Ceréns Juvel

Joya de Cerén
UNESCOs verdensarv
	Utstillingene i Ceréns juvel
Land	El Salvador
Sted	La Libertad Department, El Salvador
Innskrevet	2012
Kriterium	KULTUR
Se også	Verdensarvsteder i Mesoamerica#El Salvador
Referanse	UNESCO nr. [1]

Ceréns juvel, eller Joya de Cerén (spansk), er et arkeologisk funnsted av en før-columbinansk landsby, i El Salvador. Stedet ligger i kommunen San Juan Opico i departementet La Libertad, den sentral-vestlige regionen av landet El Salvador. Landsbyen var bebodd fra omtrent år 400 av og ble forlatt rundt år 650 på grunn av et vulkanutbrudd fra Caldera Lagoon. Funnet gir innblikk i dagliglivet i en maya-landsby for 1350 år siden. ^[1] ^[2]

Det er et av de viktigste arkeologiske stedene i Mellom-Amerika og viser hvordan livet var for vanlige mennesker. Det er derfor det ofte kalles Amerikas Pompeii og sammenlignes med det kjente arkeologiske stedet Pompeii, som ligger i Italia.

11. desember 1993 ble Joya de Cerén erklært verdensarv av UNESCO.^[3]

Strukturering

Plantegning av de arkeologiske strukturene

Husene til innbyggerne i Joya de Céren hadde tre ulike typer rom: Soverom, kjøkken (her er funnet kniver, slipesteiner, gryter med matrester (bønner, kakao og chili), leirpotter, spyd, m.m.) og kjeller. De kan også ha en fjerde type rom, et slags verksted e.l. Husene hadde eget jordbruksland og tomtene var i noen tilfeller avgrenset av et tregjerde. Det er også avdekket en temazcal, et hus som kan ha hatt religiøse funksjoner, og et hus som kan ha tilhørt sjamanen eller den religiøse lederen på stedet. Det er også gravd fram strukturer som må ha tilhørt felleskapet i landsbyen.

Avlingene

Følgende type avlinger er det funnet spor etter, i husene eller på markene rundt.^[4]

Bønner (Phaseolus vulgaris og Phaseolus)
Ayote eller gresskar (Cucurbita moschata)
Chili (Capsicum annuum)
Kassava (Manihot esculenta)
Quequexque eller taro (Xanthosoma violaceum)
Bomull (Gossypium hirsutum)
Maguey eller agave (Agave spp.)
Achote eller bija (Bixa orellana)
Jocote (Spondias spp., sannsynligvis Spondias purpurea)
Kakao (Theobroma cacao)
Guava (Psidium spp.)

Historie og oppdagelse

Omkring år 250 ble store deler av de sentrale og vestlige deler av El Salvador begravd under tette lag av aske fra vulkanen Ilopango. Området ble forlatt, og først flere hundreår seinere, da vulkanasken var forvandlet til fruktbar jord, vendte folk tilbake. Denne reetableringen begynte ikke før rundt år 400. Bosetningen Joya de Cerén ble grunnlagt før slutten av det 6. århundre. Ikke lenge etter, rundt år 650, ble Joya de Cerén igjen ødelagt av vulkanutbrudd, nå fra Loma Caldera, som ligger mindre enn 1 km fra landsbyen. Selv om utbruddet bare rammet ca. 5 km², begravde det landsbyen under 14 lag med aske som falt i flere bølger og med temperaturer fra 100 til 500 °C. Ruinene av landsbyen lå der, godt beskyttet av askelagene. Det antas at landsbyboerne klarte å flykte i tide; ingen menneskelevninger er funnet. Landsbyens beboere etterlot seg redskaper, keramikk og mat.

Stedet ble oppdaget i 1976 da en startet graving fordi stedet skulle bebygges. De første arkeologiske undersøkelsene ble utført i 1978 og 1980 av Dr. Payson Sheets, professor i antropologi ved University of Colorado i Boulder. Utgravningsarbeidet ble avbrutt av borgerkrigen, men ble gjenopptatt i 1989 til 1996.

Det arkeologiske stedet Joya de Cerén ble erklært et nasjonalt monument ved lovdekret nr. 320 av 31. august 1989, publisert i Official Gazette No. 219, Volume No. 305, av 27. november 1989.^[5] Stedet ble erklært som verdensarv av UNESCO 11. desember 1993 at UNESCO erklærte det som et verdensarvsted. ^[6] Bare en liten del av landsbyen er til nå utgravd.

Joya de Cerén i dag

Den nye landsbyen Joya de Cerén, som ligger mindre enn en kilometer unna de oppdagede strukturene, beboes hovedsakelig av bønder som dyrker sin jord ved hjelp av de samme enkle teknikkene til innbyggerne i den ødelagte landsbyen Joya de Cerén. I dag har disse innbyggerne blitt gode samarbeidspartnere i utgravningene og i bevaringen av stedet.

Bevaring

Til tross for å være et arkeologisk funnområde, og erklært et verdensarvsted, er det en rekke utfordringer knyttet til bevaring av Joya de Cerén. Byggverkene som er funnet er laget av komprimert jord (uten bindemiddel), og de ødelegges lett av fuktighet, og ikke minst av skifte mellom tørr og fuktig luft, slik klimaet i El Salvador er. Den sammenpressede jorda svekkes gradvis og endrer utseende på grunn av mineralsalter og mikroflora som moser, lav og planter. Også vinderosjon sliter ned byggverkene. Siden midt på 1990-tallet er en forvaltningsplan utviklet i samarbeid mellom Concultura i El Salvador og Getty Conservation Institute of Los Angeles.

Bilder

Estructuras 11, 6 y 1 en la área 1 en Joya de Cerén en 2012.
Vista de la estructura 3 del área 3 de Joya de Cerén en 2012.
Vista de la estructura 12 en la área 1 de Joya de Cerén en 2012.
En temazcal i de Joya de Cerén. Temazcal er en type badstueovn som urbefolkningen i El Salvador brukte.
La estructura 4 en el área 3. En torogoz står på venstre side av strukturen i 2012.
Utsikt over struktur 2 i område 2 i Joya de Cerén.
Et leirfat funnet i Joya de Cerén.
Museo de Joya de Cerén, fotografert i 2012.