Stoltzekleiven
Stoltzekleiven er en bratt steinlagt tursti og trapp i Bergen opp mot Sandviksfjellet. Trappa har cirka 908 trinn. Ifølge målinger gjort av Norconsult i 2018, gjengitt i Bergens Tidende 12.7.2018, er stigningen 301,44 høydemeter, lengden 834 meter og gjennomsnittlig stigning 36 prosent. Stoltzekleiven tar av fra Fjellveiens nordlige del i Sandviken. Stoltzekleiven er etter en rekke uhell anbefalt «enveiskjørt» slik at man fra toppen velger å gå ned igjen via Munkebotn eller Skredderdalen.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Fra eldre tider var denne passasjen kjent som «Rævaskaret». Bergen kommune satte i 1937 igang såkalt nødsarbeid for arbeidsledig ungdom og det ble laget en fast trasé i stein.
Familien Stoltz som stammer fra Hannover kjøpte i 1870 gården Frydenlund. Hovedbygningen lå mellom Uren og dagens Amalie Skramsvei. Denne ble da på folkemunne hetende Stoltzegården. Fra gården gikk det fra gammelt av en sti opp til jordene ovenfor det som skulle bli Fjellveien. I slutten av 1920-tallet bygget Bergen Elektrisitetsverk (BEV etablert 1900) transformatorstasjonen i Fjellveien. I forbindelse med trekkingen av kraftlinjen frem til denne ble stien forlenget oppover fjellsiden. Dagens 45kV linje følger samme trasé. I 1935 ble det søkt om midler til å forlenge denne stien opp til Sandviksfløyen. I 1937 ble arbeidet igangsatt. Man valgte å bryte ut av den eksisterende traseen omtrent midt i det svakt skrånende fjellpartiet halvveis i dagens kleive og svinge ca. 180 grader mot nord (venstre). Dette er stedet hvor i dag den orange båren er plassert. Mange turgjengere går her feil og fortsetter rett frem på den gamle anleggstien. Fortsetter man på denne møter man til slutt stien i Skredderdalen.
Da arbeidet med stien var kommet i gang ble Gerhard Stoltz (d.y.), rektor på Bergen katedralskole og kommunens navnekspert, bedt om å komme med et navneforslag. Det endte etter en del diskusjon med at stien fikk navnet Stoltzekleiven etter Stoltzegården hvor stien startet. Gerhard Stoltz var ifølge nevøen, professor Knut Fægri, uenig i navnevalget. Arbeidet med stien var ifølge en artikkel i Bergens Tidende 13. november 1939 på det nærmeste ferdig.
Stoltzekleiven Opp
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Stoltzekleiven Opp
Hvert år i september arrangerer idrettslaget Varegg motbakkeløpet «Stoltzekleiven Opp». Løpet går fra Fjellveien, 200 meter sør for Bergen sekundærstasjon, og opp til skaret under Sandviksfløyen. Det ble arrangert første gang i 1979 i forbindelse med 100-årsjubileum for Fjellveien.[2]
Slitasje
[rediger | rediger kilde]Stoltzekleiven er en av de mest populære turstiene i Bergen, og trafikken opp og ned samt vær og vind har ført til slitasje. Dette har medført et stort behov for reparasjoner. Våren 2009 ble tretrappene i øverste del byttet ut i sin helhet.
I 2011 ble Stoltzekleiven rustet opp av Bergen kommune ved hjelp av sherpaer fra Nepal.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ bt.no Stoltzen blir enveiskjørt Arkivert 5. september 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Snorre Sebastian Slettemark. «Varegg IL sin side om historien til løpet.». Besøkt 4. mai 2015.
- ^ aftenposten.no Sherpaer fra Nepal skal bygge steintrapp i Bergen