Infralyd

Infralyd er lyd med en frekvens lavere enn 20 Hz (Hertz). Menneskets øre kan vanligvis ikke oppfatte infralyd, men grensen mellom hørbar og ikke hørbar lyd (høreterskelen) er ikke skarp. Den avhenger av lydstyrken – jo sterkere lyd, desto lavere frekvenser kan vi høre (det samme gjelder også de høyeste frekvensene i retning av ultralyd). Lydbølger helt ned mot 1,5 Hz kan høres hvis lyden er sterk nok. 2,5 Hz, 10 og 20 Hz kan normalt høres hvis lydtrykknivået for vedkommende frekvens er på henholdsvis 120, 95 og 70 dB (desibel). Den som sitter i en bil utsettes for mye infralyd, og en kan derfor (også med lukkede vinduer) registrere infralyd ned til ca. 10 Hz.

Når mennesker oppfatter infralyd, høres den sjelden som en tone. Den kan av og til høres som en slags dyp buldring, men kan oftere føles som vibrasjoner eller som press mot ørene og brystet. Fra naturens side er sterk infralyd som regel et faresignal, iallfall for mennesker. Den kan skape ubehag og (som annen støy) forårsake helseskader. Flere dyr, særlig store dyr som hvaler, sjiraffer og elefanter, benytter infralyd ved kommunikasjon. Infralyd-detektering brukes til å varsle f.eks. tornadoer og påvise atomprøvesprengninger.

Frekvensområdet for infralyd er definert noe forskjellig. Det er blant annet oppgitt til 0,003–20 Hz og 0,2–15 Hz

De litt mer avanserte av de mange støymålerne som er i handelen kan måle infralyd, særlig den øvre delen av infralydspekteret (dvs. nær 20 Hz).

Infralyd bærer langt

Infralyd består av svært lange bølger – jo større lydhastighet og lavere frekvens, desto lengre. Lydens hastighet varierer med mediet. Ved en frekvens på 0,2 Hz blir bølgelengden 1,6–1,7 km i luft (ved havets overflate), ca. 7,5 km i vann og 20–25 km i faste stoffer. Dette gjør infralyd meget bærekraftig, noe som gjør at dyr kan høre den over store avstander hvis de kan høre infralyd. Elefanter kan høre infralyd over en avstand på opp mot 10 km i gunstige værforhold (helst tidlig på kvelden, når lydbølgene på grunn av atmosfæriske forhold er mest bærekraftige over landmassene). I vann bærer lydbølgene enda bedre enn på land, slik at noen hvaler trolig kan høre infralyd på flere hundre kilometers avstand. Dette setter hvalene i stand til å kommunisere med hverandre over avstander som er nærmest uvirkelige for et menneske.

Noen infralydkilder

Enhver fast overflate (f.eks. membranen i en høyttaler) som svinger mellom 0,003 og 20 ganger i sekundet, lager infralyd Mange hørbare lydkilder, særlig hvis en hører mye lavfrekvent lyd (basstoner), avgir også infralyd. Siden infralyd bærer lengre enn høyere frekvenser, vil lyden fra en kilde domineres mer og mer av infralyd jo mer avstanden øker. Det voldsomme Krakatau-vulkanutbruddet i 1883 kunnes høres så langt unna som ved Mauritius og i Perth (Australia), nærmere 5000 km borte. Infralydkilder er ofte svært vanskelige å lokalisere for menneskelige ører, siden bølgelengden er stor i forhold til avstanden mellom ørene og det dermed blir liten relativ faseforskjell mellom lydsignalene som når ørene.

I 1991 kunne svenske mikrofoner i Luleå og Lycksele registrere svingninger ved 2 Hz fra brennende oljebrønner i Kuwait.

Naturlige

• Torden
• Sterk vind, f.eks. tornadoer.
• Vulkanutbrudd, jordskjelv.
• Snøskred
• Skogbranner, særlig (men ikke bare) ildstormer.
• Vann i bevegelse, f.eks. brenninger, store havbølger og store fosser.
• Store dyr, f.eks. hvaler, elefanter og tigre.

Menneskeskapte

• Fly, særlig overlydsfly, helikoptere (særlig rotorene) – og raketter.
• Eksplosjoner og branner.
• Kanonskudd; artilleriangrep.
• Broer (vibrasjoner).
• Kompressorer, ventilasjonsanlegg, varmepumper.
• Biler
• Skipsmotorer og andre store dieselmotorer og -aggregater.
• Vindturbiner.
• Tog.

Helseskader og andre virkninger

Infralyd er kalt lydløs støy fordi den normalt ikke høres, og iallfall ikke oppfattes som tonal lyd. Noen kilder hevder at den like fullt har en rekke til dels helseskadelige virkninger, mens nyere studier konkluderer med at infralyd ikke har noen helsemessig innflytelse.

Andre dokumenterte virkninger

• Rystelser, vibrasjoner. Under Krakatau-utbruddet sprang vindusruter hundrevis av kilometer borte. I april 1945 innledet sovjeterne angrepet på Berlin med en voldsom artilleriforberedelse. I selve Berlin var kanonaden på grensen til det hørbare for mennesker. Den gav virkninger som at gardiner blafret, vinduer klirret, bøker falt ut av hyllene, et maleri falt ned fra veggen, lysene blafret, telefoner gav seg til å kime, og en luftvernsirene begynte å hyle og lot seg ikke slå av. Et sted ble folk i et tilfluktsrom vekket «ikke av larm og støy, men av en ubehagelig dirring i jorden». Ifølge de få øyenvitneskildringene som finnes fra Peshtigo-brannen i 1871, ble folk og dyr urolige da brannen nærmet seg Peshtigo, og før de kunne høre brølet fra ildstormen eller se rødskjæret på himmelen.

Litteratur

• Ryan, Cornelius (1966). Det siste slaget: Berlins fall. Stavanger: Stabenfeldt.