Floris V av Holland

Floris V Greve av Holland
Født	24. juni 1254; Leiden
Død	27. juni 1296; Muiderberg, Nederland
Beskjeftigelse	Monark
Ektefelle	Beatrijs av Flandern
Far	William II of Holland
Mor	Elisabeth of Brunswick-Lüneburg
Barn	Jan I av Holland
Gravlagt	Rijnsburg
Annet navn	Floris V van Holland
Regjeringstid	Holland og Zeeland: 1256–1296
	Våpenskjold
	Floris V av Holland på Commons

Floris V (24. juni 1254 i Leiden – 27. juni 1296 ved Muiderslot), med kallenavnet der keerlen god (bøndenes gud), var greve av grevskapene Holland og Zeeland. Fra 1291 tok han også tittelen 'heer van Friesland' (herre av Friesland), antagelig viser dette til datidens West-Friesland. Floris var en av de viktigste personene i det lokale dynastiet Holland. Melis Stoke har beskrevet livet hans i en Rijmkroniek. I denne blir han tilskrevet et fortrinnsvis fredelig styre, modernisering av administrasjonen, en politikk som fremmet handelen, at han tok bedre vare på sine bønders interesser enn de til adelen i området og dessuten at han tok tilbake land som sjøen hadde krevet. Han ble en hollandsk helt da han ble drept på dramatisk vis i 1296, mennene bak drapet regnes for å ha vært kong Edvard I av England og Gwijde av Dampierre, greve av Flandern.

Barndommen

Floris V var sønn av grev Vilhelm II, som samtidig var Konge av romerne. Via sin mor var han i familie med det skotske kongehuset, og begge disse familiebåndene brukte Floris i sin politikk.

Bare to år gammel ble han greve av Holland og Zeeland etter at hans far hadde blitt myrdet et halvt år tidligere. Han hadde flere verger som styrte grevskapet mens han vokste opp: først en onkel, deretter en tante og etter slaget ved Reimerswaal i 1263 (om makten over grevskapet Holland) var Otto II av Geldern hans verge frem til 1266.

Myndig

Året da Floris fylte tolv år ble han offisielt anerkjent som myndig og ansett for å kunne regjere Holland selv. Han ble støttet av greven av Hainaut av Huset Avesnes som var en svoren fiende av familien Dampierre. I 1269 da han var fjorten år gammel giftet han seg med Beatrijs av Flandern, Gwijde av Dampierres datter.

Ambisjoner og stridigheter

Floris hadde store ambisjoner og arbeidet utrettelig for å øke sin makt og innflytelse. Sin første seier fant sted da han slo ned Kennemeropprøret i West-Friesland (dagens Noord-Holland), deretter ville han hevne sin far som ble drept av friserne under et felttog mot dem. Dette lyktes han i, og han tok deretter tittelen 'Heer van Friesland' (Herre av Friesland). Floris prøvde i 1272 å innta den andre delen av Friesland, som også er en del av dagens Friesland, men mislyktes. Hans mål var å hente sin fars legeme som lå begravet i Hoogwoud. Den første invasjonen mislyktes grunnet dårlig vær, og den andre ga ham tilslutt kun et brohode i Friesland.

I 1274 slo han ned et overklasseopprør som ble ledet av de sterke herrene Gijsbrecht IV av Amstel og Herman av Woerden. De hadde begge landområder nord for Sticht Utrecht ved Amsterdam som egentlig tilhørte erkebiskopen av Utrecht. Gijsbrecht og Herman ble støttet av Utrechts håndverkere, bøndene i Kennemerland (Alkmaar og omliggende områder), Waterland (nord for Amsterdam) og Amstelland (Amsterdam og omliggende områder) og vest-friserne. Floris støttet den svake biskopen ved å inngå en avtale med håndverkerne, slik ble biskopen avhengig av støtte fra Holland og i 1279 overdro han landområdene som hadde tilhørt herrene som gjorde opprør til Holland. Floris ga bøndene i Kennemerland flere rettigheter, de bodde i et område preget av sanddyner og hadde færre rettigheter enn bøndene i polderne. Etter dette vendte Floris seg fra huset Avesnes og dets innflytelse, og ga sin troskap til familien Dampierre.

Han gikk igjen til angrep på friserne i 1282 og slo dem denne gangen ved Vronen. Han greide også å hente hjem sin fars legeme. Etter et krigstog i 1287-1288 var friserne definitivt slått, og i mellomtiden hadde han fått Zeeland-bewester-Schelde (området som kontrollerte tilgangen til elven Schelde i len av Rudolf I av det tysk-romerske rike i 1287. Dette aksepterte ikke den lokale adelen, de slo seg sammen med grev Gwijde av Dampierre (greve av Flandern) som invaderte området tre år senere, i 1290. Floris arrangerte et møte med ham, men ble tatt til fange i Biervliet og tvunget til å oppgi sitt krav på området før han ble satt fri.

Floris ville straks trekke i krig igjen, men kong Edvard I av England, overtalte ham til å slutte fred med Flandern. For den engelske kongen var tilgang til de store elvene for handel i ull og andre engelske handelsvarer meget interessant.

Krav på Skottlands trone

I 1292 vistes ambisjonene hans tydelig da han etter dronning Margrete av Skottlands død fremstilte seg som en konkurrent for den skotske tronen, noe han ikke var alene om. Han baserte kravet på tronen på at han var

sønn av grev Vilhelm II av Holland som var
- sønn av grev Floris IV av Holland,
  - sønn av grev Vilhelm I av Holland,
    - sønn av grev Floris III av Holland som var gift med
      - Ada de Warenne, datter av Henry av Skottland, 3. jarl av Huntingdon, som var
        sønn av kong David I av Skottland.

Floris Vs krav var også basert på at jarl David av Huntingdon hadde gitt avkall på sin arvelige rett til den skotske tronen.

Den som avgjorde hvem av de tretten som hadde meldt seg som skulle innta den skotske tronen var Englands mektigste mann, kong Edvard I. Selv om det ble lett i skotske arkiver etter et dokument som kunne bevise at David av Huntingdon hadde gitt fra seg sin rett på tronen, ble dette ikke funnet. I ettertid er det funnet dokumenter som støtter Floris sitt krav, men det er usikkert om disse er ekte. Dersom Floris hadde rett i sin påstand om arvefraskrivelsen ville Johan Balliol og Robert Bruce, 5. lord av Annandale sine krav falle bort.

På grunn av at han ikke kunne dokumentere sitt krav fikk ikke Floris støtte av kong Edvard, Skottlands krone gikk til Johan Balliol. Derimot støttet England ham da han gikk til krig mot grevskapet Flandern for å underlegge seg landområdene Zeeland-Bewester-Schelde (Zeeland vest for Schelde). Dette målet prøvde senere igjen å nå med støtte fra Frankrike. Under hans styre økte respekten for Holland meget. En stor del av dagens grenser for provinsene Noord- og Zuid-Holland ble fastlagt i hans tid.

Fanget og drept

Etter at Edvard I av England flyttet ullhandelen fra Dordrecht i Holland til Mechelen i Brabant for å få Flanderns støtte i kampen mot Frankrike, gikk Floris i 1296 over til å støtte Frankrike. Dette førte til at Edvard I forbød all handel med Holland og la planer sammen med Gwijde av Dampierre om å kidnappe Floris og bringe ham til Frankrike. Blant adelen tiltok hatet mot Floris fordi han (mot betaling) ga borgere og bønder mer frihet, og herrene Gijsbrecht IV av Amstel og Herman av Woerden som Floris tidligere hadde fornedret sluttet seg til konspirasjonen. Sammen med Gerard av Velsen tok de ham til fange under en falkejakt of førte ham til hans eget Muiderslot. Dette ble fort kjent blant folket, og en plan ble lagt for å befri ham. Dette førte til at adelsmennene forlot Muiderslot med fangen 27. juni 1296 for å bringe ham til et sikrere sted. Ved avreisen ble de møtt og stoppet av en gruppe sinte, lokale bønder. Dette førte til at Gerard van Velzen snudde hesten og red tilbake, trakk sverdet og drepte grev Floris som ikke kunne flykte eller forsvare seg, han var bundet fast til hesten han red på. Deretter flyktet kidnapperne. Senere ble Gerard av Velzen tatt til fange og drept i Leiden, mens Gijsbrecht av Amstel og Herman av Woerden mistet alt de eide og levde i eksil resten av livet. Floris V ble begravet i Rijnsburg.

Dessverre greide ikke Floris å gjennomføre alle sine ambisjoner. Da han døde etterlot han sin kone og en umyndig sønn, Jan, som døde da han var 15 år gammel. Med Jan I opphørte Huset Holland å eksistere. Grevetittelen gikk til et medlem av Huset Avesnes og Holland ble styrt i personalunion med grevskapet Hainaut.

Ettermæle

Floris bedrev politikk for å øke sin makt og ambisjoner. Alle hans valg kan spores tilbake til dette. Etter hva som er kjent, var han meget populær blant folket i grevskapene, antagelig fordi han motarbeidet andre lokale makthavere for eksempel ved å ta forholdsregler som ikke var positive for dem. At dette kan ha blitt gjort bedre enn det det var, er heller ikke umulig. Melis Stoke beskrev Floris Vs liv detaljert, og denne biografien er den viktigste informasjonskilden med hensyn til Floris' liv. En slik biografi ble skrevet for å hedre og lovprise, og Floris er dermed antagelig beskrevet som en større helt enn han virkelig var.

Vilhelm II, Floris' far, hadde begynt byggingen av palasset Binnenhof som nå ligger sentralt i den Haag. Palasset hørte til sin status som «Konge av romerne» og mulig keiser. Floris fullførte det hans far begynte, for å gi uttrykk for sine ambisjoner gjennom en monumental bygning. Denne bygningen var planlagt å bli senteret for hans makt. I Binnenhof er i dag mange ulike henvisninger til ambisjonene hans, som for eksempel symboler som viser til hans kongelige status, og legger ekstra vekt på denne. I Medemblik står Slott Radbout som også er bygget i oppdrag av Floris V.

Hans liv og død inspirerte nederlandske forfattere og komponister til å skrive sanger, skuespill og bøker. Et av de mest kjente er skuespillet «Gijsbrecht van Aemstel» som ble skrevet av poeten og forfatteren Joost van den Vondel i det 17. århundre. Det handler om Amsterdam i dagene etter at Floris V ble drept.

Kallenavnet der keerlen god (bøndenes gud) fikk han først etter sin død. Adelen stod bak dette, og det var ment som en fornærmelse. Etter hva som ble sagt fortjente han dette navnet fordi han «i forhold til bøndene sine oppførte seg som om han var den gode Gud selv». Han skal ha slått 40 bønder til riddere og medlemmer av St. Jacobs orden uten tillatelse fra kirken, noe som vakte sinne hos både kirken og de tolv adelige medlemmene av ridderordenen. Denne historien har ingen historisk basis, akkurat som den som forteller at Gerard van Velzen deltok i konspirasjonen for å kidnappe Floris fordi han skulle ha voldtatt konen hans. Det som er sikkert er at de hollandske bøndene mintes Floris som en hellig mann, og at han ble en symbolsk helt i striden for selvstendighet fra Spania under åttiårskrigen (1568–1648).

Floris' liv i årstall

1256 To år gammel overtar han, i navnet, styret av grevskapene etter sin far Vilhelm II, som falt i Hoogwoud under et tokt mot friserne. Grevskapene styres foreløpig av hans onkel som kalles «Floris de Voogd», Fogden Floris.
1266 Tolv år gammel erklæres han myndig og fra da av styrer han selv grevskapene.
1268 Giftermål med Beatrijs av Flandern.
1272 Et krigstokt mot Vestfriserne mislykkes.
1274 Han slår ned Kennemeropprøret i West-Friesland og overvinner et bondeopprør i Water- og Amstelland.
1277 Han prøver å slutte forbund med Flandern.
1279 Jan av Nassau gir ham Nedersticht i pant.
1280 Floris bygger Muiderslot.
1282 Han drar på et nytt hærtog mot Vestfriserne.
1283 Jan I av Brabant støttes i sin strid om hertugdømmet Limburg.
1287-1288 Han overvinner Vest-Frisland under en oversvømmelse.
1290 Han taes til fange av Zeeuwse adelsmenn ved Biervliet.
1296 9. januar 1296 allierer han seg med Frankrike istedenfor England, og drepes senere samme år av adelsmennene Gijsbrecht IV av Amstel, Gerard av Velsen og Herman av Woerden. De skal ha fått dette i oppdrag av grev Gwijde av Dampierre av Flandern, Jan I av Brabant og kong Edvard I av England.

Referanser

^ ^a ^b The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Amstel, Th.A.A.M. van: De Heren van Amstel 1105-1378 : hun opkomst in het Nedersticht van Utrecht in de twaalfde en dertiende eeuw en hun vestiging in het hertogdom Brabant na 1296; Verloren 1999; ISBN 90-6550-299-8

Forgjenger Vilhelm II av Holland	Greve av Holland 1256–1296	Etterfølger Jan I av Holland

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-1] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]