Fløibanen

Fløibanen
	Basisdata
Transporttype	Kabelbane
Sted	Fløyfjellet i Bergen
Åpnet	1918
	Drift
Eier	Fløibanen AS
Sporlengde	850 meter
Antall linjer	1
Antall stasjoner	5 (+1)
Antall passasjerer	ca. 2 millioner årlig

Linjekart for Fløybanen

					Øvre Stasjon på Fløyen 320 moh.
					Stopp uten av-/påstigning
					(for motgående stopp ved Promsgate)
					Skansemyren 181 moh.



					Skansemyrsveien
					Fjellveien 114 moh.
					Fjellveien
					Fjellien
					Proms gate 59 moh.

					Nedre Stasjon i Vetrlidsallmenningen 18 moh.

Fløibanen er en skinnegående kabelbane (funicular) for passasjertrafikk mellom Bergen sentrum og utsiktspunktet Fløyen beliggende på 320 moh. Fløibanen og Fløyen er et kjennetegn for Bergen og en av Norges mest besøkte og største turistattraksjoner. I 2015 hadde banen rekord med 1 575 503 påstigninger.^[1]

Byggearbeidene startet i 1914 og banen fikk regulær passasjertrafikk 15. januar 1918. Lengden på skinnegangen er 850 meter, og banens elevasjon er 300 meter. Turen én vei tar vanligvis fem til åtte minutter med en av de to nye panoramavognene Rødhette og Blåmann, som hver rommer ca. 120 passasjerer.

Historie

Forslaget om å ha motorisert transportmiddel til Fløyen ble lagt frem i 1895 av bergenseren og stortingsmannen John Theodor Lund. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke imidlertid å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet stoppet. Idéen ble tatt opp igjen i 1907, og høsten 1914 ble endelig arbeidet med å bygge Fløibanen satt i gang. Anleggsarbeidet var anslått å ta 1 – 1,5 år, men på grunn av første verdenskrig og derpåfølgende vareknappheten skulle det pågå helt til 1918. Fløibanen ble offisielt åpnet 15. januar 1918, og har siden vært i kontinuerlig drift – med unntak av høsten 2002 da Fløibanen var stengt i syv uker for å foreta den mest omfattende ombyggingen i banens historie.

Fra Waldemar Stoud Platous åpningstale:

Kom en Søndag med Høimessen på Fjeldet, med Udsyn til Snefjeld og Snaufjeld, til Fjord og Hav, saa skal De lære aa kjende de Magter, som skaber Bergenseren, øger hans Initiativ og Energi (...), men som ogsaa suger sig fast til hans Sjæl, saa han alltid længes hjem igjen i sin store Kjærlighed til Fødebyen.

I dag eier Bergen kommune 44 prosent av selskapet, resten spredt på ulike private interesser. En viss prosentandel av det årlige overskuddet er investert for å finansiere neste generasjons vogner som trolig vil være en realitet en gang etter 2030.

Det var mye som avgjorde om Fløibanen skulle bli en realitet. Hadde økonomien alene fått styre hadde turen tatt 45 minutter med trikk istedenfor seks minutter med Fløibanen.

Eurovision Song Contest 1986

Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangement. Vinneren var Sandra Kim fra Belgia med sangen «J'aime la vie» da hun bare var 13 år gammel. En kjent hendelse skjedde da Sandra Kim og en rekke pressefolk skulle ta en tur med Fløibanen noen dager før finalen. De kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløien stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen gikk et par meter bakover, før passasjerene måtte klatre ut av vognen. Ingen ble skadet, men hendelsen førte til store presseoppslag i Norge dagen etter.

Oppgraderinger etter 2000

Fløibanen har blitt fornyet flere ganger. I 2002 ble hele anlegget pusset opp for 46 millioner kroner.^{[trenger referanse]}

I 2008 ble det foreslått å bygge et stort opplevelsessenter og helikopterlandingsplass på Fløyen, men det møtte sterk motstand av bergenserne, Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland. Planene ble forlatt i 2013.^[2]^[3]

2. september 2021 ble Fløibanen stengt for oppussing. Da skal alle de fem stasjonene bygges om med universell utforming. Blant annet vil den øverste stasjonen forlenges for å unngå trapper eller heis det siste stykket opp til Fløyen. Prosjektet innebærer også nye vogner og tekniske oppgraderinger av banen. Gjenåpningen skjedde 1. april 2022.^[4]^[5] Vognene tatt i bruk i 2022 er femte generasjon og kostet 170 millioner kroner. Vognene er 4,5 meter lengre med plass til 120 passasjerer, inkludert rullestoler og barnevogner.^[6]

Vognene

Gjennom årene har det vært fem generasjoner med vogner, den siste generasjon stod ferdig 22. april 2022. De ble opprinnelig bare kalt Vogn nr 1 (kjører i høyre/syd krysningsspor) og Vogn nr 2 (kjører i venstre/nord krysningsspor), som fikk henholdsvis sin blå og røde farve tidlig på 1950-tallet. Farvene er beholdt på senere generasjoner, og de nye vognene fikk passende nok navnene Blåmann og Rødhette. Disse er forøvrig spesialdesignet for Fløibanen med en moderne og samtidig klassisk utforming med bedre komfort og større glassflater for å gi passasjerene enda bedre utsikt^[7]^[8].

Tidspunkt	Kapasitet	Navn	Kjørehastighet	Understell	Vognkasse
15. jan. 1918	65 pass.	Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød)	2,0 m/s	Maschinenfabrik Esslingen	Maschinenfabrik Esslingen
17. mars 1954	75 pass.	Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød)	3,3 m/s	von Roll, Sveits	Hønefoss Karosserifabrikk
4. des. 1974	80 pass.	Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød)	3,3 m/s	von Roll, Sveits	Gangloff, Sveits
15. nov. 2002	100 pass.	Rødhette (01) og Blåmann (02)	4,0-6,0 m/s	Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits	Gangloff, Sveits
22. april 2022	120 pass.	Rødhette (01) og Blåmann (02)	4,0-7,0 m/s	Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits^[9]	CWA, Sveits ^[9]

Vetrlidsallmenningen

Nedre stasjon (Sentrum stasjon) på Fløibanen ligger i Vetrlidsallmenningen (18 moh.), beliggende 150 meter fra Torget. Tidligere var stasjonsbygningen innhyllet i eføy, men det er blitt tatt vekk. Da Fløibanen ble bygget ble det laget en transportbro fra Vågen og opp til stasjonen for å frakte materiell.

Proms gate

Proms gate er Fløibanens nederste holdeplass, beliggende på 59 moh. Stoppestedet blir mest benyttet av befolkningen som bor i strøket Skansen, og Fløibanen stopper ikke i perioder med mye passasjerer og banen går kontinuerlig. Fløibanen går i tunnel fra Nedre stasjon opp til Proms gate.

Fjellveien

Fjellveien er Fløibanens holdeplass, beliggende på 114 moh. Stoppet blir ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen på Skansemyren.

Rett ovenfor stoppestedet begynner krysningssporet, hvor de to vognene passerer hverandre på vei opp eller ned. Det er alltid Blåmann som benytter høyre/syd krysningsspor og Rødhette som benytter venstre/nord krysningsspor. For å få riktig fine bilder av de to vognene ved siden av hverandre, lønner det seg å gå de få metrene opp Skansemyrsveien fra Fjellveien.

Fjellveien stasjon der banen går i tunnel under Fjellveien.

Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen og mange bergensere går søndagsturer her.

Fjellveien er i dag 4632 meter lang, går fra Munkebotn i nord til Bellevue i sør. Steder underveis er Stoltzekleiven, Christinegård, lysthuset Mon Plaisir med sine joniske søyler, Mulesvingen, Breistølen, Tippetue, «Hesten trenger hvile» og Fløibanestoppet i Fjellveien.

Fjellveien ble laget av Bergens Skog- og Træplantingsselskap med Ole Irgens i spissen. Strekningen mellom Mulen og Forskjønnelsen ble anlagt i 1879–1882, Forskjønnelsen til Bellevue 1890–1894. Så fulgte strekningen Mulen til Sandviken 1901–1906.

Skansemyren

Skansemyren er Fløibanens øverste holdeplass, beliggende på 180 moh. Stoppestedet ligger ved veikrysset mellom Fløyveien, Fløysvingene og Nordre Skansemyren og blir mest brukt for de som bor der, og om vinteren blir det brukt for de som aker og går på ski. I likhet med de øvrige stoppestedene, blir den ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen i Fjellveien.

Mellom Skansemyren og Øvre stasjon er det ytterligere et stoppested, men uten på- og avstigning, ettersom den ene vognen må vente der om den andre vognen stanser i Proms gate.

Området Skansemyren er kjent for Skansemyren idrettsplass med mange forskjellige og ulike treningsaktiviteter som aktivt blir brukt av bergenserne. Det populære løpet, Tinestafetten blir arrangert her hvert år. Skansemyren har mange boliger og leiligheter. Det er mange veier opp, både fra nord og fra sør, samt en del mindre veier i alle retninger. Ved idrettsplassen er det en asfaltert vei med bom som fører opp til sørsiden av Fløyfjellet som blir brukt for folk som velger å gå opp til Fløien stasjon. Det er ikke lov å kjøre opp, med unntak av Fløibanen A/S som bruker veien til å frakte ting. I tillegg bruker turgåere noen veier som går opp og ned fra Fløyen og Bergen sentrum forbi Skansemyren. Sagbruket Sagen ligger nedenfor Skansemyren på veien som heter Fløyveien nedenfor Fløysvingene.

Fløien stasjon

Fløien stasjon (øvre stasjon) er endestasjon på Fløibanen, beliggende på 320 moh. I forbindelse med at hele anlegget ble pusset for 46 millioner kroner i 2002 ble det bygget nytt utsiktsplatå som ofte blir kalt Fløytrappene. Det er en bred trapp som går fra stasjonen til Fløien Folkerestaurant i forskjellige nivåer, og der turistene tidligere stoppet opp utenfor utgangen beveger de seg nå utover. Det er utallige turveier som går rundt området, men bare en bilvei.

Natur

Fløyen er kjent for sin natur, og det gjør også at mange bergensere tar turen hit når ikke turistene gjør det i lavsesongen. På Fløyen er det lekeplass, kiosk, toalett og restaurant.

Det er også et utbygd nettverk av skogsveier og stier på Fløyen, som gjør Fløibanen til et godt utgangspunkt for nærturer til f.eks Skomakerdiket eller lang tur over Vidden.

Om vinteren brukes Fløibanen som utgangspunktet for skiturer i lysløypene og for aking ned de ulike veiene til sentrum.

Se også

Referanser

^ «Om oss». floyen.no. Besøkt 5. juni 2022.
^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nye-Floyen-kan-ga-floyten-1907161.html
^ http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Tilbake-til-fordums-prakt-2864681.html
^ «Fløibanen skal pusses opp. Da må rundt 20 ansatte permitteres.». www.bt.no. Besøkt 5. juni 2022.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2021. Besøkt 15. september 2021.
^ Salas-Gulliksen, Camilla (15. februar 2022). «Nye Fløibane-vogner på plass i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 30. mai 2023. «Dette er femte generasjons Fløibanen. Utskiftinga kostar 170 millionar kroner.»
^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rEypxA/naa-er-de-nye-floeibanevognene-paa-plass-i-bergen
^ «Nye Fløibanen: Dette har endret seg siden du tok den sist». www.bt.no. Besøkt 1. april 2022.
^ ^a ^b «Fløibanens historie». www.floyen.no. Besøkt 24. april 2023.

Eksterne lenker

(en) Fløibanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fløibanens hjemmeside
Fløibanens historie Arkivert 7. mars 2017 hos Wayback Machine.
Bergen byleksikon på nett, om Fløibanen
Turmuligheter på Fløyen
Aking på Fløyen

[1] «Om oss». floyen.no. Besøkt 5. juni 2022.

[2] ttp://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nye-Floyen-kan-ga-floyten-1907161.html

[3] ttp://www.bt.no/nyheter/okonomi/Tilbake-til-fordums-prakt-2864681.html

[4] «Fløibanen skal pusses opp. Da må rundt 20 ansatte permitteres.». www.bt.no. Besøkt 5. juni 2022.

[5] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. september 2021. Besøkt 15. september 2021.

[6] Salas-Gulliksen, Camilla (15. februar 2022). «Nye Fløibane-vogner på plass i Bergen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 30. mai 2023. «Dette er femte generasjons Fløibanen. Utskiftinga kostar 170 millionar kroner.»

[7] ttps://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rEypxA/naa-er-de-nye-floeibanevognene-paa-plass-i-bergen

[8] «Nye Fløibanen: Dette har endret seg siden du tok den sist». www.bt.no. Besøkt 1. april 2022.

[:0-9] «Fløibanens historie». www.floyen.no. Besøkt 24. april 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]