Antigonos III Doson
Antigonos III Doson Konge av Makedonia | |||
---|---|---|---|
Født | 263 f.Kr. | ||
Død | 221 f.Kr. (42 år) | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Kryseis | ||
Far | Demetrios Kalos | ||
Mor | Olympias of Larissa | ||
Søsken | Echecrates | ||
Barn | Ingen | ||
Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
Annet navn | Ἀντίγονος Γ΄ Δώσων | ||
Regjeringstid | 229–221 f.Kr. | ||
Antigonos III Doson (gresk: Ἀντίγονος Γ΄ Δώσων, 263–221 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 229 f.Kr. til 221 f.Kr. Han var et medlem av antigoniddynastiet. Hans kongedømme var et av de bedre, om enn kortvarig; han reddet Makedonia i en krisetid og gjenopprettet makedonsk kontroll over Hellas.
Familiebakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antigonos III Doson var halvveis fetter av sin forgjenger, Demetrios II Aitolikos. Hans far var Demetrios Kalos, «den kjekke», som kortvarig var konge av Kyrene, sønn av Demetrios I Poliorketes og hans hustru Ptolemais, datter av Ptolemaios I Soter og Eurydike, datter av Antipatros.[1] Som sådan var Demetrios Kalos på hans fars side en yngre halvbror av Demetrios II Aitolikos' far, Antigonos II Gonatas, sønn av Poliorketes ved hans første hustru Fila, en annen av Antipatros' døtre, foruten også en nevø av både Ptolemaios Keraunos og Meleagros (som begge var konger av Makedonia for en kort stund) på sin mors side. I henhold til Eusebius var Dosons egen mor en adelskvinne fra Thessalia ved navn Olympias, datter av en Pauliklitos fra Larissa.[2] Antigonos III Doson hadde også en bror ved navn Ekekrates,[3] og denne broren hadde en sønn som var kalt Antigonos etter Doson selv. Han ble myrdet av Perseus etter at sistnevnte hadde overtatt den makedonske tronen.[4]
Antigonos III Dosons far, Demetrios Kalos, døde en gang rundt 250 f.Kr. som resultat av et sjalusidrama. Han ble tilkalt til Kyrene i Nord-Afrika for å bli gift med Berenike II, datter og arving av Magas av Kyrene. Istedenfor å være tilfreds med sin unge brud, ble han åpent elskeren til sin mektige svigermor, Apama II. Sjalusien tok Berenike og hun hevnet seg på å stikke ned ektemannen som døde i hennes mors armer.[5]
Meningen med Antigonos' tilnavn Doson er uklart. I henhold til Plutark er det antydet at det ble satt store håp til ham, men aldri innfridde dem,[6] men den full mening av dette er heller ikke klart, muligens en hentydning til hans relativt korte styre.
Regent av Makedonia
[rediger | rediger kilde]Da Demetrios II Aitolikos døde i slag i 229 f.Kr. var hans sønn og senere etterfølger Filip V kun ni år gammel. I henhold til Plutark mente både den makedonske hæren og adelen at den politiske situasjonen var altfor flyktig til å ta sjansen på å vente til Filip V ble voksen nok til å ta styringen.[6] Av den grunn vendte de seg til Doson som deretter ble gjort til regent av kongedømmet. Han giftet seg med Kryseis, forgjengerens enke og mor til Filip V.[6] Imidlertid var det kun etter at Doson hadde vist sine evner som leder ved å lykkes (hvor hans fetter Demetrios II hadde feilet) i å beseire dardanierne, en illyrisk eller trakisk stamme i området Kosovo, og dessuten slått ned et opprør i Thessalia,[7] og vist at han kunne styre moderat og rettmessig, at han ble gitt tittelen som konge.[6] I motsetningen til sine forgjengere hadde han ingen levedyktige rivaler som utfordret ham til tronen. Men selv som konge ble han sett på som verge for sin fetters sønn Filip V.
konge av Makedonia
[rediger | rediger kilde]Som konge viste Antigonos III Doson seg særs dyktig i taktisk diplomati som i militær strategi. I mindre enn et tiår med styre, sikret han ikke bare grensene, men reetablerte Makedonia som den dominerende makten i regionen. I motsetningen til tidligere makedonske herskere som forsøkte dirkete herredømme over deres innbitt uavhengige naboer i vest og sør, dannet han allianser med Epirus og det akhaiske forbund. Da Sparta, under Kleomenes III, forsøkte å etablere overherredømme over hele Peloponnes, inviterte Aratos av Sikyon (leder av den greske opposisjonen til makedonsk dominans) i 226 f.Kr. Antigonos III Doson til å gripe inn. Han etablerte sitt hovedkvarter på høydene over Korint og gjenetablerte et bredt hellenistisk forbund i 224 f.Kr. under sin ledelse før han satte i gang sitt angrep på Sparta. Den spartanske hæren, langt mindre enn den større og bedre utstyrte makedonske hæren, ble så nedkjempet i slaget ved Sellasia i 222 f.Kr. at det bare var så vidt at Kleomenes greide å slippe unna med noe få ryttere og til sist måtte søke tilflukt i Egypt.[8] I en høysinnet gest forhindret Antigonos III sine soldater å plyndre Sparta under begrunnelsen at det var Kleomenes som var fienden, ikke Sparta.[9]
Slike seirer skaper store menn og ledere, men det var ikke tilfellet her da Antigonos III Doson ikke overlevde seieren lenge. Mens hans styrker drev krigføring i sørlige Peloponnes, invaderte illyrere Makedonia fra nord. Antigonos måtte raskt komme seg nordover for å ta seg av denne nye trusselen. På vegen passerte han gjennom Tegea og Argos, og hans ankomst i sistnevnte by sammenfalt med åpningen av de nemeiske leker hvor han ble æret av det akhaiske forbund og ulike andre byer.[10] Hans død skjedde kort tid etter at han kom tilbake til Makedonia og møtte den illyriske hæren. Den makedonske hæren var seierrik, men Antigonos ble syk i løpet av slaget og døde.[11] Etter sigende døde han av en sprengt arterie mens han ropte ut sine ordrer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Plutark: Life of Demetrius, 46.3, 53.4
- ^ Eusebius: Chronicle, 243
- ^ Titus Livius, xl. 54
- ^ Titus Livius, xl. 58
- ^ Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2010): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, s. 279
- ^ a b c d Plutark: Life of Aemilius Paullus 8.3
- ^ Junianus Justinus: Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus 28.3
- ^ Polybios: Histories 2.69.10
- ^ Junianus Justinus: Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus 28.4
- ^ Polybios: Histories 2.70.4
- ^ Polybios: Histories 2.70.6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Antigonus III Doson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Antigonus III Doson», oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith