«Terra Nova»
| «Terra Nova» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Ishavsskute | ||
| Bygget | 1884 ved Alexander Stephen & Sons Ltd, Dundee, Skottland | ||
| Status | Sank ved Grønland, 13. september 1943 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 57 m | ||
| Bredde | 9,6 m | ||
| Dypgående | 5,8 m | ||
| Hovedmaskin | Damp | ||
| Ytelse | 140 bhp | ||
| Tonnasje | 744 brt | ||
| Mannskap | 65 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
«Terra Nova» (latin for Newfoundland) var en ishavsskute på 744 brt som ble bygget i 1884 for hval- og selfangstflåten i Dundee. De ti første årene ble hun benyttet i den årlige selfangsten i Labradorhavet, før hun ble utrustet til ekspedisjonsskip.
«Terra Nova» var ideell for fart i polare strøk. Hennes første oppdrag som ekspedisjonsskip var som assistanseskip for Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen til Frans Josefs land fra 1894 til 1897. I 1898 ble hun kjøpt av Bowring Brothers og seilte under Nicholas Kennedys kommando, senere underkaptein Abram Kean.[1]
I 1903 seilte hun sammen med eks-hvalfanger «Morning» til McMurdo-sundet i Antarktis for å hente ut medlemmene av Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott.
I 1909 ble hun for 12 000 pund kjøpt inn av Scott for å tjene som ekspedisjonsskip på den britiske sydpolekspedisjonen, kjent som Terra Nova-ekspedisjonen. Forsterket fra med kraftige eikebord som beskyttelse mot den antarktiske pakkisen, seilte hun fra Cardiff den 5. juni 1910. Ekspedisjonen gjennomførte viktige vitenskapelige undersøkelser, men Scotts siste ekspedisjon er best kjent for kappløpet mot Sydpolen og det tragiske utfallet der Scott og fire andre polfarere omkom på tilbakeveien.
Etter å ha returnert fra Antarktis i 1913, ble «Terra Nova» kjøpt tilbake av de forrige eierne og gjenopptok selfangst ved Newfoundland. I sin karriere som selfanger stod hun for en fangst på om lag 800 000 skinn.[1] I 1918 ble hun chartret av Dominion Steel and Coal Corporation for å transportere kull fra kullgruvene i North Sydney i Nova Scotia til Bell Island.
I 1942 ble hun satt inn for å befrakte forsyninger til Grønland for entreprenører fra Newfoundland. Den 13. september 1943 ble hun skadet i isen og sank sørvest av Grønland. Besetningen ble reddet av en kutter fra US Coast Guard.[1] I juli 2012 ble vraket funnet på ca. 300 meters dyp av et amerikansk forskningsskip.[2][3]
«Terra Nova»s gallionsfigur ble demontert i 1913 og sendt til National Museum of Wales. Skipsklokken oppbevares ved Scott Polar Research Institute, hvor den daglig benyttes for å signalisere tepause.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Encyclopedia of Newfoundland and Labrador, Joseph R. Smallwood Heritage Foundation, 1991. ISBN 0-9693422-1-7.
- ^ Christiansen, Ann (18. august 2012). «Robert Scotts polarskip funnet utenfor Grønland». Aftenposten. Besøkt 19. august 2012.
- ^ «R/V «Falkor» discovery of S.S Terra Nova» (på engelsk). Schmidt Ocean Institute. 13. august 2012. Besøkt 19. august 2012.