Lilit
| Lilit | |||
|---|---|---|---|
 Lilith, maleri av John Collier (1892) | |||
| Født | Edens hage | ||
| Ektefelle | Adam Samael Kain | ||
Lilit (hebraisk: לילית, Līlīt; arabisk: ليليث, Līlīṯ) er en kvinneskikkelse opprinnelig fra babylonsk mytologi som i flere varianter har spredt seg blant annet til jødisk og kristen folketro og seinere populærkultur. Figuren antas å ha hatt sitt opphav som en kvinnelig mesopotamisk demon knyttet til storm og vind, sykdom og død. Figuren Lilit opptrer i en av de aller eldste kildene som finnes, hvor hun blir regnet blant en gruppe ånder, mytiske skikkelser knyttet til naturkrefter, som Lilitu i Sumer ca. 4000 f.Kr. Det fonetiske navnet Lilit er tradisjonelt antatt å ha hatt sin opprinnelse i oldtidens Israel og før tiden 700 f.Kr.[1]
I jødisk folkeminne er Lilit navnet på Adams første hustru som ble skapt på samme tid og fra den samme jord som Adam, og som derfor kan tolkes som likestilt med ham. Hun forlot imidlertid Adam etter at hun nektet å underkaste seg ham, og hun ville deretter ikke komme tilbake til Paradiset før hun hadde ektet erkeengel Samael.[2] Hennes fortelling ble i stor grad utviklet i løpet av middelalderen innenfor tradisjonen aggadiske midrash, Zohar og jødisk mystisisme.[3] Den resulterende legende om Lilit benyttes fortsatt som kildemateriale i moderne kultur, litteratur, okkultisme, fantasilitteratur og skrekklitteratur.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Hebraisk: לילית,; akkadisk: Līlītu er adjektiv av hun- eller hankjønn fra ursemittisk rotord L-Y-L i betydningen «natt», bokstavelig oversatt til «kvinnelig nattvesen/demon», skjønt det eksisterer inskripsjoner i kileskrift hvor Līlīt og Līlītu viser til sykdomsbærende vindånder.[4][5]
En annen mulighet er en assosiasjon ikke med «natt», men med «vind», således identifisere den akkadiske Lil-itu som et lån fra sumeriske lil, «luft»[4] – særlig fra NIN.LIL, «luft-frue», gudinne av sørvinden (og hustru av Enlil) – og itud, «månen».
Mesopotamisk mytologi
[rediger | rediger kilde]
Det akkadiske rike, hvor semittisk språk tidligst er attestert, og i Sumer, hvor den tidligste sivilisasjoner som bosatte Mesopotamia, utviklet en meget intim kulturell symbiose med utstrakt tospråklighet.[7] Den tospråklige påvirkningen av sumerisk og akkadisk er åpenbar i alle områder,[7] inkludert synkretisme mellom deres guder som begge adopterte hverandre guddommer. På sumerisk ble Lilit referert til som Ki-sikil-lil-la-ke, og på akkadiske var det Ardat-lili.[8]De assyriske og babyloniske kulturene nedstammet fra disse tidlige kulturene.
Gilgamesj-eposet
[rediger | rediger kilde]Den tidligste omtale av lilitû er assosiert med en slange og en anzufugl[9] på 2600-tallet f.Kr. i eposet om Gilgamesj. I fortellingen vokser et huluppatre i Inannas hage i Uruk og fra disse trærne har hun planlagt å bygge en ny trone. Etter at de har vokst i ti år høstet hun dem og oppdaget en slange som levde ved roten, en zufugl som hadde rede i kronen, og at Ki-sikil-lil-la-ke hadde bygd et hus av stammen. Gilgamesj skal etter sigende ha slått slangen, og deretter fløy anzufuglene til fjellene med sine fugleunger mens Ki-sikil-lil-la-ke fryktsomt ødela sitt hus og flyktet inn i skogen.[10][11][12]
Lilit i Bibelen
[rediger | rediger kilde]Det finnes en vedvarende Teologisk diskurs knyttet til om Lilit opptrer i Bibelen eller ikke. Det er kun en mulig opptreden i Jesajaboken 34 34:13-15 («Også Lilit slår seg til ro der / og finner seg et hvilested») som beskriver ensomhet til Edom og hvor det hebraiske ordet liyliyth opptrer i en liste over åtte urene dyr, en del av disse kan ha demoniske assosiasjoner. Ettersom ordet liyliyth er en hapax legomenon i Den hebraiske Bibelen, og de andre syv begrepene i listen er bedre dokumenter, er lesningen til forskerne og oversetterne ofte ledet av en beslutning om den fullstendige listen av de åtte vesener som en helhet:
- I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser. 14 Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested. 15 Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut i skyggen. Der samles gribbene med hverandre.
I andre oversettelser er Liylith (Lilit) tolket som «nattfugl». Sammenheng indikerer at det er en fugl.[13]
- Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit* sig til ro og finner sig et hvilested. / [* en ond ånd. Evangeliet etter Matteus 12:43. Johannes' åpenbaring 18:2.][14]
I jødiske myter
[rediger | rediger kilde]
Hun var skapt av jord som Adam, og derfor skulle de være likeverdige og perfekte. Forskjellen på de to var at Lilit ville være alene om å være «på toppen» under samleie. Symbolsk betyr dette at hun satt seg selv høyere enn sin mann. Konsekvensen av dette ble at Gud kastet henne ut av Edens hage, samtidig som hun ble dømt til å være mor for alle onde ånder og demoner. Lilit ble så konen til demonenes leder, Ashmadai, og dronning over demonene. Ifølge folketroen er hun en trussel for kvinner under fødselen og nyfødte, og hun arbeider om natten.
Lilit-skikkelser i annen mytologi
[rediger | rediger kilde]I karakter minner hun om den gresk-romerske Lamia. I Hieronymus' latinske bibel Vulgata ble Lilit oversatt som Lamia.[15][16]
Som Lamia er Lilit et tydelig symbol for den «dårlige mor». Hennes karakteristiske holdninger gjør henne også sammenlignbar med den greske Hekate, som beordret menneskelige offer. Hun er forføreren som prøver å stjele sæd fra menn når de sover. Hun symboliserer sjalusi og ondskapsfull hevn. Hun kan også identifiseres med Brunhild i Nibelungsagaen og er en motsats til Grimhild, som kan sammenlignes med Eva.
Trekk fra forestillingene om Lilit kan også gjenfinnes i norske historier om Lussi. Også mara som rir sovende, jamfør mareritt, har likheter med beskrivelsene av Lilit som flygende nattdemon.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Succubus, kvinnelig demon som oppsøkte menn i deres søvn
- Opphavet til huldrefolket
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hurwitz (1980), s 54, 55
- ^ Samael & Lilith
- ^ Schwartz, Howard: Tree of souls: the mythology of Judaism, s. 218
- ^ a b Sayce (1887)
- ^ Fossey (1902)
- ^ Hurwitz (1980): s. 15
- ^ a b Deutscher, Guy (2007): Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation, s. 20–21.
- ^ Hurwitz (1980), s. 51-52
- ^ Kramer oversetter Anzu som en «ugle», men det er like ofte oversatt som «ørn», «gribb», eller «rovfugl».
- ^ Stuckey, Johanna: «Inanna and the Huluppu Tree»: One Way of Demoting a Great Goddess
- ^ Chicago Assyrian Dictionary 1956. Chicago: University of Chicago.
- ^ Hurwitz (1980): p. 49
- ^ Blair (2009)
- ^ Esaias 34:14, Det Norsk Bibelselskap (1930)
- ^ «Lybie and Lamia», Bulfinch Mythology
- ^ I Vulgatas Jesajaboken 34:14; se Hurwitz (2004)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Blair, Judit M. (2009): De-Demonising the Old Testament – An Investigation of Azazel, Lilith, Deber, Qeteb and Reshef in the Hebrew Bible. Forschungen zum Alten Testament 2 Reihe, Mohr Siebeck, ISBN 3-16-150131-4
- Deutscher, Guy (2007): Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation. Oxford University Press US. ISBN 9780199532223.
- Fossey, Charles (1902): La Magie assyrienne
- Hurwitz, Siegmund (2004): Die erste Eva: Eine historische und psychologische Studie, Daimon Verlag. Tidligere utgitt i 1980, 1993. Engelsk utgave, Lilith, the First Eve: Historical and Psychological Aspects of the Dark Feminine, oversatt av Gela Jacobson. Einsiedeln, Sveits: Daimon Verlag, 1992, ISBN 3-85630-545-9.
- Kramer, S.N. (1938): Gilgamesh and the Huluppu-Tree: A Reconstructed Sumerian Text. Assyriological Studies 10. Chicago.
- Sayce, Archibald (1887): Hibbert Lectures, 1887: Lectures on the Origin and Growth of Religion
- Schwartz, Howard (2007): Tree of souls: the mythology of Judaism, Oxford University Press
