble offisielt stadfestet i 1857. I 1993 endret Bergen kommune v/navneutvalget gatens navn til ubestemt form: «Lille Øvregate», men i Klagenemda for stedsnavnsaker ble det året etter bestemt at navneutvalget ikke fikk medhold i blant annet navneformen smug og at gate skulle skrives i ubestemt form.

Trase

[rediger | rediger kilde]

Gateløpet er kurvet og går mellom Domkirkeplassen (Domkirken) i syd og Vetrlidsallmenningen i nord, hvor gateløpet fortsetter som Øvregaten. Gateløpet er et av Bergens eldste og var opprinnelig den søndre del av Øvregaten. Øvregaten med Lille Øvregate var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[2] Gaten krysses av Øvre Korskirkeallmenning (etablert etter bybrannen 14. februar 1582) og Øvre Hamburgersmauet. Øvre Korskirkesmauet forbinder også gaten vestover mot Kong Oscars gate.

Vekterordningen fra 1200-tallet beskriver gateløpet fra Sandbru (ved Holmen litt nord for Mariakirken) til St. Olavs kirke (den nåværende domkirken).[12] Ved Bergen domkirke møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk omtrent langs det som nå er Kong Oscarsgate (i senmiddelalderen videre nordover langs bryggen). I middelalderen gikk Vågen forbi Korskirken og nesten til domkirken, der den innerste delen var langgrunn og myrete. Korskirken ble reist på et nes i Vågen, og i tidlig middelalder var det ikke gateløp der Bryggen går i moderne tid.[13][14][15]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Middelalderen

[rediger | rediger kilde]

Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet.[16] Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården Alrekstad ved Store Lungegårdsvann.[17] Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi innsjøen frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom Nygårdsstrømmen.[18]

Gateløpet er en av byens eldste og kjent fra middelalderen som «Øvre Strete» eller «Langstretet». Fram til skomakerne flyttet til Skostredet på 1300-tallet ble gaten også kalt «Sutarestretet», dvs. Skomakergaten fordi det tyske skomakere holdt til der.[3][19] Etter byloven skulle skomakerne holde til ved nordlige del av Lille Øvregate, i år 1307 viser kildene at de holdt til litt nedenfor, i selve Vågsbunnen.[20]

Gateløpet var den gang en del av hovedkommunikasjonsåren mellom maktsenteret på Holmen (Bergenhus festning) og Olavskirken i Vågsbunnen (Domkirken). Øvregaten var en langgate som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. I Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på tolv alen (rundt seks meter). Til sammenligning skulle allmenningene være åtte alen og veitene mellom bryggegårdene tre alen.[trenger referanse] På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.[21]

Ifølge byloven skulle byens håndverkere og småhandlere holde til i her: gullsmeder, skreddere, bøkkere, salmakere osv. Det lå også en rekke vertshus i stretet. På hjørne ved Auta-allmenningen, dagens Vetrlidsallmenning, lå Sjurelvens nordre løp og i tilknytning til denne lå byens viktigste badstue, «Bergbadstova». Bergbadstova er første gang nevnt i 1404.

På baksiden av Lille Øvregate 7 ligger det ruiner etter Halvardskirken. Det er i dag etablert et byrom her som har fått navnet «Hallvardskirkeplassen».

Korskirken ble reist på et nes i Vågen som strakk seg tidlig i middelalderen til Domkirken, der innerste del var et grunt, myrlendt område. Før Vågsbunnen ble fylt ut og bebygd, var det landforbindelse opprinnelig over en liten bro (omtrent langs den moderne Domkirkegaten) mellom øst- og vestsiden av Vågen mellom Domkirken (ved enden av Lille Øvregate) og det stedet der Det gamle rådhuset ble reist. Domkirkegatens forløpet ble brolagt med stein fra Allehelgenskirkens ruiner i 1558.[22] Allehelgenskirken var trolig like sør for Det gamle rådhuset.[23]

På slutten av 1500-tallet sørget Christoffer Valkendorf for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at Strandgaten og Øvregaten ble forbundet. Lensherre Erik Rosenkrantz foreslo i 1562 å anlegge brede allmenninger vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg.[24][25] Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med Strandgaten som trafikkåre.[26] Ifølge Bernt Lorentzen ble det helt sammenhengende bebyggelse i Lille Øvregaten i løpet av 1600-tallet.[27]

Reguleringen etter bybrannen i 1702

[rediger | rediger kilde]

Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate, med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.[28][29][28] Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot Bergen domkirke ble frafalt, og Lille Øvregaten beholdt sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.[30] Etter brannen i 1702 ble Auta-allmenningen utvidet og endret navn til Vetrlidsallmenningen som da delte Øvregaten i Lille Øvregaten og Øvregaten.

Steder og bygninger

[rediger | rediger kilde]

Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i empirestil, blant annet nummer 3.[3] Under utgravinger på 1990-tallet ble det funnet sjakkbrikker laget av reinsdyrgevir i en stil kjent fra 1200-tallet. Funnet ble gjort i masser fra en brann rundt år 1400.[31]

Hallvardskirken (Bergen) som forsvant på 1500-tallet lå ved Kong Oscars gate og hadde kirkegård nedenfor Lille Øvregaten nr 3 til 9.[4][5] Hallvardskirken ble særlig brukt av tyske håndverkere. Ved nummer 7 er det ruiner som trolig skriver seg fra Hallvardskirken; kirkegården hadde trolig port mot Lille Øvregaten. På hjøret mot Vetrlidsallmenningen lå byens viktigste badstue, Bergbadstova, nevnt første gang 1404.[1][4][8] Det er bevart dokumenter for nr 32 fra 1562.[32]

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten/Lille Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).[33] På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.[34]

Cille Gads plass

[rediger | rediger kilde]

Hvor Hamburgersmuget krysser Lille Øvregaten ligger Cille Gads plass. Plassen er oppkalt etter en lærd kvinne som levde her mot slutten av 1600-tallet. Cille Gad (1675–1711) vakte oppsikt i samtiden med sine kunnskaper i latin, gresk og hebraisk. I 1704 ble hun gravid med en sjømann ved navn Henry Putean. I mars 1705 fødte hun et barn som senere ble funnet i en kiste. For dette ble hun anmeldt, fengslet og dømt til halshugging for barnedrap. Etter å ha skrevet et bønneskrift på latin ble Cille Gad benådet av kong Frederik IV av Danmark og Norge 2. september 1707. I 1711 døde hun i en pestepedemi i København.

Lille Øvregaten 7

[rediger | rediger kilde]

Lille Øvregaten har i dag en rekke godt bevarte trehus som ble gjenreist etter den store bybrannen i 1702. Et av de best bevarte er Lille Øvregaten 7 som er fredet etter kulturminneloven. Det er en bygning på 1 ½ etasje og saltak med gavl vendt mot gaten. Inngangsdøren er plassert på den ene siden av fasaden. Huset er omlag 7 meter bredt. Vinduene er i empire-stil, mens døren er Louis-seize. Taket har svai.[3] Bygningen ble oppført for mesterskomaker Claus Høegh, som ble mester i 1684 og døde i 1710. Bygningen har snekkerdetaljering i louis seize-stil som trolig stammer fra tiden da fiskeveier, senere høker og handelsborger Henrich Pohlmeyer (1753–1837) eide huset. I 1766 ble huset beskrevet som et enetasjes trehus. I 1866 ble huset påbygget med en etasje. Huset ble senere innredet med to leiligheter.

Huset har stort sett vært eid og bebodd av håndverkere og handelsborgere. Ved folketellingen i 1865 var huset eid av skipper Mens Erpecom og huset var bebodd av seks personer. I 1875 var huset bebodd av tre familier med til sammen 14 personer. I 1891 overtok handelsmann og fetevarehandler Lorenz Guttormsen huset. Bygningen ble fredet av Miljøverndepartementet i 1984 som et typisk bergensk bolighus fra 1700-tallet. Huset ble mellom 1985-87 skånsomt ombygget og istandsatt etter arkitekt Elin Thorsnes tegninger.

Lille Øvregaten 27

[rediger | rediger kilde]

I Lille Øvregaten 27 bodde en tid skarpretter Johannes Mühlhausen, Bergens nest-siste bøddel. Den siste han henrettet var Jens Fenstad (1777–1825). Han var dømt til døden fire ganger for falskmynteri og halshugget 9. november 1825. Dette var også den siste henrettelsen i Bergen. Mühlhausens etterfølger var Samson Isberg, Norges siste skarpretter.

Latinskolen

[rediger | rediger kilde]

I Lille Øvregaten 38, like nord for Domkirken, ligger den gamle latinskolen som i dag huser Bergen Skolemuseum. Bygningen ble oppført etter tegninginger av byggmester Hans Martin Heintz i 1706 og fredet som kulturminne i 1927.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 
  2. ^ a b Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.] 
  3. ^ a b c d e Vågsbunnen: en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437. 
  4. ^ a b c Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  5. ^ a b https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681
  6. ^ «Denne snarveien frister flere». www.bt.no. 27. september 2016. Besøkt 12. september 2024. 
  7. ^ «– Dette er et av de mest trafikkerte fortauene i sentrum». www.bt.no. 11. juli 2017. Besøkt 12. september 2024. 
  8. ^ a b Lorentzen, Bernt (1976). Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134. 
  9. ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  10. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  11. ^ Grieg, Sigurd (1936). Middelalderen. Oslo: Norges håndverkerforbund. 
  12. ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  13. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  14. ^ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Bind 3. Bergen. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  15. ^ Solberg, Per (1983). Vågen. Bergen: Museet. ISBN 8290289111. 
  16. ^ Ersland, Geir Atle (1994). Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen. 
  17. ^ Herteig, Asbjørn E. (1961). Bryggen i Bergen. [Bergen]: [s.n.] 
  18. ^ Solberg, Per (1983). Vågen. Bergen: Museet. ISBN 8290289111. 
  19. ^ «Skostredet | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 12. september 2024. 
  20. ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri. 
  21. ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  22. ^ Vågsbunnen. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437. 
  23. ^ Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  24. ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  25. ^ Vågsbunnen. [Bergen]: Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret. 1997. ISBN 8273260437. 
  26. ^ Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  27. ^ Lorentzen, Bernt (1976). berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134. 
  28. ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257310360. 
  29. ^ Bækken, Ingfrid (2002). Byen brenner. [Bergen]: Det hanseatiske museum og Bryggens museum. ISBN 8292241027. 
  30. ^ Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten», Bergens Tidende 30. juli 2022
  31. ^ Tingenes tale: funn fra Bergen og Vestlandet 1000-1600. [Bergen]: Bryggen museum. 1998. ISBN 8290289707. 
  32. ^ Eldre Bergens-arkitektur i utvalg. [Bergen]: foreningen. 1977. ISBN 8271290142. 
  33. ^ Heldal, Tom (2000). Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260593. 
  34. ^ Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. [Bergen]: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lille_Øvregaten&oldid=24675365»