Helgeland
Helgeland[a] (samme opprinnelse som «Hålogaland») er et distrikt i den sørlige delen av Nordland fylke. Området strekker seg fra grensen mot Trøndelag fylke og distriktet Namdalen i sør og opp til Kunna og Saltfjellet i nord, hvor det grenser til distriktet Salten. Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd); Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd); og Meløy (tilknyttet Salten regionråd).
Helgeland har 85 039 innbyggere[2] og dekker et areal på 18 834,73 km²[3]. Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.
De fire byene på Helgeland er Mo i Rana (18 898 innbyggere), Mosjøen (9 843), Sandnessjøen (6 082) og Brønnøysund (5 045).[4]
På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.
Historisk har Helgeland suksessivt vært eget fylke, len og fogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøy halvfylker som igjen var inndelt i fjerdinger. Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte til Nordlandenes amt.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Helgeland er inndelt i nitten kommuner:
Kommuneinndelingshistorikk
[rediger | rediger kilde]- 1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes og Mo.
- 1862: Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
- 1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
- 1872: Træna utskilles fra Lurøy.
- 1874: Mosjøen utskilles fra Vefsn.
- 1875: Velfjord utskilles fra Brønnøy.
- 1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
- 1888: Dønnes utskilles fra Nesna.
- 1899: Stamnes (fra 1948 kalt Sandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
- 1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
- 1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
- 1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
- 1916: Nordvik utskilles fra Herøy.
- 1917: Korgen utskilles fra Hemnes.
- 1922: Mo utskilles fra Mo (som endret navn til Nord-Rana).
- 1923: Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
- 1927: Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
- 1929: Sør-Rana og Elsfjord utskilles fra Hemnes.[9]
- 1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen til Dønna kommune.
- 1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen til Rana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
- 1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Tidligere fogderier: Helgelands fogderi, i 1863 delt i
- Nordre Helgelands fogderi: Dønna, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy.
- Søndre Helgelands fogderi: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug og Leirfjord.
- Helgeland regionråd: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Dønna, Træna og Rødøy.
- Indre Helgeland regionråd: Lurøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Nesna.
- Sør-Helgeland regionråd: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
- Salten regionråd: Meløy.
Prostier i Den norske kirke, alle under Sør-Hålogaland bispedømme:
- Nord-Helgeland prosti: Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
- Indre Helgeland prosti: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana.
- Sør-Helgeland prosti: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
- Bodø domprosti: Meløy.
Domsmyndighetsområder, alle under Hålogaland lagdømme:
- Rana tingrett: Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy.
- Alstahaug tingrett: Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna.
- Brønnøy tingrett: Brønnøy, Sømna, Bindal, Vega og Vevelstad.
- Salten tingrett: Meløy.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[10]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Alstahaug | 1 595 | 1 902 | 2 889 | 4 373 | 5 375 | 7 411 |
Bindal | 913 | 1 124 | 1 633 | 2 280 | 2 617 | 1 879 |
Brønnøy | 2 272 | 2 484 | 3 805 | 6 048 | 6 797 | 7 554 |
Dønna | 1 084 | 1 230 | 1 785 | 2 819 | 3 058 | 1 558 |
Grane | 617 | 731 | 1 097 | 1 359 | 1 791 | 1 575 |
Hattfjelldal | 438 | 518 | 778 | 1 020 | 1 739 | 1 599 |
Hemnes | 1 350 | 1 637 | 2 505 | 3 384 | 4 981 | 4 574 |
Herøy | 917 | 1 092 | 1 657 | 2 976 | 3 199 | 1 834 |
Leirfjord | 997 | 1 158 | 1 721 | 2 575 | 3 149 | 2 206 |
Lurøy | 760 | 995 | 1 377 | 2 275 | 2 953 | 2 071 |
Meløy | 1 192 | 1 293 | 1 957 | 3 375 | 6 230 | 6 812 |
Nesna | 1 089 | 1 105 | 1 551 | 2 191 | 2 216 | 1 862 |
Rana | 2 434 | 2 920 | 4 404 | 5 672 | 12 827 | 25 345 |
Rødøy | 942 | 1 021 | 1 545 | 2 705 | 3 049 | 1 509 |
Sømna | 718 | 785 | 1 202 | 1 911 | 2 147 | 2 111 |
Træna | 140 | 183 | 253 | 547 | 663 | 474 |
Vefsn | 2 195 | 2 605 | 3 922 | 5 761 | 9 141 | 13 481 |
Vega | 592 | 1 050 | 1 429 | 2 891 | 2 590 | 1 407 |
Vevelstad | 452 | 538 | 817 | 1 218 | 989 | 561 |
Helgeland | 20 617 | 24 371 | 36 327 | 55 380 | 75 511 | 85 823 |
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[11]
- Mo i Rana – 18 685 (Rana)
- Mosjøen – 9 841 (Vefsn)
- Sandnessjøen – 6 043 (Alstahaug)
- Brønnøysund – 5 070 (Brønnøy)
- Hauknes – 2 177 (Rana)
- Ørnes – 1 603 (Meløy)
- Nesna – 1 375 (Nesna)
- Hemnesberget – 1 275 (Hemnes)
- Glomfjord – 1 106 (Meløy)
- Korgen – 878 (Hemnes)
- Silvalen – 857 (Herøy)
- Trofors – 824 (Grane)
- Leland – 688 (Leirfjord)
- Storforshei – 607 (Rana)
- Berg – 583 (Sømna og Brønnøy)
- Eidbukta – 583 (Meløy)
- Hattfjelldal – 568 (Hattfjelldal)
- Terråk – 529 (Bindal)
- Lovund – 471 (Lurøy)
- Bjerka – 464 (Hemnes)
- Husøya – 392 (Træna)
- Vik – 370 (Sømna
- Sleneset / Solværøyene - 342 (Lurøy)
- Gladstad – 320 (Vega)
- Hommelstø – 306 (Brønnøy)
- Reipå – 291 (Meløy)
- Solfjellsjyen – 270 (Dønna)
- Toft – 232 (Brønnøy)
- Alternes – 218 (Rana)
- Tjøtta – 214 (Alstahaug)
Byer
[rediger | rediger kilde]Mosjøen fikk bystatus første gang som ladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen mot Sverige finnes det store skog- og fjellområder med Oksskolten som det høyeste fjellet. Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark og Lomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.
Kultur og attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent enn Lofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten er Torghatten, De syv søstre, Træna, Lovund og Hestmannen. Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annet Grønnligrotta som er åpen for publikum. Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde, Petter Dass-museet og Helgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon er Norsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.[12]
En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmet Skulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Helgeland er et av de viktigste områdene for fiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport. Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.
Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.
På Sør-Helgeland er Brønnøysundregistrene en hjørnesteinsbedrift. I Brønnøy ligger også hovedkontoret til Torghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.[13]
På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.
Kommunikasjoner
[rediger | rediger kilde]Hurtigruten anløper Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna og Ørnes, mens Nordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finnes kortbaneflyplasser ved Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Kystriksveien (Rv17) og E6 er hovedferdselsårer nord-sør, mens Tosenvegen (Fv76), Rv73, Fv78 og Fv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.
Torghatten Midt, Helgeland Trafikkselskap samt Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen, Stokkvågen og Vågaholmen. Hurtigbåtruta Nordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellom Bodø og Sandnessjøen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 15. desember 2023.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Kommune. 1. januar 2017
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Norsk Havbrukssenter (nettside)
- ^ «Torgar Næringshage (nettside)». Arkivert fra originalen 14. februar 2011. Besøkt 30. juni 2010.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helgeland historielag: Helgeland historie.
- * Bind 1: Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk, Mosjøen, 1985, ISBN 82-90148-44-5
- * Bind 2: Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund), 1994, ISBN 82-90148-55-0