Henning Kloumann
| Henning Kloumann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1860[1] | ||
| Død | 18. nov. 1941[1] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Henning Kloumann (født 27. september 1860, død 18. november 1941) var en norsk arkitekt.
Familie
[rediger | rediger kilde]Henning M.C. Klouman(n) var sønnesønn av Hans Henrik Gerhard Klouman (1762–1838), forvalter ved Feiring jernverk og Hadeland glassverk. Han var sønn av Henning Jacob Kierulf Klouman (1810–1876), forstander ved Chr Augusts Minde (Mangelsgården).[2][3]
Han var gift med Ragna Røer (født 1866), og far til Marie «Lillemor» Klouman (født 1895).[4][3]
Selv skrev han sitt navn som Henning Klouman, iallfall i senere år.[5]
Arkitekten skrev i 1935 ned sine erindringer fra barndomstiden i Mangelsgården.[6]
Studier og karriere
[rediger | rediger kilde]Kloumann ble uteksaminert fra Den kongelige tegneskole i Kristiania i 1882.[7] Deretter fikk han ansettelse som assistent hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Så dro han til England for å arbeide for arkitekten John Alder, i 1886 var han byggeleder og detaljtegner for The Punshon Memorial Methodist Church i Bournemouth.[8]
1888–1901 arbeidet han med vedlikeholdsoppgaver for Stadskonduktøren i Kristiania, og som assistant for arkitekt Holm Munthe. Samtidig utførte han en del selvstendige arkitektoppdrag. I årene 1901–1904 var han ansatt ved skolebygningskontoret i Kristiania.
I 1904–1918 var Kloumann igjen ansvarlig for kommunale vedlikeholdsoppgaver, men perioden var mer preget av private oppdrag, spesielt for Norsk Hydro og Sam Eyde: Villa for Sam Eyde, Norsk Hydros administrasjonsbygning på Notodden, Svelgfoss I kraftstasjon, og Lien kraftstasjon. Svelgfoss I kraftstasjon (ferdig 1907) var sentral i starten av Norsk Hydro, og var da det største vannkraftverket i Europa.
Byggingen av Svelgfoss kraftstasjon ble for øvrig utført av slektningen ingeniør Sigurd Kloumann (1879–1953), på den tid Sam Eydes høyre hånd, senere kjent for starten av norsk aluminiumsindustri.[6]
Fra 1919 ledet arkitekt Kloumann Norsk Husbyggingskompani AS på Hamar.
Hans mest omfattende prosjekt i 1920-årene var nok Tåsen Haveby, oppført 1922-23.
I folketellingen for Kristiania i år 1900 er Kloumann oppført som afdelingschef ved Kristiania Bygningsvæsen.[9] Og i folketellingen 1910 er «Henning Clouman» registrert som afdelingsarkitekt i Kristiania kommune.
Svalbard
[rediger | rediger kilde]Kloumann ble engasjert av Store Norske Spitsbergen Kulkompani til å tegne flere bygninger på Svalbard.[10]
Arbeider (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1903: Nytt bygg i tilknytning til Gamlebyen skole, Egedes gt 3. Hovedbygget er fra 1881 (arkitekt: Nestor Georgius Thomassen, da skolen åpnet under navnet Oslo skole).
- 1905: Villa for Sam Eyde i Thorleif Haugs vei 14
- 1906: Notodden-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs første administrasjonbygg.[11] Fredet i 2015.[12]
- 1905–1907: Kraftverket «Svelgfoss I», Notodden
- 1909–1911: Lienfoss kraftstasjon
- 1922–1923: Tåsen Haveby, Oslo
- 1921: Vår Frelsers kirke, Longyearbyen (brent ned under 2. verdenskrig)
- Messebygning og arbeiderboliger, Svalbard
- Radioanlegg, Bjørnøya
Kuriosa
[rediger | rediger kilde]Som syttenåring var Henning Kloumann turkamerat av Edvard Munch. De to kjente hverandre fra den tekniske skolen, og var naboer i Fossveien. Kloumann var tre år eldre enn Munch, men de ble etter hvert omgangsvenner.[13]
Vennskapet er også dokumentert i et manuskript fra Kloumanns hånd som oppbevares i Munchmuseets bibliotek, og som ble publisert i ukebladet «Urd» i 1946. Det eksisterer også korrespondanse mellom Kloumann og Munch, samt flere brever der Munch omtaler Kloumann overfor andre.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin: et bidrag til norsk industris historie. Oslo: Aschehoug. s. 125.
- ^ a b S. H. Finne-Grønn (1910). «Jørgen v. Ansbach, Engel Jenssen og slegten Klouman. Oplysninger om gamle Skiensfamilier med jordegods I Hardanger.». Norsk Tidsskrift for Genealogi. I: 380.
- ^ Digitalarkivet. «Henning Kloumann - Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk nynorsk). Besøkt 11. februar 2017.
- ^ Arkitekt Henning Klouman (1935). «Arkitekt Henning Klouman 75 år.». Norsk Byggekunst.
- ^ a b Informasjon fra Fredrik Klouman (2017).
- ^ Dancke, Trond M.E. 1915-2001 (1. januar 2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 23. ISBN 8291773068. «Kloumann, Henning (1860-1941). SHKS 1882.»
- ^ «Arkitekturhistorie - Henning Kloumann (1860-1941)». www.artemisia.no. Besøkt 11. februar 2017.
- ^ Digitalarkivet. «Henning Kloumann - Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (på norsk nynorsk). Besøkt 11. februar 2017. «Yrke: Arkitekt Afdelingschef ved Kra. Bygningsvæsen»
- ^ «Arkitekturhistorie - Henning Kloumann (1860-1941)». www.artemisia.no. Besøkt 11. februar 2017. «Foruten dette utførte Kloumann Vår frelsers kirke, Longyearbyen (1921, brant under Den annen verdenskrig), messebygning og arbeiderboliger på Svalbard, radioanlegg på Bjørnøya.»
- ^ «1920: Gjestehusene – en del av Hydros historie». www.hydro.com (på norsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2017. Besøkt 11. februar 2017. «Hydros representasjonsboliger har mye å fortelle om selskapets historie. "Adminiene" blir de gjerne kalt. Nesten fra første dag kom de til å spille en ganske spesiell rolle, ja, de var nærmest et redskap for å fremme Hydros utvikling. Aller klarest trer dette fram ved administrasjonsbygningen på Notodden. Reist i 1906, majestetisk og nyskapende på samme tid. Men det var ikke først og fremst lokalbefolkningen Hydros generaldirektør Sam Eyde ville imponere da han ga den kjente arkitekten Henning Kloumann i oppdrag å bygge selskapets første ”admini” på Notodden.»
- ^ Riksantikvaren. «Admini på Notodden fredet - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no (på norsk). Besøkt 11. februar 2017.
- ^ Lande, Marit 1935- (1. januar 1992). " - for aldrig meer at skilles - ": fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200215342.
- ^ «eMunch.no | Personer | Henning Klouman». www.emunch.no. Besøkt 11. februar 2017.