Kulturminnevern
Kulturminnevern er det arbeidet som utføres for å verne kulturminnene. Ordet brukes også som et samlebegrep om de offentlige instanser og de frivillige organisasjoner som arbeider med kulturminnevern.
Verneverdighet
[rediger | rediger kilde]Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne har så stor verneverdi at det bør vernes og bevares. De fleste verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner er ikke formelt vernet, men tas allikevel vare på fordi de oppfattes som verdifulle.[1]
De mest verneverdige kulturminnene er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kulturminner av nasjonal verdi er enten automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som vurderer vern av slike kulturminner. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan bygninger eller miljøer reguleres som hensynssone bevaring.
En annen måte å signalisere verneverdi på er listeføringer. Eksempler på slike lister er Byantikvaren i Oslos «gule liste», Riksantikvarens fartøyvernliste, landsverneplaner eller listen over statens kulturhistoriske eiendommer.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Næsheim, Eli. «Fredet er noe annet enn vernet». Aftenbladet. Besøkt 26. april 2019.
- ^ «Ordforklaringer (bokmål)». Riksantikvaren. Besøkt 26. april 2019. «Listeført kulturminne: Et kulturminne som etter en kulturhistorisk vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Holme, Jørn (red.) Kulturminnevern : lov, forvaltning, håndhevelse. Oslo : Økokrim, 2005. ISBN 82-995929-0-9
- Christensen, A.L.: Kunsten å bevare : om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Oslo : Pax, 2011. ISBN 978-82-530-3320-4