Det medisinske fakultet (UiO)
Det medisinske fakultet (UiO) | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1814 | ||
Type | Fakultet ved UiO | ||
Dekan | Hanne-Cathrin Flinstad Harbo | ||
Direktør | Hanna Ekeli | ||
Beliggenhet | Flere adresser i Oslo og Akershus: Sognsvannsveien 9 (Domus Medica) Forskningsveien 2B og 3A Klaus Torgårds vei 3 (Sogn Arena) Nedre Ullevaal 9 (Stjerneblokka) Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus | ||
Studenter | 2220 (2023) | ||
Ansatte | 1265 årsverk / 2017 personer (2023) | ||
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1814 og er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets kjernevirksomhet er forskning, utdanning, formidling og innovasjon.
Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. I tillegg til medisinstudiet tilbyr fakultetet studier innen klinisk ernæring, helseledelse -økonomi og -administrasjon, global helse, tverrfagling helseforskning, folkehelse og epidemiologi[1].
Organisering
[rediger | rediger kilde]Fakultetet er videre inndelt i tre institutter: Institutt for helse og samfunn, Institutt for klinisk medisin og Institutt for medisinske basalfag. I tillegg er Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)[2] organisert under Det medisinske fakultet.
Ledelse
[rediger | rediger kilde]Fakultetet er organisert med en faglig ledelse og en administrativ ledelse, hvorav den faglige ledelsen velges blant de vitenskapelige ansatte.
Fakultetsdirektøren er fakultetets øverste administrative leder. Direktøren har til hovedoppgave å påse at forvaltningen av fakultetet skjer i overensstemmelse med lover og regler.[3] Hanna Ekeli har vært fakultetsdirektør siden 2024.
Dekanatet utgjør fakultetets øverste faglige ledelse, og ledes av dekanen. I januar 2023 overtok professor Hanne-Cathrin Flinstad Harbo som dekan. Jan G. Bjålie er prodekan for forskning og innovasjon, Magnus Løberg er prodekan for studier, Grete Dyb er visedekan for forskning og forskerutdanning og Eli Feiring er visedekan for bachelor- og masterstudier.
Institutt for helse og samfunn
[rediger | rediger kilde]Institutt for helse og samfunn (HELSAM) består av de tidligere enhetene Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Institutt for helseledelse og helseøkonomi og Institutt for sykepleievitenskap og helsefag.
HELSAM er ansvarlig for koordinering av bachelorprogrammet i Helseledelse og helseøkonomi, åtte masterprogram og deler av profesjonsstudiet i medisin (allmennmedisin).
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Elin Olaug Rosvold, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
Institutt for klinisk medisin
[rediger | rediger kilde]Institutt for klinisk medisin (KLINMED) er det største av fakultetets tre institutter. Instituttet er ansvarlig for fakultetets undervisnings- og forskningsvirksomhet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Akershus universitetssykehus (Ahus).
KLINMED koordinerer ni av tolv semestre ved profesjonsstudiet i medisin, samt masterprogrammet «Psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer»
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Dag Kvale, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
Institutt for medisinske basalfag
[rediger | rediger kilde]Institutt for medisinske basalfag (IMB) er det nest største instituttet på fakultetet.
IMB koordinerer det femårige masterprogrammet i klinisk ernæring, samt deler av profesjonsstudiet i medisin.
Instituttet ledes til daglig av instituttleder Lene Frost Andersen, med instituttrådet som viktigste rådgivende organ.
Studier
[rediger | rediger kilde]Årlig er det ca. 2000 studenter tilknyttet fakultetet, hvorav over halvparten studerer ved profesjonsstudiet i medisin[4]. Fra høsten 2024 har medisinstudentene kunnet ta deler av utdanningen sin på UiO Campus sør, i samarbeid med Sørlandet sykehus.[5]
Det medisinske fakultet tilbyr også utdannelse innen klinisk ernæring (5-årig master), helseledelse og helseøkonomi (bachelor) samt flere masterprogrammer, hvorav tre er engelskspråklige.[1]
I tillegg har studenter ved odontologi felles undervisning med medisinstudentene i enkelte fag.
Bachelorprogram
Masterprogram (fem år)
Profesjonsstudium
|
Masterprogrammer (to år)
|
Studentliv
[rediger | rediger kilde]Det medisinske fakultet har flere politiske, faglige og sosiale studentforeninger [6].
Studentdemokrati
[rediger | rediger kilde]Medisinsk studentutvalg (MSU) fungerer som et overordnet og samlende organ for alle fakultetets studenter. Studentutvalget har til oppgave å drøfte og eventuelt uttale seg om saker som gjelder fakultetet og dets virksomhet, og saker generelt som MSU anser viktige, eksempelvis studentvelferd.[7]
Hvert studieprogram har i tillegg sine egne tillitsvalgte som arbeider med lokale saker gjeldende sitt eget studieprogram. Disse er gjerne organisert i fag- eller programutvalg. Eksempler på dette er Medisinsk fagutvalg (MFU), Fagutvalg i ernæring (EFU) og Helseledernes programutvalg.
MSU består av representanter fra de forskjellige fag- og programutvalgene ved fakultetet, og ledes til daglig av leder og sekretær. Studentutvalget konstituerer seg selv for ett år av gangen. MSU og MFU har felles kontorer i undervisningsfløyen av Rikshospitalet.
Valg av studentrepresentanter til sentrale råd og utvalg ved fakultetet skjer under Valgallmøtet. Valgallmøtet avholdes én gang i året, som regel i månedsskiftet mars-april. Her velges bl.a. representanter til fakultetsstyret, instituttrådene og Studentparlamentet.
Studentorganisasjoner
[rediger | rediger kilde]
Studentpolitiske foreninger
|
Faglige studentforeninger
|
Sosiale studentforeninger |
Kulturelle studentforeninger |
Dekaner ved Det medisinske fakultet, UiO
[rediger | rediger kilde]- 1816–1824: Michael Skjelderup
- 1825: Magnus Andreas Thulstrup
- 1826–1827: Nils Berner Sørensen
- 1828–1829: Frederik Holst
- 1830–1831: Michael Skjelderup
- 1832: Nils Berner Sørenssen
- 1833: Magnus Andreas Thulstrup
- 1834–1835: Frederik Holst
- 1836: Nils Berner Sørenssen
- 1837: Magnus Andreas Thulstrup
- 1838: Christen Heiberg
- 1839: Frederik Holst
- 1840: Michael Skjelderup
- 1841: Magnus Andreas Thulstrup
- 1842: Frederik Holst
- 1843: Christen Heiberg
- 1844: Christian Peter Bianco Boeck
- 1845: Frederik Holst
- 1846: Christen Heiberg
- 1847–1848: Christian Peter Bianco Boeck
- 1849–1850: Andreas Christian Conradi
- 1851–1852: Frants Christian Faye
- 1853–1854: Carl Wilhelm Boeck
- 1855–1856: Christen Heiberg
- 1857–1858: Frederik Holst
- 1859–1860: Christian Peter Bianco Boeck
- 1861–1862: Andreas Christian Conradi
- 1863–1864: Joachim Andreas Voss
- 1865–1866: Frants Christian Faye
- 1867–1868: Christian Peter Bianco Boeck
- 1869–1870: Joachim Andreas Voss
- 1871–1874: Emanuel Fredrik Hagbarth Winge
- 1875–1876: Julius Nicolaysen
- 1877–1878: Hjalmar Heiberg
- 1879–1880: Johan Storm Aubert Hjort
- 1881–1882: Jacob Worm Müller
- 1883–1884: Edvard Schønberg
- 1885–1886: Emanuel Frederik Hagbarth Winge
- 1887–1888: Julius Nicolaysen
- 1889–1890: Hjalmar Heiberg
- 1891–1892: Johan Storm Aubert Hjort
- 1893–1894: Edvard Schønberg
- 1895–1896: Gustav Adolf Guldberg
- 1897–1898: Sophus Torup
- 1899–1900: Edvard Schønberg
- 1901–1903: Axel Holst
- 1904: Poul Edvard Poulsson
- 1905–1906: Søren Bloch Laache
- 1907–1908: Cæsar Peter Møller Boeck
- 1909–1910: Hagbarth Strøm
- 1911–1913: Francis Gottfred Harbitz
- 1914–1916: Hjalmar August Schiøtz
- 1917–1919: Peter Fredrik Holst
- 1919–1921: Axel Holst
- 1922: Kristian Kornelius Hagemann Brandt
- 1923–1945: Kristian Emil Schreiner
- 1926–1928: Johan Nicolaysen
- 1929–1931: Ragnar Vogt
- 1932–1934: Johan Gustav Edvin Bruusgaard
- 1935–1937: Otto Lous Mohr
- 1938–1940: Theodor Kristian Brun Frølich
- 1941–1945: Georg Herman Monrad-Krohn
- 1946–1952: Torleif Bjarne Dale
- 1953–1955: Georg Henrik Magnus Waaler
- 1956–1963: Axel Christian Smith Strøm
- 1964–1966: Alf Brodal
- 1967: Thore Lie Thomassen
- 1968–1970: Haakon Natvig
- 1971–1974: Jon Utheim Lundevall
- 1974–1977: Bjarne A. Waaler
- 1977–1980: Morten Harboe
- 1980–1986: Ivar Hørven
- 1986–1989: Kaare R. Norum
- 1989–1990: Erik Thorsby
- 1990–1996: Per Jørgen Wiggen Vaglum
- 1996–1998: Jon Dale
- 1998: Gunnar Tellnes
- 1998–2006: Stein A. Evensen
- 2007–2010: Finn Georg Brun Wisløff
- 2011–2018: Frode Vartdal
- 2019–2022: Ivar Prydz Gladhaug
- 2023–: Hanne-Cathrin Flinstad Harbo
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Oversikt over studieprogrammer ved Det medisinske fakultet, UiO
- ^ Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM))
- ^ Fakultetsdirektørens stillingsbeskrivelse
- ^ «Tall og fakta».
- ^ «UiO Campus sør».
- ^ «Studentforeninger ved Det medisinske fakultet».
- ^ Medisinsk studentutvalg (MSU)
- ^ «MFU». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «OAMS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Studenter uten grenser». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Mathjelpen». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «SUM». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «OCS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «SMI». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Sonostudmed». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Helseledernes studentforening». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «LRO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «MMO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «MF». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «LIK». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Lukas». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Svartor». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «LISS». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «MPO». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «A Scalpella». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «OMP». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ «Sangvinerne». Universitetet i Oslo. Besøkt 1. november 2024.
- ^ Larsen, Øivind (2014). Doktorskole og medisinstudium. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814 - 2014). Oslo. ISBN 978-82-92871-92-8.