Dominant (musikk)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
I funksjonsteorien er dominant betegnelsen på treklangen over det femte trinnet (kvint) i en Dur eller moll skala.
Man kan også snakke om dominanttoneart, det vil si tonearten som tilhører dominantens treklang. Eksempelvis er G-dur dominanttonearten til C-dur. Musikk som modulerer, det vil si skifter toneart, gjør det ofte til dominanttonearten.
Bruk av dominanten skaper en følelse av spenning. Dominanttreklangens ters er dessuten ledetonen til tonikaens grunntone (f.eks. c♯ i A-dur-treklangen til d i D-dur-treklangen). I henhold til reglene for tonal oppløsning leder både ledetonen og dominanten primært til tonikaen. Denne spenningen kan økes ytterligere ved å tilføre en liten septim til dominanten. Man får da en ny ledetone som vil gå til tonikaens ters.
Ved å tilføre en liten septim til en annen durakkord enn dominanten, dominantiserer man denne akkorden. Denne akkorden kalles da bidominant. Man kan for eksempel dominantisere en durtonika på denne måten. Den tilføyde lave septimen hører ikke til i tonikaens toneart, men i subdominantens. Tonikaens ledetone vil derfor lede til subdominanten. Et øyeblikk er vi i subdominantens toneart, men varigheten av fenomenet er så kort at øret ikke opplever det som en modulasjon. Fenomenet kalles derfor tonalt utsving.
Kvintsirkelen til høyre kan blant annet brukes å finne en tonearts dominant. Dersom man for eksempel ønsker å finne dominanten til C-dur, tar man utgangspunkt i C (blå skrift) og går et trinn med urviseren. Der finner man G, altså er G dominanten i C-dur. På samme måte er G♯-dur dominanten til c♯-moll (rød skrift).