Vestlandet

Denne artikkelen omhandler landsdelen. For fylket, se Vestland.

Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Frem til 1900-tallet inngikk også Agder, som nå regnes som en egen landsdel (Sørlandet), i landsdelen Vestlandet. De tre fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 92 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (281 000 innbyggere i kommunen i 2019), Stavanger (134 000), Sandnes (77 000), Ålesund (48 000) og Haugesund (37 000). Tettstedet Bergen har 257 000 innbyggere, som gjør det til Norges nest største. Stavanger/Sandnes regnes som ett tettsted med 225 000 innbyggere (tredje største i Norge).

Vestlandet
Fylker		Møre og Romsdal Vestland Rogaland
Kommuner		121
Status		Landsdel i Norge
Areal		58 582 km²
Befolkning		1 361 492 (2016)
Største byer		Bergen, Stavanger
Høyeste punkt		Store Skagastølstind 2 406 moh
Dypeste innsjø		Hornindalsvatnet 514 m
Største øy		Osterøy 330 km²
Største isbre		Jostedalsbreen 487 km²
Lengste elv		Driva 150 km
Lengste fjord		Sognefjorden 204 km
Vestlandet 60°53′16″N 6°43′25″Ø
Vestlandet på Commons

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land).

Navn

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og den gamle fylkesvise inndelingen av Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len: Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondhjem. Bergenhus hovedlen omfattet fra midten av 1540-årene Nord-Norge. Trondhjem ble også underlagt regionaladministrasjonen i Bergen. Til sammen utgjorde de to hovedlenene det nordenfjellske Norge, alt vest og nord for Langfjella. Norge øst for Lista og sør for Dovre til Båhuslen, ble regnet til det sønnenfjellske Norge.

Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag. Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen. Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.

Fra 1. januar 2020 er Vestland navnet på det nye fylket bestående av tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane fylker, hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Utstrekning og inndeling

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.^{[trenger referanse]}

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.^{[trenger referanse]} Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.

Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterne Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel. Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden^{[trenger referanse]} skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder fylke. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.^{[trenger referanse]}

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven. I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

Geografi

Store Skagastølstind (2405 moh.) i Hurrungane er vestlandets høyeste fjell, og Norges tredje høyeste.

Orrestranda på Jæren.

Lovatnet er en av mange dype innsjøer i forlengelsen av fjordene, særlig i Nordfjord. Innsjøen er farget av smeltevann fra Jostedalsbreen som skimtes i bakgrunnen.

Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Landformer og geologi

Se også: Norges geologi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen. Viktigste jordbruksområde er i sør med Jæren som også er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag. Nord for Stad danner strandflaten de største flate områdene og med gode muligheter for jordbruk, blant annet på øyene Gossen og Smøla og på myrflatene i Fræna.

Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot østlandet kalles Langfjella og har store fjellplatåer som Hardangervidda.

På vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På vestlandet anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene. Flere innsjøer litt over havnivå er fortsettelser av fjordene og var en del av fjorden før landhevingen etter siste istid. Hornindalsvatnet er den største innsjøen på vestlandet og den dypeste i Europa. Størstedelen av Hornindalsvatnets vannmasse er under havnivå. Mofjorden var en innsjø like over havnivå der elven i 1743 grov seg gjennom eidet slik at det ble en del av Romarheimsfjorden.

• Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla)
• Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal)^{[trenger oppdatering]}
• Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal)
• Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund)

Ferskvann og is

Tyssestrengene ved Tyssedal, en av mange fosser som er blitt tørrlagt etter kraftutbygging. Fjellformasjonen Trolltunga til høyre. Fotografert fra Ringedalsvatnet av Axel Lindahl (1880–1890).

Vestlandet ligger vest for Norges hovedvannskillet og elvene er generelt korte og til dels bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Vestlandets vassdrag er rike på til dels høye fosser med blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på østlandet er lavere, men med større vannføring. Flere av verdens høyeste fosser finnes på vestlandet (så mye som fem av de ti høyeste ifølge noen beregninger) og det er flere fosser med over 600 meter fall. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.

Vestlandets landformer er preget av at berggrunnens høyeste deler ligger relativt nær fjordene og Atlanterhavet. Dalene rett vest for vannskillet er som regel bratte (og betydelig brattere enn øst for vannskillet) og har form som elveeroderte V-daler. Lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse med hengende daler) og store nedbørsmengder gir gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet.

Klima

Se også: Norges klima

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.

Sør-Norge er dominert av Langfjella som skiller vestlandet fra østlandet. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store nedbørmengder på vestlandet. Mest ekstremt er området ved Ålfotbreen med en årlig nedbørnormal på 5600 mm. På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.

Vegetasjon

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.

Historie

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore Ørjaseter – Sigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"

.

Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.

Fiskeværet Ona utenfor Molde

Se også: Bergens historie

Se også: Stavangers historie

Første bosetning

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).

Bergen

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad. Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

Infrastruktur

Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et eksempel på vestlandsk veibygging.

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

Europavei 39 går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de tre fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger. Riksvei 13 Går nord-sør parallelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er Europavei 134 og Europavei 16, etterfulgt av Europavei 136, Riksvei 70, Riksvei 15 og Riksvei 5. Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.^{[trenger referanse]} Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen. Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass. Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord. De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Demografi

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.

Befolkningsutvikling

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.^{[trenger referanse]} Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001, prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.

År	Folketall	Prosent
1769	193 259	26,7 %
1801	230 051	26,0 %
1855	392 588	26,3 %
1901	560 765	25,0 %
1950	811 411	24,9 %
2001	1 169 828	25,8 %
2030	1 525 853	26,1 %

Innvandring

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.

Fylker

Vestlandet består av tre av landets elleve fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke	Adm. senter	Største by	Innbyggere (2014)	Areal (km²)
Vestland Vestland	Bergen	Bergen	631 594	33 864,28 km²
	Sogndal
Rogaland  Rogaland	Stavanger	Stavanger	473 525	9 376,63
Møre og Romsdal  Møre og Romsdal	Molde	Ålesund	266 858	15 099,65
Totalt		Bergen	1 371 961	58 532,14 km²

FylkeskommunenVestland består fra 1. januar 2020 av sammenslått Hordaland og Sogn og Fjordane.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002 og folketall 1. januar 2018.

Vestland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.

Distrikter	1769	1801	1855	1900	1950	2018	Tidl. Fogderier
Nordmøre	16 107	21 284	35 265	49 506	58 333	61 772	Nordmør fogderi
Romsdal	11 287	13 606	22 182	28 907	42 725	60 556	Romsdal fogderi
Sunnmøre	21 934	22 435	32 835	57 724	90 378	144 528	Søndmør fogderi
Fjordane	24 716	28 116	43 093	52 012	57 722	72 775	Sønd- og Nordfjord fogderi
Sogn	19 366	24 483	38 402	37 026	39 956	37 455	Sogn fogderi
Nordhordland	10 337	11 808	19 935	28 432	31 979	46 822	Nordhordland fogderi
Bergen	18 827	24 136	37 015	94 485	162 381	279 792	Nordhordland fogderi
Midthordland	8 561	10 338	17 072	24 123	37 702	98 903	Nordhordland fogderi
Voss	5 617	6 743	9 127	11 484	12 412	14 577	Hardanger og Voss fogderi
Hardanger	8 570	10 030	16 062	17 653	26 706	22 728	Hardanger og Voss fogderi
Sunnhordland	11 845	14 861	27 697	29 594	36 984	59 717	Søndhordland fogderi
Haugalandet	9 648	11 704	27 392	35 766	57 063	100 278	Ryfylke fogderi
Ryfylke	8 888	10 687	20 875	18 852	25 585	33 707	Ryfylke fogderi
Jæren	10 487	12 201	32 771	60 282	115 343	315 249	Jæderen og Dalene fogderi
Dalane	7 069	7 621	12 865	14 919	16 142	24 292	Jæderen og Dalene fogderi
Vestlandet	193 259	230 053	392 588	560 765	811 411	1 373 151

• Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
• Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

Byer og tettsteder på Vestlandet

Bergen

Stavanger

Sandnes.

Foto: Snorre E Johnsen

Ålesund

Haugesund

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):

• Bergen – 269 548 (Bergen)
• Stavanger/Sandnes – 234 757 (Stavanger 135 514, Sandnes 65 966, Sola 23 076, Randaberg 10 201)
• Ålesund – 55 386 (Ålesund 46 310, Sula 9 076)
• Haugesund – 46 359 (Haugesund 37 008, Karmøy 9 351)
• Askøy – 24 280 (Askøy)
• Molde – 21 854 (Molde)
• Kristiansund – 18 103 (Kristiansund)
• Osøyro – 14 621 (Bjørnafjorden)
• Leirvik – 14 507 (Stord)
• Bryne – 13 151 (Time 11 131, Klepp 2 020)
• Knarrevik/Straume – 12 194 (Øygarden)
• Ålgård/Figgjo – 11 876 (Gjesdal 9 658, Sandnes 2 218)
• Kopervik – 11 690 (Karmøy)
• Egersund – 11 629 (Eigersund)
• Førde – 10 535 (Sunnfjord)
• Arna - 9 895 (Bergen)
• Kleppe/Verdalen – 9 859 (Klepp)
• Florø – 9 015 (Kinn)
• Åkrehamn – 7 955 (Karmøy)
• Kvernaland – 7 824 (Klepp 4 323, Time 3 461, Sandnes 40)
• Ørsta – 7 568 (Ørsta)
• Jørpeland – 7 534 (Strand)
• Nærbø – 7 515 (Hå)
• Volda – 7 033 (Volda)
• Vossevangen – 6 965 (Voss)
• Hommersåk – 6 729 (Sandnes)
• Knarvik – 6 590 (Alver)
• Ulsteinvik – 6 164 (Ulstein)
• Odda – 4 764 (Ullensvang)
• Sykkylven – 4 413 (Sykkylven)
• Sogndalsfjøra – 4 324 (Sogndal)
• Nordstrand – 4 316 (Giske)
• Sauda – 4 134 (Sauda)
• Sunndalsøra – 4 110 (Sunndal)
• Førdesfjorden – 3 973 (Tysvær)
• Ågotnes – 3 643 (Øygarden)
• Fosnavåg – 3 524 (Herøy)
• Hareid – 3 502 (Hareid)
• Tau – 3 458 (Strand)
• Sagvåg – 3 454 (Stord)
• Frekhaug – 3 419 (Alver)
• Varhaug - 3 381 (Hå)
• Skudeneshavn – 3 332 (Karmøy)
• Måløy – 3 291 (Kinn)
• Nordfjordeid – 3 129 (Stad)
• Svortland – 3 111 (Bømlo)
• Øvre Årdal – 3 082 (Årdal)

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner på Vestlandet

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr	Kart	Fylke	Navn	Adm.senter	Flatemål km²	Distrikt
1101	Eigersund kommune	Rogaland	Eigersund  Eigersund	Egersund	432,48	Dalane
1111	Sokndal kommune	Rogaland	Sokndal  Sokndal	Hauge	294,97	Dalane
1112	Lund kommune	Rogaland	Lund (Rogaland)  Lund	Moi	408,42	Dalane
1114	Bjerkreim kommune	Rogaland	Bjerkreim  Bjerkreim	Vikeså	650,56	Dalane
1102	Sandnes kommune	Rogaland	Sandnes  Sandnes	Sandnes	304,39	Jæren
1103	Stavanger kommune	Rogaland	Stavanger  Stavanger	Stavanger	71,35	Jæren
1119	Hå kommune	Rogaland	Hå  Hå	Varhaug	257,99	Jæren
1120	Klepp kommune	Rogaland	Klepp  Klepp	Kleppe	113,49	Jæren
1121	Time kommune	Rogaland	Time (kommune)  Time	Bryne	183,19	Jæren
1122	Gjesdal kommune	Rogaland	Gjesdal  Gjesdal	Ålgård	617,95	Jæren
1124	Sola kommune	Rogaland	Sola  Sola	Sola	68,69	Jæren
1127	Randaberg kommune	Rogaland	Randaberg  Randaberg	Randaberg	24,71	Jæren
1129	Forsand kommune	Rogaland	Forsand  Forsand	Forsand	780,05	Ryfylke
1130	Strand kommune	Rogaland	Strand (kommune)  Strand	Jørpeland	218,13	Ryfylke
1133	Hjelmeland kommune	Rogaland	Hjelmeland  Hjelmeland	Hjelmelandsvågen	1 088,82	Ryfylke
1134	Suldal kommune	Rogaland	Suldal  Suldal	Sand	1 736,88	Ryfylke
1135	Sauda kommune	Rogaland	Sauda  Sauda	Sauda	546,31	Ryfylke
1141	Finnøy kommune	Rogaland	Finnøy  Finnøy	Judaberg	104,41	Ryfylke
1142	Rennesøy kommune	Rogaland	Rennesøy  Rennesøy	Vikevåg	65,50	Ryfylke
1144	Kvitsøy kommune	Rogaland	Kvitsøy  Kvitsøy	Ydstebøhavn	6,29	Ryfylke
1106	Haugesund kommune	Rogaland	Haugesund  Haugesund	Haugesund	72,67	Haugalandet
1145	Bokn kommune	Rogaland	Bokn  Bokn	Føresvik	47,17	Haugalandet
1146	Tysvær kommune	Rogaland	Tysvær  Tysvær	Aksdal	425,41	Haugalandet
1149	Karmøy kommune	Rogaland	Karmøy  Karmøy	Kopervik	229,90	Haugalandet
1151	Utsira kommune	Rogaland	Utsira  Utsira	Utsira	6,32	Haugalandet
1160	Vindafjord kommune	Rogaland	Vindafjord  Vindafjord	Ølensjøen	620,59	Haugalandet
1211	Etne kommune	Hordaland	Etne  Etne	Etnesjøen	735,27	Sunnhordland
1216	Sveio kommune	Hordaland	Sveio  Sveio	Sveio	246,14	Sunnhordland
1219	Bømlo kommune	Hordaland	Bømlo  Bømlo	Svortland	246,57	Sunnhordland
1221	Stord kommune	Hordaland	Stord  Stord	Leirvik	143,69	Sunnhordland
1222	Fitjar kommune	Hordaland	Fitjar  Fitjar	Fitjar	142,44	Sunnhordland
1223	Tysnes kommune	Hordaland	Tysnes  Tysnes	Uggdal	255,12	Sunnhordland
1224	Kvinnherad kommune	Hordaland	Kvinnherad  Kvinnherad	Rosendal	1 090,72	Sunnhordland
1227	Jondal kommune	Hordaland	Jondal  Jondal	Jondal	247,07	Hardanger
1228	Odda kommune	Hordaland	Odda  Odda	Odda	1 615,89	Hardanger
1231	Ullensvang kommune	Hordaland	Ullensvang  Ullensvang	Kinsarvik	1 398,52	Hardanger
1232	Eidfjord kommune	Hordaland	Eidfjord  Eidfjord	Eidfjord	1 491,47	Hardanger
1233	Ulvik kommune	Hordaland	Ulvik  Ulvik	Ulvik	720,83	Hardanger
1234	Granvin kommune	Hordaland	Granvin  Granvin	Granvin	212,46	Hardanger
1238	Kvam kommune	Hordaland	Kvam  Kvam	Norheimsund	616,47	Hardanger
1235	Voss kommune	Hordaland	Voss  Voss	Vossevangen	1 805,81	Voss
1242	Samnanger kommune	Hordaland	Samnanger  Samnanger	Tysse	269,07	Midthordland
1241	Fusa kommune	Hordaland	[?]Bjørnefjorden	Osøyro	377,83	Midthordland
1244	Austevoll kommune	Hordaland	Austevoll  Austevoll	Storebø	117,19	Midthordland
1245	Sund kommune	Hordaland	Sund (kommune)  Sund	Skogsvåg	99,54	Midthordland
1246	Fjell kommune	Hordaland	Fjell (kommune)  Fjell	Straume	148,12	Midthordland
1247	Askøy kommune	Hordaland	Askøy  Askøy	Kleppestø	101,10	Midthordland
1259	Øygarden kommune	Hordaland	Øygarden  Øygarden	Rong	66,75	Midthordland
1201	Bergen kommune	Hordaland	Bergen  Bergen	Bergen	464,71	Bergen
1251	Vaksdal kommune	Hordaland	Vaksdal  Vaksdal	Dale	715,34	Nordhordland
1252	Modalen kommune	Hordaland	Modalen  Modalen	Mo	411,99	Nordhordland
1253	Osterøy kommune	Hordaland	Osterøy  Osterøy	Lonevåg	255,12	Nordhordland
1256	Meland kommune	Hordaland	Meland  Meland	Frekhaug	92,58	Nordhordland
1260	Radøy kommune	Hordaland	Radøy  Radøy	Manger	111,45	Nordhordland
1263	Lindås kommune	Hordaland	Lindås  Lindås	Knarvik	474,97	Nordhordland
1264	Austrheim kommune	Hordaland	Austrheim  Austrheim	Årås	57,56	Nordhordland
1265	Fedje kommune	Hordaland	Fedje [?]	Fedje	9,27	Nordhordland
1266	Masfjorden kommune	Hordaland	Masfjorden  Masfjorden	Masfjordnes	556,07	Nordhordland
1411	Gulen kommune	Sogn og Fjordane	Gulen  Gulen	Eivindvik	597,21	Sogn
1412	Solund kommune	Sogn og Fjordane	Solund  Solund	Hardbakke	228,24	Sogn
1413	Hyllestad kommune	Sogn og Fjordane	Hyllestad  Hyllestad	Hyllestad	258,91	Sogn
1416	Høyanger kommune	Sogn og Fjordane	Høyanger  Høyanger	Høyanger	905,41	Sogn
1417	Vik kommune	Sogn og Fjordane	Vik  Vik	Vikøyri	833,33	Sogn
1418	Balestrand kommune	Sogn og Fjordane	Balestrand  Balestrand	Balestrand	429,67	Sogn
1419	Leikanger kommune	Sogn og Fjordane	Leikanger  Leikanger	Hermansverk	180,11	Sogn
1420	Sogndal kommune	Sogn og Fjordane	Sogndal  Sogndal	Sogndalsfjøra	745,83	Sogn
1421	Aurland kommune	Sogn og Fjordane	Aurland  Aurland	Aurlandsvangen	1 467,61	Sogn
1422	Lærdal kommune	Sogn og Fjordane	Lærdal  Lærdal	Lærdalsøyri	1 342,47	Sogn
1424	Årdal kommune	Sogn og Fjordane	Årdal  Årdal	Årdalstangen	976,54	Sogn
1426	Luster kommune	Sogn og Fjordane	Luster  Luster	Gaupne	2 706,22	Sogn
1401	Flora kommune	Sogn og Fjordane	Flora  Flora	Florø	693,30	Fjordane
1428	Askvoll kommune	Sogn og Fjordane	Askvoll  Askvoll	Askvoll	326,17	Fjordane
1429	Fjaler kommune	Sogn og Fjordane	Fjaler  Fjaler	Dale	416,51	Fjordane
1430	Gaular kommune	Sogn og Fjordane	Gaular  Gaular	Sande	581,82	Fjordane
1431	Jølster kommune	Sogn og Fjordane	Jølster  Jølster	Skei	670,87	Fjordane
1432	Førde kommune	Sogn og Fjordane	Førde  Førde	Førde	585,64	Fjordane
1433	Naustdal kommune	Sogn og Fjordane	Naustdal  Naustdal	Naustdal	369,29	Fjordane
1438	Bremanger kommune	Sogn og Fjordane	Bremanger  Bremanger	Svelgen	832,28	Fjordane
1439	Vågsøy kommune	Sogn og Fjordane	Vågsøy  Vågsøy	Måløy	176,65	Fjordane
1441	Selje kommune	Sogn og Fjordane	Selje (kommune)  Selje	Selje	226,12	Fjordane
1443	Eid kommune	Sogn og Fjordane	Eid  Eid	Nordfjordeid	469,22	Fjordane
1444	Hornindal kommune	Sogn og Fjordane	Hornindal  Hornindal	Hornindal	191,61	Fjordane
1445	Gloppen kommune	Sogn og Fjordane	Gloppen  Gloppen	Sandane	1 031,00	Fjordane
1449	Stryn kommune	Sogn og Fjordane	Stryn  Stryn	Stryn	1 377,19	Fjordane
1504	Ålesund kommune	Møre og Romsdal	Ålesund  Ålesund	Ålesund	98,62	Sunnmøre
1511	Vanylven kommune	Møre og Romsdal	Vanylven  Vanylven	Fiskåbygd	385,20	Sunnmøre
1514	Sande kommune	Møre og Romsdal	Sande (Møre og Romsdal)  Sande	Larsnes	93,21	Sunnmøre
1515	Herøy kommune	Møre og Romsdal	Herøy (Møre og Romsdal)  Herøy	Fosnavåg	119,51	Sunnmøre
1516	Ulstein kommune	Møre og Romsdal	Ulstein  Ulstein	Ulsteinvik	97,18	Sunnmøre
1517	Hareid kommune	Møre og Romsdal	Hareid  Hareid	Hareid	82,25	Sunnmøre
1519	Volda kommune	Møre og Romsdal	Volda  Volda	Volda	547,23	Sunnmøre
1520	Ørsta kommune	Møre og Romsdal	Ørsta  Ørsta	Ørsta	804,43	Sunnmøre
1523	Ørskog kommune	Møre og Romsdal	Ørskog  Ørskog	Sjøholt	132,36	Sunnmøre
1524	Norddal kommune	Møre og Romsdal	Norddal  Norddal	Valldal	943,51	Sunnmøre
1525	Stranda kommune	Møre og Romsdal	Stranda  Stranda	Stranda	865,87	Sunnmøre
1526	Stordal kommune	Møre og Romsdal	Stordal  Stordal	Stordal	247,07	Sunnmøre
1528	Sykkylven kommune	Møre og Romsdal	Sykkylven  Sykkylven	Sykkylven	337,78	Sunnmøre
1529	Skodje kommune	Møre og Romsdal	Skodje  Skodje	Skodje	120,03	Sunnmøre
1531	Sula kommune	Møre og Romsdal	Sula  Sula	Langevåg	58,50	Sunnmøre
1532	Giske kommune	Møre og Romsdal	Giske  Giske	Valderøya	40,83	Sunnmøre
1534	Haram kommune	Møre og Romsdal	Haram  Haram	Brattvåg	261,13	Sunnmøre
1502	Molde kommune	Møre og Romsdal	Molde  Molde	Molde	362,66	Romsdal
1535	Vestnes kommune	Møre og Romsdal	Vestnes  Vestnes	Vestnes	351,98	Romsdal
1539	Rauma kommune	Møre og Romsdal	Rauma  Rauma	Åndalsnes	1 502,14	Romsdal
1543	Nesset kommune	Møre og Romsdal	Nesset  Nesset	Eidsvåg	1 046,07	Romsdal
1545	Midsund kommune	Møre og Romsdal	Midsund  Midsund	Midsund	94,65	Romsdal
1546	Sandøy kommune	Møre og Romsdal	Sandøy  Sandøy	Steinshamn	21,42	Romsdal
1547	Aukra kommune	Møre og Romsdal	Aukra  Aukra	Aukra	59,07	Romsdal
1548	Fræna kommune	Møre og Romsdal	Fræna  Fræna	Elnesvågen	369,73	Romsdal
1505	Kristiansund kommune	Møre og Romsdal	Kristiansund  Kristiansund	Kristiansund	87,37	Nordmøre
1551	Eide kommune	Møre og Romsdal	Eide (Møre og Romsdal) [?]	Eide	152,10	Nordmøre
1554	Averøy kommune	Møre og Romsdal	Averøy  Averøy	Bruhagen	175,29	Nordmøre
1557	Gjemnes kommune	Møre og Romsdal	Gjemnes  Gjemnes	Batnfjordsøra	381,63	Nordmøre
1560	Tingvoll kommune	Møre og Romsdal	Tingvoll  Tingvoll	Tingvoll	336,76	Nordmøre
1563	Sunndal kommune	Møre og Romsdal	Sunndal  Sunndal	Sunndalsøra	1 713,44	Nordmøre
1566	Surnadal kommune	Møre og Romsdal	Surnadal  Surnadal	Skei	1 365,31	Nordmøre
1571	Halsa kommune	Møre og Romsdal	Halsa  Halsa	Liabø	300,52	Nordmøre
1573	Smøla kommune	Møre og Romsdal	Smøla  Smøla	Hopen	271,91	Nordmøre
1576	Aure kommune	Møre og Romsdal	Aure  Aure	Aure	641,37	Nordmøre

Politikk

Stortingsvalget 2017

Ved Stortingsvalget 2017 var det 960 950 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,5 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 763 467 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 79,4 %. Det ble avgitt 758 800 godkjente stemmer, 4 667 blanke stemmer og 1 516 stemmer som ble forkastet. Høyre ble største part med 27,6 % og Ap nest størst med 22,6 %.:

Stortingsvalget 2013

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Høyre ble største parti med 28,9 % av stemmene, Ap ble nest størst med 24,5 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:

• 
  Erna Solberg (H), partileder fra Bergen
• 
  Knut Arild Hareide (KrF), partileder fra Bømlo
• 
  Liv Signe Navarsete (Sp), partileder fra Lærdal
• 
  Audun Lysbakken (SV), partileder fra Bergen
• 
  Bent Høie (H), nestleder fra Stavanger
• 
  Ketil Solvik-Olsen (Frp), nestleder fra Bryne
• 
  Terje Breivik (V), nestleder fra Ulvik

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke	Rødgrønne			Borgerlige				Andre		Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	KrF	V
Møre og Romsdal	25,2%	8,2%	2,5%	26,2%	20,1%	8,9%	5,6%	3,4%		35,9%	60,8%	+24,9
Sogn og Fjordane	28,1%	20,6%	3,4%	19,0%	10,8%	8,1%	6,3%	3,6%		52,1%	44,2%	+7,9
Hordaland	24,9%	4,4%	4,9%	31,3%	15,1%	7,7%	5,8%	5,8%		34,2%	59,9%	+25,7
Rogaland	22,6%	5,2%	3,3%	30,1%	18,7%	10,6%	4,5%	4,8%		31,1%	63,9%	+32,8
Vestlandet	24,5%	6,8%	3,8%	28,9%	16,9%	8,9%	5,4%	4,9%	35,0%	60,1%	+25,1
Øvrige Norge	33,1%	5,0%	4,2%	26,1%	16,1%	4,4%	5,2%	5,8%	42,3%	51,8%	+9,5
Norge	30,8%	5,5%	4,1%	26,8%	16,3%	5,6%	5,2%	5,7%	40,4%	53,9%	+13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke	Rødgrønne			Borgerlige				Andre		Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	KrF	V
Møre og Romsdal	2	1	0	2	2	1	1	0		3	6	+3
Sogn og Fjordane	1	1	0	1	0	0	1	0		2	2	Likt
Hordaland	4	1	1	6	2	1	1	0		6	10	+4
Rogaland	3	1	0	4	3	2	1	0		4	10	+6
Vestlandet	10	4	1	13	7	4	4	0	15	28	+13

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

Lokalpolitikk

• Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).^{[trenger referanse]}
• Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
• Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
• Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
• Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

Litteratur

• Helle, Grepstad, Lillehammer, Tryti (red.) Vestlandets historie. Bd. 1-3 Vigmostad Bjørke 2007-10 ISBN 9788241904004
• Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. 
• Hveding, Vidkunn (1992). Vannkraft i Norge. Trondheim: NTH, Institutt for vassbygging. ISBN 8275980186. 

Eksterne lenker

• Vestlandsrådet Arkivert 7. august 2007 hos Wayback Machine.
• Turistinformasjon for hele Vestlandet
• Visit Vestlandet.no