Emil Erlenmeyer
| Emil Erlenmeyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1825[1][2][3] Wehen | ||
| Død | 22. jan. 1909[1][2][3] (83 år) Aschaffenburg[4] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, farmasøyt | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Giessen Universitetet i Heidelberg Technische Universität München | ||
| Doktorgrads- veileder | Justus von Liebig | ||
| Barn | Friedrich Gustav Karl Emil Erlenmeyer[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Richard August Carl Emil Erlenmeyer (født 28. juli 1825, død 22. januar 1909) var en tysk kjemiker, kjent bare som Emil Erlenmeyer.
I 1861 fant han opp erlenmeyerkolben. I 1880 formulerte han en regel om at alle alkoholer hvor hydroksygruppen er bundet til et karbon med dobbelbinding, blir til aldehyder eller ketoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil (Richard August Carl) Erlenmeyer, Proleksis enciklopedija-ID 1522[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Richard August Carl Emil Erlenmeyer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id erlenmeyer-richard-august-carl-emil[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kh4jt5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эрленмейер Эмиль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heidelberg Scholar Lexicon 1803–1932[Hentet fra Wikidata]