Hopp til innhold

Black Lives Matter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Black Lives Matter
Demonstranter mot politivold i St. Paul i Minnesota 2015
Stiftet13. juli 2013[1]
LandUSA
IdeologiAntirasisme
UtmerkelserSydneys fredspris (2017)[2]
Grunnlegger(e)Alicia Garza, Patrisse Cullors, Ayọ Tometi
Nettstedblacklivesmatter.com (en)[1]
Aktivister som støtter Black Lives Matter, en opprinnelig amerikansk protestbevegelse mot strukturell rasisme, demonstrerer mot politivold i St. Paul i Minnesota etter at en svart, autistisk unggutt i 2015 ble hardt skadet under en pågripelse.
BLM-demonstrasjon i Stockholm i juni 2020 etter drapet på George Floyd i Minneapolis i USA halvannen uke før.

Black Lives Matter[a] (forkortet BLM) er et politisk slagord og en løst definert, internasjonal borgerrettighets- og aktivistbevegelse som kjemper for sosial rettferdighet for svarte mennesker og mot strukturell rasisme. Bevegelsen begynte i USA i 2013 som en emneknaggkampanje på Twitter og Tumblr etter politidrap på unge, ubevæpnede, afroamerikanske menn. Fra 2014 har BLM blant annet organisert store protestaksjoner og demonstrasjoner mot politivold og etnisk profilering som særlig rammer people of color («fargede mennesker»).

I senere år har bevegelsen utvidet sin aktivisme til også å omfatte andre venstreideologiske kampsaker, så som protester mot daværende president Donald Trumps strenge innvandringspolitikk i 2016.[3] BLM-aktivistene er også forkjempere for at svarte amerikanere skal få gratis skolegang, ha en generell grunninntekt og kunne få ettergitt studiegjeld.[4]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble etablert i 2013 i kjølvannet av drapet på Trayvon Martin, en mørkhudet 17-åring. Drapsmannen, en sivil mann ved navn George Zimmerman, ble løslatt av retten. Zimmerman ble ansett å ha handlet i nødverge etter at han ble angrepet av Martin.[5] En annen kjent sak var drapet på 18-årige Michael Brown i 2014 som ledet til voldsomme oppløp, tyveri og vandalisme i Ferguson i Missouri. Brown var ubevæpnet da han ble skutt av politiet etter å ha ranet og mishandlet en butikkansatt.[6]

Black Lives Matter-demonstrasjon ved Macy's Herald Square i New York City i november 2014.

I august 2014 arrangerte Black Lives Matter en «Freedom Ride» i Ferguson, Missouri.[7] Skytingen av Ezell Ford som drepte han skjedde også i august.[8]

I desember 2014 samlet 2 000–3 000 personer seg ved Mall of America i Bloomington, Minnesota, i protester mot drapene på ubevæpnede afroamerikanske menn av politiet.[9]

I 2016 ble flere politifolk i Dallas angrepet og skutt, og tonen mot bevegelsen ble langt mer negativ enn tidligere. Cirka 39 % av tweets som brukte hashtaggen #BlackLivesMatter, uttrykte motstand og kritikk mot bevegelsen. At statistikk ikke bygget oppunder påstanden om at svarte er betydelig mer utsatt for politiskyting bidro også til mistro til bevegelsens motiver.[10] Mange som står i opposisjon til Black Lives Matter forbinder gruppen med vold og annen kriminalitet, og mange har beskrevet gruppen som en terrorist-organisasjon.[11]

Etter George Floyds død i USA i mai 2020 spredte det seg protester over hele verden mot rasisme og politivold. I Stockholm under koronaviruspandemien samlet tusentalls mennesker i en stor demonstrasjon som gikk fra Sergels torg gjennom byens gater. Imidlertid var demonstrasjonens tillatelse for maksimalt 50 personer.[12]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ norsk: svarte liv betyr noe

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1190845202, besøkt 23. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lundblad, Text: Hanna Sistek,Text: Mattias (26. mars 2016). «Den svarta rörelsen växer». gp.se (på svensk). Besøkt 25. februar 2018. 
  4. ^ «Reparations - The Movement for Black Lives». web.archive.org. 21. august 2018. Arkivert fra originalen 21. august 2018. Besøkt 23. august 2018. 
  5. ^ Research, CNN Editorial. «Trayvon Martin Shooting Fast Facts». CNN. Besøkt 25. juni 2016. 
  6. ^ «What Happened in Ferguson? (Published 2014)». The New York Times (på engelsk). 13. august 2014. ISSN 0362-4331. Besøkt 25. juni 2016. 
  7. ^ «Get on the Bus: Inside the Black Life Matters ‘Freedom Ride’ to Ferguson - COLORLINES». web.archive.org. 23. februar 2015. Archived from the original on 23. februar 2015. Besøkt 26. september 2016. 
  8. ^ «How Black Lives Matter became a thorn in the side of L.A. leaders». Los Angeles Times (på engelsk). 20. oktober 2015. Besøkt 26. juli 2016. 
  9. ^ «Black Lives Matter protesters question 'intertwined' relationship between Mall of America and Bloomington». Star Tribune. Besøkt 30. oktober 2015. 
  10. ^ Fryer, jr, Roland G. «An Empirical Analysis of Racial Differences in Police Use of Force». Journal of Political Economy. Besøkt 14. oktober 2024. 
  11. ^ Anderson, Monica (15. august 2016). «4. Major recent events bring #BlackLivesMatter back to the forefront as the tone shifts overnight». Pew Research Center (på engelsk). Besøkt 13. oktober 2024. 
  12. ^ Jenny Rydberg/Helena Wedin. «Black lives matter-manifestation samlade tusentals i Stockholm». SVT. Besøkt 6. juni 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Black_Lives_Matter&oldid=24743438»