Institutt for kriminologi og rettssosiologi (UiO)
Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) er et tverrfaglig institutt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. IKRS er Nordens største samfunnsvitskapelege forsknings- og utdanningsinstitutt innen emnene (kriminologi og rettssosiologi). Forskningen har tyngdepunkt i rettslig orientert samfunnsvitenskap (kriminologi og rettssosiologi), med overlapp til rettsvitenskapen. Instituttet har sine røtter i to institutter, Institutt for kriminologi og Institutt for rettssosiologi, som ble slått sammen i 2000. IKRS har et bachelorprogram i kriminologi, og et masterprogram i kriminologi og et i rettssosiologi.
Institutt for kriminologi ble opprettet i 1954 under navnet Institutt for kriminologi og strafferett, med Johs. Andenæs som bestyrer. Strafferetten ble skilt ut til Institutt for offentlig rett på begynnelsen av 1990-tallet, og instituttet skiftet navn til Institutt for kriminologi.
Institutt for rettssosiologi ble opprettet i 1961, under navnet Institutt for rettssosiologi og forvaltningslære. Instituttet tilhørte i likhet med Institutt for kriminologi Det juridiske fakultet ved UiO, men var opprinnelig samlokalisert med Institutt for samfunnsforskning. Torstein Eckhoff var den første bestyreren; han ble senere etterfulgt av Vilhelm Aubert.
Den kriminologiske og rettssosiologiske forskningen ved Universitetet i Oslo fikk tidlig stor oppmerksomhet internasjonalt, og en rekke kjente forskere har virket ved instituttet, blant dem Nils Christie, Liv Finstad, Cecilie Høigård, Thomas Mathiesen, Vilhelm Aubert og Torstein Eckhoff. Universitetet i Oslo har blitt kjent for en sterk rettsrealistisk og rettssosiologisk tradisjon.
Personer tilknyttet instituttet og dets to forløpere
[rediger | rediger kilde]- Johs. Andenæs
- Kristian Andenæs
- Vilhelm Aubert
- Anders Bratholm
- Nils Christie
- Torstein Eckhoff
- Kjersti Ericsson
- Liv Finstad
- Ragnhild Hennum
- Cecilie Høigård
- Thomas Mathiesen
- Kristin Skjørten
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas Mathiesen: «Huset med det rare i», Kritisk Juss nr. 1-2 2001, s. 87-100.