Feiring jernverk

Feiring jernverk
St. Pauls - gruve i Feiring, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. De tilhørte Carsten Anker og leverte jernmalm til Eidsvolds Verk. Foto: Øyvind Holmstad
Feiring jernverk 60°32′22″N 11°09′45″Ø

Feiring jernverk lå i bygda Feiring som i dag er en del av Eidsvoll kommune. Feirng jernverk var i drift fra 1806 fram til 1819.

I 1799 startet Carsten Anker byggingen av Feiring Jernverk, som ble anlagt ved Torgunrudelva, høyt oppe i åsen, like på oversiden av Kastfossen. Anker hadde i 1794 kjøpt Eidsvoll Verk av daværende verkseier Iver Elieson. Jernverket på Eidsvoll hadde vært i drift siden 1600-tallet. Eidsvold Verk hadde i all tid hentet sin jernmalm fra gruver i Feiring, blant annet Pålsgruva og Flesvikgruva. Anker ønsket å forenkle produksjonen ved Eidsvold verk ved å la det nye, lokale verket smelte råjern fra gruvemalmen og så transportere dette råjernet til Eidsvoll Verk for foredling. Det nye verket trengte en elv til å drive blåsebelgen til masovnen samt verkets pukkverk. Anker anla det nye verket ved Torgunrudelva, som allerede var delvis regulert til møller og sagbruk. Anker fikk bygget to nye dammer. Den ene, Atthaldsdammen ligger mellom verket og Bladtjern og er i behold (selv om steinkiste-demningen er borte). Den andre dammen, rett nord for verket, kan man bare se sporene av. Feirng jernverk var i drift fra 1806 til 1819. Råjernet ble transportert nedover åsen på Verkensvegen, ned til Sotodden ved Torgunrud, der råjernet ble lastet opp i føringsbåter (Føringsbåt (Mjøsa) se også Torgunrudbåten) og ført videre sørover. Forvalteren ved Feiring Jernverk var tysk og het Klouman. Carsten Anker flyttet i 1811 inn i Eidsvollsbygningen, men lot oppføre et lysthus ved Feiring Jernverk, på en topp nord for Stefferudkollen. Denne toppen heter i dag Lysthuskampen.

I forbindelse med prins Christian Frederiks ferd gjennom Norge før stormannsmøtet på Eidsvoll i 1814, besøkte Carsten Anker og den danske arveprinsen Feirng Jernverk 8. juni 1813. De krysset Mjøsa med båt, tok båten fra gården Skrårud på Morskogen til Sotodden ved Torgunrud. Det ble i anledningen støpt en minneplate med følgende inskripsjon: Christian Frederik/Prins til Dannem. Og Norge/bivaanede et utslag/af Fejrings marsovn/den 8. juni 1813./ Dette verk nød saadan hæder/skiønne dag dit minde glæder/.

I brevvekslingen mellom Klouman og Anker kommer det fram at Torgunrud gård under krigen mot Sverige i 1814, huset to svenske soldater som forvalter Kloumann satte i arrest på jernverket.

Napoleonskrigene med britisk blokade av norske havner, gikk hardt utover Ankers eksportinntekter på trelast og jern. Samtidig satt han i svært høy gjeld, særlig skattegjeld. Etter den store brannen i Bjørvika i 1819, gikk store mengder uforsikret trelast tapt. Men Anker var lenge optimist og ventet til 1821 med å si opp forvalter Klouman. I 1822 krevde Finansdepartementet innbetalt skyldig skatt. Dette kravet klarte han ikke å dekke. Carsten Anker ble da slått konkurs. Bygningene ved Feiring Jernverk ble solgt på auksjon. Fortsatt er deler av masovnpipa og hustuftene bevart.

I dag

Feiring jernverk er et av de best bevarte jernverksområder i Norge fra tiden etter den industrielle revolusjon. Hustuftene har stått nesten helt urørte fram til i dag. Jernverkstuftene og restene etter masovnen er blitt restaurert, og Eidsvoll historielag har satt opp informasjonstavler på verksområdet.

Sammen med Eidsvoll bygdetun og Okkupasjonsmuseet utgjør disse tre Eidsvoll museum.

Feirng Jernverks historie blir i dag holdt levende gjennom spelet som årlig blir vist i Jernverkshelga i den første helga i august, der mange fra lokalbefolkningen spiller i skuespillet. Både voksne og barn er med og bidrar som skuespillere. Det arrangeres også kulturhistoriske aktiviteter, blant annet omvisning i St. Pauls gruve like under Skreikampen.

Litteratur

• Risåsen, Geir Thomas: Eidsvollsbygningen, Carsten Anker og Grunnlovens hus, NW Damm & sønn, Oslo 2005
• Thuesen, Gunnar: «Feiring Jernverk», artikkel i Volund, årbok for selskapet Norsk Teknisk museum, Oslo 1953
• Bull Edvard: Eidsvoll Bygds historie, Carsten Anker og arbeidsfolkene på verket, Oslo 1961

Eksterne lenker

• Jernverket.info

• 
  Rollespill under jernverkshelga.
• 
  Inngangen ved St. Pauls gruve.
• 
  Guidet tur i St. Pauls gruve under jernverkshelga.
• 
  St. Pauls gruve.
• 
  St. Pauls gruve inneholder 60 prosent jernmalm, men også mye problematisk svovel.
• 
  Steinbit fra St. Pauls gruve fester til magnet.
• 
  Stein utenfor St. Pauls gruve.
• 
  Inne i dypet av St. Pauls gruve.